Klasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar

Transkript

1 Klasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar Sigrun K. Ertesvåg og Grete Sørensen Vaaland Læringsmiljøsentert

2 Ressuslærarrolla kva kan det innebere? Støtte til kollegaer i arbeid i klasseromet Systematisk arbeid i organisasjonen

3 Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering og tilsyn Læringsstøtte

4 FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET F F F A LATENT K R B MANIFEST TILSKUERNE a b c d P Roland,1995; 2007

5 Ressurslæraren som støtte i skulen sitt systematiske arbeid med utvikling av klasseleiing som støtte for enkeltlærarar i implementeringsprosessen kollektive aspekt ved implementering av klasseleiing

6 Repertoar av felles ferdigheiter Rutiner for aktivitetar Oppstart Plenum Individuelt arbeid Gruppearbeid Prosjektarbeid For bruk av pc Frie aktivitetar i og utanom timane Avslutning Transport

7 Repertoar av felles ferdigheiter i klasseromet Overganger Arenakompetanse

8 Spesialpedagogikk nr

9 Fokus på handsopprekking Kvifor fokus på handsopprekking? Læraren tar styring i klassa og innarbeidar åtferdsnormer og etablerer rutinar for kommunikasjon mellom lærar og elevar Ei muligheit for lærarar til relasjonsbygging til alle elevar Ta kontroll over mulig «maktkamp» mellom lærar og (enkelt) elevar Effekta avheng av konsekvensar Bør kombinerast med ignorering av uønska åtferd ros/anerkjenning merksemd

10 Mulig sekvens for arbeidet Veke 1: Identifisere fokusområde for observasjonen saman med læraren som vert observert Gjennomføre observasjon i plenumsøkt Gjennomgang av observasjonen saman, avklare fokusområder læraren skal trene på i perioden fram til neste observasjon. Veke 2-3: Læraren trenar på sine fokusområder i klasseromet Veke 3-4: Læraren evaluer korleis det har gått, førebur ny observasjon nytte, utfordringar, lært etc. Ny observasjon i plenumsøkt Gjennomgang av observasjon, evaluere, identifisere nytt fokusområdet

11 G J J G G +++* * ** * +*+ * ++++ G J J G J J J G *++ G G J J J J Anne Sofie Samuelsen J J * * De som rakk opp hånden og fikk svare +Elevinitiativ u/håndsopprekning

12 Diskuter med den som sit ved sidan av deg Identifiser tre ting som er verdt å merke seg knytt til: Spredning Organisering Kjønnsforskjellar etc.

13 G J G J J G *** * *** * ** oooo o oo o o J G J G G J oooo * + * * oo oo ooo J J J J J G o o **** * * * oooo o + ooo+ * Kontakt ml. Elev og lærer ved håndsopprekning o Lærerinitiativ til kontakt u/håndsopprekning + Elevinitiativ til kontakt u/håndsopprekning J G J ******* oo oo + Anne Sofie Samuelsen

14 Handsopprekking Rett opp handa når du vil seie noko og gi ordet til eleven. Rett opp handa når du vil seie noko og gi ordet til ein som har retta opp handa. Ignorer elevar som tar ordet utan å rette opp handa og gi ordet til ein elev som rettar opp handa. (etter Samuelsen 2004)

15 Korleis ein ressurslærarressus? Hjelpe kollegaer til å reflektere rundt korleis ein kan ta kontroll i situasjonar der klassa treng sterk vaksenstyrig korleis ein etablerar rutiner for god undervisning i klassa å vere medviten korleis ein fordelar merksemd i klassa å vere medviten på korleis ein systematisk kan nytte situasjonar i klasseromet til å «sjå» elevane og til å bygge relasjonar Kan vere ein ressurs for enkeltlærarar, eller som eit opplegg for kollegiet

16 Mulig sekvens for arbeidet Veke 1: Informer læraren og elevane om observasjonen Gjennomføre observasjon i plenumsøkt Gjennomgang av observasjonen saman, avklare fokusområder læraren skal trene på i perioden fram til neste observasjon. Veke 2-3: Læraren trenar på sine fokusområder i klasseromet Veke 3-4: Læraren evaluer korleis det har gått, førebu ny observasjon nytte, utfordringar, lært etc. Ny observasjon i plenumsøkt Gjennomgang av observasjon, evaluere, identifisere nytt fokusområdet Sekvensen veke 1-3/4 vert gjentatt med nytt fokusområdet

17

18 Kva kollektive ferdigheiter kan/bør ein ha på skulenivå?

19 Kollektive aspekt ved implementering av klasseleiing

20 Utviklingsorientert Usystematisk Systematisk Motstand mot endring Britt Ulstrup Engelsen etter Erstad, 2010

21 Utfordringer i endringsarbeid Skolekulturen Å se dette arbeidet som en del av helheten At arbeidet skaper endring Sigrun K. Ertesvåg

22 Skolekode/kultur Evaluering Det er sett av uskrevne normer og rutiner for livet ved en skole Hva er f.eks. normene ved denne skolen for å be om hjelp? Hva er normene for holdninger til utfordringer, er de negative eller positive? Hva er normene for å dra lasset saman? Hva er normene for å la andre lykkes? Hva er normene for å følge opp forslag og pålegg frå ledelsen? Hvilke følelser er det tillatt å vise i organisasjonen? Sigrun K. Ertesvåg

23 Kva styrkar og utfordringar, som er relevante for endringsarbeid, har de sett i skulekoder i arbeidet som ressurslærar så langt? Sigrun K. Ertesvåg

24