MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 49/19 19/1250 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 49/19 19/1250 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /19 18/1709 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /19 19/1071 ØSTFOLD AVFALLSSELSKAP (ØAS) - ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SELSKAP FOR SORTERING AV HUSHOLDNINGSAVFALL 52/19 19/1411 PLAN - MELDING 53/19 19/1418 FIBER - ORIENTERING 54/19 19/1332 BARNEHAGETILBUDET I RAKKESTAD KOMMUNE MELDING Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 22. mai 2019 Ellen Solbrække (s) Ordfører

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 19/1250 Saksnr. Utvalg Møtedato 49/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 2 av 18

3 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler Grethe Torstensen Arkiv C20 Arkivsaksnr. 18/1709 Saksnr. Utvalg Møtedato 4/19 Integreringsrådet /19 Eldrerådet /19 Ungdomsrådet /19 Rådet for funksjonshemmede /19 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /19 Helse- og omsorgsutvalget /19 Kultur- og oppvekstutvalget /19 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den sak 4/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalgets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den sak 6/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Rådet for funksjonshemmede den sak 5/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Ungdomsrådet den sak 4/19 Side 3 av 18

4 Sak 50/19 Behandling Ungdomsrådet ønsker rehabilitering av volleyballbanene på Bergenhus skole og på Rakkestad stadion. Ungdomsrådet støtter innspill om rehabilitering av grusbanen. Ungdomsrådet ønsker seg en basketballbane. Ungdomsrådet støtter forslag om friidrett på Rakkestad stadion. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Eldrerådet den sak 5/19 Behandling Eldrerådet stiller spørsmål om hva som gis av tilbud til de som ikke kan gå / være fysisk aktiv i ordinære aktiviteter. Rådmannens forslag vedtas. Eldrerådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Behandling i Integreringsrådet den sak 4/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Integreringsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » Vedlegg 1. Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet Prioritert handlingsprogram Tabell over aktuelle utbyggibgsoppgaver i Rakkestad kommunei et års perspektiv. 4. Anleggsregister for Rakkestad kommune. 5. Kart over anlegg. 6. Uttalelse fra Rakkestad Idrettsråd (ettersendes). Bakgrunn Side 4 av 18

5 Sak 50/19 En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Planen skal vedtas av kommunestyret. Departementet stiller krav om at det i planen tas med en vurdering av mål og resultat av forrige plan. Dette medfører at det må legges vekt på arbeidet med å utforme mål og detaljerte planer for å nå disse. Følgende forhold skal vektlegges: Realistiske planer i forhold til økonomi Behov må vurderes i forhold til aktivitetsutvikling og etterspørsel i kommunen Omfattende medvirkningsprosess Samordning i form av tverrsektorielt planarbeid Et oversiktlig kartvedlegg Fokus på fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Anlegg for idrett og fysisk aktivitet må være innarbeidet i en kommunal plan hvis det skal søkes spillemidler. Det er ingen formelle krav til utformingen av planen. Det betyr at kommunen kan velge metode for utarbeidelse som passer dens planstruktur, men prosessen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen kan være selvstendig eller den kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan for området. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen. Denne planen er disponert etter veilederen «Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet», revidert utgave Planen redegjør for kommunens målsettinger og satsing på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Den redegjør for hva som er oppnådd i løpet av forrige planperiode. Planen redegjør for nå-situasjonen i Rakkestad når det gjelder idrett og annen fysisk aktivitet. Det er en redegjørelse som baserer seg på registrering foretatt av lag og foreninger i I tillegg til hovedplanen skal prioritert handlingsprogram for , og langsiktig anleggsliste over uprioriterte idrettsanlegg og områder for friluftsliv - vedtas i Rakkestad kommunestyre. Skjematisk oversikt følger som vedlegg til denne planen. Hovedplanen skal rulleres hvert fjerde år og det prioriterte handlingsprogrammet skal rulleres hvert år. Anleggsregisteret for Rakkestad kommune og et kart over disse anleggene ligger som vedlegg til planen. Hjemmel Planen og prioritert handlingsprogram skal i Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede for rådgivende uttalelse. Planen skal videre til behandling i Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og sosialutvalget og Teknikk- og miljøutvalget. Planen skal i Formannskapet og til slutt vedtas i kommunestyret. Side 5 av 18

6 Sak 50/19 Andre faktaopplysninger Hovedplanen er en videreføring av forrige kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedtatt Plangruppen har bestått av seksjonsleder kommunikasjon og kultur Kåre Kristiansen og kultursjef Grethe Torstensen. Planarbeidet har vært presentert for lag og foreninger og Rakkestad idrettsråd. Det har vært informasjon på kommunens hjemmesider og Facebook, og det har vært sendt informasjonsbrev til involverte parter i juni Lag og foreninger har bistått med nødvendig informasjon, ønsker og innspill om anlegg og områder for fysisk aktivitet. Økonomi Det presiseres at det gjennom kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ikke blir tatt noe endelig standpunkt til kommunens økonomiske deltagelse i prosjektene. Kommunal deltakelse vi alltid være avhengig av kommunens økonomi og prioriteringer i årene fremover. Imidlertid er handlingsprogrammet og kommunedelplanen et styringsverktøy for kommunen når det gjelder prioriteringer og langsiktighet i planleggingen av anlegg. Kommunens eventuelle engasjement i de enkelte anlegg vil bli behandlet i rulleringen av handlings- og økonomiplanen og de enkelte års budsjett. Administrasjonens vurdering «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » viser at Rakkestads befolkning har et godt tilbud til når det gjelder muligheter for idrett og fysisk aktivitet. Utfordringen for kommunen og lag/foreninger er vedlikehold av eksisterende anlegg og å tilpasse tilbudene etter innbyggernes behov. Planen konkluderer med at det ikke er behov for ny regulering av areal til idrettsformål i Rakkestad i de nærmeste fire årene. Innmeldte behov og ønsker for anlegg er beskrevet i planen. Både lag/foreninger og Rakkestad idrettsråd har jobbet med kartlegging av fremtidige behov for anlegg. Andre rehabiliteringsoppgaver ligger inne i den kortsiktige, prioriterte planen og vil bli gjennomført etter hvert som spillemidler bevilges. Side 6 av 18

7 ØSTFOLD AVFALLSSELSKAP (ØAS) - ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SELSKAP FOR SORTERING AV HUSHOLDNINGSAVFALL Saksbehandler Espen Jordet Arkiv M50 Arkivsaksnr. 19/1071 Saksnr. Utvalg Møtedato 7/19 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /19 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommune slutter seg til å etablere det interkommunale selskapet Østfold Avfallssortering IKS for investering i og drift av et ettersorteringsanlegg, og hvor følgende skal være deltagere: Fredrikstad kommune, Halden kommune, Sarpsborg kommune, Rakkestad kommune, Hvaler kommune, MOVAR IKS og Indre Østfold Renovasjon IKS (eller deltagerkommunene i IØR samlet eller enkeltvis). 2. Utkast til selskapsavtale for Østfold Avfallssortering IKS godkjennes. 3. Utkast til eieravtale for Østfold Avfallssortering IKS godkjennes. 4. Som kommunens representant i representantskapet til Østfold Avfallssortering IKS velges Ellen Solbrække, med Knut Magne Bjørnstad som personlig varamedlem. Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den sak 7/19 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse 1. Rakkestad kommune slutter seg til å etablere det interkommunale selskapet Østfold Avfallssortering IKS for investering i og drift av et ettersorteringsanlegg, og hvor følgende skal være deltagere: Fredrikstad kommune, Halden kommune, Sarpsborg kommune, Rakkestad kommune, Hvaler kommune, MOVAR IKS og Indre Østfold Renovasjon IKS (eller deltagerkommunene i IØR samlet eller enkeltvis). 2. Utkast til selskapsavtale for Østfold Avfallssortering IKS godkjennes. 3. Utkast til eieravtale for Østfold Avfallssortering IKS godkjennes. 4. Som kommunens representant i representantskapet til Østfold Avfallssortering IKS velges Ellen Solbrække, med Knut Magne Bjørnstad som personlig varamedlem. Vedlegg Rapport fra PwC/Mepex Oppdatert rapport etter IØRs inntreden (Oppdatering av prosjekt ØAS171103) Notat om oppdatert layout (Notat layout og tomt ØAS171024a) Selskapsavtalen Eieravtalen Side 7 av 18

8 Sak 51/19 Bakgrunn Etter at regjeringen la frem sin nye Stortingsmelding nr. 45 i juni 2017, som i stor grad baserer seg på EUs forslag om sirkulær økonomi, vil det komme nye krav om høyere mål for fremtidig materialgjenvinning av flere avfallsfraksjoner, i første rekke for matavfall og plast. Gjeldende krav i EU er 50% materialgjenvinning innen Dette forventes skjerpet til 55 % innen 2025, 60% innen 2030 og 65% innen For å nå disse målene vil etablering av ettersorteringsanlegg være en viktig brikke. Et ettersorteringsanlegg tar imot restavfallet fra husholdingene og sorterer dette ytterligere til gjenvinnbare fraksjoner som kan settes inn i den sirkulære økonomien. Østfold Avfallssortering IKS (ØAS) er et anlegg som er talt med i Stortingsmeldingen, uten at spesifikt navn er nevnt. Romerike Avfallsforedling IKS (Roaf) har allerede idriftsatt et slikt sorteringsanlegg. I Stavangerregionen er IVAR i gang med tilsvarende prosjekt som skal settes i drift i I tillegg samarbeider 45 kommuner i Trøndelag om ytterligere et anlegg. ØAS-prosjektet Det var Fredrikstad kommune som i dette prosjektet tok initiativ til å utrede mulighetene for et ettersorteringsanlegg, kun for egen kommune. Utredningen viste at mengden avfall ikke var tilstrekkelig til at anlegget ville levere god nok lønnsomhet og i løpet av 2016 valgte kommunene Sarpsborg, Halden og kommunene i MOVAR IKS å gå sammen med Fredrikstad om ny utredning, nå med nesten tre ganger så stor mengde avfall og med ytterligere mandat: Vurdering av lønnsomheten med større mengde avfall Alternative måter å organisere eierskap og drift på Finansiering av anlegget Risikoer og teknologisk modenhet Utredningen ble gjennomført av PwC og Mepex Consult og overlevert prosjektgruppen i januar I tillegg til utredning med større mengde avfall, kunne man nå også trekke inn erfaringene fra Romerike Avfallsforedling IKS sitt ettersorteringsanlegg som har vært i drift siden desember Etter at utredningen ble levert, valgte også Indre Østfold Renovasjon (IØR) å bli med i prosjektet og utredningen ble oppdatert med ytterligere mengde avfall og antall deltakere. I februar-mars valgte også kommunene Rakkestad og Hvaler å tiltre samarbeidet på lik linje med de øvrige kommunen. Pr. mars 2019 består ØAS prosjektet av 17 kommuner: Fredrikstad, Halden, Sarpsborg, Rakkestad, Hvaler, MOVAR IKS (Vestby, Moss, Rygge, Råde, Våler), IØR IKS (Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Trøgstad, Eidsberg og Marker). I løpet av våren 2017 og mars 2019 undertegnet de deltakende kommunene intensjonsavtale om etablering av selskapet og det er utarbeidet selskapsavtale og eierskapsavtale. I tillegg har layout og økonomi blitt oppdatert og kvalitetssikret gjennom tilgang til ny informasjon om utstyrspriser, fraksjonspriser og nærmere diskusjoner om layout og behov for arealer. Diskusjon med Fredrikstad kommune om kjøp av tomt for anlegget er i sluttfasen. Det inngås intensjonsavtale om å kjøpe tomt på Øra i Fredrikstad i løpet av en toårsperiode, gitt at man i perioden innvilges de nødvendige tillatelser og at grunnen egner seg å bygge på. Det siste antas svært sannsynlig, gitt annen virksomhet i umiddelbar nærhet. Dersom deltakerne beslutter å etablere selskapet og starte arbeidet med detaljprosjektering og utlysning, antas det at anlegget kan være i drift i Side 8 av 18

9 Sak 51/19 Mål for prosjektet I selskapsavtalen er uformet følgende mål: «Selskapet skal tilrettelegge for at innbyggerne forbedrer miljøprestasjonen i sin avfallshåndtering, og slik at kommunene minst når EUs krav til materialgjenvinning. På den måten blir selskapet et viktig bidrag i den sirkulære økonomien. Samtidig skal innbyggerne tilbys en avfallsordning som de forstår nytten av og aksepterer». Selskapet ønskes etablert for å bidra til å nå målene i EUs og de nasjonale målene om materialgjenvinning. Det varierer litt mellom kommunene, men materialgjenvinningen ligger i dag på rundt 30%-35%. Basert på erfaringene fra Roaf vil det være mulig å øke materialgjenvinningen til rundt 50%. I tillegg vil CO 2 utslippene kunne reduseres tilsvarende utslipp fra ca biler. I tillegg vil flere av kommunene få en enklere og dermed rimeligere innsamling, ettersom både restavfall og plast kan legges i den samme beholderen i husholdningene. En forutsetning for effektiv sortering og drift av anlegget, samt for å sikre forståelig informasjon til innbyggerne, er det lagt opp til at alle deltakerne har lik innsamlingsordning. Dette har også kommet til uttrykk i selskapsavtalens 2 andre avsnitt. Ved avvikende ordning vil vedlikeholdskostnadene kunne øke. Selskapsavtalen gir grunnlag for å belaste henførbare merkostnader til den enkelte deltaker. Prosjektets økonomi Prosjektet har vært gjennom tre stadier av utredning: Fredrikstads opprinnelige utredning, rapporten fra PwC/Mepex og gjennomgang av endelig layout med nye og oppdaterte priser i oktober Investeringene er nå beregnet til 334 millioner totalt for bygg (160 millioner), produksjonsanlegg (170 millioner) og rullende materiell (4 millioner). I denne summen er det lagt inn ca 27 millioner i reserve, slik at den beregnede investeringen er ca 307 millioner. Det endelige beløpet vil først være kjent etter utlysning og forhandlinger om bygging av anlegget. Med utgangspunkt i denne investeringen og driftserfaringene fra Roaf er det utarbeidet driftsbudsjett som balanserer med kostnader/inntekter på ca 75 millioner kroner årlig, noe fallende ettersom anlegget nedskrives. Dette kostnadsnivået representerer en anslått årlig gebyrøkning per husholdning på kr 215. Det er gjort en følsomhetsanalyse for husholdningsgebyret som viser en usikkerhet på i overkant av +/-10% knyttet til usikkerheter i lånerente, valuta og bortfall av støtte fra Grønt Punkt Norge som de største usikkerhetene. Om flere av disse forholdene slår negativt ut, vil økningen kunne bli større. Det legges til grunn at deltakerne ikke skyter inn kapital i selskapet, men at det finansieres gjennom miljølån i kommunalbanken og at kapitalkostnader og driftskostnader finansieres gjennom ovennevnte økning i renovasjonsgebyret. Vurdering av prosjektets usikkerhet Den teknologiske modenhenten anses å være godt dokumentert, både gjennom erfaringene fra Roaf, men også fra lignende anlegg i andre deler av Europa. Det er godt kjente teknologi som anvendes og hvordan den fungerer på avfallssortering er dokumentert som nevnt over. Når det gjelder andre risikoer, har prosjektet vurdert som den største at innbyggerne forstår og aksepterer løsningen og at de følger de anvisninger om håndtering som kreves for å oppnå gode resultater. Det er derfor satt av 5 millioner kroner til informasjons- og Side 9 av 18

10 Sak 51/19 kommunikasjonsarbeid. I tillegg er det satt av lokaler for demonstrasjoner for innbyggere, skoleklasser og andre som er interessert i forbedring i materialgjenvinning. Det vil også være noe usikkerhet knyttet til sorteringskvalitet og resultatoppnåelse knyttet til avfallets beskaffenhet, men det er liten grunn til å tro at avfallet i Østfold skiller seg vesentlig fra avfallet på Romerike. Den økonomiske usikkerheten er knyttet til forhold diskutert over: Lånerente, valutaendringer og bortfall av støtte fra Grønt Punkt Norge. I tillegg ser vi at prisene for resirkulert materiale varierer, slik også prisene på utstyr gjør det. Vurdering av organiseringsalternativer Flere ulike organiseringsformer har vært vurdert i prosjektgruppen, for eksempel om ett selskap skal eie anlegget, mens et annet drifter det. Det siste kan være å konkurranseutsette driften. Prosjektgruppen har imidlertid vurdert at bransjen er preget av endringer, både hva gjelder reguleringer og teknologi, og at dette er et anlegg for langsiktig satsning og stor grad av utvikling og forbedring. Det vil derfor være hensiktsmessig at kommunene har god styring og kontroll med anlegg og anleggets utvikling i den nærmeste fremtiden. Derfor har prosjektet anbefalt at deltakerne direkte eller gjennom sine interkommunale foretak etablerer en interkommunalt foretak (IKS) som bygger, eier og drifter sorteringsanlegget. Foretaksformen IKS innebærer at deltagerne har et forholdsmessig (pro rata) ansvar for foretakets forpliktelser. Det har heller ingen skatte- eller avgiftsmessig betydning om man velger den ene eller den andre organisasjonsformen. Det er anleggets virksomhet som bestemmer dette, ikke organiseringsformen. I selskapsavtalen er det lagt til grunn at eierandelene ved etableringen fastsettes i forhold til deltagernes forventede leveranser av husholdningsavfall til selskapet, basert på 2018-tall. Det er videre lagt til grunn at eierandelene justeres hvert fjerde år basert på deltagernes omsetning med selskapet. Dette er en langsiktig investering for deltagerne hvor en viktig forutsetning er at kostnadene pr husholdning går ned når mange kommuner direkte eller indirekte går sammen om investering og drift. Deltageres uttreden vil forrykke dette. Det er derfor lagt inn i utkast til selskapsavtale at deltagerne først kan si opp deltagerforholdet i selskapet når det er gått 20 år fra ferdigstillelsen av selskapets sorteringsanlegg. Ved utløpet av denne perioden kan en deltager med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet. Ved uttreden fra selskapet skal deltageren innbetale til selskapet en forholdsmessig andel, svarende til eierandelen, av resterende regnskapsmessig bokført verdi på selskapts sorteringsanlegg (bygninger med maskiner m.v.). Det er videre lagt opp til at det inngås en eieravtale deltagerne i mellom. Denne utdyper og presiserer selskapsavtalen hovedsakelig på «corporate governance»-området, herunder med regulering av eiermøter som skal avholdes minst en gang i året. Forslag til vedtak Vedtaket fattes med forbehold om at de øvrige kommunene også er med, enten gjennom sine IKS er eller med direkte eierskap. Alle de samarbeidende kommuner må fatte identiske vedtak. Det vil ikke være mulig for kommunene eller IKS`ene å gjøre tillegg til foreslått vedtak. Dersom det gjøres vil det ikke la seg gjøre å etablere selskapet. Administrasjonens vurdering Side 10 av 18

11 Sak 51/19 Rakkestad kommunestyre vedtok den i sak 10/17 at Rakkestad kommune skulle innlede samtaler med prosjektgruppa for sentralsorteringsanlegg i Østfold med den hensikt å bli en del av dette IKS`et. Avfallsbehandling er et prioritert område for Norge og EU. Krav til sorteringsgrad og materialgjenvinning vil være fokusområde og kravene vil skjerpes ytterligere i fremtiden. Kildesortering kun hos husholdningen vil ikke være tilstrekkelig for å møte disse kravene. Det er etablert og etableres etterbehandlingsanlegg i hele Norge for å nå målene. Rakkestad kommune må forvente å levere alt husholdningsavfall til et slikt anlegg. Rådmannen vurderer at det vil være viktig å være en del av dette IKS`et sammen med de andre kommunene i Østfold. Side 11 av 18

12 PLAN - MELDING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 031 Arkivsaksnr. 19/1411 Saksnr. Utvalg Møtedato 52/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar meldingen til orientering. Vedlegg 1. Notat av rådmannen Plan. Bakgrunn Rådmannen har i det siste året arbeidet med å reetablere myndighets /forvaltningsfunksjone og plan-kompetansen og kapasiteten i de sentrale ledd i kommunen etter de endringer som fant sted i For det først nevnte området ble tiltak satt i verk og gjennomført fra Planorganisasjonen er i operativ virksomhet fra Rådmannen viser til vedlagte notat «Plan» for enkeltheter i aktuell sammenheng. I hovedtrekk er plansystemet: - Kommunal planstrategi. - Kommuneplan. - Kommunedelplaner. - Sektorplaner. - Økonomiplan og årsbudsjett. - Tertialvise økonomiske rapporter drift og investeringer. - Årsberetning. Når det gjelder planorganisasjonen er bildet som følger: - En administrativ politisk gruppe leder og koordinerer planstrategi- og kommuneplan-prosjektet. - Den øvrige planvirksomhet ledes av rådmannen og koordineres av en gruppe bestående av rådmann, seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk, økonomisjef, samfunnsplanlegger og arealplanlegger. - Samfunnsplanlegger (Joakim Vold Aarstad) er plassert i stab hos rådmannen. Side 12 av 18

13 Sak 52/19 - Arealplanlegger (Espen Glosli) er organisert i Teknikk, miljø og landbruk. Tidsskjema for de forskjellige planprosesser og planer er: - Planstrategi. Mai desember Vedtak i januar og februar Kommuneplan. Januar 2020 oktober Vedtak i november og desember Sektorplaner. Juni 2020 oktober Vedtak i oktober desember Sektor-/seksjonsinterne planer. Fastsettes hvert år. Politisk nivå underrettes om planene og deres innhold. - Økonomiplan, årsbudsjett, økonomiske rapporter og årsberetning. Dette er årlige prosesser og produkter som fastsettes for/i det enkelte år etter egne spesifikke løp. Rådmannens vurderinger Rådmannen legger saken fram for formannskapet som melding. Side 13 av 18

14 FIBER - ORIENTERING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv L64 Arkivsaksnr. 19/1418 Saksnr. Utvalg Møtedato 53/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar saken til orientering Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rådmannen arbeider i øyeblikket med en sak til formannskapet 12.6.d.å. og kommunestyret 13.6.d.å. som dreier seg om framføring av fibertraseer til ulike deler av kommunen og måter som dette kan gjennomføres og organiseres på. I førstkommende møte blir det gitt en orientering om mulige tiltak og prosjekter herunder et alternativ for etablering av sjøkabel mellom Skiptvet og Rakkestad kommuner med tilskudd av NKOM midler via Østfold fylkeskommune. Dette er en underveisorientering for sak som kommer til formannskap og kommunestyre på de tidspunkter som nevnt ovenfor. Side 14 av 18

15 Sak 54/19 BARNEHAGETILBUDET I RAKKESTAD KOMMUNE MELDING Saksbehandler Anne-Grethe Schau Arkiv A10 Arkivsaksnr. 19/1332 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/19 Kultur- og oppvekstutvalget /19 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Meldingen tas til orientering. Vedlegg 1. Skisse for tiltak ved Kirkeng barnehage. Bakgrunn Denne sak behandles av oppvekst- og kulturutvalget, formannskapet og kommunestyret. Politisk nivå har blitt informert om aktuelt sakskompleks i møte Det var enighet om at rådmannen skulle arbeide videre med tiltak på de utfordringer som var til stede. En ny sak ville bli framlagt for politisk nivå før sommerferien. Kommunen har et overordnet ansvar for at alle barn med rett til plass i barnehage gis et tilbud i henhold til statlige føringer og det til enhver tid gjeldende regelverk for sektoren. Denne rettigheten går fram av barnehageloven. Antall barnehageplasser avhenger av fødselstall, tilflytting, tilgang på dagmammaer, arbeidsmarkedet, kontantstøtteordningen, tilgjengelige barnehageplasser, salg av barnehageplasser til andre kommuner, endringer i barnehagelovgivningen, kvaliteten på barnehagetilbudet og behov for akuttplasser. I likhet med i de fleste andre kommuner, tas barn i Rakkestad kommune inn gjennom et fastsatt hovedopptak. Som en følge av barnehagelovens bestemmelser om rett til barnehageplass, er barn sikret plass innen en bestemt frist. Denne meldingen fremmes som tidligere orientert om på grunnlag av at det i hovedopptak for 2019 er flere søkere enn kommunen har barnehageplasser til. Hjemmel Lov om barnehager, 12a Rett til plass i barnehage. Barnehageloven regulerer barns rett til barnehageplass. De som er under opplæringspliktig alder har rett til plass i barnehage i den kommunen de er folkeregistrert i etter gitte kriterier. Side 15 av 18

16 Sak 54/19 Det betyr at kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å sikre at innbyggernes rett til plass i barnehage kan imøtekommes, og samordne inntak til ledige plasser i alle barnehagene i kommunen uavhengig av hvem som eier og drifter tiltaket. Rett til barnehageplass er nedfelt i Barnehagelovens 12a: Barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august det året barnet fyller 1 år. Barn som fyller 1 år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller 1 år. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist fastsettes av kommunen. Bakgrunn for behov for utbygging av barnehagetilbudet i 2019 I hovedopptak 2017 og 2018 har alle barnehageplasser blitt fylt opp ved barnehageårets start. På bakgrunn av reduksjon i fødselstall for 2017 og 2018 i Rakkestad kommune, forventet rådmannen en nedgang i antall søkere. Fødselstall i Rakkestad kommune i de siste årene er som følger: 2016: 94 barn. 2017: 81 barn. 2018: 68 barn. På tross av det bilde og den utvikling som beskrevet og at befolkningsvekst i kommunen og landet som helhet har flatet ut (innvandring tilflytting), søker hele 107 barn barnehageplass i Rakkestad kommune i hovedopptak i Det fordeler seg som følger på forskjellige områder: Sentrumsbarnehagene: 67 barn. Holøsåsen boligområde: 13 barn. Degernesdistriktet: 27 barn. I tillegg ønsker 20 barn en økning av nåværende barnehageplass. Til høsten (2019) starter 93 barn på skolen 80 barn på Bergenhus og Os skoler, mens 13 er skolestartere på Kirkeng skole. Ved hovedopptaket ville 3 barn bytte barnehage. Til sammen 10 barn med bostedsadresse i Kirkeng skolekrets har barnehageplass i Rakkestad sentrum pr Når alle barnehageplasser er tildelt, står 9 små barn med rettigheter uten et slikt tilbud. Det tilsvarer 18 barnehageplasser. På grunnlag av stor søknadsmasse til Kirkeng barnehage/kirkeng skolekrets i de siste årene, planlegger rådmannen for en midlertidig utbygging ved Kirkeng barnehage. Side 16 av 18

17 Sak 54/19 Tilbudet skal kunne tas i bruk Selv om det medfører både faktiske og økonomiske utfordringer, er den aktuelle utvikling positiv for Rakkestadsamfunnet. Tiltak ved Kirkeng barnehage Det legges opp til å etablere en midlertidig avdeling i Kirkeng barnehage. I denne avdelingen, vil barn som allerede har plass ved barnehagen ha tilhørighet. Det frigjør plass til 12 nye små barn i eksisterende bygg. Tiltaket ved Kirkeng barnehage har særskilt fokus på friluftsliv, uteliv, natur og fysisk aktivitet. Ideen oppstod som følge av at barnehagen ligger noe inneklemt, med liten mulighet til å utvide uteområdet. Det vurderes imidlertid som en like relevant begrunnelse at uteliv og natur er en viktig del av barns oppvekst. I et godt egnet skogsområde er det mange lekemuligheter som gir varierte erfaringer og opplevelser. Det kan styrke både fysisk aktivitet og psykisk helse. Tilbudet gir muligheter for både hygge og spenning, samt at det fremmer barns kreativitet og fantasi. I tillegg innebærer utvidelsen et modulbygg med mulighet for inneaktiviteter. Barnehagen skal fortsatt samarbeide med skolen, og anvende Degerneshallen i perioder hvor skolen ikke benytter den. Den midlertidig løsningen ved Kirkeng barnehage innebærer planlegging og tiltak innenfor disse områder: Anskaffelse av modulbygg. Plassering av modulbygg, og tilkobling av energi, kommunaltekniske tjenester og annen infrastruktur (IT m.m.). Avtale med grunneier. Etablere skogsområde med lavvo og utedo. Økte stellemuligheter i eksisterende bygning. Økning av antall soveplasser. Endret plassering av foreldreparkering. Endringer på uteområdet, inngjerding og sikkerhet. Nødvendig inventar og utstyr. Tilsetting av bemanning i 3 stillingshjemler i henhold til pedagog- og bemanningsnorm. Barnehagens personale og foresatte er involvert i planleggingen. Forberedelse av tiltaket ble igangsatt i april. Det ferdigstilles i august. Økonomi kommunens økte utgifter på barnehageområdet fra Tiltaket innebærer 3 nye stillingshjemler innenfor barnehageområdet i tillegg til nødvendige investeringer. Side 17 av 18

18 Sak 54/19 Det er ikke midler til det aktuelle prosjekt verken i driftsbudsjettet eller investeringsbudsjettet for Rådmannen arbeider med spørsmålet og kan legge fram en sak for formannskap og kommunestyret om de økonomiske implikasjoner av den nye enten medio juni eller primo august Uansett er Rakkestad kommune etter gjeldende lovgivning forpliktet til å stille opp med tilbud om barnehageplass til de barn som har rett til det. Framtidig strategi på barnehageområde Hovedopptaket viser kommunal sårbarhet ved svingninger i behovet for barnehageplasser idet kommunen av hensyn til økonomisk effektivitet hele tid må holde balanse mellom tilbud av og etterspørsel etter barnehageplasser. Rådmannen arbeider jf. tidligere kommunestyresak med tiltak i eksisterende kommunale barnehager med sikte på adekvate og varige utbygginger/investeringer i Side 18 av 18