Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
|
|
- Peder Lorentzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
2 Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål (kvifor) framfor aktivitetar (kva) 2
3 Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering og tilsyn Læringsstøtte
4 FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET F F F A LATENT K R B MANIFEST TILSKUERNE a b c d P Roland,1995 4
5 Gjennomsnittsskårer for lærar-elev interaksjonar Lav kvalitet Moderat kvalitet Høg kvalitet Emosjonell støtte Organisering og oppf. Læringsstøtte CLASS skårer (1-7) 5
6 Læringsstøtte er å hjelpe elevane til å kunne tileigne seg «nyttig kunnskap» ved å forstå korleis fakta heng saman, er organisert og er avhengig av kvarandre i motsetning til (berre) å lære fakta Pianta m.fl Kva er, med dette utgangspunktet, viktige aspekt ved læraren sitt arbeid med læringsstøtte? 6
7 Læringsstøtte Vektlegg fem områder Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding av høg kvalitet Analyse, utforsking og metakognisjon Undervisningssdialog 7
8 Innhaldsforståing Inneheld fem komponentar: 1. Djup forståing Legg vekt på meiningsfulle samanhengar mellom fakta, ferdigheiter og omgrep Knyter innhaldet til reelle situasjonar/hendingar Gir mange og varierte perspektiv på tema/omgrep 2. Kommunikasjon av omgrep og prosedyrar Sentrale komponentar vert identifisert Korleis og når nytte omgrepet og/eller prosedyrane Mange og varierte døme Ikkje-døme for å gi referanseramme LPS Richmond Mr. Hesters 9th Grade English class 8
9 Innhaldsforståing 3. Bakgrunnskunnskap og feilslutningar Vektlegger elevane sine tidlegare kunnskap Integrerer ny informasjon Avdekker feilslutningar Elevane deler kunnskap og knyt han saman 4. Overføring av innhald og prosedyrar Klare og presise definisjonar Effektiv av- og oppklaring Effektiv reformulering 5. Høve til å praktisere prosedyrar og ferdigheiter Rettleia praktisering Praktisering på eiga hand LPS Richmond, Mr. Hesters 9th Grade English Class Faglege relasjonar 9
10 Merk! Å bruke desse strategiane no og då vil ikkje auke elevane sitt læringsutbytte, lærarar må forstå kvifor, når og korleis dei skal bruke dei. Dei må nyttast systematisk for å gi resultat. 10
11 Hvis VARIERT UNDERVISNING er svaret, kan noen fortelle meg hva spørsmålet er?
12 Hvis VARIERT UNDERVISNING er svaret, kan noen fortelle meg hva spørsmålet er? -mer læring -bedre læring -knytter an til praktisk -knytter an til relevant -motiverende -elevforskjeller -ulike læringsformat kan egne seg for ulike steg i læringsprosessen (ref. f.eks. innholdsforståelse) (Hvis klassen er preget av svak ledelse, spenningsfylte relasjoner eller svak/manglende struktur, må arbeidsmåter vurderes i forhold til disse forholdene!!)
13 Klasseledelse Læringsstøtte Læringsformat Motivasjon Relevans Involvering Varierte metoder/ format og materiell læring 13
14 Klasseledelse Læringsstøtte Læringsformat Når man fokuserer på læringsformater som et aspekt ved lærings-støttende undervisning, handler det om hvordan læreren legger til rette for læring gjennom å velge gode (=læringsdrivende) læringsaktiviteter og å engasjere elevene i disse. 14
15 Klasseledelse Læringsstøtte Læringsformat Gitt at du skal observere en lærer som en del av et prosjekt der du skal støtte denne læreren i hans arbeid for å utvikle kvaliteten på klasseledelse når det gjelder læringsstøtte, med fokus på læringsformat. -Hva kan du se etter? Læringsmål og organisering Variasjon i arbeidsmåter, strategier og materiell Aktiv tilrettelegging Effektivt engasjement 15
16 KLASSELEDELSE læringsstøtte tilbakemelding Hensikten med å gi tilbakemeldinger er å gi elevene informasjon om prestasjoner relatert til et spesielt læringsmål slik at de kan forbedre sine prestasjoner og forstå seg selv og sin egen læring bedre. 16
17 KLASSELEDELSE læringsstøtte Tilbakemelding Anbefalinger: Tilbakemeldingen skal presisere hva som er riktig og utdype hva som er det neste eleven skal gjøre Tilbakemelding bør gis når det er mest hensiktsmessig for læring, dvs god timing Tilbakemelding gis i henhold til kriterier for oppnådd mål Elevene kan involveres slik at de trenes til å speile sin egen læring i henhold til mål og kriterier (Dean et al 2012; Pitler & Stone, 2012) 17
18 Tilbakemelding - vurdering av egen praksis - Gir jeg tilbakemeldinger i rett tid? Etablerer jeg definerte og tydelige kriterier som arbeid og prestasjoner vil bli vurdert mot? Gir jeg tilbakemeldinger som er tilstrekkelig spesifikke til at det hjelper eleven til å bli bedre? Dvs som utvider det de allerede vet eller øker deres ferdighet? Gir jeg tilbakemelding i motsetning til ros? Gir jeg elevene hjelp til å utvikle de ferdighetene de trenger for å gi seg selv tilbakemelding? Når jeg har gitt tilbakemelding, gir jeg da elevene mulighet til å rette opp arbeid (hvis det trengs) slik at det blir riktig? 18
19 Få tak på elevane sin forkunnskap Fakta Sentrale omgrep identifisert Meiningsfulle samanhengar mellom fakta, omgrep, ferdigheiter Problemløysing Formål (kvifor) Tenking baser på prinsipp, «lover», tilnærmmingar innan disiplinen Generalisere Kritisk og kreativ tenking Bygge djup kunnskap Høgre ordens tenking Kognitive utfordringar Utvikle argument og forklarar Djup forståing Quiz Fleip eller fakta Tankekart Stafett BISON Fakta + elevrefleksjon Tankekart Boksskjema Opne spørsmål og utsegn Hyppig muligheit for elevbidrag i disk Innhaldsfokuserte diskusjonar som bygg kompleksistet, varer over tid og involverar mange elevar Illustrer omgrep og forklar teikninga til medelev Lærarleia felles refleksjon Predikere basert på hand-on eksperiment Feedback Aktivitet (kva)
20 Skolebasert kompetanseutvikling om klasseledelse; læringsstøtte - tilbakemelding Arbeid i kollegiet: Høy kvalitet på tilbakemeldinger relatert til læringsmål er et svært effektivt redskap for å fremme læring. Du skal jobbe med en gruppe lærere for å øke presisjon og kvalitet på deres arbeid med tilbakemeldinger. Se gjennom filmen om tilbakemelding (Udir) og bruke refleksjonsoppgavene som følger filmen. Tilbakemeldinger
21 Informasjon På nettsidene til Læringsmijøsenteret vil vi (i løpet av uke 18-19) legge ut et dokument som introduserer filmen om klasseledelse med Mr. Hester, samt kommentarer og tips til bruk av filmen.
Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Metakognisjon rundt
DetaljerKlasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar
Klasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar Sigrun K. Ertesvåg og Grete Sørensen Vaaland Læringsmiljøsentert http://laringsmiljosenteret.uis.no Ressuslærarrolla kva kan det innebere? Støtte til kollegaer
DetaljerRessurslærarsamling. Pulje 3 samling 4. Læringsmiljøsenteret.no. Førstelektor Grete Dalhaug Berg
Ressurslærarsamling Pulje 3 samling 4 Førstelektor Grete Dalhaug Berg Læringsmiljøsenteret.no Plan for samlinga Oppsummering og videreføring v/grete Klasseleiing som læringsstøtte v/ Frank Rafaelsen Vegen
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerLESING OG SKRIVING I YF
LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerVoksenopplæringen workshop
Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerPåstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)
Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som
DetaljerDette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.
28.5.2018 Til Dei vidaregåande skolane Handlingsplan for skolebiblioteka - høyringsutkast Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal
DetaljerKorleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE
Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Mål for digitaliseringa Heilskapleg digital undervisning Pedagogikken i førarsetet Mål - ikkje verktøy
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerFrå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule
Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerFag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying
Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring
DetaljerLedelse av skolebasert utvikling av klasseledelse
Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 03.11.2014 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere
DetaljerTrygge og gode barnehage- og skulemiljø
Trygge og gode barnehage- og skulemiljø Om individuelle, sosiale og kontekstuelle faktorar som formar eit miljø Randi M. Sølvik, 25.okt 2017 Læringsmiljøsenteret.no Trygge og gode barnehage- og skulemiljø
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerKvalitet i spesialundervisninga
Kvalitet i spesialundervisninga Analyse Tilsyn Utfordring Kva så? Rådgivar Bjørnar Midtbust Regionsamlingar januar 2017 1 The function of special education Speed Ei svært enkel oppsummering av Peder Haug
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerTemaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene
Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til
DetaljerPrinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.
Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,
DetaljerFORFATTERE Bjørnar Alseth Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg
FORFATTERE Bjørnar Alseth Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg Slik bygger vi opp Maximum Grunnbok Oppgavebok Lærerens bok Papirkomponenter Lærerrom Vurderingsmateriell
DetaljerMATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING
MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
DetaljerVurdering i Prosjekt til fordjuping
Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i
DetaljerLederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017
Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerC:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerUtviklingsplan
1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle
DetaljerElevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger
9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
DetaljerElevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.
Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter
DetaljerFORMÅLET MED OPPLÆRINGEN
Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva
Detaljer-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerL06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06
DetaljerTett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen Wenche Rønning Nordlandsforskning Oppdrag Forskning på Ny Giv - to overordnede problemstillinger: I hvilken grad fører deltakelse i intensivopplæringen
DetaljerInnhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21
5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28
DetaljerGnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering
Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerVurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014
Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring
DetaljerPåstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk)
Side1 av 15 Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk) ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess
DetaljerFagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring
Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring Lisbeth Flatraaker, universitetslektor Vesterålen, Ungdomsskolenettverk et Februar 2019 1 Hva er det fagfornyelsen er ment
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerINNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerVelkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7
Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen
DetaljerGodeset skole KVALITETSPLAN
Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,
DetaljerLæreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplankode: Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet. Gjeld frå http://www.udir.no/... Formål
DetaljerNasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring
Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring En illustrerende historie Fagfornyelsen og matematikkfaget Hvorfor dybdelæring? Hva er dybdelæring? Hvordan skape dypere læringsprosesser
DetaljerDjupnelæring 15. JANUAR Liv Oddrun Voll NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO
Djupnelæring 15. JANUAR 2018 Liv Oddrun Voll NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald DJUPNELÆRING... 3 KOMPONENTAR I DJUPNELÆRING... 4 KUNNSKAPAR... 4 FERDIGHEITER... 4 OPPFATNINGAR... 5 UNDERVISE
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerStillaste jenta i klassa
Stillaste jenta i klassa Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg er fast spaltist i Aftenbladet Pluss. Les hennes første spalte om stille barn. Eg hugsar henne så vel, den stille jenta som nærast var usynleg
DetaljerOm læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane
Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis
DetaljerKva er typisk for spesialundervisninga i Norge?
Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge Innlegg på konferansen: Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole? Aarhus Universitet 26. april
DetaljerVår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel
Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerSkolemøtet i Rogaland 14.november 2014
Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerRiple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane
Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
Detaljer