Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse

Transkript

1 Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen laeringsmiljosenteret.no

2 Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere kollegiet for arbeidet Bygging av en kollektiv visjon Skape aksept for felles mål Skape høye forventninger til gjennomføring 2. Utvikle kapasiteten til de ansatte Gi individuell støtte Gi faglige utfordringer Vise modell for arbeidet 3. Endre organisasjonen. Bygging av kollektiv orientering. Bemanne arbeidet Følge opp aktivitet Verne personalet Legge til rette for samarbeid 2

3 Utvikling av klasseledelsespraksis Kunnskap Refleksjon Handling Klasseledelse Implementering Problemløsning Organisasjonsutvikling og organisasjonslæring Trening Vurdering Observasjon 3

4 Hva legger lærere i begrepet klasseledelse? 4

5 Klasseledelse - Et verdibasert prosjekt En aktivitet alle lærere har en formeninger om. Mer enn et spørsmål om personlig stil Kan ikke og skal ikke reduseres til bare teknikker To ytterpunkter i forståelsen av begrepet: Et nødvendig onde? Et aspekt ved all undervisning? Begrepsavklaring i kollegiet avgjørende! 5

6 Begrepet klasseledelse «Klasseledelse handler om å skape et positivt læringsmiljø, hvor elevene kan konsentrere seg og bli motiverte for læring» (Bakgrunnsdokument Klasseledelse s.2) Fire aspekter ved god klasseledelse En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablering av en god læringskultur og et læringsfelleskap Etablering av struktur, regler og rutiner Tydelige forventninger og motivering av elevene. 6

7 Fra autoritet til autonomi «Klasseledelse skal realisere et sentralt pedagogisk problem: hvorledes skal læreren lede eleven til å lede seg selv?» (Bakgrunnsdokument Klasseledelse s.5) Røtter både i «class management»-tradisjon og i dannelsesteori. Oppdragelse til selvstendighet. Ekstra utfordrende på ungdomstrinnet? 7

8 Grunnlagsspørsmål for klasseledelse Hvordan lærer elevene i min klasse? Hvorfor lærer elevene i min klasse? Hvilke strategier bruker jeg når jeg underviser? Kan jeg bruke andre strategier? Hvordan matcher mine strategier med hvordan elevene mine lærer som gruppe og som individer? Hvordan vet elevene mine at de har lært noe? Hvordan styrer jeg kommunikasjonen i klassen? (John Visser 2008) Er dette spørsmål lærere på deres skoler stiller seg på en konsekvent og strukturert måte? I hvilke fora og På hvilken måte? 8

9 Lærerperspektiv på utvikling av klasseledelse (Overland 2014) Opplevelse av bedre kontroll i klasserommet og mer motiverte elever Læreren blir tryggere i undervisningssituasjonen Omfanget av problematferd og konflikter vil reduseres Elevene vil i økt grad akseptere lærerens autoritet Læreren klarer å holde fokus og gjennomføre undervisningen som planlagt Læreren får muligheter til å bruke fagkompetansen sin bedre 9 9

10 Etter Pianta og Hamre 2009 Klasseledelse Emosjonell støtte Positivt klima Lærersensitivitet Anerkjennelse av elevers livsverden Organisering Atferdsledelse Produktivitet Negativt klima Læringsstøtte Undervisningsformat Innholdsforståelse Analyse og undersøkelse Tilbakemeldingskvalitet Undervisningsdialog 10 Engasjement

11 Klasseledelse: Emosjonell støtte Kjennetegn Fysisk nærhet Latter, smil, sosial prat Høflig språk Sammenheng med elevenes hverdag Mestrigstro Sensitivitet for elevers sosiale og emosjonelle behov Bevegelse. Lærerferdigheter Blikkontakt Engasjement i interaksjon God bruk av humor Oppmerksomhet til alle Sjekk innom regelmessig Kroppspråk i takt med tale Synliggjøre relevans i fagstoff Kjennskap til egne ømme punkter Bruke navn Ros og oppmuntring Aktiv lytting 11

12 Betydning av lærer elev relasjonen (Etter Drugli) Intervju av elever på 3.,6.,8. trinn om drømmelæreren: «Det ordet som oftest ble brukt for å beskrive drømmelæreren, var «snill». De yngste elevene sa at det å være snill betyr at læreren får dem til å føle seg trygge. De eldste elevene var opptatt av at snillhet betyr at lærere får dem til å føle seg mindre «stresset» og at læreren har en væremåte som gjør at de tør å være mer aktive i timene.» Kvaliteten på relasjon mellom barn og voksen påvirker også samspill og relasjoner mellom barna. Større effekt en barnas egen atferod. 12

13 Anerkjennelse av ungdommens livssituasjon (E.Munthe 2007) Det ser ut til å være en kvalitativ endring i hvordan ungdommer tenker i forhold til yngre barn (Blakemore & Choudhury, 2006). Ungdommer er mer selvbevisste og selvreflekterte. Dessuten utvikler ungdommer evnen til å tenke i sammensatte begreper og på en mer strategisk måte. Hjerneforskning; hjernen til en ungdom ligner på hjerner i tidlig spebarnstid; mengder av muligheter! Mellom barn og voksen gryende behov for autonomi Betydning av jevnaldrende 13 Misforhold mellom utvikling og tilbud (for eksempel Eccles et.al.) Mindre rom for kreativitet og metakognisjon Kjedeligere mindre stimulerende Mer kontroll usikkerhet? 13

14 Klasseledelse: Organisering Kjennetegn God utnyttelse av tid Regler og rutiner godt kjent Tydelige forventninger Tidsmarkører Proaktiv ledelse av atferd Forutsigbare timer Lærerferdigheter Være til stede når timen starter Etablere tydelige rutiner for timene (fast mal for start, overganger og slutt) Ha alt materiell tilgjengelig Gi tydelige og korte beskjeder Korrigere atferd med uten affekt. Ikke diskuter det som ikke kan diskuteres. 14

15 Regler bør ses på som ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i. (Bergkastet 2013) 15

16 Klasseledelse: Læringsstøtte Kjennetegn Faglig elevaktivitet Variasjon i undervisningsmetodikk Balanse i taletid mellom lærere og elever Undervisning som fokuserer på forståelse - ikke memorering av fakta Reell mulighet til samarbeid Reell mulighet til valg og prioritering Deltakelse fra majoriteten av elevene Lærerferdigheter Gi oppgaver uten fasit Still åpne spørsmål Utfordre elevene til å sette ord på tanker og resonnementer Modellere tenkning Bygg på elevinitiativ La elevene få tid til å tenke Omformulering og oppsummering av innspill. Vurdering for læring 16

17 Jakt gode spørsmål som fremmer refleksjon (Bergkastet 2013) Liste opp svar: Hva trenger planten for å overleve? Hva er viktigst å ha med på en jordomseiling? Hva kan du om vikinger? Hva er god livsstil? Reflektere: Hvorfor tror du Askeladden alltid er sist til å gå løs på oppdraget? Hvorfor tror du noen sulter i hjel, mens andre kaster maten sin? Påstand: Gullhår er en innbruddstyv! Enig eller uenig? Høna kom før egget! Vår livsstil dreper oss! Motsetninger: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemor til å bli et bedre menneske? Hva kan de rikeste i Norge lære av de fattigste? 17 Svar til spørsmål: Svaret er kvadrat Svaret er ubestemtform flertall Svaret er ozonlag