Barns utviklingsbetingelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barns utviklingsbetingelser"

Transkript

1 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin egen erfaring og utvikling.

2 2 Samspill Viktig at det er en avpasning mellom barnets indre forutsetninger (genetiske og konstitusjonelle) og dets miljø. Barnet er predisponert for å inngå i samspill med sine omsorgsgivere. Nyfødte liker godt å se på menneskeansikter Menneskestemmer er en type lyd som særlig vekker oppmerksomheten til den nyfødte Barnets gråt. Gråt kan skaffe barnet kontakt og oppmerksomhet. Smil er også et virkemiddel for å skaffe seg kontakt og oppmerksomhet.

3 Film: Barnet som reagerer på mors stemme 3

4 4 Samspill Danner rammer for barnets utviklingskvalitet. Det samspillet omsorgspersonen kan tilby barnet vil påvirke barnets utvikling. Barnets omsorgspersoner reagerer og responderer på barnets signaler; gråt, smil, tegn på behov for pause osv. Betydningen av kroppskontakt.

5 5 Film om de tre livsviktige K er Kjærlighet Kroppskontakt Kontinuitet

6 Film. Gråt som formidler behov 6

7 Hvordan samspill uttrykkes i de forskjellige faser måneder. Regulere tilstandene søvn og våkenhet. I våken tilstand vil barnet mer og mer orientere seg mot sosial kontakt. Omsorgspersonene kan skille mellom barnets ulike gråtetyper. Ved 6 uker søker barnet aktivt blikkontakt og kan opprettholde denne i en ikke-språklig samtale. 2-4 måneder. Gjensidighetsfase. Det foregår en gi og ta-utveksling mellom omsorgsgiver og barn ansikt til ansikt. Barnets blikkfokusering er en viktig faktor. Barnets oppmerksomhet rettes mot mennesker. Den voksnes imitering av barnet er et konkret uttrykk for sensitiv tilstedeværelse.

8 8 4-9 måneder. Utforskning av omgivelsene.barnet flytter sin oppmerksomhet fra utforskning av relasjonen med omsorgsgiver til ting og forhold i i omgivelsene rundt barnet. Den voksne følger barnets oppmerksomhet. Den voksne gir barnet kunnskap om seg selv, om andre, og verden rundt. Den voksne benevner handlinger og det barnet er opptatt av og skaper struktur i barnets verden.

9 måneder. Barnet er tydeligere i sine signaler både i oppmerksomhet og følelsesmessige uttrykk. Barnet ønsker å dele sine erfaringer og opplevelser med omsorgspersonene. Omsorgspersonen bekrefter barnet. Rammer inn situasjonen for barnet med sin oppmerksomhet og sitt blikk. Hjelper barnet å holde oppmerksomheten i situasjonen.

10 år Barnet utforsker og påvirker sine omgivelser. Omsorgspersonene blir en trygg base å utforske fra. Barnets omsorgspersoner blir veiledere for barnet. De følger barnet og hjelper det med å knytte mening til det som oppdages og det som skjer.

11 11 Intersubjektivitet Primær og sekundær intersubjektivitet (Trevarthen) Delt intensjon, oppmerksomhet og delt følelsesmessig tilstand. (Stern). Affektiv inntoning (Stern)

12 Primær intersubjektivitet 12

13 Sekundær intersubjektivitet 13

14 14 Samspill, kommunikasjon, tilknytning Samspill Gjensidig regulering av atferd, overføring av informasjon og en følelse av samhørighet. Kommunikasjon Overføre et budskap fra en person til en annen. Gjøre noe til felles kunnskap. Tilknytning Kan beskrives som det spesielle båndet som oppstår mellom barnet og barnets viktigste omsorgspersoner. Den eller de vi er knyttet til kan ikke erstattes med andre.

15 15 Tilknytning Spedbarnet er genuint motivert for å knytte seg til sine omsorgspersoner. (Bowlby)

16 16 Tilknytning Utvikling av gjensidig følelsesmessig tilknytning vil oppstå gjennom hverdagslivets opplevelser. Gjennom samspill og kommunikasjon. Tiden fra fødsel og videre utover i det første leveåret er spesielt viktig. Det er en klar sammenheng mellom omsorgsgivers sensitivitet og følelser for barnet og utvikling av tilknytning.

17 Film. Hva kan skje når barnet ikke blir møtt i forhold til sine behov. 17

18 18 Vansker med utvikling av meningsfull samspill og kommunikasjon Barnets uttrykk av signaler Omsorgspersonenes kompetanse og sensitivitet Fødselsdepresjon En kombinasjon

19 Film: Forventninger om fødsel og det nyfødte barnet 19

20 Filmsnutt fra den nye filmen om premature barn. 20

21 21 Samspill hos barn i risiko Barn i risiko har som regel forsinket utvikling, er mindre i stand til å avpasse sine atferdstilstander og har færre affektuttrykk enn det som er vanlig. Eksempel med for tidlig fødte barn De blir beskrevet som hypotone og sene i reaksjoner på overstimulering. (Smith og Ulvund 1999)

22 22 Samspill hos barn i risiko Den voksne får en vanskeligere oppgave med å balansere innenfor området der barnet er oppmerksomt og viser positiv affekt. Lett å overstimulere.

23 23 Transaksjonsmodellen Transaksjonsprosess etter Sameroffs transaksjonsmodell (Smith og Ulvund 1999) Mor Engstelse Unngåelse Barn Vanskelig temperament Fødsels- Komplikasjoner Språkforsinkelse Tid

24 24 Tiltak Veiledning og støtte til familien

25 Film fra neonatalavdeling i København 25

26 26 Viktige elementer i utviklingsstøttende kommunikasjon og samspill (Marte Meo) Se og følge barnets atferd, signaler og oppmerksomhetsfokus. Bekrefte Avvente barnets reaksjon, videre turtaking Vise tydelig start og slutt Benevne objekter og handlinger Triangulere. Barnets interesse for objekter, fenomener og andre personer aktiveres av den voksne. Den voksne leder positivt.

27 Film om foreldreveiledning i utviklingsstøttende kommunikasjon 27

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode

Detaljer

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette? Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson

Detaljer

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling

Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling Foredrag den 15.09.2010. Dag Gården Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling Viktige begrep: interaksjon, transaksjon, dialektikk, samspill. Felles for alle er at de refererer til gjensidige påvirkninger

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008

Detaljer

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus

Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus 30. og 31. august 2018 Barnet - fanget i relasjoner Hvordan forstår barn seg selv og hvordan samtale med dem når de utsettes for overgrep og når dette avdekkes?

Detaljer

Marte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012

Marte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012 Marte Meo Utviklingsstøttende kommunikasjon Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012 Marte Meo Opprinnelse og forankring Trondheim kommune - og Marte Meo Ulike kompetansenivå Kollegaveilederutdanning

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Ser du meg? Liker du meg?

Ser du meg? Liker du meg? Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

MARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene

MARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene - 1 - MARTE MEO STUDIET 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene Informasjon om studiet Utstyr: kamera Mal: Skriftlige rapporter Mal: Veiledning. Basis 1 Mal: Veiledning. Basis 2 Eks. kommunikasjonselement

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Åtte temaer for godt samspill Q-0923

Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Foreldreveiledning Symbolet for foreldreveiledningen er stilisert etter en gammel helleristning fra boken «Helleristningene i Alta» av Knut Helskog. Program for foreldreveiledning

Detaljer

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Detaljer

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad Et godt hjem 3.11.2017 Gunnar Eide Torunn Fladstad Dag 2 Lytt til oss. Vi leter hele tiden etter noen å dele våre tanker med Narrativ praksis Å se den enkelte Tankekart og Livets tre Veien videre og hjemmegøy

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - Programserie utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. Bjørn Brunborg Mentor DUÅ/psykologspesialist RKBU Vest Monica Sture Mentor DUÅ/psykologspesialist

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

FOREBYGGING AV FØDSELDEPRESJON -GRUPPE TILBUD-

FOREBYGGING AV FØDSELDEPRESJON -GRUPPE TILBUD- FOREBYGGING AV FØDSELDEPRESJON F -GRUPPE TILBUD- Alexandra Tavares Psykologspesialist- BUP-Bryne Helga Monge Sigbjørnsen Marte Meo Terapeut-Time kommune Det er ikke alltid like greit Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Skape en større forståelse for foreldres verden. Utfordringer: Ideologi: Barn skal hjemme Lengre livsløp

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Monica Andresen (spes.ped.) FAGKURS - Samtale med barn som mister ferdigheter Frambu, 25. august 2016 Kommunikasjonsferdigheter. er all den kompetansen

Detaljer

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket,

Detaljer

Tilknytning eller frakopling?

Tilknytning eller frakopling? Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne Tilknytningsteori

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

VIDEREUTDANNING. SMÅBARNSPEDAGOGIKK 30 Studiepoeng

VIDEREUTDANNING. SMÅBARNSPEDAGOGIKK 30 Studiepoeng VIDEREUTDANNING I SMÅBARNSPEDAGOGIKK 30 Studiepoeng ÅRSPLAN 2015-16 KLASSE A Institutt for barnehagelærerutdanning HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Versjon pr 24.04.15. Det tas forbehold om at det kan bli

Detaljer

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker

Detaljer

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) l Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. april 2016 UTFORDRINGER I FORELDREROLLEN FORELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv. Foreldremøte i Solgløtt barnehage ved Synnøve Hysing-Dahl

Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv. Foreldremøte i Solgløtt barnehage ved Synnøve Hysing-Dahl Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv Foreldremøte i Solgløtt barnehage 25.02.16 ved Synnøve Hysing-Dahl Presentasjon Synnøve Hysing-Dahl Mor til tre voksne barn Bestemor

Detaljer

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens

Kommunikasjon med personer med demens Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men

Detaljer

Familieenheten - en traumebevisst enhet Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist

Familieenheten - en traumebevisst enhet Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist Familieenheten - en traumebevisst enhet 14.03.17 Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist Program for dagen 08:30 Tilbakeblikk 09:00 Arbeidskultur, forklaringspluralisme,

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00114 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13 18 år program for foreldrerettleiing Dette heftet inngår i en serie av materiell

Detaljer

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Mobilbruk kan være en stille form for omsorgssvikt

Mobilbruk kan være en stille form for omsorgssvikt FAGUTVIKLING Mobilbruk kan være en stille form for omsorgssvikt Spedbarn trenger tilstedeværende foreldre, men foreldres mobilbruk kan bidra til å skape distanse mellom foreldre og barn. Denne avstanden

Detaljer

Sosial kompetanse og deltagelse

Sosial kompetanse og deltagelse Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 Liakroken barnehage Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi vil si velkommen til Julian, Xander, Matteo, Kasper, Marcus, Madelen, Emely,

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Hvordan erfares veiledning ved hjelp av Neonatal Behavioral Observation for førstegangsfødende mødre med friske barn?

Hvordan erfares veiledning ved hjelp av Neonatal Behavioral Observation for førstegangsfødende mødre med friske barn? Hvordan erfares veiledning ved hjelp av Neonatal Behavioral Observation for førstegangsfødende mødre med friske barn? Nina Bøhle Cheetham Mastergradsoppgave i helsefag Institutt for helse- og omsorgsfag

Detaljer

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012 Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Gode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling. May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018

Gode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling. May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018 Gode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018 Innhold Fokus på relasjoner i nye styringsdokument Relasjoner

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

International child Development

International child Development I N T E R N AT I O N A L C H I L D D E V E L O P M E N T P R O G R A M M E - ICDP International child Development V E I L E D E R O P P L Æ R I N G 1. S A M L I N G programme - ICDP Bufdir Barne-, ungdoms-

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Sammen Barnehager. Mål og Verdier Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23 NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport

Detaljer