og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU
|
|
- Elias Holter
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lærer elev relasjonbetydning for læringsutbytte og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU 1
2 Disposisjon Elevers meninger om relasjon Forskning Positive relasjoner Negative relasjoner Konsekvenser av god/dårlig relasjon Oppsummering 2
3 Viktighet av god lærer-elevrelasjon (Intervju-undersøkelse 3., 6. og 8. klasse, Undheim & Drugli, 2012, upublisert) 3. klasse: Vi vil bli redd, og vil ikke ha lyst til å gå på skolen hvis forholdet til læreren er dårlig 6. klasse: Godt forhold får oss til å føle oss trygg på skolen så vi kan konsentrere oss mer om å lære 8. klasse: Positive forhold får oss til å lytte, mens et dårlig forhold, får oss til å miste motivasjonen. Det gjør læring vanskeligere
4 Lærer elev relasjonen (Hughes, 2012) En nøkkelfaktor i et positivt skolemiljø Nær sammenheng med elevenes Læring Psykiske helse Forhold til jevnaldrende Trivsel Følelse av tilhørighet 4
5 Relasjonskompetanse (Røkenes og Hanssen, 2012) Handler om å være bevisst egne verdier og holdninger, og om hva personlig væremåte og egne erfaringer har å si for måten man utøver sin yrkesrolle på Handler om å kjenne seg selv, å forstå den andres opplevelse forstå hva som skjer i samspillet med andre 5
6 Relasjoner Engasjement en relasjonell prosess Relasjoner utløser menneskelige ressurser Elevenes engasjement i skolen forstås ofte best gjennom å forstå relasjoner Relasjoner er dynamiske; de er påvirket av mange ulike faktorer og de kan endres 6
7 Betydning av gode relasjoner Gode relasjoner fremmer elevenes motivsjon for å jobbe med faglige aktiviteter (Baker, 2006,Nordenbro et al, 2008) Motiverte elever synes det som foregår i skolen er meningsfylt og verdt å bruke tid og krefter på Slike elever vil forsøke å finne mening i det som skjer på skolen og de vil forsøke å mestre utfordringer som oppstår 7
8 Intervju med lærerne i 3., 6. og 8. klasse (Undheim & Dugli, 2012) I småskolen la lærerne stor vekt på å kjenne hvert barn og ha en god relasjon I ungdomsskolen sa enkelte lærere at de var fornøyd med å ha en god relasjon til ca % av elevene Som den profesjonelle har læreren ansvar for relasjonskvaliteten- overfor ALLE elever Er % godt nok? 8
9 Betydning av relasjon på ulike alderstrinn (Undheim & Drugli, 2012, Intervju-undersøkelse 3., 6. og 8. klasse) Lavere aldersgrupper: trygghet var viktig for læring og velvære på skolen De større barna: mer på viktigheten av motivasjon og læring i klassen, men påpeker fortsatt viktigheten av trygghet på skolen Alle elevenes hovedbudskap synes å være: Du må like/ha et godt forhold til læreren din for å lære godt på skolen 9
10 Viktighet av relasjon for læring Innenfor en ramme med gode relasjoner hvor trygghet allerede er tatt vare på Kapasitet for læring er større, blir ikke hindret av utrygghet Den motsatte situasjonen gjør at elevene må bruke sin kapasitet og energi veldig annerledes: Fokusere på sin egen opplevelse av trygg/utrygghet i skolen Gir mindre kapasitet tilgjengelig for læring 10
11 Positive relasjoner (Rimm Kaufmann, 2012) Læreren viser at hun/han trives sammen med elevene Læreren forholder seg til eleven på en responsiv og respektfull måte Læreren tilbyr elevene adekvat hjelp og støtte både når det gjelder faglige og sosiale utfordringer Læreren hjelper elevene med å reflektere over egen læring og tenkning Læreren viser at hun/han kjenner til elevenes bakgrunn, interesser, emosjonelle behov og faglige nivå 11
12 Positiv relasjon Anerkjennelse en sentral dimensjon Forutsetter et likeverdig og gjensidig forhold mellom partene (Subjektsubjekt forhold) Som betydningsfull voksen og lærer har læreren definisjonsmakt over eleven Innebærer at egen væremåte overfor eleven har noe å si for elevens opplevelse av seg selv og eget verd Elevene blir kjent med seg selv gjennom gjentatte sampillserfaringer med andre som betyr noe for dem (signifikante andre) bl a læreren 12
13 Pianta, Stuhlman & Hamre s kjennetegn (2002): Sensitivitet overfor elevenes signaler og atferd Læreren er i stand til å forstå eleven på elevens premisser Fanger raskt opp hvilke signaler, reaksjoner og behov eleven formilder Læreren retter sin oppmerksomhet mot eleven og ser denne slik som han er Det motsatte er å definere eleven ut fra egne oppfatninger og intensjoner 13
14 Positive relasjoner Læreren har kontroll over egen atferd og egne reaksjoner Gjelder både verbal og nonverbal atferd Viktig rollemodell for atferd i skolen Obs signaler som indikerer oppgitthet, negativitet etc 14
15 Positive relasjoner Læreren gir støtte ved behov Krever at læreren kjenner sine elever og viser interesse for deres læring og utvikling Vil raskt avdekke elevens behov for hjelp og støtte og gi adekvat respons Elever som vet at de får hjelp ved behov, vil mase mindre på læreren og jobbe mer selvstendig Lærere bruker mer tid og energi på elevenes læringsprosess når det er overvekt av gode relasjoner i klassen 15
16 Lærervariabler som fremmer gode relasjoner (Cornelius-White, 2007) Empati Varme Støttende holdning Ikke-dirigerende væremåte 16
17 Cornelius-White (2007) 119 studier, klasse Positive lærer-elev relasjoner fremmer Kritisk og kreativ tenkning Motivasjon for læring Bedre testresultat God selvfølelse Sosial tilhørighet Sosiale ferdigheter Positive relasjoner elevene i mellom Reduksjon i negativ og læringshemmende atferd Reduksjon i fravær og drop-out 17
18 Positiv relasjon Positiv lærer-elev relasjon påvirker studenters prestasjonsnivå, så vel som deres sosiale og adferdsmessige fungering både i et kort og langt perspektive (Hamre & Pianta, 2001; Rutter & Maughan, 2002). Sosiale relasjoner mellom lærer og elev har også vist seg å påvirke fravær og drop-out rater (Lee & Burkam, 2003). 18
19 Vær interessert i hele elevens liv, -ikke bare på skolen (Undheim & Drugli,2012) 3. klasse: «Tryggere når læreren kjenner oss godt, og når de er interessert i hele livet vårt» (Barna delte ikke livet inn i før og etter skolenønsket at læreren skulle kjenne til hele livet deres) 6. klasse: «Læreren må være interessert i hva vi gjør etter skoletid for at det skal bli mer interessant å være på skolen,- dele vår hverdag, bli vår venn» 8. klasse: «Læreren må sitte ned og snakke med oss, være interessert i hva vi liker å gjøre» 19
20 Negative relasjoner (Pianta,2001) A: Mye konflikt Sinne, kritikk, disharmoni, mistillit Lite positiv kontakt Fastlåste oppfatninger av hverandre og negative forventninger B: For sterk avhengighet Eleven klenger, er usikker, lite utforskende Kan være tegn på tilknytningsvansker Læreren blir lei, avvisende, irritert Begge typer relasjoner hemmer læring og viser sterk sammenheng med psykiske vansker i nåtid og fremtid Kan også føre til stress, mistrivsel og utbrenthet hos lærer 20
21 Negative relasjoner I negative relasjoner vil eleven ofte Føle seg misforstått og lite respektert Reagere med trass, sinne og lite samarbeidsatferd eller aktivt forsøke å unngå læreren/skolen Utvikle mer og mer uhensiktsmessig atferd Ta avstand fra det læreren/skolen står for for å bevare sin selvfølelse En mestringsstrategi Forsøke finne tilhørighet i et annet miljø (for eksempel andre elever som ikke finner seg til rette på skolen) Få sterkt redusert faglig utbytte 21
22 Negative relasjoner umotiverte elever Elever som ikke har en god relasjon til lærer vil ofte Utvise mye negativ og læringshemmende atferd Mistrivses på skolen Ikke oppleve tilhørighet til skolen Være lite lojal mot det som foregår i klassen og skolen og mot de verdier som formidles der 22
23 Sammenheng med psykiske plager 23
24 Depresjon Over 60% av depresjoner er utløst av kjærlighetssorg, separasjon, skilsmisse, dødsfall, arbeidsledighet, eller flytting til nytt sted. Forekomst 23% - 50% avhengig av mål: Alvorlig depressive lidelse: 2-5% hos 8-16år Lettere, men vedvarende depresjon: 1.5-7%. 24
25 Hvordan er disse barna i hverdagen? Sjenert, tilbaketrukket, lite verbal, tar sjelden ordet i klassen vanskeligheter med å innlede samtale, unngår ting/situasjoner, særlig nye situasjoner, generelt vansker med alt nytt Dette påvirker både læring og relasjon til andre (både lærere og medelever) 25
26 Hvilke barn er i risiko for depressive plager? Psykiske vansker redusert læring = risikofaktor Elever som jobber hardt uten synlig resultat, har økt risiko for depressive plager (motløs, gir opp, mister selvtillit, sliten)
27 Sammenhengen angst- læring Angst har negativ påvirkning på læring/faglig prestasjon Leseproblem kan skape angst Angst-læring påvirker hverandre: en sirkel kan utvikles -hvor angst og læreproblem fortsetter å influere hverandre og forverres over tid 27
28 Barn med angst - ofte også andre problem (Taquechel et al, 2011) Sosiale problem (eks. avvist av venner, skolefobi, sosial inkompetanse) Emosjonelle problem (eks. lav selv-verdi, dårlig selvtillit, depresjon) 28
29 29 Viktig hvordan man betrakter seg selv Måten du betrakter deg selv på har dyptgripende innflytelse på hvordan du lever Avgjørende for om du blir den du ønsker å være
30 Bygg realistisk selvbilde Ikke gi opp om oppgavene ser store ut Det går tross alt bedre med litt jobbing enn uten Alle er flink til noe, selv om det ofte ikke vises så godt på skolen (personlige egenskaper, omsorg, bilmotorer, frimerker) 30
31 Automatiske tanker Mennesket har automatiske tanker som påvirker oss (indre dialog) i spesifikke situasjoner Automatiske tanker har klart budskap med effekt på følelser og nervesystem + konsekvenser for adferd Tanker Følelser Atferd 31
32 Negativ selvforståelse- Negative automatiske tanker Alt er min skyld Alt jeg gjør, er feil Jeg er ingenting verd Ingen bryr seg om meg Jeg er alene Jeg er dum 32
33 Lærers betydning for læring: drop-out (Undheim & Drugli, 2012) DROP OUT (Sitat elever i 8. klasse): «Læreren må like alle, du vet det når læreren ikke liker deg. Det gjør skolen veldig vanskelig» «For noen, blir det da lettere å bli heime,- droppe ut av skolen» «Godt forhold til læreren kan få deg til å like å bli på skolen, ønske å være der» «Godt forhold til læreren kan hindre at noen elever dropper ut av skolen» 33
34 Betydning for prestasjon 99 studier, 1. klasse til og med VGS (Roorda & Koomen, 2011) Positive relasjoner- Økt engasjement Lærer-elev relasjonen påvirker elevens engasjement som igjen påvirker faglig resultat Indirekte effekt av relasjon på skoleresultat Negative relasjoner mest stabile og får en negativ kumulativ effekt Sterk sammenheng med elevers negative atferd Redusert læring over tid 34
35 Læring og følelser Elever som strever emosjonelt økt risiko for vansker med læringsprossesser, atferd og helse Følelser på avveie hemmer læring Ca. 20 % psykiske symptomer Internaliserte og eksternaliserte vansker 8 % av elevene har en psykisk lidelse Elevenes følelser - viktig for skolen kan ikke overlates for eksempel til helsesøster eller BUP
36 Relasjonskvalitet- alder Viktig for elever i alle aldersgrupper Stor positiv effekt for ungdom MEN relasjonskvalitet synker med alder Viktig for både jenter og gutter MEN best relasjonskvalitet for jenter Med økende alder, rapporterte elevene mindre støtte fra lærere, -motsatt av hva man kan tenke seg de trengte (Undheim & Sund, 2008) 36
37 Beskyttende faktor - risikofaktor Positive lærer-elev forhold kan være en beskyttende faktor i forhold til elevens skolemiljø, Et negativt forhold kan være en mulig risikofaktor. Noen studenter kan trenge beskyttende faktorer mer enn andre (Baker, 2006). Kvalitet på forholdet er viktig for alle elever, men spesielt viktig for studenter med noen form for problem 37
38 Betydning av relasjon Svært viktig at de som jobber med de yngste barna i skolen er gode på relasjonsetablering med alle typer elever (Hamre & Pianta, 2001) Stor stabilitet = legger et viktig grunnlag Stabile negative relasjoner er assososiert med en rekke vansker Mistrivsel, lite samarbeidsatferd, oppmerksomhetsvansker, uro, atferdsproblemer, dårlige karakterer Psykiske vansker 38
39 Sårbare barn Barn med adferdsproblem, lærevansker, angst og depresjon utvikler lettere negative relasjoner / kommer i konflikt med omgivelsene Opprettholder/øker deres adferdsproblem 39
40 Sårbare elever (Sabol & Pianta, 2012; Hughes, 2012; Wendelborg et al., 2014) Fokus på både faglige og psykososiale behov - særlig viktig for sårbare elever Størst risiko for både negative relasjoner og redusert læring Gode relasjoner gjør hele forskjellen for sårbare elever med: Atferdsvansker Internaliserte vansker (angst, depresjon) Faglige/språklige vansker Belastet hjemmemiljø/omsorgssvikt
41 Positiv relasjon og adferdsvansker Positive lærer-elev relasjoner fører til reduserte atferdsvansker (Hamre & Pianta, 2005) Størst effekt for barn med store atferdsvansker (Silver m fl, 2005) Positive pedagog-barn relasjoner fører også til økt aksept fra jevnaldrende (Hughes m fl, 1999) Viktig med tiltak som forbedrer relasjonskvalitet 41
42 Relasjon som beskyttelsesfaktor For elever utsatt for overgrep, som har læreproblem eller mentale helse-problem, kan et positivt og stabilt forhold til lærer representere en viktig beskyttelsesfaktor og redusere sjansen for negativ utvikling (Baker, 2006; Buchanan, Flouri & Brinke, 2002). 42
43 Nordenbro mfl (2008) fant at lærere som er særlig interessert i de elevene som strever på skolen, bidrar til økt læring i denne gruppen Dette er elever som særlig trenger å oppleve at læreren bryr seg om dem og viser dem respekt Tett oppfølging og rask respons når de er i ferd med å gi opp Fremmer deres motivasjon for å jobbe, selv om de synes det er vanskelig Elever som strever 43
44 Barn med internale problem kan lett utvikle negative relasjoner med sine lærere (Henrichsson & Rydell, 2004; Rudasill & Rimm- Kaufman, 2009). Internale problem og relasjon God relasjon beskytter ungdom mot depresjon og dårlig adferd i årene (Wang, Brinkworth & Eccles, 2012). Negativ relasjon til lærer predikerte gjentatt depresjon et år etter for unge jenter, ikke gutter (Undheim & Sund, 2005). 44
45 Ungdomstidens betydning for videre helse: Viktig periode for forebyggende tiltak, grunnlaget for voksen alder legges Belastninger og mestring av disse, er avgjørende for psykisk helse og påvirker risiko for utvikling av psykiske plager senere i livet. Bryte negativ utvikling i barne- og ungdomsgruppene- trolig redusere problembelastning i voksen befolkning 45
46 Forskningsprosjekt i Trondheim «Gode lærer-elev relasjoner» (Samarbeid Trondheim Kommune og RKBU) Lærer, den profesjonelle part, har ansvar for relasjonskvaliteten (Røkenes & Hansen, 2012) For å endre relasjoner må man jobbe med kommunikasjon og interaksjoner, særlig den voksnes Læreren må være villig til å endre væremåte, bryte vaner, bevisst på eget bidrag, villig til å trene Refleksjon rundt samspill viser økt sammenheng med økt sensitivitet fra lærer og mindre negativ adferd fra elever (Spits et al, 2011) 46
47 «Gode lærer-elev relasjoner» Prosjekt over 1 skoleår: Ulike skoler hvert år i 3 år, i alt 16 skoler har deltatt. Prosjektgruppe ved hver skole lærere/ansatte Lærere jobber i grupper 8 ganger med oppgitte tema: 1. Enkel vurdering av relasjonskvalitet i klassen (fargekoder) 2. Fysiske rammer og struktur, 3. Egen væremåte og gode beskjeder, 4. Daglige relasjonsfremmende strategier, 5. Psykiske vansker i skolen: -elever med internaliserte vansker 6. Relasjon til elever med eksternaliserte vansker 7. «Banking time» metode for å øke relasjon til elever 8. Vurdering av relasjoner, evaluering og avslutning Innledning om tema og øvingsoppgaver, «logg» og refleksjon i gruppe. Forskningsdel: Skolekultur, relasjon til kontaktlærer, atferd og trivsel på skolen, mobbing 47
48 Oppsummering Positiv lærer-elev relasjon- er en nøkkelfaktor i et positivt skolemiljø Positiv lærer relasjon og støtte er svært viktig for sårbare grupper, påvirker helse/psyke, trivsel og motivasjon for læring Positive lærer-elev relasjoner fungerer som en viktig beskyttelsesfaktor for elever med/ i risiko for psykiske vansker Både læringsutbytte og psykiske vansker kan ha sammenheng med negative lærer-elev relasjoner 48
49 Elevenes drømmelærer (Drugli & Undheim, 2014, kronikk Dagbladet) Har en positiv og hyggelig væremåte Er snill, men ikke for snill Kjefter ikke Er gjerne litt morsom Er flink til å undervise, til å forklare slik at elevene forstår og til å gjøre faget interessant Bryr seg om alle elevene og hjelper alle Holder ingen utenfor Er også interessert i elevenes liv utenfor skolen
50 Takk for oppmerksomheten! 50
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerRelasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016
Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og
DetaljerStøttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015
Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring
DetaljerRelasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/
Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/10-2016 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og unge
DetaljerRelasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017
Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerEt inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen
Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen Fokus Refleksjon og bevissthet rundt kjernelementer som bidrar til gode læringsmiløjøer. Refleksjon
DetaljerGode relasjoner i barnehage og skole
Gode relasjoner i barnehage og skole MOLDE 16/11-2017 MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE Om relasjoner Mange har jobbet mye med og kan mye om relasjoner MEN: viktig å øve selv om man er dyktig fra før Blir
DetaljerLærer-elev relasjoner. May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017
Lærer-elev relasjoner May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017 Elev, 6. klasse: Jeg synes han en veldig bra lærer. Han er snill med oss, og litt streng. Han gjør det lett for oss å lære. Vi forstår
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
Detaljer«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge
«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE, NTNU OPPVEKST 2017 Gode lærer-elev relasjoner RKBU og Trondheim kommune Initiativ
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerGode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling. May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018
Gode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018 Innhold Fokus på relasjoner i nye styringsdokument Relasjoner
DetaljerRELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen
RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER 27.09.18 PPT FOR NORD-FOSEN 2,5 STILLINGER 3 KOMMUNER, 6 SKOLER OG 8 BARNEHAGER RELASJONSPROSJEKTET GODE VOKSEN-ELEV RELASJONER SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE BJUGN, OSEN,
DetaljerBARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO
BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage
DetaljerElevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen
Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Frafall i skolen er et folkehelse problem! Helse og utdanning Vi vet at
Detaljer«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE
«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerHvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?
Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerVoksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015
Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerMotivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014
Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette
DetaljerSOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerSamtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER
Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerBetydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/
Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerElla Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1
Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1 "Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerPsykisk helse inn i skolen?
Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk
DetaljerVennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen
Per Egil Mjaavatn, Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU: Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen 4.7 Elever med spesielle behov (IOP) I grunnskolen Prosent av elevene som har
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerPositive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig
Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)
Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerEn verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning
En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske
DetaljerUtvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU
Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort
DetaljerFAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:
FAMLAB NORGE Denne presentasjonen er basert på en av våre kursmanualer utviklet av Jesper Juul. Som deltager i vår basisutdannelse "Kompetente voksne", som også er grunnutdannelsen for våre seminarledere,
DetaljerDimensjoner i sosial kompetanse
Dimensjoner i sosial kompetanse Empati Samarbeid Selvhevdelse Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen i sosial kompetanse er vesentlig
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerInkludering på alvor. Spørreundersøkelse, elever i klasse i Indre Fosen kommune
Inkludering på alvor Spørreundersøkelse, elever i 5. 10. klasse i Indre Fosen kommune Definisjon inkludering Inkludering handler om at alle mennesker i alle sammenhenger skal regnes som en del av et fellesskap.
DetaljerTrivsel i Tromsø. Gunstein Egeberg
Trivsel i Tromsø Gunstein Egeberg Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerForebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerBARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN
BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN Elisabet Solheim Buøen Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør/BI Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør ALLE HAR RETT TIL EN FØLELSE AV Psykiske helserettigheter
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
Detaljer«Læring for livet» i Drammen kommune
1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerPsykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv
Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv Marit Tørstad Pedagogbistand.no Hva jeg skal snakke om: Hvem er jeg? Hvorfor er elevens psykiske helse et relevant tema for skolen? Hva forstår vi
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerSosial kompetanse og deltagelse
Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
Detaljer«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv
«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv «Frivillighetskonferansen» Gardermoen den 30 oktober 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 «Foreldre skal ikke lære barn å
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerBarn og psykisk helse
Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerTrygt og godt læringsmiljø
Trygt og godt læringsmiljø Erfaringer og tanker om løsninger for elever med skolevegring. Linda Strong og Hege Seljebø Fagledere ved PPT Ålesund Fortell meg og jeg glemmer Lær meg og jeg husker Involver
Detaljer