Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/
|
|
- Gabriel Holen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/
2 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og unge Relasjonskompetanse hos de voksne i skolen - helt sentralt
3 3 Gode forhold i skolen henger sammen Gode relasjoner oppstår ikke i et vakum Positiv og støttende læringskultur Godt samarbeid mellom ledelse og ansatte, samt mellom kollegaer Gode lærer-elev relasjoner Gode elev-elev relasjoner Positivt foreldresamarbeid
4 Betydningen av relasjoner Livet formes i relasjoner til andre Gode relasjoner sammenheng med dødelighet i befolkningen (Holt-Lunstad et al., 2010) Barn og unge bygger opp bildet av seg selv og sitt eget verd gjennom sosialt samspill med andre Gode relasjoner fremmer motivasjon for læringsprosesser
5 Nytt skoleår - nye muligheter Utviklingsøkologiske overganger (Odgers mfl., 2008) Bør kvalitetssikres Mulige turningpoints for sårbare elever Positive relasjoner en nøkkel til nye muligheter Eks fra intervju 8. klasse
6 Mange har jobbet mye med og kan mye om relasjoner MEN: viktig å øve selv om man er dyktig fra før
7 Barn og unges grunnleggende behov (Pianta, Hamre & Allen, 2012) Barn og unge har et grunnleggende behov for å føle seg kompetente og for å oppleve tilhørighet Relasjoner helt sentralt
8 Relasjoner mellom lærere og elever Likeverd og gjensidighet Eleven en likeverdig aktør Assymetrisk maktforhold Voksen og profesjonell mest makt Den voksne har alltid ansvar for relasjonens kvalitet Moralsk og etisk ansvar for å se eleven og hva hun/han trenger Tilføre relasjonen bærekraft
9 Kvalitet på lærer-elev relasjonen (Pianta, 2001; Doumen et al., 2012; Baker, 2006;Murray, 2008) Tre dimensjoner Nærhet Varm og åpen kommunikasjon, tillit Konflikt Negative holdninger, uenighet, irritasjon/sinne Avhengighet Eleven klenger, søker for mye nærhet til lærer Ofte utrygge elever Alle tre aspekter er relatert til sosioemosjonell og faglig utvikling hos elevene på kort og lang sikt
10 Lærervariabler som fremmer gode relasjoner (Cornelius-White, 2007) Respekt Toleranse Empati Varme Støttende holdning Ikke-dirigerende væremåte Interesse for eleven
11 Læreratferd som fremmer og hemmer relasjoner i følge elever (McHugh et al., 2013) Fremmer gode relasjoner Engasjement Støtte Bli kjent Hemmer gode relasjoner Lite oppmerksomhet Bryr seg ikke
12 Lærerens væremåte (Wendelborg mfl., 2014) Ca. 20% av norske elever opplever at læreren ikke bryr seg om dem Unikt perspektiv på relasjonen Hemmer deres læring og trivsel hver eneste dag Hvordan kan jeg vite at læreren liker meg? Egen studie
13 Gode lærer elev relasjoner kan redusere mobbing og krenkelser = forebyggende effekt
14 Gode lærer-elev relasjoner og mobbeproblematikk (Wang mfl., 2015) Både individ og kontekstuelle faktorer påvirker elevers atferd Lærer-elev relasjonen en sentral kontekstuell faktor Negativ atferd (bla annet mobbing) oppstår lettere når elever ikke føler tilhørighet til skolen Tilhørighet fremmes bla gjennom relasjoner til lærere og medelever Gode relasjoner de voksne blir tettere på elevene Viktig både for å oppdage krenkelser og mobbing, samt hjelpe (Reavis mfl., 2010)
15 15 Lærer elev relasjonen og elevenes forhold til hverandre (Mikami et al., 2011) Gode relasjoner lærer-elever Bedre sosial kompetanse i elevgruppen Lærernes væremåte standard for sosialt samspill også elevene i mellom God lærer-elev relasjon gir eleven verdi = beskytter mot krenkelser Forholder seg mest til hvordan læreren snakker til andre elever Læreren ofte avvisende, irritert, sint på en elev stor risiko for negativ relasjon til medelever Eks eget intervju
16 Nyere forskning Tenåringer med positive relasjoner til lærere mindre involvert i mobbing enn andre (Wang mfl., 2015) Positive relasjoner større sjanse for at de internaliserer lærerens og skolens verdier Elever som ikke er likt av lærer økt sjanse for å bli mobbet (Wang mfl., 2016) Beskyttes ikke av voksne eller medelever
17 Nyere forskning, forts Gode relasjoner målt om høsten beskyttende faktor mht mobbing i løpet av skoleåret for elever generelt (Serdiouk mfl., 2016) og spesifikt for elever som er avvist/ikke akseptert av medelever (Elledge et al., 2016) Beskyttende effekt Norske elever på trinn som mobber andre rapporterer mindre emosjonell støtte (inkl mer negative relasjoner) fra lærer enn andre elever (Ertesvåg, 2016)
18 DRØFT Hva tenker dere om lærer-elev relasjonens beskyttende effekt mot krenkelser og mobbing?
19 Lærer-elev relasjonen hvorfor er den viktig?
20 Tilknytningsteorien - forklarer noe av relasjonenes betydning (Verschueren & Koomen, 2012) Tilknytning = sterke emosjonelle bånd mellom barn og voksne Tilknytningens to aspekter vil også prege samspill i skolen Voksne som trygg havn Regulerer negative følelser Trøst og hjelp ved behov Voksne som trygg base for utforskning Trygghet frigjør energi til utforskning og læring Er «emosjonelt ladet»
21 Tilknytning og sosialisering (Bergin & Bergin,. 2009) Når elever knytter seg til lærer/voksen Viktig rollemodell mht atferd og verdioverføring Utrygg tilknytningsstil: eleven bryr seg lite om det læreren/den voksne formidler Trygg tilknytning fremmer autonomi og selvstendighet Kan kompensere for utrygg tilknytning til foreldre Veksler mellom nærhet og avstand/selvstendighet
22 Tilknytning i skolen (Cassidy, 2008; Kobakl mfl., 2015 ) Tilknytningssystemet aktiveres ved stress og belastning Trenger «trygg havn» Læreren/andre voksne i skolen - midlertidig tilknytningsfigur De yngste elevene SFO og skolen Elever med ulike problemer
23 Lærer-elev relasjoner preget av utrygghet Unnvikende mønster Kan fremstå som «selvstendige» og bli «usynlige» Tar lite kontakt med lærer Kan avvise lærerens forsøk på kontakt Søker ikke trøst Kan avvise trøst/hjelp Ambivalent mønster Maser, klenger, søker oppmerksomhet Ikke fornøyd når læreren gir respons Ofte irritable Vekker ofte voksnes irritasjon og avvisning
24 Lærer-elev relasjonen og læring (Nordenbro mfl., 2008) Gjennomgang av 70 studier Hvilke kjennetegn ved lærer har størst sammenheng med elevenes læringsprosesser Lærerens evne til å etablere en god relasjon Lærerens evne til klasseledelse Lærerens didaktiske ferdigheter
25 Roorda & Koomen (Meta analyse, 2011) Lærer-elev relasjonen påvirker elevens engasjement som igjen påvirker faglig resultat Indirekte effekt av relasjon på skoleresultat
26 Roorda & Koomen (2011), forts Negative relasjoner mer stabile enn positive relasjoner Negative relasjoner - sterk smh med elevers negative atferd og redusert læringsutbytte over tid Må brytes De voksnes ansvar
27 Roorda & Koomen (2011), forts Relasjonskvalitet aller størst positiv effekt for læring blant de eldste elevene Men: relasjonskvaliteten synker Relasjonen har lik betydning for jenter og gutter Men: lærere (både kvinnelige og mannlige) vurderer sine relasjoner til jenter som mest positive
28 Læring og følelser Elever som strever emosjonelt økt risiko for vansker med læringsprosesser, atferd og helse Følelser på avveie hemmer læring Ca. 20 % psykiske symptomer Internaliserte og eksternaliserte vansker 8 % av elevene har en psykisk lidelse Elevenes følelser - viktig for skolen kan ikke overlates for eksempel til helsesøster eller BUP
29 Sårbare elever (Sabol & Pianta, 2012; Hughes, 2012; Wendelborg et al., 2014) Fokus på både faglige og psykososiale behov - særlig viktig for sårbare elever Størst risiko for både negative relasjoner og redusert læring Gode relasjoner gjør hele forskjellen for sårbare elever Atferdsvansker Internaliserte vansker (angst, depresjon) Faglige/språklige vansker Belastet hjemmemiljø/omsorgssvikt
30 Å jobbe med relasjoner
31 Prosjekt i Trondheim kommune Grupper i 16 skoler Systematisk jobbing med relasjoner i ett år + videreføring Ledergruppe 6 møter Lærere/andre ansatte 8 møter Teori, manual, øvingsoppgaver, enkel vurdering av relasjoner, refleksjonsgrupper, veiledning, veiledning av veiledere
32 Enkel kartlegging (Linder, 2010) Alle har klasseliste og tusjer TRINN 1: vurderer relasjoner til alle elevene i klassen/gruppen med bruk av ulike fargekoder gjøres hver for seg Rosa = positiv relasjon Gul = usikker på relasjonskvaliteten Grønn = negativ relasjon/strever med relasjonen TRINN 2: Sammenlign vurderinger og finn de elevene som har fått minst en grønn skåre Hvordan har andre skåret eleven? Drøft evt ulike vurderinger og begrunnelser for disse TRINN 3: Drøft de elevene som har fått gule skårer TRINN 4: Hva må jobbes med mht relasjoner? Oppbevar vurderingene nedlåst til våren TRINN 5: Ny vurdering på slutten av skoleåret Sammelign med den første og drøft Makuler vurderingene
33 Prosjekt i Trondheim kommune, forts 6 tema med fokus på lærer-elev relasjonen Fysisk miljø/struktur, egen væremåte/gode beskjeder, daglig relasjonsfremmende strategier, internaliserte vansker, atferdsvansker, «banking time» Følgeforskning Spørreskjema og intervju
34 Eks på tema: Daglige strategier som fremmer gode relasjoner Høflig og vennlig i møtet med elevene Blikkontakt og vær fysisk nær Bør ha blikk-kontakt og/eller fysisk kontakt med alle elever i hver time Bruke navn ved positiv kontakt Anerkjennende kommentarer Mye positiv kontakt Bruk humor Adekvat kroppskontakt Vise interesse for elevens liv også utenfor skolen Øvingsoppgave: jobb bevisst med 1-2 av disse strategiene i en måned
35 Eksempel på egenvurderinger fra logg «Jobbet med bruk av navn ved positiv kontakt» Ser at dette har god effekt Elevene liker det Må jobbe mye med meg selv for å legge bort navnebruk ved negativ atferd dette har jeg gjort feil i mange år. Er på vei «Valgte blikk-kontakt med hver elev hver time» Har ikke tenkt spesielt over at det er viktig Prøver nå å få det inn som en rutine Jeg opplever det som positivt får kontakt med alle
36 Eksempel på tema 2: Elever med internaliserte vansker Stille, beskjedne, engstelige, triste elever Relativt høy forekomst blant barn og unge Kan bli «usynlige» Krever lite og gir lite Kan ha store subjektive plager Angst og/eller depresjons symptomer
37 Eksempel 2, forts Struktur og gode rutiner skaper trygghet Vis interesse for eleven ta kontakt bli bedre kjent Ikke la deg avvise Bruk konkrete bekreftelsesstrategier Disse elevene har ofte liten tro på seg selv Fysisk aktivitet kan gi energi Realistiske mål Mestringsopplevelser Tenke mer positivt Støtte for å fungere sammen med andre elever Øvingsoppgave: prøv ut hyppigere positiv kontakt med en elev den kommende måneden
38 Eksempel på egenvurdering fra logg «Valgte ut en elev som hele trinnet jobbet med. Passet på å hilse og bruke navnet om morgenen, brukte bekreftelsesstrategier bevisst, var hyppigere innom plassen hennes, ga mer spesifikk ros, tydelig avslutning av dagen med blikk-kontakt og bruk av navnet hennes. Merkbar forbedring på en måned. Eleven er mer positiv og «våken». Deltar mer aktivt i timene. Blir vanskelig å følge opp like massivt, men vet nå at dette virker»
39 Eksempel 2 på egenvurdering fra logg, forts «Valgte en elev jeg har lite kontakt med. Dette ble den mest krevende oppgaven så langt i prosjektet. Eleven ga svært lite tilbake ved kontakt, vanskelig å få blikk kontakt, svarte ikke når jeg snakket til han. Valgte å være tettere på ved faglig aktivitet, det fungerte bedre. Det ble mer kontakt gjennom at jeg tilbød hjelp og ved at han etter hvert spurte om hjelp. Jobbet bevisst med positiv tilbakemelding. Tungt arbeid, føler fortsatt ikke at vi har blitt særlig kjent, men litt positiv utvikling, han virker litt tryggere på meg»
40 Endring av praksis Kombinasjon av opplæring og veiledning/coaching fremmer utvikling av gode relasjoner (Moreno mfl., 2015) Opplæring = kollektiv kompetanse blant alle ansatte Veiledning = sikre utvikling av relasjonskompetanse hos den enkelte Endring av væremåte og atferd ikke nok å reflektere En enkelt ansatt kan dra ned kvalitet for alle elevene i en klasse/gruppe
41 Endring av praksis, forts Ingen utvikling uten utfordringer (Timperley, 2008) Hver enkelt trenger både Å bli utfordret på endring av egen praksis Å få støtte til endringsprosesser Endring skjer best i et miljø preget av både tillit/støtte og utfordring Kun støtte ingen endring Etablere en trygg læringskultur i skolen og i kommunen viktig lederansvar Hva er vi gode på? Hva må bli bedre? Løfte frem «best practice» eksempler lære av hverandre
42 Avslutning Godt pedagogisk lederskap viktig for elevenes trivsel, utvikling og læring Gode relasjoner en del av godt lederskap Tillit, respekt, tilhørighet, medvirkning sentrale verdier i en positiv læringskultur Elevene trenger nærvær av varme og ansvarlige voksne Trygge elever som trives på skolen lærer best og bidrar til en positiv læringskultur
43 Tusen takk for oppmerksomheten!
Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016
Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og
DetaljerRelasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017
Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerLærer-elev relasjoner. May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017
Lærer-elev relasjoner May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017 Elev, 6. klasse: Jeg synes han en veldig bra lærer. Han er snill med oss, og litt streng. Han gjør det lett for oss å lære. Vi forstår
DetaljerStøttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015
Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring
Detaljer«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE
«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
Detaljer«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge
«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE, NTNU OPPVEKST 2017 Gode lærer-elev relasjoner RKBU og Trondheim kommune Initiativ
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerGode relasjoner i barnehage og skole
Gode relasjoner i barnehage og skole MOLDE 16/11-2017 MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE Om relasjoner Mange har jobbet mye med og kan mye om relasjoner MEN: viktig å øve selv om man er dyktig fra før Blir
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerGode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling. May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018
Gode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018 Innhold Fokus på relasjoner i nye styringsdokument Relasjoner
Detaljerog psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU
Lærer elev relasjonbetydning for læringsutbytte og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU 1 Disposisjon Elevers meninger om relasjon Forskning Positive relasjoner Negative relasjoner
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerRELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen
RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER 27.09.18 PPT FOR NORD-FOSEN 2,5 STILLINGER 3 KOMMUNER, 6 SKOLER OG 8 BARNEHAGER RELASJONSPROSJEKTET GODE VOKSEN-ELEV RELASJONER SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE BJUGN, OSEN,
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerLiten og trygg i barnehagen
Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer
DetaljerEt inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen
Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen Fokus Refleksjon og bevissthet rundt kjernelementer som bidrar til gode læringsmiløjøer. Refleksjon
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerPsykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT
Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar
DetaljerHVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?
HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerMål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
DetaljerTrygge og gode barnehage- og skulemiljø
Trygge og gode barnehage- og skulemiljø Om individuelle, sosiale og kontekstuelle faktorar som formar eit miljø Randi M. Sølvik, 25.okt 2017 Læringsmiljøsenteret.no Trygge og gode barnehage- og skulemiljø
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god
DetaljerBARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO
BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerElevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen
Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Frafall i skolen er et folkehelse problem! Helse og utdanning Vi vet at
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerHANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerÅ høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016
Å høre til Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Erlend Moen Seniorrådgiver Rådmannens fagstab Trondheim kommune Vi må vite hva vi skal se etter Hvis forutsetningene
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerMotivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014
Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerÅ sikre bærekraftige miljø: Hvordan forstå og bekjempe negative prosesser og mobbing. Thormod Idsøe og Frode Heiestad, NUBU
Å sikre bærekraftige miljø: Hvordan forstå og bekjempe negative prosesser og mobbing Thormod Idsøe og Frode Heiestad, NUBU Opplæringsloven 9a Barns rett til utvikling og trygghet Alle elevar har rett til
DetaljerLedelse av skolebasert utvikling av klasseledelse
Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 03.11.2014 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere
DetaljerVoksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015
Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,
Detaljer"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd
"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd 3/18/2019 Kort film Slik arbeider vi med å skape en likeverdig og inkluderende skolekultur bygget på et varmt hjerte og skarpt blikk "Hvis det i sandhet skal lykkes
DetaljerTrygt og godt læringsmiljø
Trygt og godt læringsmiljø Erfaringer og tanker om løsninger for elever med skolevegring. Linda Strong og Hege Seljebø Fagledere ved PPT Ålesund Fortell meg og jeg glemmer Lær meg og jeg husker Involver
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017
SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 Kunnskapsløftet 2006 For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeid med fagene og i virksomheten ellers,
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerForeldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019
Foreldresamarbeid Sissel Semshaug mars 2019 Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
DetaljerTrygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016
Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Kompetansepakken Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner Bok som er under skriving Refleksjonsoppgaver
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerEn skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no
En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerVeileder. Utfordringer og muligheter
Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven
DetaljerPLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL
PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL Når små barn prøver seg ut i en sosial verden er de er umodne og uerfarne i forhold til hvordan de skal ta kontakt og tilpasse
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerHELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.
HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
DetaljerNy rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
DetaljerForeldremøte Solvang barnehage
Foreldremøte Solvang barnehage Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, lavterskel psykisk helse. Ressurspersoner for prosjektet Støtte og pådriver til prosjektet i den enkelte barnehage. Være oppdatert
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerKjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO
Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?
DetaljerTrygt og godt skolemiljø. For foreldre i skolen
Trygt og godt skolemiljø For foreldre i skolen Trygt og godt skolemiljø Alle barn som er bosatt i Norge har rett til å gå på skolen, og til å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolemiljøet skal være av så
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerVerdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen
Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Hva er egentlig en rammeplan? Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven Forskrift
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerCOMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?
HEMIL-SENTERET COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? Torill Larsen HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb? Hva er viktig for at du skal trives
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerLæringsmiljø og relasjoner
Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
Detaljer