Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/"

Transkript

1 Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/

2 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og unge Relasjonskompetanse hos de voksne i skolen - helt sentralt

3 3 Gode forhold i skolen henger sammen Gode relasjoner oppstår ikke i et vakum Positiv og støttende læringskultur Godt samarbeid mellom ledelse og ansatte, samt mellom kollegaer Gode lærer-elev relasjoner Gode elev-elev relasjoner Positivt foreldresamarbeid

4 Betydningen av relasjoner Livet formes i relasjoner til andre Gode relasjoner sammenheng med dødelighet i befolkningen (Holt-Lunstad et al., 2010) Barn og unge bygger opp bildet av seg selv og sitt eget verd gjennom sosialt samspill med andre Gode relasjoner fremmer motivasjon for læringsprosesser

5 Nytt skoleår - nye muligheter Utviklingsøkologiske overganger (Odgers mfl., 2008) Bør kvalitetssikres Mulige turningpoints for sårbare elever Positive relasjoner en nøkkel til nye muligheter Eks fra intervju 8. klasse

6 Mange har jobbet mye med og kan mye om relasjoner MEN: viktig å øve selv om man er dyktig fra før

7 Barn og unges grunnleggende behov (Pianta, Hamre & Allen, 2012) Barn og unge har et grunnleggende behov for å føle seg kompetente og for å oppleve tilhørighet Relasjoner helt sentralt

8 Relasjoner mellom lærere og elever Likeverd og gjensidighet Eleven en likeverdig aktør Assymetrisk maktforhold Voksen og profesjonell mest makt Den voksne har alltid ansvar for relasjonens kvalitet Moralsk og etisk ansvar for å se eleven og hva hun/han trenger Tilføre relasjonen bærekraft

9 Kvalitet på lærer-elev relasjonen (Pianta, 2001; Doumen et al., 2012; Baker, 2006;Murray, 2008) Tre dimensjoner Nærhet Varm og åpen kommunikasjon, tillit Konflikt Negative holdninger, uenighet, irritasjon/sinne Avhengighet Eleven klenger, søker for mye nærhet til lærer Ofte utrygge elever Alle tre aspekter er relatert til sosioemosjonell og faglig utvikling hos elevene på kort og lang sikt

10 Lærervariabler som fremmer gode relasjoner (Cornelius-White, 2007) Respekt Toleranse Empati Varme Støttende holdning Ikke-dirigerende væremåte Interesse for eleven

11 Læreratferd som fremmer og hemmer relasjoner i følge elever (McHugh et al., 2013) Fremmer gode relasjoner Engasjement Støtte Bli kjent Hemmer gode relasjoner Lite oppmerksomhet Bryr seg ikke

12 Lærerens væremåte (Wendelborg mfl., 2014) Ca. 20% av norske elever opplever at læreren ikke bryr seg om dem Unikt perspektiv på relasjonen Hemmer deres læring og trivsel hver eneste dag Hvordan kan jeg vite at læreren liker meg? Egen studie

13 Gode lærer elev relasjoner kan redusere mobbing og krenkelser = forebyggende effekt

14 Gode lærer-elev relasjoner og mobbeproblematikk (Wang mfl., 2015) Både individ og kontekstuelle faktorer påvirker elevers atferd Lærer-elev relasjonen en sentral kontekstuell faktor Negativ atferd (bla annet mobbing) oppstår lettere når elever ikke føler tilhørighet til skolen Tilhørighet fremmes bla gjennom relasjoner til lærere og medelever Gode relasjoner de voksne blir tettere på elevene Viktig både for å oppdage krenkelser og mobbing, samt hjelpe (Reavis mfl., 2010)

15 15 Lærer elev relasjonen og elevenes forhold til hverandre (Mikami et al., 2011) Gode relasjoner lærer-elever Bedre sosial kompetanse i elevgruppen Lærernes væremåte standard for sosialt samspill også elevene i mellom God lærer-elev relasjon gir eleven verdi = beskytter mot krenkelser Forholder seg mest til hvordan læreren snakker til andre elever Læreren ofte avvisende, irritert, sint på en elev stor risiko for negativ relasjon til medelever Eks eget intervju

16 Nyere forskning Tenåringer med positive relasjoner til lærere mindre involvert i mobbing enn andre (Wang mfl., 2015) Positive relasjoner større sjanse for at de internaliserer lærerens og skolens verdier Elever som ikke er likt av lærer økt sjanse for å bli mobbet (Wang mfl., 2016) Beskyttes ikke av voksne eller medelever

17 Nyere forskning, forts Gode relasjoner målt om høsten beskyttende faktor mht mobbing i løpet av skoleåret for elever generelt (Serdiouk mfl., 2016) og spesifikt for elever som er avvist/ikke akseptert av medelever (Elledge et al., 2016) Beskyttende effekt Norske elever på trinn som mobber andre rapporterer mindre emosjonell støtte (inkl mer negative relasjoner) fra lærer enn andre elever (Ertesvåg, 2016)

18 DRØFT Hva tenker dere om lærer-elev relasjonens beskyttende effekt mot krenkelser og mobbing?

19 Lærer-elev relasjonen hvorfor er den viktig?

20 Tilknytningsteorien - forklarer noe av relasjonenes betydning (Verschueren & Koomen, 2012) Tilknytning = sterke emosjonelle bånd mellom barn og voksne Tilknytningens to aspekter vil også prege samspill i skolen Voksne som trygg havn Regulerer negative følelser Trøst og hjelp ved behov Voksne som trygg base for utforskning Trygghet frigjør energi til utforskning og læring Er «emosjonelt ladet»

21 Tilknytning og sosialisering (Bergin & Bergin,. 2009) Når elever knytter seg til lærer/voksen Viktig rollemodell mht atferd og verdioverføring Utrygg tilknytningsstil: eleven bryr seg lite om det læreren/den voksne formidler Trygg tilknytning fremmer autonomi og selvstendighet Kan kompensere for utrygg tilknytning til foreldre Veksler mellom nærhet og avstand/selvstendighet

22 Tilknytning i skolen (Cassidy, 2008; Kobakl mfl., 2015 ) Tilknytningssystemet aktiveres ved stress og belastning Trenger «trygg havn» Læreren/andre voksne i skolen - midlertidig tilknytningsfigur De yngste elevene SFO og skolen Elever med ulike problemer

23 Lærer-elev relasjoner preget av utrygghet Unnvikende mønster Kan fremstå som «selvstendige» og bli «usynlige» Tar lite kontakt med lærer Kan avvise lærerens forsøk på kontakt Søker ikke trøst Kan avvise trøst/hjelp Ambivalent mønster Maser, klenger, søker oppmerksomhet Ikke fornøyd når læreren gir respons Ofte irritable Vekker ofte voksnes irritasjon og avvisning

24 Lærer-elev relasjonen og læring (Nordenbro mfl., 2008) Gjennomgang av 70 studier Hvilke kjennetegn ved lærer har størst sammenheng med elevenes læringsprosesser Lærerens evne til å etablere en god relasjon Lærerens evne til klasseledelse Lærerens didaktiske ferdigheter

25 Roorda & Koomen (Meta analyse, 2011) Lærer-elev relasjonen påvirker elevens engasjement som igjen påvirker faglig resultat Indirekte effekt av relasjon på skoleresultat

26 Roorda & Koomen (2011), forts Negative relasjoner mer stabile enn positive relasjoner Negative relasjoner - sterk smh med elevers negative atferd og redusert læringsutbytte over tid Må brytes De voksnes ansvar

27 Roorda & Koomen (2011), forts Relasjonskvalitet aller størst positiv effekt for læring blant de eldste elevene Men: relasjonskvaliteten synker Relasjonen har lik betydning for jenter og gutter Men: lærere (både kvinnelige og mannlige) vurderer sine relasjoner til jenter som mest positive

28 Læring og følelser Elever som strever emosjonelt økt risiko for vansker med læringsprosesser, atferd og helse Følelser på avveie hemmer læring Ca. 20 % psykiske symptomer Internaliserte og eksternaliserte vansker 8 % av elevene har en psykisk lidelse Elevenes følelser - viktig for skolen kan ikke overlates for eksempel til helsesøster eller BUP

29 Sårbare elever (Sabol & Pianta, 2012; Hughes, 2012; Wendelborg et al., 2014) Fokus på både faglige og psykososiale behov - særlig viktig for sårbare elever Størst risiko for både negative relasjoner og redusert læring Gode relasjoner gjør hele forskjellen for sårbare elever Atferdsvansker Internaliserte vansker (angst, depresjon) Faglige/språklige vansker Belastet hjemmemiljø/omsorgssvikt

30 Å jobbe med relasjoner

31 Prosjekt i Trondheim kommune Grupper i 16 skoler Systematisk jobbing med relasjoner i ett år + videreføring Ledergruppe 6 møter Lærere/andre ansatte 8 møter Teori, manual, øvingsoppgaver, enkel vurdering av relasjoner, refleksjonsgrupper, veiledning, veiledning av veiledere

32 Enkel kartlegging (Linder, 2010) Alle har klasseliste og tusjer TRINN 1: vurderer relasjoner til alle elevene i klassen/gruppen med bruk av ulike fargekoder gjøres hver for seg Rosa = positiv relasjon Gul = usikker på relasjonskvaliteten Grønn = negativ relasjon/strever med relasjonen TRINN 2: Sammenlign vurderinger og finn de elevene som har fått minst en grønn skåre Hvordan har andre skåret eleven? Drøft evt ulike vurderinger og begrunnelser for disse TRINN 3: Drøft de elevene som har fått gule skårer TRINN 4: Hva må jobbes med mht relasjoner? Oppbevar vurderingene nedlåst til våren TRINN 5: Ny vurdering på slutten av skoleåret Sammelign med den første og drøft Makuler vurderingene

33 Prosjekt i Trondheim kommune, forts 6 tema med fokus på lærer-elev relasjonen Fysisk miljø/struktur, egen væremåte/gode beskjeder, daglig relasjonsfremmende strategier, internaliserte vansker, atferdsvansker, «banking time» Følgeforskning Spørreskjema og intervju

34 Eks på tema: Daglige strategier som fremmer gode relasjoner Høflig og vennlig i møtet med elevene Blikkontakt og vær fysisk nær Bør ha blikk-kontakt og/eller fysisk kontakt med alle elever i hver time Bruke navn ved positiv kontakt Anerkjennende kommentarer Mye positiv kontakt Bruk humor Adekvat kroppskontakt Vise interesse for elevens liv også utenfor skolen Øvingsoppgave: jobb bevisst med 1-2 av disse strategiene i en måned

35 Eksempel på egenvurderinger fra logg «Jobbet med bruk av navn ved positiv kontakt» Ser at dette har god effekt Elevene liker det Må jobbe mye med meg selv for å legge bort navnebruk ved negativ atferd dette har jeg gjort feil i mange år. Er på vei «Valgte blikk-kontakt med hver elev hver time» Har ikke tenkt spesielt over at det er viktig Prøver nå å få det inn som en rutine Jeg opplever det som positivt får kontakt med alle

36 Eksempel på tema 2: Elever med internaliserte vansker Stille, beskjedne, engstelige, triste elever Relativt høy forekomst blant barn og unge Kan bli «usynlige» Krever lite og gir lite Kan ha store subjektive plager Angst og/eller depresjons symptomer

37 Eksempel 2, forts Struktur og gode rutiner skaper trygghet Vis interesse for eleven ta kontakt bli bedre kjent Ikke la deg avvise Bruk konkrete bekreftelsesstrategier Disse elevene har ofte liten tro på seg selv Fysisk aktivitet kan gi energi Realistiske mål Mestringsopplevelser Tenke mer positivt Støtte for å fungere sammen med andre elever Øvingsoppgave: prøv ut hyppigere positiv kontakt med en elev den kommende måneden

38 Eksempel på egenvurdering fra logg «Valgte ut en elev som hele trinnet jobbet med. Passet på å hilse og bruke navnet om morgenen, brukte bekreftelsesstrategier bevisst, var hyppigere innom plassen hennes, ga mer spesifikk ros, tydelig avslutning av dagen med blikk-kontakt og bruk av navnet hennes. Merkbar forbedring på en måned. Eleven er mer positiv og «våken». Deltar mer aktivt i timene. Blir vanskelig å følge opp like massivt, men vet nå at dette virker»

39 Eksempel 2 på egenvurdering fra logg, forts «Valgte en elev jeg har lite kontakt med. Dette ble den mest krevende oppgaven så langt i prosjektet. Eleven ga svært lite tilbake ved kontakt, vanskelig å få blikk kontakt, svarte ikke når jeg snakket til han. Valgte å være tettere på ved faglig aktivitet, det fungerte bedre. Det ble mer kontakt gjennom at jeg tilbød hjelp og ved at han etter hvert spurte om hjelp. Jobbet bevisst med positiv tilbakemelding. Tungt arbeid, føler fortsatt ikke at vi har blitt særlig kjent, men litt positiv utvikling, han virker litt tryggere på meg»

40 Endring av praksis Kombinasjon av opplæring og veiledning/coaching fremmer utvikling av gode relasjoner (Moreno mfl., 2015) Opplæring = kollektiv kompetanse blant alle ansatte Veiledning = sikre utvikling av relasjonskompetanse hos den enkelte Endring av væremåte og atferd ikke nok å reflektere En enkelt ansatt kan dra ned kvalitet for alle elevene i en klasse/gruppe

41 Endring av praksis, forts Ingen utvikling uten utfordringer (Timperley, 2008) Hver enkelt trenger både Å bli utfordret på endring av egen praksis Å få støtte til endringsprosesser Endring skjer best i et miljø preget av både tillit/støtte og utfordring Kun støtte ingen endring Etablere en trygg læringskultur i skolen og i kommunen viktig lederansvar Hva er vi gode på? Hva må bli bedre? Løfte frem «best practice» eksempler lære av hverandre

42 Avslutning Godt pedagogisk lederskap viktig for elevenes trivsel, utvikling og læring Gode relasjoner en del av godt lederskap Tillit, respekt, tilhørighet, medvirkning sentrale verdier i en positiv læringskultur Elevene trenger nærvær av varme og ansvarlige voksne Trygge elever som trives på skolen lærer best og bidrar til en positiv læringskultur

43 Tusen takk for oppmerksomheten!

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016 Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og

Detaljer

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017 Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

Lærer-elev relasjoner. May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017

Lærer-elev relasjoner. May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017 Lærer-elev relasjoner May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017 Elev, 6. klasse: Jeg synes han en veldig bra lærer. Han er snill med oss, og litt streng. Han gjør det lett for oss å lære. Vi forstår

Detaljer

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring

Detaljer

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE «GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Gode relasjoner i barnehage og skole

Gode relasjoner i barnehage og skole Gode relasjoner i barnehage og skole MOLDE 16/11-2017 MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE Om relasjoner Mange har jobbet mye med og kan mye om relasjoner MEN: viktig å øve selv om man er dyktig fra før Blir

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/ Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet

Detaljer

og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU

og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU Lærer elev relasjonbetydning for læringsutbytte og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU 1 Disposisjon Elevers meninger om relasjon Forskning Positive relasjoner Negative relasjoner

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli, RKBU/NTNU Barn med særlige behov hvordan møte gråsonebarna, 7/10-2014 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013)

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

Trygge og gode barnehage- og skulemiljø Trygge og gode barnehage- og skulemiljø Om individuelle, sosiale og kontekstuelle faktorar som formar eit miljø Randi M. Sølvik, 25.okt 2017 Læringsmiljøsenteret.no Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

Detaljer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler». Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen

Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Frafall i skolen er et folkehelse problem! Helse og utdanning Vi vet at

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse

Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 03.11.2014 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014 Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette

Detaljer

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Kompetansepakken Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner Bok som er under skriving Refleksjonsoppgaver

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Å høre til Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Erlend Moen Seniorrådgiver Rådmannens fagstab Trondheim kommune Vi må vite hva vi skal se etter Hvis forutsetningene

Detaljer

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen

Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Hva er egentlig en rammeplan? Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven Forskrift

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL

PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL Når små barn prøver seg ut i en sosial verden er de er umodne og uerfarne i forhold til hvordan de skal ta kontakt og tilpasse

Detaljer

HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?

HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole Skolens sosiale læreplan er basert på visjonen om En skole, felles innsats, gode resultater. En inkluderende skole som fremmer

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE 01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.

Detaljer

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Alle er autorisert innen relasjonsledelse Vi deler menneskesyn og ledelsesfilosofi Vi er alle sertifisert innen coaching

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Trygt og godt skolemiljø. For foreldre i skolen

Trygt og godt skolemiljø. For foreldre i skolen Trygt og godt skolemiljø For foreldre i skolen Trygt og godt skolemiljø Alle barn som er bosatt i Norge har rett til å gå på skolen, og til å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolemiljøet skal være av så

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER Mål: styrke barns sosiale kompetanse slik at mobbing unngås (forebyggende). Fokusområde Mål for barnet For å arbeide i retning

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det 1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer