SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ Rådmannens forslag til vedtak Tilstandsrapport om Læringsmiljlø tas til etterretning Bakgrunn Hvert år gjennomfører Rakkestadskolen elevundersøkelsen. Det er en spørreundersøkelse fra trinn og omfatter spørsmål om temaer som har betydning for læringsmiljøet ved skolene. Elevundersøkelsen gjøres på høsten og med frist for avslutning i starten av januar det påfølgende år. Den er obligatorisk på 7. og 10 trinn. Bare resultatene fra 7. og 10. trinn blir offentliggjort på Skoleporten og i denne tilstandsrapport. Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen, og har som formål at skoler, skoleeiere, foresatte, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Følgende temaer er obligatoriske i undersøkelsen: Trivsel, Motivasjon, arbeidsforhold og læring, Hjem-skole-samarbeid, Støtte fra lærer, Vurdering for læring, Medvirkning, Regler på skolen, Trygt miljø, Rådgiving, Første del av tilstandsrapporten sier noe om utvikling av ressursbruk i Rakkestadskolen, årstimer og årsverk. Andre del er resultater på hvert tema, årets resultater, gjennomsnitt de siste fem årene og utvikling de siste fem årene. Alle resultater er omarbeidet til et standardavvik på 500 (500 er alltid et nasjonalt snitt). Siste del er en kort oppsummering av resultater. Resultater blir fulgt opp på hver enkelt skole og handlingsplanen blir vedtatt i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget.

2 Utvikling av kvalitet LÆRINGSMILJØ Presentasjon av statistikk for Rakkestadskolen Læringsmiljø 2018/2019 Ressursbruk Elever Årstimer totalt Årstimer undv årsverk årstimer ordinær undv % ordinær undervisning Årstimer pr. elev Andre årstimer % andre årstimer totalt ,6 % ,7 % ,5 % ,7 % ,3 % ,9 % ,5 % ,0 % ,2 % ,9 % ,3 % ,0 % ,4 % ,2 % ,8 % ,1 % ,1 % ,6 % ,8 % ,1 %

3 Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø.

4 Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Skolens fysiske miljø er en vesentlig del av det læringsmiljøet elevene møter på skolen. I dette ligger det hvordan skolebygningen er utformet og fungerer i læringssammenheng, og hvordan utearealene er lagt til rette for elevene. Elevenes rettigheter i opplæringslovens kapittel 9a er knyttet til skolens fysiske miljø gjennom paragraf 9a-2 der det heter at skolene skal planlegges, bygges og tilrettelegges slik at de fremmer trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Skolens fysiske miljø dreier seg om hvordan både ute- og inneområdene er utformet. Alle elever har rett til et godt læringsmiljø. Det er en forutsetning for elevenes faglige og sosiale utvikling. Et godt, inkluderende læringsmiljø fremmer ikke bare elevenes læring, det legger også grunnlaget for at elevene kan bli trygge, kreative og selvstendige. I en litt usikker framtid vil det være et stort behov for trygge, sosiale og kreative mennesker som kan finne raske svar på de utfordringene vi står overfor. Kjennetegn på et godt læringsmiljø Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing. Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. Det er læreren som har ansvaret for læringsmiljøet og for å bygge relasjonene i klassen. Samtidig må skoleeier og skoleledelse ha gode systemer som sikrer at det jevnlig skjer en vurdering av elevenes læringsmiljø både på klasse- og skolenivå. LÆRINGSKULTUR I enhver klasse utvikler det seg normer for hva som er viktig, forholdet mellom og til medelever og lærere og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. Det er dette vi kaller læringskultur. Læringskulturen har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse.

5

6 ELEVDEMOKRATI

7 Elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling.

8

9 FAGLIGE UTFORDRINGER Hvis elevene skal få mulighet til å realisere læringspotensialet sitt, må læreren ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling. Forventningene til elevene må være både høye og realistiske og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv.

10

11 FELLES REGLER Struktur, regler og rutiner er virkemidler for å fremme læring og trivsel på skolen. Regler og rutiner bidrar til å skape normer for samhandling og skaper forutsigbarhet.

12

13 TRIVSEL Skolens arbeid med å utvikle et godt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene trives, vil være positivt for elevenes sosiale og personlige utvikling. Det vil også fremme gode undervisningsforhold og faglig læring.

14

15

16 MESTRING Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til rette for mestring hos alle elever. Å være i en situasjon uten mestring, vil kunne svekke egne forventninger om mestring og dermed kunne føre til lav motivasjon.

17

18 Utdannings- og yrkesveiledning Elever i grunnskoler og videregående opplæring har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg, og om sosiale spørsmål. Rådgiving er en integrert del av skolens virksomhet og både lærere, rådgivere og andre ansatte ivaretar denne gjennom skolens daglige praksis.

19 STØTTE FRA LÆRER En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elever, vise interesse for den enkelte og hans/hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om faglig og sosial utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen.

20

21 MOTIVASJON Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til rette for mestring hos alle elever. Å være i en situasjon uten mestring, vil kunne svekke egne forventninger om mestring og dermed kunne føre til lav motivasjon.

22

23 VURDERING FOR LÆRING Tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er viktig for å fremme læring. Når læreren arbeider etter disse prinsippene kan både elever og lærer få mulighet til å påvirke opplæringen ved hjelp av kommunikasjon og dialog.

24

25

26 STØTTE HJEMMEFRA Et nært og forpliktende samarbeid mellom hjem og skole er avgjørende for å realisere de felles oppgavene lærerne og foreldrene har. Skolen har ansvaret for å etablere samarbeidet med foreldrene. Forskning viser at positive forventninger, interesse og støtte til barnas skolegang i hverdagen er viktig for elevenes sosiale og faglige læring.

27

28 Oppsummering Rakkestadskolen har som mål å skape gode læringsmiljøer ved skolene. Det er fokus på klasseledelse og spesielt den del av klasseledelsen som har med det relasjonelle aspektet å gjøre. Relasjon voksen - barn og relasjon barn - barn er viktig. Ved siden av elevundersøkelsen, gjennomfører alle skoler trivselundersøkelser gjennom hele året og setter i gang tiltak når det er behov. Utviklingssamtalen er et annet verktøy, hvor det er stort fokus på læringsmiljø. Den viktigste forutsetning for god læring for alle er gode lærere. Rakkestadskolen har de siste årene rettet oppmerksomheten mot læringsledelse og vurdering for læring. Vi skal stille tydelig krav til våre elever og ha høye faglig og sosiale forventninger. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er viktig for å fremme læring. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. Rakkestadskolen har god rutiner for hjem - skolesamarbeid. Det er rutiner og planer for møter og samarbeid. Alle skolene har etablerte samarbeidsutvalg og foreldreutvalg. Det er elevråd ved alle skoler. Skolene opplever et godt oppmøte på foreldremøter og ved utviklingssamtaler. Rakkestadskolen har også et aktivt kommunalt foreldreutvalg, som har etablert gode samarbeidsformer og møtearenaer. Rakkestadskolen skårer godt på elevundersøkelsen og ligger over et nasjonalt snitt på alle områder. Det er en god læringskultur i Rakkestadskolen, vi har stor grad av elevmedvirkning, elevene trives godt, de får god støtte fra lærer og hjemme og er motiverte. De områdene som vi bør ha fokus på ut i fra resultatene er faglige utfordringer og mestring. Der ligger vi på et nasjonalt snitt. På de andre områdene ligger vi godt over et nasjonalt snitt. Elevene svarer at de får god rådgiving om utdanning og yrkesvalg. Det er noe vi er opptatt av, fordi vi vet at det har stor betydning på blant annet frafall fra videregående opplæring. Resultater fra elevundersøkelsen blir fulgt opp av seksjonsleder med dialogmøter og gjennom erfaringsdeling. Hver enkelt skole har sin egen tilstandsrapport. Den analyseres. Handlingsplaner utarbeides. Det skal være medvirkning fra foreldre og elever i analysearbeidet og fastsettelsen av handlingsplan. Skolens tilstandsrapport skal bli presentert i skolens rådsorganer. Handlingsplan blir vedtatt i samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget.

29