En forskningsbasert modell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En forskningsbasert modell"

Transkript

1

2 En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den gode klasselederen lærings- og klassemiljø

3 Forklaringsbidrag til uro og problematferd i skolen? Relasjoner mellom voksne og barn/unge Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge Regler og håndhevelse av regler Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne Voksnes evne til å lede opplæring/klasseledelse Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge Utvikling av elever og læreres sosiale kompetanse Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning Grad av variasjon i undervisningen Samarbeid med foreldre

4 Kjennetegn ved gode skoler Utviklingsorienterte ledere og lærere Godt samarbeid lærere ledelse og lærere i mellom/lærende organisasjon Felles policy og forventninger til elevene Læreplan som er tilpasset elevenes nåværende og framtidige behov/ gir opplæringen mening for elevene Høye faglige og sosiale forventninger til elevene Effektiv bruk av belønning Positivt og støttende miljø blant elever og lærere Medbestemmelse fra elever Positivt samarbeid med foreldre med reell medbestemmelse Anvender ny forskning og kunnskap i praksisfeltet Skole som er opptatt av å forske på egen praksis Søker veiledning og støtte hos adekvate kompetanseinstitusjoner

5 I effektive klasserom Er det en felles forståelse av hva som er god atferd Er det systematisk innlæring av god skoleatferd Er det systematisk forsterkning av atferd som maksimerer læringsutbyttet for elevene Er det regler for god atferd i klassen som viser klare forventninger til elevene Er det en kultur som er preget av empati, tilhørighet og sosial ansvarlighet Er det felles forståelse på skolen av betydningen av å bygge gode relasjoner mellom elever og lærere og mellom elevene

6 Erfaringer Oppskrifter - fungere ikke like godt Lærere hadde en tendens til å gå direkte fra utfordring/problem til tiltak Lærere hadde en tendens til å fortsette med samme type tiltak selv om det ikke virket Liten tid i skolen til analyse og refleksjon Det var få skoler som arbeidet systematisk med endring av elevers atferd, relasjoner og klasseledelse

7 Systemteori som teoretisk forankring Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger det enkelte individ og at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Fellestrekket i sosial systemteori er at aktører deltar i et system der den enkelte påvirker helheten og selv blir påvirket av denne helheten. Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap framstår som forskjellige sosiale systemer.

8 Skolen og klassen som sosiale systemer Sosiale systemer har funksjoner som regulerer atferd eller handlinger hos enkeltindivider Sosiale systemer er i stor grad aktive og har selvregulerende funksjoner Sosial systemer består av aktører med ulike roller og relasjoner som til sammen utgjør en helhet Sosiale systemer reguleres blant annet av normer og ledelse

9 Grunnleggende holdninger Klassen som sosialt system er grunnleggende for barns læreprosesser og atferd, og et vesentlig element i opplæringen Problematferd i opplæringssituasjoner er et produkt av en sammensatt interaksjon mellom eleven, skolen, familien og miljøet i vid forstand Gjensidig respekt i sosiale interaksjoner er et fundamentalt grunnlag for et optimalt læringsmiljø

10 Idealer for god praksis Like muligheter og maksimal inkludering Ikke se meg som jeg er Respekt for alle Positiv tilnærming til problematferd Samarbeid mellom lærere, med elever og foreldre Organisasjonsmessig entydighet Utviklingsorienterte skoler Hensiktsmessige (og effektive) hjelpeinstanser

11 Organisering Kompetansesenter Prosjektveileder PPt Arbeidsgruppe i kommunen Prosjektgruppe ved skolene (3 rep.): Koordinator Administrasjonen Kollegiet Lærergrupper (4 6 rep.) Lærergrupper (4 6 rep.) Lærergrupper (4 6 rep.) Lærergrupper (4 6 rep.)

12 Forutsetninger for deltagelse Skolens ledelse og alle lærerne skal delta i arbeidet med lp-modellen Alle deltagerne skal sette seg inn i lpmodellen og dens faglige grunnlag Skolen, PP-tjenesten og kommunen forplikter seg til å arbeide med lp-modellen i minimum to år Arbeidet i skolene skal organiseres slik det er beskrevet i prinsippene for lp-modellen

13 Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

14 Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier

15 Intensjonale handlinger Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdi Virkelighetsoppfatning

16 Systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Problem atferd Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

17 Bruk av LP-modellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. Lærerne samarbeider om å bruke denne analysemodellen på egne utfordringer i skolehverdagen. Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis

18 Implementeringsmodell Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet Strategi/tiltak Læringsutbytte Utvikling av skolens kultur Tilpasning til lokal kontekst

19 LP-modellen har som mål å bidra til: En kunnskapsbasert praksis i skolen som bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker. Det betyr at: Det er ikke fritt fram for synsing og privatisering i valg av tiltak. Tiltakene skal ha en faglig forankring. Dette reduserer risikoen for at det iverksettes opplæring som kan være til skade for barn og unge eller som kan innebære redusert læringsutbytte. Dette vil bidra til resultatorientering i opplæringen.

20 Evalueringsdesign Kartleggingsundersøkelse 1 høst Spørreskjema til elever i 5. og 8. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Kartleggingsundersøkelse 2 høst 2004 Spørreskjema til elever i 7. og 10. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Intervju av lærere vinter 2004 Registrering av tiltak iverksatt innenfor prosjektet i skoleåret 2003/2004

21 Resultater læringsmiljø og undervisning Elevene i prosjektskolene har fått en bedre relasjon til sine lærere (ES = 0,38). Elever og lærere opplever at det er en bedre struktur på undervisningen (ES = 0,31/0,35) Relasjonene mellom elevene/klassemiljø har blitt bedre og mer inkluderende (ES = 0,38) Omfanget av mobbing er redusert (ES = 0,41) Elevene opplever mindre bråk og uro i undervisningen (ES = 0,28).

22 Resultater Skolemiljøet har utviklet seg i en positiv retning: Samarbeidet mellom lærerne har blitt mer forpliktende i forhold til undervisningen og de støtter og hjelper hverandre bedre (ES = 42) Lærerne har et sterkere fellesansvar for elevene og de involverer seg mer i elevenes situasjon i skolen (ES = 0,38) Samarbeidet mellom hjem og skole har blitt bedre ved at Skolen informere foreldrene på en mer hensiktsmessig måte (ES=0,43) Dialogen mellom hjem og skole har blitt noe bedre og foreldrene har fått noe mer innflytlese i skolen (ES = 0,32)

23 Resultater elevenes sosiale kompetanse Lærerne i prosjektskolene vurderer elevenes sosiale kompetanse mer positivt innenfor områdene: Tilpasning til skolens normer (ES = 0,42) Selvkontroll (ES = 0,35) Selvhevdelse (ES = 0,77) Empati og rettferdighet (ES = 0,86)

24 Resultater skolefaglige prestasjoner Elevenes i prosjektskolene presterer bedre i sentrale skolefag: Norsk (ES = 0,26) Matematikk (ES = 0,31) Engelsk (ES = 0,41) Natur- og miljøfag (ES = 0,55)

25 Ulike tiltak og strategier Tiltaksområde Antall Relasjoner (elev-elev/elev-lærer) 82 Klasseledelse, struktur, regler 90 Sosial kompetanse 39 Mestring/Bruk av ros og oppmuntr. 59 Samarbeid med foreldre 24 Organisering 36 Andre 39 Sum registrerte tiltak 2003/

26 Intervjuer i skolene Alle som er intervjuet er positive til fagdagene som er gjennomført for å styrke lærernes kompetanse. Flertallet av de intervjuede er overveiende positive til veiledningen. Flertallet av lærerne er godt fornøyd med arbeidet i lærergruppene. De har utviklet sin evne til refleksjon og analyse og mener de nå er bedre til å møte og forebygge problemer i skolen. Omlag 3/4 av lærerne opplever at prosjektet har påvirket miljøet mellom lærerne positivt. Det har vært viktig at alle lærerne i skolen har deltatt i et felles prosjekt

27 Konklusjoner Arbeid etter LP-modellen har dokumenterte positive resultater relatert til utvikling av gode læringsmiljøer og i forhold til elevenes atferd og læringsutbytte. De viktigste forutsetningene for disse resultatene er: Utgangspunkt i læreres egne utfordringer situasjonsorientert Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen mellom eleven og læringsmiljøet i skolen. Systematisk bruk av analysemodellen Regelmessig samarbeid og drøftinger i lærergrupper over tid Veiledning i lærergruppene Forpliktelser knyttet til endring av praksis

28 Konklusjoner (forts) Gode læringsmiljøer ser ut til å påvirke elevenes faglige læring, sosial utvikling og trivsel i en positiv retning. For elevenes læring og situasjon i skolen er det avgjørende at lærerne har grunnleggende kompetanse knyttet til å ha struktur på undervisningen, lede klasser/grupper og ha gode relasjoner til elevene. Gode læringsmiljøer ser ut til å forebygge ulike problemer hos elevene. Dette kan redusere behovet for egne program relatert til mobbing, sosial kompetanse, læringsstiler, rusforebyggende arbeid o.l.

29 Konklusjoner empiri og teori En rekke forhold i skolen har en sterk sammenheng med elevenes læring og atferd Elevene er i interaksjon med omgivelsene i skolen og endring i omgivelsene vil føre til endringer for elevene. Det er de lokale kontekstuelle betingelsene og de faktiske situasjonene i skolen som er avgjørende. Det finnes ingen vidunderkur Det blir sannsynligvis lite endringer i elevenes læring og atferd om ikke læreren foretar noen endringer

30

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

DOK2analysemodellen 1

DOK2analysemodellen 1 DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Vejle og Slagelse 15.- 16. 4 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen Plan for arbeidet

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Om modell og resultater. Narvik

Om modell og resultater. Narvik Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 Henning.Plischewski@uis.no En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått

Detaljer

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Forankring av arbeid med LPmodellen

Forankring av arbeid med LPmodellen Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Målsettinger Lærerne utvikler kompetanse i forhold til forebygging og mestring av problematferd. Lærerne utvikler

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

* Roller, forventninger og felles utfordringer

* Roller, forventninger og felles utfordringer PP-konferansen 15.10. 2004 Læringsmiljø og problematferd i et systemperspektiv * Skolen og PP-tjenesten - to aktører, - ett perspektiv * Roller, forventninger og felles utfordringer * PP-tjenesten som

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Slagelse og Vejle 19.- 20.8 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen g Informasjonsskriv

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Voksne skaper vennskap sammen!

Voksne skaper vennskap sammen! Voksne skaper vennskap sammen! Hvordan kan foreldre bidra til å skape et godt læringsmiljø i skole/sfo Jannike Pedersen Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Om foreldrerollen «Dersom skolene skal fungere

Detaljer

NOTAT. Sagsbeh.: Peter Krog Sagsnr.: 10-14905

NOTAT. Sagsbeh.: Peter Krog Sagsnr.: 10-14905 SOLRØD KOMMUNE SKOLE OG DAGTILBUD NOTAT Emne: Til: NOTAT om LP-modellen Familie og Uddannelsesudvalget Dato: 26. august 2010 Sagsbeh.: Peter Krog Sagsnr.: 10-14905 LP-modellen (LP) Denne analysemodel er

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole Foreldre i skolen 2. samling Vesterskaun skole Agenda Velkommen Besøksdag Forventninger til/ fra foresatte Samarbeidspartnere Pause Forventninger til/ fra SFO Avslutning 10.05.2017 2 Agenda for besøksdagen

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Senter for praksisrettet utdanningsforskning 2011 To kartleggingsundersøkelser Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Strategisk plan Hellen skole

Strategisk plan Hellen skole sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.

Detaljer