MØTEINNKALLING. Kultur- og oppvekstutvalget. Sted Rakkestad kommune, Rakkestad ungdomsskole MERK ENDRET STED Dato Tid 19:00 SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kultur- og oppvekstutvalget Sted Rakkestad kommune, Rakkestad ungdomsskole MERK ENDRET STED Dato Tid 19:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 2/19 19/175 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN /19 19/917 ÅRSBERETNING RAKKESTAD KOMMUNE 4/19 18/1709 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /19 19/1354 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET - STATUS 6/19 19/574 TILTAK I SKOLE - LÆRINGSMILJØKONSULENT - MELDING 7/19 19/1279 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ /19 19/1332 BARNEHAGETILBUDET I RAKKESTAD KOMMUNE MELDING

2 9/19 19/1025 Unntatt offentlighet offl 26 KULTURSTIPEND 2019 Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 15. mai 2019 Roger Olstad (s) Leder

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 19/175 Saksnr. Utvalg Møtedato 2/19 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Kultur- og oppvekstutvalget den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Kultur- og oppvekstutvalget den Side 3 av 42

4 ÅRSBERETNING RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 210 Arkivsaksnr. 19/917 Saksnr. Utvalg Møtedato 3/19 Integreringsrådet /19 Eldrerådet /19 Rådet for funksjonshemmede /19 Ungdomsrådet / Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /19 Kultur- og oppvekstutvalget / Helse- og omsorgsutvalget /19 Arbeidsmiljøutvalget / Administrasjonsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Ungdomsrådet den sak 3/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Rådet for funksjonshemmede den sak 4/19 Behandling Funksjonshemmedes råd gikk igjennom Årsberetningen. Rådet for funksjonshemmede mener antallet sykehjemsplasser i nytt sykehjem er for lavt for å møte behovet til personer med demens og alvorlig sykdom, jmf statistisk materiale. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Side 4 av 42

5 Sak 3/19 Behandling i Eldrerådet den sak 4/19 Behandling Rådmannens forslag vedtas. Eldrerådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Integreringsrådet den sak 3/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Integreringsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Vedlegg 1. Rakkestad kommune, Årsberetning 2018 avlagt av rådmann Bakgrunn Rådmannen viser i denne saken til sitt framlegg «Rakkestad kommune, Årsberetning 2018». Råd og utvalg gir uttalelse til saken før den sluttbehandles av formannskapet 12. juni og kommunestyret 13. juni Side 5 av 42

6 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler Grethe Torstensen Arkiv C20 Arkivsaksnr. 18/1709 Saksnr. Utvalg Møtedato 4/19 Integreringsrådet /19 Eldrerådet /19 Ungdomsrådet /19 Rådet for funksjonshemmede / Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Helse- og omsorgsutvalget /19 Kultur- og oppvekstutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Rådet for funksjonshemmede den sak 5/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Ungdomsrådet den sak 4/19 Behandling Ungdomsrådet ønsker rehabilitering av volleyballbanene på Bergenhus skole og på Rakkestad stadion. Ungdomsrådet støtter innspill om rehabilitering av grusbanen. Ungdomsrådet ønsker seg en basketballbane. Ungdomsrådet støtter forslag om friidrett på Rakkestad stadion. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Side 6 av 42

7 Sak 4/19 Behandling i Eldrerådet den sak 5/19 Behandling Eldrerådet stiller spørsmål om hva som gis av tilbud til de som ikke kan gå / være fysisk aktiv i ordinære aktiviteter. Rådmannens forslag vedtas. Eldrerådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Integreringsrådet den sak 4/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Integreringsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Vedlegg 1. Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet Prioritert handlingsprogram Tabell over aktuelle utbyggibgsoppgaver i Rakkestad kommunei et års perspektiv. 4. Anleggsregister for Rakkestad kommune. 5. Kart over anlegg. 6. Uttalelse fra Rakkestad Idrettsråd (ettersendes). Bakgrunn En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Planen skal vedtas av kommunestyret. Departementet stiller krav om at det i planen tas med en vurdering av mål og resultat av forrige plan. Dette medfører at det må legges vekt på arbeidet med å utforme mål og detaljerte planer for å nå disse. Følgende forhold skal vektlegges: Realistiske planer i forhold til økonomi Behov må vurderes i forhold til aktivitetsutvikling og etterspørsel i kommunen Omfattende medvirkningsprosess Samordning i form av tverrsektorielt planarbeid Et oversiktlig kartvedlegg Fokus på fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Anlegg for idrett og fysisk aktivitet må være innarbeidet i en kommunal plan hvis det skal søkes spillemidler. Det er ingen formelle krav til utformingen av planen. Det betyr at kommunen kan velge metode for utarbeidelse som passer dens planstruktur, men prosessen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen kan være selvstendig eller den kan Side 7 av 42

8 Sak 4/19 inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan for området. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen. Denne planen er disponert etter veilederen «Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet», revidert utgave Planen redegjør for kommunens målsettinger og satsing på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Den redegjør for hva som er oppnådd i løpet av forrige planperiode. Planen redegjør for nå-situasjonen i Rakkestad når det gjelder idrett og annen fysisk aktivitet. Det er en redegjørelse som baserer seg på registrering foretatt av lag og foreninger i I tillegg til hovedplanen skal prioritert handlingsprogram for , og langsiktig anleggsliste over uprioriterte idrettsanlegg og områder for friluftsliv - vedtas i Rakkestad kommunestyre. Skjematisk oversikt følger som vedlegg til denne planen. Hovedplanen skal rulleres hvert fjerde år og det prioriterte handlingsprogrammet skal rulleres hvert år. Anleggsregisteret for Rakkestad kommune og et kart over disse anleggene ligger som vedlegg til planen. Hjemmel Planen og prioritert handlingsprogram skal i Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede for rådgivende uttalelse. Planen skal videre til behandling i Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og sosialutvalget og Teknikk- og miljøutvalget. Planen skal i Formannskapet og til slutt vedtas i kommunestyret. Andre faktaopplysninger Hovedplanen er en videreføring av forrige kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedtatt Plangruppen har bestått av seksjonsleder kommunikasjon og kultur Kåre Kristiansen og kultursjef Grethe Torstensen. Planarbeidet har vært presentert for lag og foreninger og Rakkestad idrettsråd. Det har vært informasjon på kommunens hjemmesider og Facebook, og det har vært sendt informasjonsbrev til involverte parter i juni Lag og foreninger har bistått med nødvendig informasjon, ønsker og innspill om anlegg og områder for fysisk aktivitet. Økonomi Side 8 av 42

9 Sak 4/19 Det presiseres at det gjennom kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ikke blir tatt noe endelig standpunkt til kommunens økonomiske deltagelse i prosjektene. Kommunal deltakelse vi alltid være avhengig av kommunens økonomi og prioriteringer i årene fremover. Imidlertid er handlingsprogrammet og kommunedelplanen et styringsverktøy for kommunen når det gjelder prioriteringer og langsiktighet i planleggingen av anlegg. Kommunens eventuelle engasjement i de enkelte anlegg vil bli behandlet i rulleringen av handlings- og økonomiplanen og de enkelte års budsjett. Administrasjonens vurdering «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » viser at Rakkestads befolkning har et godt tilbud til når det gjelder muligheter for idrett og fysisk aktivitet. Utfordringen for kommunen og lag/foreninger er vedlikehold av eksisterende anlegg og å tilpasse tilbudene etter innbyggernes behov. Planen konkluderer med at det ikke er behov for ny regulering av areal til idrettsformål i Rakkestad i de nærmeste fire årene. Innmeldte behov og ønsker for anlegg er beskrevet i planen. Både lag/foreninger og Rakkestad idrettsråd har jobbet med kartlegging av fremtidige behov for anlegg. Andre rehabiliteringsoppgaver ligger inne i den kortsiktige, prioriterte planen og vil bli gjennomført etter hvert som spillemidler bevilges. Side 9 av 42

10 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET - STATUS Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 033 Arkivsaksnr. 19/1354 Saksnr. Utvalg Møtedato 5/19 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens forslag til vedtak Kultur- og oppvekstutvalget tar status i politiske saker vedtatt i utvalget i perioden til orientering. Vedlegg 1. Statusrapport Oppfølging av politiske vedtak behandlet i Kultur- og oppvekstutvalget Bakgrunn Kommunestyret vedtok i 2015 at status i vedtatte politiske saker skal rapporteres til utvalget i kategorier ikke påbegynt under arbeid fullført. Andre faktaopplysninger I utgangspunktet rapporteres det bare på de saker hvor organet selv har fattet endelig vedtak. Kultur- og oppvekstutvalget har behandlet 21 saker i perioden og 8 av disse er uttalelse eller innstilling til Kommunestyret. Side 10 av 42

11 TILTAK I SKOLE - LÆRINGSMILJØKONSULENT - MELDING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 410 Arkivsaksnr. 19/574 Saksnr. Utvalg Møtedato 6/19 Kultur- og oppvekstutvalget /19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Behandling i Formannskapet den sak 25/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak Saken tas til orientering Vedlegg Ingen. Innledende For knappe to år siden gjorde Stortinget endringer i opplæringsloven og styrket og presiserte i et nytt kapittel i denne loven at alle elever har rett til et inkluderende og godt læringsmiljø uten mobbing. Rakkestad kommune følger opp med tiltak. Med denne meldingen orienterer rådmannen politisk nivå om at det er opprettet en stilling som en læringsmiljøkonsulent innenfor fastsatt budsjettramme i Rakkestadskolen. Rådmannen legger saken fram for oppvekst- og kulturutvalget og formannskapet. Bakgrunn Stortinget vedtok i 2017 et nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Endringene innebærer at det etableres en aktivitetsplikt hvor skolene pålegges å reagere effektivt og raskt for å stanse mobbing. Videre inneholder lovgivningen nå en ny håndhevingsordning. Den som ikke er fornøyd med skolens oppfølgning av en mobbesak, kan melde den videre til fylkesmannen. Side 11 av 42

12 Sak 6/19 Fylkesmannen kan pålegge skolen konkrete tiltak for å stanse mobbingen og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre nødvendig etterlevelse av aktivitetsplikten. Endelig er skolene tillagt en plikt til å informere elever og foreldre om reglene om skolemiljø og om endringer i reglene om ordensreglement. Endringene i lovverket er supplert av andre tiltak herunder kompetanseheving og informasjonstiltak. Læringsmiljøkonsulent Rakkestad kommune etablerer stilling som læringsmiljøkonsulent i Rakkestadskolen. Tiltaket: - Pedagogisk/spesialpedagogisk kompetanse. - Skal bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. - Sentrale tema: Klasseledelse. Positive relasjoner. Læringskultur. Struktur og regler. Motivere og ha positive forventninger. Forebygging og avdekking av mobbing. Planlegge og gjennomføre arbeidet i nært samarbeid med aktuell skoleledelse. Rådmannens vurderinger Rådmannen orienterer med dette oppvekst- og kulturutvalget og formannskapet om tiltaket. Side 12 av 42

13 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato 7/19 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens forslag til vedtak Tilstandsrapport om Læringsmiljø tas til etterretning Bakgrunn Hvert år gjennomfører Rakkestadskolen elevundersøkelsen. Det er en spørreundersøkelse fra trinn og omfatter spørsmål om temaer som har betydning for læringsmiljøet ved skolene. Elevundersøkelsen gjøres på høsten og med frist for avslutning i starten av januar det påfølgende år. Den er obligatorisk på 7. og 10 trinn. Bare resultatene fra 7. og 10. trinn blir offentliggjort på Skoleporten og i denne tilstandsrapport. Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen, og har som formål at skoler, skoleeiere, foresatte, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Følgende temaer er obligatoriske i undersøkelsen: Trivsel, Motivasjon, arbeidsforhold og læring, Hjem-skole-samarbeid, Støtte fra lærer, Vurdering for læring, Medvirkning, Regler på skolen, Trygt miljø, Rådgiving, Første del av tilstandsrapporten sier noe om utvikling av ressursbruk i Rakkestadskolen, årstimer og årsverk. Andre del er resultater på hvert tema, årets resultater, gjennomsnitt de siste fem årene og utvikling de siste fem årene. Alle resultater er omarbeidet til et standardavvik på 500 (500 er alltid et nasjonalt snitt). Siste del er en kort oppsummering av resultater. Resultater blir fulgt opp på hver enkelt skole og handlingsplanen blir vedtatt i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget. Utvikling av kvalitet Side 13 av 42

14 LÆRINGSMILJØ Presentasjon av statistikk for Rakkestadskolen Læringsmiljø 2018/2019 Ressursbruk Elever Årstimer totalt Årstimer undv årsverk årstimer ordinær undv % ordinær undervisning Årstimer pr. elev Andre årstimer % andre årstimer totalt ,6 % ,7 % ,5 % ,7 % ,3 % ,9 % ,5 % ,0 % ,2 % ,9 % ,3 % ,0 % ,4 % ,2 % ,8 % ,1 % ,1 % ,6 % ,8 % ,1 % Side 14 av 42

15 Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Side 15 av 42

16 Skolens fysiske miljø er en vesentlig del av det læringsmiljøet elevene møter på skolen. I dette ligger det hvordan skolebygningen er utformet og fungerer i læringssammenheng, og hvordan utearealene er lagt til rette for elevene. Elevenes rettigheter i opplæringslovens kapittel 9a er knyttet til skolens fysiske miljø gjennom paragraf 9a-2 der det heter at skolene skal planlegges, bygges og tilrettelegges slik at de fremmer trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Skolens fysiske miljø dreier seg om hvordan både ute- og inneområdene er utformet. Alle elever har rett til et godt læringsmiljø. Det er en forutsetning for elevenes faglige og sosiale utvikling. Et godt, inkluderende læringsmiljø fremmer ikke bare elevenes læring, det legger også grunnlaget for at elevene kan bli trygge, kreative og selvstendige. I en litt usikker framtid vil det være et stort behov for trygge, sosiale og kreative mennesker som kan finne raske svar på de utfordringene vi står overfor. Kjennetegn på et godt læringsmiljø Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing. Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. Det er læreren som har ansvaret for læringsmiljøet og for å bygge relasjonene i klassen. Samtidig må skoleeier og skoleledelse ha gode systemer som sikrer at det jevnlig skjer en vurdering av elevenes læringsmiljø både på klasse- og skolenivå. LÆRINGSKULTUR I enhver klasse utvikler det seg normer for hva som er viktig, forholdet mellom og til medelever og lærere og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. Det er dette vi kaller læringskultur. Læringskulturen har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse. Side 16 av 42

17 Side 17 av 42

18 ELEVDEMOKRATI Elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Side 18 av 42

19 Side 19 av 42

20 FAGLIGE UTFORDRINGER Side 20 av 42

21 Hvis elevene skal få mulighet til å realisere læringspotensialet sitt, må læreren ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling. Forventningene til elevene må være både høye og realistiske og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv. Side 21 av 42

22 FELLES REGLER Side 22 av 42

23 Struktur, regler og rutiner er virkemidler for å fremme læring og trivsel på skolen. Regler og rutiner bidrar til å skape normer for samhandling og skaper forutsigbarhet. Side 23 av 42

24 TRIVSEL Side 24 av 42

25 Skolens arbeid med å utvikle et godt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene trives, vil være positivt for elevenes sosiale og personlige utvikling. Det vil også fremme gode undervisningsforhold og faglig læring. Side 25 av 42

26 MESTRING Side 26 av 42

27 Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til rette for mestring hos alle elever. Å være i en situasjon uten mestring, vil kunne svekke egne forventninger om mestring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Side 27 av 42

28 Utdannings- og yrkesveiledning Side 28 av 42

29 Elever i grunnskoler og videregående opplæring har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg, og om sosiale spørsmål. Rådgiving er en integrert del av skolens virksomhet og både lærere, rådgivere og andre ansatte ivaretar denne gjennom skolens daglige praksis. STØTTE FRA LÆRER Side 29 av 42

30 En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elever, vise interesse for den enkelte og hans/hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om faglig og sosial utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen. Side 30 av 42

31 MOTIVASJON Side 31 av 42

32 Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til rette for mestring hos alle elever. Å være i en situasjon uten mestring, vil kunne svekke egne forventninger om mestring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Side 32 av 42

33 VURDERING FOR LÆRING Side 33 av 42

34 Tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er viktig for å fremme læring. Når læreren arbeider etter disse prinsippene kan både elever og lærer få mulighet til å påvirke opplæringen ved hjelp av kommunikasjon og dialog. Side 34 av 42

35 STØTTE HJEMMEFRA Side 35 av 42

36 Et nært og forpliktende samarbeid mellom hjem og skole er avgjørende for å realisere de felles oppgavene lærerne og foreldrene har. Skolen har ansvaret for å etablere samarbeidet med foreldrene. Forskning viser at positive forventninger, interesse og støtte til barnas skolegang i hverdagen er viktig for elevenes sosiale og faglige læring. Side 36 av 42

37 Oppsummering Side 37 av 42

38 Rakkestadskolen har som mål å skape gode læringsmiljøer ved skolene. Det er fokus på klasseledelse og spesielt den del av klasseledelsen som har med det relasjonelle aspektet å gjøre. Relasjon voksen - barn og relasjon barn - barn er viktig. Ved siden av elevundersøkelsen, gjennomfører alle skoler trivselundersøkelser gjennom hele året og setter i gang tiltak når det er behov. Utviklingssamtalen er et annet verktøy, hvor det er stort fokus på læringsmiljø. Den viktigste forutsetning for god læring for alle er gode lærere. Rakkestadskolen har de siste årene rettet oppmerksomheten mot læringsledelse og vurdering for læring. Vi skal stille tydelig krav til våre elever og ha høye faglig og sosiale forventninger. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er viktig for å fremme læring. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. Rakkestadskolen har god rutiner for hjem - skolesamarbeid. Det er rutiner og planer for møter og samarbeid. Alle skolene har etablerte samarbeidsutvalg og foreldreutvalg. Det er elevråd ved alle skoler. Skolene opplever et godt oppmøte på foreldremøter og ved utviklingssamtaler. Rakkestadskolen har også et aktivt kommunalt foreldreutvalg, som har etablert gode samarbeidsformer og møtearenaer. Rakkestadskolen skårer godt på elevundersøkelsen og ligger over et nasjonalt snitt på alle områder. Det er en god læringskultur i Rakkestadskolen, vi har stor grad av elevmedvirkning, elevene trives godt, de får god støtte fra lærer og hjemme og er motiverte. De områdene som vi bør ha fokus på ut i fra resultatene er faglige utfordringer og mestring. Der ligger vi på et nasjonalt snitt. På de andre områdene ligger vi godt over et nasjonalt snitt. Elevene svarer at de får god rådgiving om utdanning og yrkesvalg. Det er noe vi er opptatt av, fordi vi vet at det har stor betydning på blant annet frafall fra videregående opplæring. Resultater fra elevundersøkelsen blir fulgt opp av seksjonsleder med dialogmøter og gjennom erfaringsdeling. Hver enkelt skole har sin egen tilstandsrapport. Den analyseres. Handlingsplaner utarbeides. Det skal være medvirkning fra foreldre og elever i analysearbeidet og fastsettelsen av handlingsplan. Skolens tilstandsrapport skal bli presentert i skolens rådsorganer. Handlingsplan blir vedtatt i samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget. Side 38 av 42

39 BARNEHAGETILBUDET I RAKKESTAD KOMMUNE MELDING Saksbehandler Anne-Grethe Schau Arkiv A10 Arkivsaksnr. 19/1332 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/19 Kultur- og oppvekstutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Meldingen tas til orientering. Vedlegg 1. Skisse for tiltak ved Kirkeng barnehage. Bakgrunn Denne sak behandles av oppvekst- og kulturutvalget, formannskapet og kommunestyret. Politisk nivå har blitt informert om aktuelt sakskompleks i møte Det var enighet om at rådmannen skulle arbeide videre med tiltak på de utfordringer som var til stede. En ny sak ville bli framlagt for politisk nivå før sommerferien. Kommunen har et overordnet ansvar for at alle barn med rett til plass i barnehage gis et tilbud i henhold til statlige føringer og det til enhver tid gjeldende regelverk for sektoren. Denne rettigheten går fram av barnehageloven. Antall barnehageplasser avhenger av fødselstall, tilflytting, tilgang på dagmammaer, arbeidsmarkedet, kontantstøtteordningen, tilgjengelige barnehageplasser, salg av barnehageplasser til andre kommuner, endringer i barnehagelovgivningen, kvaliteten på barnehagetilbudet og behov for akuttplasser. I likhet med i de fleste andre kommuner, tas barn i Rakkestad kommune inn gjennom et fastsatt hovedopptak. Som en følge av barnehagelovens bestemmelser om rett til barnehageplass, er barn sikret plass innen en bestemt frist. Denne meldingen fremmes som tidligere orientert om på grunnlag av at det i hovedopptak for 2019 er flere søkere enn kommunen har barnehageplasser til. Hjemmel Lov om barnehager, 12a Rett til plass i barnehage. Barnehageloven regulerer barns rett til barnehageplass. De som er under opplæringspliktig alder har rett til plass i barnehage i den kommunen de er folkeregistrert i etter gitte kriterier. Side 39 av 42

40 Sak 9/19 Det betyr at kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å sikre at innbyggernes rett til plass i barnehage kan imøtekommes, og samordne inntak til ledige plasser i alle barnehagene i kommunen uavhengig av hvem som eier og drifter tiltaket. Rett til barnehageplass er nedfelt i Barnehagelovens 12a: Barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august det året barnet fyller 1 år. Barn som fyller 1 år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller 1 år. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist fastsettes av kommunen. Bakgrunn for behov for utbygging av barnehagetilbudet i 2019 I hovedopptak 2017 og 2018 har alle barnehageplasser blitt fylt opp ved barnehageårets start. På bakgrunn av reduksjon i fødselstall for 2017 og 2018 i Rakkestad kommune, forventet rådmannen en nedgang i antall søkere. Fødselstall i Rakkestad kommune i de siste årene er som følger: 2016: 94 barn. 2017: 81 barn. 2018: 68 barn. På tross av det bilde og den utvikling som beskrevet og at befolkningsvekst i kommunen og landet som helhet har flatet ut (innvandring tilflytting), søker hele 107 barn barnehageplass i Rakkestad kommune i hovedopptak i Det fordeler seg som følger på forskjellige områder: Sentrumsbarnehagene: 67 barn. Holøsåsen boligområde: 13 barn. Degernesdistriktet: 27 barn. I tillegg ønsker 20 barn en økning av nåværende barnehageplass. Til høsten (2019) starter 93 barn på skolen 80 barn på Bergenhus og Os skoler, mens 13 er skolestartere på Kirkeng skole. Ved hovedopptaket ville 3 barn bytte barnehage. Til sammen 10 barn med bostedsadresse i Kirkeng skolekrets har barnehageplass i Rakkestad sentrum pr Når alle barnehageplasser er tildelt, står 9 små barn med rettigheter uten et slikt tilbud. Det tilsvarer 18 barnehageplasser. På grunnlag av stor søknadsmasse til Kirkeng barnehage/kirkeng skolekrets i de siste årene, planlegger rådmannen for en midlertidig utbygging ved Kirkeng barnehage. Side 40 av 42

41 Sak 9/19 Tilbudet skal kunne tas i bruk Selv om det medfører både faktiske og økonomiske utfordringer, er den aktuelle utvikling positiv for Rakkestadsamfunnet. Tiltak ved Kirkeng barnehage Det legges opp til å etablere en midlertidig avdeling i Kirkeng barnehage. I denne avdelingen, vil barn som allerede har plass ved barnehagen ha tilhørighet. Det frigjør plass til 12 nye små barn i eksisterende bygg. Tiltaket ved Kirkeng barnehage har særskilt fokus på friluftsliv, uteliv, natur og fysisk aktivitet. Ideen oppstod som følge av at barnehagen ligger noe inneklemt, med liten mulighet til å utvide uteområdet. Det vurderes imidlertid som en like relevant begrunnelse at uteliv og natur er en viktig del av barns oppvekst. I et godt egnet skogsområde er det mange lekemuligheter som gir varierte erfaringer og opplevelser. Det kan styrke både fysisk aktivitet og psykisk helse. Tilbudet gir muligheter for både hygge og spenning, samt at det fremmer barns kreativitet og fantasi. I tillegg innebærer utvidelsen et modulbygg med mulighet for inneaktiviteter. Barnehagen skal fortsatt samarbeide med skolen, og anvende Degerneshallen i perioder hvor skolen ikke benytter den. Den midlertidig løsningen ved Kirkeng barnehage innebærer planlegging og tiltak innenfor disse områder: Anskaffelse av modulbygg. Plassering av modulbygg, og tilkobling av energi, kommunaltekniske tjenester og annen infrastruktur (IT m.m.). Avtale med grunneier. Etablere skogsområde med lavvo og utedo. Økte stellemuligheter i eksisterende bygning. Økning av antall soveplasser. Endret plassering av foreldreparkering. Endringer på uteområdet, inngjerding og sikkerhet. Nødvendig inventar og utstyr. Tilsetting av bemanning i 3 stillingshjemler i henhold til pedagog- og bemanningsnorm. Barnehagens personale og foresatte er involvert i planleggingen. Forberedelse av tiltaket ble igangsatt i april. Det ferdigstilles i august. Økonomi kommunens økte utgifter på barnehageområdet fra Tiltaket innebærer 3 nye stillingshjemler innenfor barnehageområdet i tillegg til nødvendige investeringer. Side 41 av 42

42 Sak 9/19 Det er ikke midler til det aktuelle prosjekt verken i driftsbudsjettet eller investeringsbudsjettet for Rådmannen arbeider med spørsmålet og kan legge fram en sak for formannskap og kommunestyret om de økonomiske implikasjoner av den nye enten medio juni eller primo august Uansett er Rakkestad kommune etter gjeldende lovgivning forpliktet til å stille opp med tilbud om barnehageplass til de barn som har rett til det. Framtidig strategi på barnehageområde Hovedopptaket viser kommunal sårbarhet ved svingninger i behovet for barnehageplasser idet kommunen av hensyn til økonomisk effektivitet hele tid må holde balanse mellom tilbud av og etterspørsel etter barnehageplasser. Rådmannen arbeider jf. tidligere kommunestyresak med tiltak i eksisterende kommunale barn Side 42 av 42