MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

Transkript

1 MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

2 ARNE NÆSS «Å være»

3 VERDIBASERT LEDELSE» Det er i det enkelte møtet som verdiene vises, det er der du viser hvem du er» (Marin Buber,filosof). Verdibasert ledelse handler om menneskers personlige integritet, etikk og moral. Verdibasert ledelse handler om følelser. Er det vi gjør rett eller galt og hvilken følelse sitter vi igjen med.

4 VERDIBASERT LEDELSE Tør vi stoppe opp?

5 VERDIBASERT LEDELSE «Det er totalt misforstått når organisasjoner utformer verdigrunnlag og henger verdiene opp på veggen for å få de ansatte til å følge dem»(verner C. Pedersen, Universitet i Aarhus)

6 SKOLENS OPPGAVE Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid med heimen, opne dører mot verda og fremtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som og kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

7 SKOLENS OPPGAVE Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistra liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

8 SKOLENS OPPGAVE Ny overordna del: Livsmestring Demokrati og medvirkning Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling

9 SKOLENS OPPGAVE 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

10 ORD OG BEGREPER Saman med heimen? Historisk og kulturell innsikt og forankring Grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon Respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet

11 SKOLENS OPPGAVE

12 TESE Nærhet til, gir kunnskap om, gir omsorg for! (Kjell Inge Bråtveit)

13 KLASSELEDELSE OG STØTTENDE RELASJONER LIKER DU MEG?

14 KLASSELEDELSE OG STØTTENDE RELASJONER De voksne har hovedansvaret for relasjonsbyggingen med elevene. Relasjonen handler om å bli sett. Det er viktig å formidle betydningen av menneskeverdet. Elevenes LIV er interessant for læreren. Hans Skjervheim: «Det instrumentelle mistak». Humor er en god inngang til barn og unge.

15 ANERKJENNELSE AV MENNESKER «Vi er hinandens skæbne» (Løgstrup i Bergem,2014) «Mennesker er avhengig av mennesker»(bergem,2014) «Som mennesker er vi født inn i et sosialt fellesskap med et uttrykt ansvar for å ta vare på hverandre. Det er selvsagt ikke likegyldig hvordan vi gjør det. Tvert imot.» (Bergem,2014)

16

17 RELASJON En positiv relasjon mellom lærer og elev kan beskrives som hjørnesteinen i klasseledelse(marzano, 2009). Forskning har vist at lærer elev relasjonen har betydning for elevers læringsresultat(hattie, 2009), og for elevers atferd(marzano, 2009). Læreren må være støttende og ha forventninger om utvikling(hattie, 2009).

18 RELASJON. Dette er viktig for alle elever, men særlig viktig for de som sliter på skolen(bru, 2011). Pianta, Steinberg og Rollins, 1995, oppdaget at barn i risikosonen hadde stor fremgang når læreren bygget opp gode relasjoner til dem. Dette gjaldt i barnehagen og tidlig skolealder.

19 RELASJON Læreren trenger et selvtreningsprogram der de klarer å se seg selv utenfra i sitt møte med eleven. For å forandre oppførsel er det coaching og oppfølging av atferd som har vist gode resultater (Stern, 1989).

20 RELASJON Forskningen konkluderer med at varme og omsorg kombinert med tydelig og forutsigbar ledelse, gir best resultat(marzano, 2009). I Norge har vi holdt fram den autoritative lærer som et bilde på dette(nordahl, Sørlie, Tveit & Manger, 2003). Den autoritative læreren er tydelig og har kontroll, samtidig som han er støttende og empatisk.

21 LÆRINGSKULTUR OG LÆRINGSFELLESSKAP Læringskulturen i en skole og klasse handler om at det eksisterer en kultur eller et klima som støtter læring(hattie, 2009). Hva forventes av elevene i forhold til atferd og innsats i timene og i friminuttene? Hva som skjer i klasserommet i forhold til sosiale strukturer, deltakelse, motivasjonsklima og konsentrasjon er lærerens ansvar.

22 FORVENTNINGER Om elevene i en klasse skal realisere sitt potensial for læring, er det avgjørende at lærer har tydelige forventninger til elevene og kan motivere elevene til arbeidsinnsats. Læreren må tydeliggjøre hensikten med aktiviteten(hattie, 2009). Tema, hensikt og avslutning for å skape et metablikk for læring(flavell, 1979, 1987).

23 FORVENTNINGER Nordahl, 2012, påpeker at det skal stilles høye forventninger til elevene, men ikke minst, læreren må også stille høye forventninger til seg selv. Lærerens fagkunnskap skal være med å skape nysgjerrighet hos eleven. Læreren må være observant på elevenes forskjellige strategier for å slippe å arbeide.

24 FORVENTNINGER Pygmalioneffekten. Det ser ut til at elevenes kjønn, sosiale klasse, kulturelle bakgrunn, attraktivitet og informasjon om eleven fra andre lærere danner et viktig grunnlag for lærerens forventninger.

25 FORVENTNINGER Lærernes forventninger til seg selv i forhold til didaktisk kompetanse, fagkunnskap og forståelse av klassen som sosialt system er avgjørende for god ledelse.

26 INNOVATIVE LEARNING ENVIRONMENT Skap læring og engasjement sentralt. Forsikre om at læring er sosialt og at det bygger på samarbeid. Vær oppmerksom på den lærendes motivasjon og følelser. Vær tydelig på krav og forventninger uten å overbelaste den lærende.

27 ILE Vær tydelig på læringsmål og særlig på formativ vurdering. Se på fagovergripende tema og ikke isoler temaene til kun å gjelde skolen.

28 SOSIALE SYSTEMER De sosiale systemene eller fellesskapene danner rammer og setter betingelser for hvordan vi handler (Rasmussen, 2004). Et sosialt system betyr en sammenheng av sosiale handlinger som relateres til hverandre, og som avgrenser seg fra omverdenen (Kneer & Nassehi, 1997).

29 PÅVIRKNING I DET SOSIALE SYSTEMET Vi lar oss påvirke av det sosiale systemet vi er en del av, samtidig som vi også påvirker det sosiale systemet.

30 KOMMUNIKASJON OG INTERAKSJON I de sosiale systemene foregår det en kontinuerlig kommunikasjon og interaksjon. I vår observasjon av dette kan vi enklere forstå elevenes læringsstrategier, arbeidsinnsats og atferd i skolen. Hva kan endre det sosiale systemet?

31 SYSTEMTEORI Systemteori er en fellesbetegnelse på tenkemåter innenfor ulike vitenskaper der en bruker begrepene system og modell. Fellestrekket er at individet gjennom alle former for kommunikasjon enten selv kan påvirke helheten og selv bli påvirket av denne helheten (Eide & Eide, 2007). Går vekk fra årsak virkning tanke til termostat tanke.

32 SYSTEMTEORI Det er samspillet og den sosiale interaksjonen som er av interesse i systemteorien. I forbindelse med undervisning vil det innebære at kommunikasjonen og interaksjonen mellom lærer og elev som er vesentlig!

33 KOMMUNIKASJON Når kommunikasjonen er igangsatt og holdes i gang, er det uunngåelig at det det dannes et sosialt system

34 PEDAGOGISK ANALYSE I ET SLIKT SYSTEM Eleven. Systemet. Opprettholdende faktorer. Positive faktorer.

35 FORVENTNINGER Lærerne skal ha høye og realistiske forventninger til alle elevene og det må være høyt driv i de læringsaktivitetene elevene deltar i. Alle elever skal oppleve høye forventninger (Marzano)

36 TYDELIGE FORVENTNINGER OG MOTIVERING AV ELEVENE Motivasjon handler om retning, intensitet og utholdenhet. I skolesituasjonen handler det om prestasjonsmotivasjon. Vi ser ofte motivasjon som en situasjonsbestemt tilstand som er styrt av verdier, erfaringer, selvvurdering og forventninger.

37 TYDELIGE FORVENTNINGER OG MOTIVERING AV ELEVENE. Oppgaveorientering betyr at læring er et mål i seg selv. Målet er å få økt forståelse, å få mer innsikt eller bedre ferdigheter og å mestre oppgaver. Egoorientering vil si at læring ikke er et mål i seg selv. Egoorientering betyr at eleven er opptatt av seg selv i læringssituasjonen. Målet er å bli oppfattet som flink, eller i verste fall, ikke dum. Det betyr mer hvordan en blir oppfattet av andre.

38 MITT PROSJEKT Oppstart Hoveddel Oppsummering

39