Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer"

Transkript

1 Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver (fire av seks skal besvares), mens i del 2 skal du velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst. Hjelpemidler: Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for kunnskapsløftet: Generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra Timer: 6 Det vises også til de generelle, kvalitative karakterbeskrivelsene: DEL 1 Kortsvarsoppgaver Velg fire av disse oppgavene og besvar med maks én håndskreven side per oppgave 1. Forklar begrepet prestasjonsmotivasjon, og beskriv kort hvordan læreren kan bidra til elevenes utvikling av mestringsmotiv. Her ønskes en beskrivelse av begrepet prestasjonsmotivasjon, som handler om «en trang vi har til å utføre noe som er bra i forhold til en eller annen kvalitetsstandard», eller en «spontan opptatthet av å gjøre ting bedre». Studentene bør trekke frem Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell, samt beskrive viktige aspekter og konsekvenser av denne teorien. Studenter som presiserer at McClellands forskning var utgangspunkt for begrepet prestasjonsmotivasjon, skal få uttelling for det.

2 Videre bør besvarelsene inneholde korte praktiske beskrivelser av hvordan læreren med utgangspunkt i prestasjonsmotivasjon kan få elever til å bli motivert til å ville mestre. Besvarelsen bør også inneholde noe om hvorfor mestringsmotiv er viktig i skolesammenheng. Studenter som trekker frem sammenhengen mellom prestasjonsmotivasjon og forventninger om å lykkes (Bandura), samt attribusjonsteori, skal honoreres for dette. Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T. (2013). Motivasjon og læring. I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s ). Bergen: Fagbokforlaget. 2 Gjør rede for hva LK06 mener med grunnleggende ferdigheter, og forklar den teoretiske begrunnelsen for å arbeide med disse i skolen. Her ønskes det at studenten redegjør for hva som menes med at disse ferdighetene er grunnleggende, og beskriver hvordan de er gjeldende i alle fag og på alle trinn i grunnskolen. Besvarelsen bør få frem at dette er ferdigheter som er viktig for læring både i skolen og senere i livet. En teoretisk begrunnelse for de grunnleggende ferdighetene tar utgangspunkt i Vygotsky sin vektlegging av språket som medierende verktøy, og peker på utviklingen av diskurs og literacy. Aktuell pensumlitteratur: Traavik, H., Hallås, O., & Ørvig, A. (red.). (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. 3 Forklar kort hva attribusjonsteori innebærer. Beskriv ut fra attribusjonsteori hvordan et godt resultat kan påvirke forventninger om mestring.

3 Her ønskes det først en faglig redegjørelse for begrepet attribusjonsteori. Studenten bør også beskrive Weiners dimensjoner, hvor han deler inn årsaksforklaringene i indre/ytre forhold, samt ukontrollerbare/kontrollerbare. Indre og ytre er igjen delt inn i stabile og ustabile forhold. Det er også viktig å få frem at det antas at det er et indre behov at mennesker vil forklare hendelser i tilværelsen. Studentene kan også komme inn på hvordan selvoppfatningen har konsekvenser for attribusjonen, samt at det er forskjell mellom gutter og jenter. I besvarelsen kan man også trekke inn hvilke attribusjonsmønster som er mest hensiktsmessige, og at attribusjon til evner kan være skadelig og føre til lært hjelpesløshet Kandidaten må forklare hvordan gode resultater fører til større tro på at vi kommer til å mestre lignende situasjoner, og at mestringsforventninger er viktig for innsats og motivasjon, i tråd med Banduras teori. Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T. (2013). Motivasjon og læring. I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s ). Bergen: Fagbokforlaget. 4 Forklar begrepene assimilasjon og akkomodasjon. Gi et eksempel på hvordan du som lærer kan ta hensyn til dette i undervisningen. Her ønskes en forklaring av Piagets begreper assimilasjon og akkomodasjon. Studentene bør trekke frem at dette er iboende ønsker hos individene, og at vi søker likevekt. Dette kan med fordel knyttes til Piagets biologiske utgangspunkt om å mestre omgivelsene rundt oss. En lærer som tar hensyn til dette i undervisningen, legger til rette for at elevene er aktive og at de hele tiden får utfordret sin forståelse for å komme videre i læringsprosessen. Læreren må tilrettelegge for at elevene kan konstruere sin egen kunnskap. Hvis elevene ikke blir utfordret,

4 og for eksempel kun jobber med samme vanskegrad på matematikkoppgavene, vil ikke dette føre til akkomodasjon. Studenter som trekker frem at dette krever en indre motivasjon, skal honoreres for dette. Man kan også trekke inn begrepsparet figurativ og operativ kunnskap som forståelsesramme. Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 5 Forklar begrepet autoritativ klasseledelse og pek på konsekvenser denne typen ledelse kan ha for elevenes læringsmiljø. Her ønskes en beskrivelse av hva som ligger i autoritativ klasseledelse, gjerne i kontrast til den autoritære. Klasseledelse som integrert kompetanse kommer best til uttrykk gjennom den autoritative lærerrollen der læreren både har nødvendig kontroll, samtidig som han eller hun utvikler en god og støttende relasjon til hver enkelt elev. Læreren balanserer her forholdet mellom kontroll, struktur og tydelighet i undervisning og ledelse, og makter å kombinere dette med varme og gode relasjoner til elevene. Det er viktig å få frem at graden av kontroll vil variere ut fra undervisningssituasjonen og elevene, og er noe som må justeres kontinuerlig. En autoritativ type lærer vil kunne være proaktiv, og stiller tydelige krav og forventninger til elevene. Læringsmiljøet vil også bli preget av åpenhet, stor takhøyde og gode relasjoner mellom både lærer-elev og elev-elev. Elevene vil også bli mer motiverte og engasjerte i skolearbeidet med en autoritativ lære Aktuelt pensum: Drugli, M og Nordahl, T.(2010). Læreren og eleven. I S. Lillejord, T. Manger & T. Nordahl, Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: 2. Lærerprofesjonalitet (s ). Bergen: Fagbokforlaget.

5 Nordahl, T. (2010). Klasseledelse og relasjonen mellom lærer og elev. I T. Nordahl, Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen (2. utg., kap.6). Oslo: Universitetsforlaget. 6) Forklar hvordan læreren kan bruke differensiering i arbeidet med å legge til rette for tilpasset opplæring Kandidaten bør her trekke frem prinsippet om tilpasset opplæring, og hvordan ulike typer differensiering kan benyttes i lærerens arbeid med TPO. Samtidig trekker kandidaten frem relevante eksempler fra skolen for å belyse begrepet differensiering. DEL 2 - Langsvarsoppgave Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. Kandidater som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil kandidater som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres. I vurderingen vektlegges det også i hvilken grad, og hvor presist, kandidatene definerer og benytter aktuelle fagbegreper. Kandidatene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning. Svar på én av de to langsvarsoppgavene 1. Diskuter hvordan lærerens læringsteoretiske forankring kan få konsekvenser for elevens motivasjon for skolearbeidet

6 Studenten forklarer hvordan læringsteoretisk forankring kan få konsekvenser for undervisningen og elevenes motivasjon. I en diskusjon bør de ulike læringsteoriene sine konsekvenser for motivasjon vær sentral. Studenten viser forståelse for sentrale begreper og praktiske konsekvenser av aktuell teori. Her åpnes det for at studentene kan velge å ta utgangspunkt i én eller flere læringsteorier. Oppgaven åpner også for at studenten kan trekke inn andre motivasjonteorier, som f.eks Deci & Ryans teori om selvbestemmelse. Studenten bør vise kunnskap fra flere av følgende fagområder: Behavioristisk læringsteori Sosiokulturell læringsteori Kognitiv-konstruktivistisk læringsteori Didaktisk tenkning Indre og ytre motivasjon Motivasjonsteorier Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T. (2013). Motivasjon og læring. I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s ). Bergen: Fagbokforlaget Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. 2. Gjør rede for begrepet vurdering for læring. Drøft hvordan vurderingsprosesser kan sette i gang læring hos elever. Kandidaten bør beskrive hvordan vurdering bør benyttes i tråd med læreplanen og opplæringsloven. I forskrift til oppl.l 3.3 står det for eksempel at underveisvurderingen skal bli gitt løpende i opplæringa som veiledning til eleven. Den skal fremme læring, utvikle

7 kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring (Engh m.fl 2011). Det ønskes således en fyldig beskrivelse av hva vurdering for læring innebærer. Videre bør kandidaten presentere ulike prinsipper og positive konsekvenser av formativ vurdering/ vurdering for læring (jf. Engh m.fl 2011). Oppgaven åpner for at kandidaten kan beskrive hvordan vurdering kan begrunnes ut fra læringsteorier. Oppgaven åpner også for at studentene kan presentere ulike praktiske eksempler på vurdering for læring, og deretter forankre disse til læringsteori. Uavhengig av hvilken vinkling studenten velger, er det viktig at det kommer tydelig frem hvordan vurdering har sammenheng med læring. Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget Engh m.fl, (2011). Vurdering for læring i skolen. På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Høyskoleforlaget, Kristiansand

Sensurveiledning. Del 1 kortsvar: Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU Svar på 4 av 6 kortsvarsoppgaver.

Sensurveiledning. Del 1 kortsvar: Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU Svar på 4 av 6 kortsvarsoppgaver. Sensurveiledning Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap1, 1-7- og 5-10 trinn Semester: Høst Annen informasjon: År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig 4 av 6 kortsvarsoppgaver

Detaljer

Sensurveiledning. Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst. Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn

Sensurveiledning. Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst. Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn Sensurveiledning Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst År: 2015 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn Eksamenstype: Individuell skriftlig, 6 timer. 4 av

Detaljer

SENSURVEILEDNING. EMNEKODE OG NAVN: PEL1 GLU5-10 LGU51001 og GLU 1-7, 11001. Høst 2013, ordinær, skriftlig individuell eksamen 6 timer

SENSURVEILEDNING. EMNEKODE OG NAVN: PEL1 GLU5-10 LGU51001 og GLU 1-7, 11001. Høst 2013, ordinær, skriftlig individuell eksamen 6 timer SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN: PEL1 GLU5-10 LGU51001 og GLU 1-7, 11001 Høst 2013, ordinær, skriftlig individuell eksamen 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå

Detaljer

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Ca 1060 Sist oppdatert: 06.07.2017

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Pensumliste Emnekode Emnenamn: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2016-2017 Samla sidetal: Ca 1035 Sist oppdatert:

Detaljer

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk pedagogisk utdanning.

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Treårig yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:48 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10

MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10 MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul 1 5-10 Pedagogy and pupil-related skills

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist

Detaljer

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna Barn er motiverte Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD Bacheloroppgave ved avdeling Luna HØGSKOLEN I HEDMARK 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: Barn er motiverte Forfatter: Petter Senstad År 2013 Emneord:

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

PEL 1. år ( trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år ( trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU1100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 PEL 1. år ( 1. - 7. trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU1100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Ingrid Steen Rostad Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 29.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv KONSTRUKTIVISME Hvordan lærer elever? Er noen arbeidsmåter mer effektive enn andre? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknikk Universitetet i Bergen 22. Februar 2007 Hvorfor skårer vi middelmådig

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen

Detaljer

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap 15 + 15 studiepoeng (60 studiepoeng), trinn 1-7

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap 15 + 15 studiepoeng (60 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap 15 + 15 studiepoeng (60 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere Studieplan Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere 30 studiepoeng FS-kode: K2GLSM Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 10.06.14 A. Overordnet beskrivelse av

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer

Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer - Om helhetlig læring i et utvidet læringsrom Landskonferansen i Friluftsliv Mo i Rana Torsdag 4. juni 2015 Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark Læringens historie

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 23. mai Eksamenstid

Detaljer

Temaoversikt PPU og LUR

Temaoversikt PPU og LUR Temaoversikt PPU og LUR 2017-2018 Grønt: Innføringssamlinger med didaktikk og pedagogikk Blått: Didaktikk-samlinger Svart: Pedagogikk-samlinger PPU heltid og LUR 4. år skal delta på alle samlingsukene.

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn?

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn? Vilkår for læring hos fosterborn Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Oppstartskonferanse Sammen for læring Bergen 14. Januar 2011 Problemstillingar

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Digital læringsressurs -et bidrag til a styrke matematikkopplæring?

Digital læringsressurs -et bidrag til a styrke matematikkopplæring? HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Digital læringsressurs -et bidrag til a styrke matematikkopplæring? Hilde Aske Dahl Masteroppgave i IKT-støttet læring,

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

1. Eksamensoppgaven og vurdering av besvarelsen

1. Eksamensoppgaven og vurdering av besvarelsen Tromsø maritime skole VF-S-Vurderingsveiledning for D5L og D5LA Utgave: 3.01 Skrevet av: Harry Haugen Gjelder fra: 28.04.2015 Godkjent av: Asbjørn Rikardsen Dok.id.: 2.21.2.4.7.2 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hallagerbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet 2006. Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter? 30.11.

Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet 2006. Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter? 30.11. Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN Eva Maagerø NOLES-SAMLING, GARDERMOEN 25.10.2012 Oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i januar 2010 Fem år Sekretariatet er lagt til Universitetet

Detaljer