Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

Transkript

1

2 Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

3 Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt i korte filmklipp av dagligdagse samspillsituasjoner for å vurdere pasientens behov og hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige. Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert metode teoretisk forankret i utviklingsteorier, med film som arbeidsredskap. Grunnlegger av metoden er Maria Aarts fra Nederland. Utgangspunktet hennes var arbeid med barn med autisme. Hun filmet barn i samspill med foreldre over tid og brukte videoanalyse for å se hvordan kommunikasjonen naturlig utviklet seg. Målet var å få til bedre kommunikasjon og samspill.

4 Historie Oppstart i Norge slutten på 80 tallet ved UiB, Grova, Institutt for Familie og Relasjonsbygging, Hafstad, Øvreeide samt Hundeide ved UiO I dag er M M i bruk innen habilitering, barnevern, PPT, barne og undomspsykiatrien, barnehager, skoler, demensomsorgen m.m.

5 METODEN ER LØSNINGSORIENTERT Pasienten i fokus Kartlegging av pasientens evne til å kommunisere ved å studere filmklipp Mimikk kroppsutrykk lyder språk Utvikle pleieres evne til å lese pasientens uttrykk sette ord på taus kunnskap Vekt på de gode øyeblikkene Gjøre mer av det som er bra, det som gir pasienten opplevelse av mestring

6 Hva er problemet? Personalet melder om utfordringer eller problemer i samhandling med pasienten Det tas film av den aktuelle situasjonen Terapeuten analyserer filmen Terapeuten veileder personalet ut fra funn i filmen Personalet ser ofte løsningene selv Vektlegger de gode øyeblikkene Det utarbeides i samarbeid en tiltaksplan med momenter tatt fra prinsippene om funksjonsstøttende kommunikasjon

7 FRAMGANGSMÅTE Film som verktøy det tredje øyet Før filming må det gjøres en vurdering ifht. om pasienten har samtykkekompetanse. Dette må journalføres. Pasientrettighetsloven Kap 3: 3-1 Pasientens rett til medvirkning. Pårørende. 3-3 Informasjon til pasientens nærmeste pårørende. Eget skjema: Informasjon om filmopptak Analysering og all bruk av filmen er terapeutens ansvar Etter bruk av filmen skal den slettes

8 Tilknytting til Demensfeltet J.C.Mansfield Kitwood Unmet need model Personorientert omsorg The New Culture of Dementia Care - pleiekulturens konskvenser for kvaliteten i samspillet Kjersti Wogn-Henriksen Relasjonens betydning for kvaliteten i omsorgen fokus Anne Marie M.Rokstad Kommunikasjon på kollisjonskurs Ketil Normann Psykisk klarhet m.fl. Grunnerkjennelse: En person med demens er pga sin sykdom, spesielt sårbar for kvaliteten i relasjonen og i samspillet Utfordrende atferd blir forstått som kommunikasjon og ikke som forstyrrelse

9 Marte Meo veilederutdanning For helsepersonell med universitets- eller høgskoleutdanning 17 dags-samlinger over 1 ½ til 2 år Utdanningen innebærer gjennomføring av fem prosessvideoer basert på fem ulike pasientutfordringer i samspill. Til hver prosess lages et skriftlig notat. Fokus: Lære grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Lære interaksjonsanalyse Utvikle veiledningsferdigheter Sette seg inn i aktuelle litteratur Gjennomgang av aktuelle kartleggingsverktøy til dokumentasjon Hvor: Marte Meo-terapeut/(supervisor) Astrid Andersen Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse Supervisor Marianne Munch NKS Olaviken alderspsykiatrisk sykehus, Hordaland Marte Meo-terapeut/(supervisor) May-Britt Storjord, alderspsykiatrisk enhet, Molde sykehus

10 Forskning - Bruk av Marte Meo overfor kvinner med barselsdepresjon, Kari Vik 2010 Doktorgrad - Marte Meo i sykehjem. Rigmor E. Alnes, HiÅ. Pågående doktorgradsarbeid - Metoden som kan forandre praksis En grounded theory studie av Marte Meo terapeuter i demensomsorgen, Astrid Andersen, Master Hvordan påvirker Marte Meo veiledning personalets opplevelse av mestring i demensomsorgen? Annette Hansen, Master Evaluering av Marte Meo praktikerutdanning i Helsedirektoratets miljøbehandlingsprogram. Linn-Heidi Lunde, Marianne Munch. Delrapport i Helsedir. sin rapport om ulike miljøbehandlingsprosjekt, 2012.

11 Erfaringer fra Lindegården Plejehjem i Herning i Danmark Metoden brukt som forebygging i bruk av makt På Lindegården ble antall voldsanmeldte episoder med utagering overfor personalet redusert fra 200 episoder i år 2000 til 0 i år 2006, etter at hele personalet er blitt opplært i Marte Meo metoden. Når omsorgsgiverne blir bevisstgjort i å se hvor den enkelte pasient er i sin demensutvikling og samtidig har kommunikasjonsferdigheter til å komme i kontakt med den enkelte pasient, oppstår det færre pleie-situasjoner der det utøves makt.

12 Praktikerutdanning Grupper på fem til ti deltagere fra samme avdeling Seks dagssamlinger fordelt på tre til fem måneder Ledes av Marte Meo terapeut/veileder Opplæring i grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Får veiledning på minst to filmopptak av seg selv i samhandling med pasient Setter opp tiltaksplan Lederdeltagelse anbefales

13 Marte Meo metoden bygger på grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon

14 Personen blir møtt på en trygghetsskapende og tillitsvekkende måte Ved at personen blir møtt med et smil og et engasjert kroppsspråk hos hjelper før handlinger eller noe skal skje, kan personens utrygghet og angst for å mislykkes dempes og hans/hennes forventninger til å lykkes, styrkes. (relasjonell oppvarming) For kvalitet i kontaktetablering, vær obs på: Vennlig stemme, småprat, smilende ansikt, positivt kroppsspråk. Øyenhøyde og blikk-kontakt. Fysisk nærhet og berøring. Tilpasset tempo.

15 Personens oppmerksomhetsfokus følges og blir satt ord på Ved at omsorgspersonen er oppmerksom på hva personen er opptatt av, hvilke behov han/hun har og bekrefter dette med ord, lyder eller mimikk. Personens fokus blir benevnt, og personen får en opplevelse av å bli sett, noe som igjen kan føre til at han/hun reagerer tilbake. En forutsetning for å bevare selvbildet og opplevelse av egen identitet er å bli sett og bekreftet.

16 Personen får hjelp til å være i rytme og kan oppleve å være i kontakt, ved at omsorgspersonen tar hensyn til og avventer personens reaksjon, slik at det blir en vekselvirkning, eller rytme i samspillet. Personen får tid til å reagere på hjelpers initiativ. Det kan oppleves støttende og rytme- skapende når hjelper etterligner eller gjentar personens ord, lyder eller bevegelser. ( turtaking)

17 Personen får vite hva som skjer og skal skje Personen kan oppleve trygghet og forutsigbarhet ved at omsorgspersonen setter ord på handlinger og opplevelser underveis i handlingen, i stedet for å stille spørsmål. Dette kan hjelpe personen til å samle seg om situasjonen. Det å bli vist objektet som skal brukes i en handling (f.eks vaskeduken i stellet) kan skape forutsigbarhet. Her og nå veiledende for kommunikasjon.

18 Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp Når personen får trinnvis anerkjennelse verbalt i form av små ord som sånn, fint, bra, takk eller lignende og/eller anerkjennelse i form av smil, nikk og andre positive nonverbale signaler, kan personen oppleve seg bekreftet og få en opplevelse av å være på rett vei. Dette kan igjen gi energi til å fortsette handlingen.

19 Personens behov for fysisk berøring Må vurderes og avpasses individuelt. Enkelte personer kan ha behov for håndledning for å gjennomføre handlinger. Fysisk nærhet til en støtteperson når angst oppstår, kan virke trygghetsskapende.

20 Personen får hjelp til start og avslutning av en handling Ved at start og avslutning av en handling blir markert. Enhver sosial situasjon består av start, utveksling og avslutning. For å unngå uro og forvirring, må en situasjon avsluttes før neste begynner. Personen kan ha manglende kompetanse til å orientere seg i et handlingsforløp, og markering kan gi hjelpe til å forstå hva som skjer. Markering ved stemmeleie/gester. Ved start: lysere stemme. Ved avslutning: mørkere stemme.

21 Hjelp til å tåle eller mestre ubehag Personen trenger å få satt ord på sine negative utrykk og kan trenge hjelp til å holde ut i vanskelige opplevelser (eksempelvis tannpuss, barbering og lignende). Når hjelper bruker følelsesstemme og er bevisst inntoningen i sin egen stemme, får personen hjelp til å holde ut vanskelige eller ubehagelige, men nødvendige handlinger (f. eks. tannpuss eller barbering). Eks. «Dette liker du ikke, bare litt til!»

22 Personen får hjelp til å reagere på andre, og til å presentere seg For å støtte personen til å opptre sosialt, kan omsorgspersonen benevne personens og andres reaksjoner. Ved å presentere personene for hverandre og knytte presentasjonen til konkrete forhold i omgivelsene, kan personen i større grad oppleve seg inkludert i et fellesskap. (Triangulering)

23 Lone`s samhandlingspunkter Vis respekt i samhandling med personer med demens ved å: Være tålmodig og bruk tilstrekkelig tid Skape en positiv atmosfære Henvend deg i øyenhøyde Bruke følelsesstemme Være oppmerksom på personens sinnsstemning Bruke personens navn Snakke bare om det som skjer her og nå Si og gjøre kun en ting om gangen Markere begynnelse og avslutning av en handling Sette ord på personens handlinger Sette ord på personens følelser Sette ord på egne handlinger Ikke fortsette før personen har reagert Avpasse tempoet Bekrefte personen Dele gleder Utnytte stellesituasjonen Være sparsom med spørsmål Øve opp din evne til å se personen Være oppmerksom på personens signaler Oversatt og bearbeidet etter Lone Bakke Video supervision gives better interaction with demented people. Marte Meo Magazine 2004.

24 Litteratur: Kitwood T. (1999) En revurdering av demens. Fredrikshavn: Dafalo Wogn-Henriksen K. (1997) Siden blir det vel verre? Nærbilder av mennesker med aldersdemens. INFO-banken (Forlaget Aldring og helse) Engedal K, Haugen PK, m.fl. (2005) Demens. Fakta og utfordringer. Tønsberg/Oslo: Forlaget aldring og helse. Aarts M. (2000) Marte Meo Grundbok. The Netherlands: Aarts Productions Hafstad R. (2002) Funskjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og vanskelig tokkbare signaler. IFRU compendium 4. Rokstad AMM (2005) Kommunikasjon på kollisjonskurs. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse Rokstad AMM, Smedbye KL (red) (2008) Personer med demens. Møte og samhandling. Oslo: Akribe a.s Se liste: Støttelitteratur til Marte Meo www: Marte Meo.no