MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
|
|
- Rebecca Christiansen
- 7 måneder siden
- Visninger:
Transkript
1 MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av status i utviklingsarbeidet på skoleeiernivå og skolenivå Plan for utviklingsarbeidet høsten 2017 og våren 2018 med mål, prioriterte tiltak og begrunnelser Vurdering av veiledningsbehov på skoleeier- og skolenivå høsten 2017 og våren Mal for skoleeier Skoleeier: Kontaktperson hos skoleeier (navn og tittel): Navn på deltakende skoler Ørland kommune Odd-Erik Røstad, kommunalsjef oppvekst Hårberg skole, Opphaug skole, Ørland ungdomsskole Kort beskrivelse av utviklingsarbeidet på skoleeiernivå (som veiledningen er knyttet opp mot) Styrke skolelederne i arbeidet med å utvikle skolenes organisasjonskultur og profesjonelle læringsfellesskap Støtte rektor og skolens lederteam slik at de gjennom gode prosesser og støtte i forskning kan jobbe for kollektivt orienterte skoler med stort fokus på samarbeid og erfaringsdeling. Bidra til at rektor og skolens øvrige ledelse styrker sin kompetanse i forhold til sin hovedoppgave om å legge forholdene best mulig til rette slik at elevene får et maksimalt utbytte av sin skolegang. Styrke skolens ledelse i forhold til å utvikle en robust organisasjon med kapasitet til å gi alle elevene et tilrettelagt opplæringstilbud. Ørland kommune forventer at skolens ledelse bruker resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, karakterresultater og brukerundersøkelser som grunnlag for å vurdere om skolen organiserer, tilrettelegger og gjennomfører opplæringen på en god nok måte. Skolelederne skal ha god kjennskap til alle skolens resultater og sørge for at lærerne er opptatt av å øke den enkelte elevs læringsutbytte. Rektorer som tar ansvar for kollektive utviklingsprosesser der det settes fokus på elevenes læring, pedagogisk utviklingsarbeid og nettverk som bidrar til å omsette hver ansatt sin læring og kompetanse til fellesskapets beste og dermed kollektiv profesjonsutvikling. Ledelsen av skolen skal bære preg av god planlegging, koordinering og evaluering av undervisning og læreplaner.
2 Vurdering av måloppnåelse og fremdrift i utviklingsarbeidet på skoleeiernivå Hvilke mål er satt for utviklingsarbeidet? Kort beskrivelse av måloppnåelse hittil Kort beskrivelse av fremdrift og status så langt Styrke lederne i arbeidet med å utvikle skolenes organisasjonskultur. Høy Ledere som fremstår som tryggere i rollen og som er bedre rustet til å bruke tall og data i arbeidet med å tilpasse opplæringen bedre til hver enkelt elev og elevgruppe i fellesskap. Utvikle og etablere en god organisasjonskultur ved hver skole Middels Det er lagt et godt grunnlag for utviklingen av profesjonelle læringsfellesskap og kollektiv utvikling av skolen. I Ørlandskolen ønsker vi å være i første rekke når det kommer til skoleutvikling og nytenkning Høy Hver skole har utarbeidet og etablert ordninger for årlige års- og utviklingsplaner med verdigrunnlag, tydelige mål for det elevrettede arbeidet og organisering av utviklingsarbeidet.
3 Kort beskrivelse av utbyttet av veiledningen på utviklingsarbeidet på skoleeiernivå Ørland kommune opplever å ha stort utbytte av veiledningen så langt. Kommunen ser rektorer som jobber hardt med utviklingsoppgaver og forbedringsområder som blir gitt. Skolene har utarbeidet års- og utviklingsplaner som understøtter utviklingsarbeidet på den enkelte skole, og kommunenivået har i fellesskap fått på plass en egen kommunedelplan for oppvekstsektoren. Kort beskrivelse av utviklingsarbeidene på skolenivå (skoleeiers perspektiv og overordnede vurdering) Kommunen opplever et nyttig samarbeid i forhold til å utvikle de profesjonelle læringsfellesskapene på skolene og rektorene får via veilederkorpset styrket kompetanse i forhold til å bruke skolens resultater og sørge for at lærerne er opptatt av å øke den enkelte elevs læringsutbytte. Skolene har utarbeidet års- og utviklingsplaner som understøtter utviklingsarbeidet på den enkelte skole. Lederskapet på den enkelte skole styrkes via samarbeidet med veilederkorpset, egne nettverk og generell kompetanseutvikling.
4 Utviklingsarbeidet høsten 2017 og våren 2018 Kort beskrivelse av planlagt utviklingsarbeid på skoleeiernivå/skolenivå Skoleeiernivå: Ørland kommune forventer at skolens ledelse bruker resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, karakterresultater og brukerundersøkelser som grunnlag for å vurdere om skolen organiserer, tilrettelegger og gjennomfører opplæringen på en god nok måte. Skolelederne skal ha god kjennskap til alle skolens resultater og sørge for at lærerne er opptatt av å øke den enkelte elevs læringsutbytte. Det etablerte arbeidet med års- og utviklingsplaner videreutvikles. Skolenivå: Ørland kommune tilbyr et helhetlig lærings- og oppvekstmiljø der alle får så godt utbytte av den ordinære opplæringen at de har forutsetninger for å mestre og gjennomføre videregående opplæring. Prioriterte mål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak Begrunnelse Styrke arbeidet med utvikling av elevenes Alle elever gjennomfører Bruk av kartlegginger og resultater grunnleggende ferdigheter grunnskoleløpet med vitnemål og i utviklingsarbeidet. karakterer i alle fag. Kompetanseheving av personalet Alle elever i barneskolen er via «kompetanse for kvalitet» funksjonelle lesere etter 3. Arbeid med læringsfremmende årstrinn vurderingspraksis. De faglige resultatene etter 10- Kollegaveiledning årig grunnskoleløp gjenspeiler Kollektivt utviklingsarbeid elevens potensiale og gir et godt Profesjonelle læringsfelleskap grunnlag for opptak i videregående opplæring. Ledelse for læring Lærerne har en vurderingspraksis Ledere som tar ansvar for det som styrker elevenes utbytte av pedagogiske utviklingsarbeidet den ordinære opplæringen. Tydelige utviklingsmål i års- og Dette gjøres ved systematisk bruk utviklingsplanene av læringsfremmede Grundig arbeid med tilbakemeldinger i klasserommet. læreplananalyse. Læringssituasjonen preges av Systematisk arbeid med god klasseledelse, ansatte som skolebasert vurdering
5 evner å etablere gode relasjoner, og en opplæring som tilpasses slik at alle elever lærer grunnleggende ferdigheter, sosial kompetanse og opplever mestring ut fra egne forutsetninger. Styrke arbeidet med å utvikle gode læringsmiljø Den samlede tilbakemeldingen på læringsmiljøundersøkelsen er at elevene trives godt og at der er god kultur for læring. Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev og tar ansvar for denne relasjonen. Læreren har etablert et positivt klima i gruppen med høye forventninger til eleven og god arbeidsro. Undervisningen er godt forberedt og gjennomføres med tydelig og god struktur. Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats og tilbakemeldinger på læringsmål og atferd. Elevene opplever å ha et læringsfremmende miljø uten mobbing og krenkelser, og de gir uttrykk for tilbakemelding om stor grad av trivsel og at de har venner på skolen. Skole- og læringsmiljø preges av høye forventninger til elevene og lærere og foreldre bidrar til opprettholdelse av høyt «læringstrykk». Undervisningen er preget av god «læringsledelse» lærere som Regionalt nettverksarbeid relasjonsorientert klasseledelse. Normer for god klasseledelse Skolevandring som tema i det kollektive utviklingsarbeidet Profesjonelle læringsfellesskap som tar ansvar for elevenes læringsmiljø Gode rutinger for arbeid med gode overganger Kommunale nettverk for tverrfaglig samhandling Handlingsplaner for arbeid med elevenes sosiale kompetanse. Vektlegging av mangfold og inkludering i skolen.
6 evner å lede, organisere og legge til rette for læring. Styrke skolelederrollen Rektor har en tydelige retninger for skolens arbeid der kommunikasjonen med de ansatte viser hvilke mål man har både for elevenes læring men også for medarbeidernes læring og utvikling. Rektor tar ansvar for kollektive utviklingsprosesser der det settes fokus på elevenes læring, pedagogisk utviklingsarbeid og nettverk som bidrar til å omsette hver ansatt sin læring og kompetanse til fellesskapets beste og dermed kollektiv profesjonsutvikling. Rektors ledelse bygger på en distribuert praksis hvor ledelse blir et kollektivt ansvar for hele ledergruppen. Ledelsen av skolen bærer preg av god planlegging, koordinering og evaluering av undervisning og læreplaner. Ledergruppen legger til rette for og bidrar aktivt i utvikling av skolen og sørger for et stabilt og positivt miljø, hvor man har lyst til å lykkes. Godt etablerte ledernettverk Faste møter for refleksjon og utviklingsarbeid. Faste lederteam på alle skoler Lederteam som pedagogisk utviklingsarena og profesjonelt læringsfellesskap. Levende års- og utviklingsplaner Kompetanseheving og kollektiv utvikling av skolenes og kommunens ledergrupper.
7 På hvilke områder har skoleeier og skolene behov for veiledning fra Veilederkorpset (besvares av skoleeier)? Beskrivelse av behov for videre veiledning: Hvilke mål, tiltak eller områder i utviklingsplanen er veiledningsbehovene primært knyttet til? Rektorer som tar ansvar for kollektive utviklingsprosesser der det settes fokus på elevenes læring, pedagogisk utviklingsarbeid og nettverk som bidrar til å omsette hver ansatt sin læring og kompetanse til fellesskapets beste og dermed kollektiv profesjonsutvikling. Skoleledere som bruker resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, karakterresultater og brukerundersøkelser som grunnlag for å vurdere om skolen organiserer, tilrettelegger og gjennomfører opplæringen på en god nok måte På hvilke(t) nivå i organisasjonen er behovet for veiledning størst? /På hvilket nivå i organisasjonen vil dere ha størst utbytte av veiledning? Skoleledernivået rektorer som tar ansvar for skolens samlede resultat. Er det andre virkemidler (enn veiledning) dere vil ta i bruk for å nå målene i utviklingsplanen? Følge opp arbeidet og innholdet i kommunedelplan for oppvekst Forpliktende planer for skolene og ledere som tar ansvar for å etterleve års- utviklinsplaner
MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse
MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE Rapporten fra skolen skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av status i utviklingsarbeidet
Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
Ungdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
Kollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
Li skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
Utviklingsplan for Ener ungdomsskole
Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og
Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Søknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
God læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
Skolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson
Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk
regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet
regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
Ledelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring
Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring
God opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HOLUMSKOGEN SKOLE 2017 siste utgave 26.04.2017 MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmål-kommune
Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014
Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-13570/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
Strategiplan for læringsutbytte
Strategiplan for læringsutbytte 2015-2018 Behandles i Kommunestyret 1.12.14 Behandles i Hovedutvalg for skole og barnehage 12.11.14 Ullensakerskolen - grunnskolen i Ullensaker Innhold Innledning... 2 Strategiplan
Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson
Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 28.08.2015 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse
Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1
Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning
Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Vurderingsarbeid i skolen - Nasjonale føringer retter stadig større fokus mot elevenes læringsutbytte. - Skoler har fokus på ulike former for vurderingspraksis
Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014
Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,
BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016
BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål
Strategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
Strategisk plan. Kalvatræet skole
Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige
Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
Ungdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)
Ungdomstrinn i utvikling 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf) Questback 3.samling Questback 3.samling - bra Det aller meste! Dag Ingvar Jacobsen
Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være?
Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være? Utøvelse av barnehagemyndighet Forventninger til studiet Hva er kvalitetsutvikling
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole
Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte
SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019
Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-5913/2015 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 13.02.2015 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs
Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
Vadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017
Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Skoleeiers perspektiv Sektormålene: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende
SAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar
Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
Forankring av arbeid med LPmodellen
Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei
Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune
Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, 08.10.2015, UiU Pulje 4 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder
Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv
Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven