Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

Transkript

1 Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson Tilknytningspsykologene; Utdanningssenter og klinikk Hva er det barnet forsøker å fortelle meg? «Hvis vi holder oss til lampemetaforen, innebærer barnehagestart at kontakten, den primære tilknytningen til foreldrene, trekkes ut ved avlevering om morgenen og settes inn igjen ved henting kanskje 7-8 timer senere.» Hvordan skal barnehagen håndtere dette? Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Vi omsorgspersoner må kunne forsøke å ha et blikk på egne reaksjoner overfor barnet og samtidig forstå hva barnet trenger i det aktuelle øyeblikket. (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2016) Hvordan kan jeg gjøre det tydelig for barnet at jeg er tilgjengelig og innstilt på å gi hjelp?

2 Tilknytningspsykologi og helseutvikling Hovedkomponentene i Circle of Security Prososial atferd (Bowlby, 1969/1982, 1973, 1980) Stressregulering (f.eks. Coan, m.fl., 2015) Mentalisering (f.eks. Fonagy mfl, 2017) Epistemisk tillit (f.eks. Brandtzæg, Torsteinson og Trygghetssirkelen «Å være sammen» Haimusikk Brudd og reparasjon Øiestad, 2017) Trygghetssirkelen Veikart til å se det lille barnet innenfra Ut «Ettåringen som begynner i barnehagen, er altså svært sårbar hva trygghet angår. Hans eller hennes «lampe» kan ikke lyse uten kobling til en voksen i barnehagen.» G TRYG BASE Velvære / Utilpass TRY GG HAV Se verden gjennom mine øyne N Fyll koppen min Inn

3 «Ettåringen er en stor baby som er meget nysgjerrig på verden, men som kun tar korte turer opp i Trygghetssirkelen for utforsking. Det går ikke lang tid før han eller hun kommer ned i sirkelen og trenger trøst og hjelp eller bare litt lading.» «Dette innebærer at ettåringen er avhengig av å få knytte seg ordentlig til dere voksne i barnehagen, få tid og hjelp til å kjenne seg nær og trygg sammen med dere.» Trygghetssirkelen for barnehage Veikart til å se barnet innenfra «Først da vil dere i praksis kunne fungere som ladestasjon, først da vil dere kunne «sette i kontakten slik at lampen lyser», og først da er det trygt for barnet å være i barnehagen uten foreldrene»

4 Balanse i omsorgen Større: Betyr at du kan ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll. Sterkere: Er følelsesmessig styrke, evne til å regulere egne følelser, selv om barnet er ute av seg. God: Være vennlig, også i kroppsspråket, slik at barna ikke blir redde, men opplever det trygt å være hos oss, også i vanskelige situasjoner Klokere: Balanse i omsorgen er å være fast og god i alt. «Å være sammen» ikke er en teknikk, men en tilstand eller en underliggende holdning av empati overfor barnet. «Det å synkronisere oss med hverandre, synes å være er en grunnleggende drivkraft i oss mennesker.» Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2016 Tronick, 1989; Stern, 1985; 2000; 2010

5 «Trygge barn opplever synkronitet og samhørighet i et bredt spekter av affektive tilstander.» Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2016 «Gamle erfaringer være til stede her og nå, gjennom den implisitte hukommelsens ubevisste assosiasjoner og forventninger. Fortiden spøker i nåtiden.» «Brudd er uunngåelig, men ikke nødvendigvis negativt. Brudd kan skape viktig læring om det skjer en reparasjon» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage

6 Organiser tryggheten Å sikre at barnet får tilknytningspersoner «hvorfor kan vi ikke bare være hjemme som før?» Planlegg og innstill dere på sekundær tilknytning - «jeg trenger tid og ro til å knytte seg spesielt til én voksen helt i starten» Å bli kjent med barnet - «snakk med foreldrene mine de kjenner best min væremåte, temperament, sårbarheter, fødsel/utviklingshistorie, hva jeg liker og ikke liker» Å bli kjent med barnet - «se hvordan jeg beveger meg inn og ut på sirkelen og hvordan jeg signaliserer behovene mine» Å la barnet bli kjent med deg - «jeg blir kjent med deg igjennom foreldrene mine» «La meg være tett innpå» Ettåringen som er ny i barnehagen, vil tilpasse seg lettest hvis han eller hun får en bestemt kontaktperson, slik at sekundær tilknytning kan oppstå. Ettåringene trenger mye fysisk kontakt for å føle seg trygge, derfor er det fint å løfte og holde dem mye, la dem sitte på fanget, stryke dem over ryggen. De blir ikke bortskjemte av dette, de blir trygge, og vil lettere kunne bevege seg opp i sirkelen for lek og utforsking. Å la barnet bli kjent med deg - «det er godt å vite hvilken av de voksne som er min» «Forstå meg og støtt meg i ulike følelser» Den sentrale oppgaven for deg som voksen er å forsøke å forstå hvor barnet er i sirkelen. Ofte er dette lett å se, et barn som gråter, trenger opplagt trøst og hjelp. Andre ganger gir de små barna utydelige signaler, fordi de mangler språk til å uttrykke seg, og fordi de ofte føler seg overveldet uten selv å vite hva de trenger. Det er til hjelp så se barnet i sin sammenheng. Til et barn som smiler etter at foreldrene har gått «Ble du litt forvirret du - når mamma og pappa gikk» «Hjelp til å forstå hva som skjer» De små barna er spesielt avhengige av forståelse og inntoning fra dere voksne, både for å føle seg trygge og ivaretatt, og for å få hjelp til å utvikle en stadig tydeligere bevissthet om seg selv i denne nye sammenhengen. Rutiner bidrar til mestring og kontroll hos barna. Det å vite hva som venter, skaper trygghet og gir opplevelse av kontroll: «Jeg vet hvordan vi gjør det her i barnehagen!

7 Tryggheten blir en grunnmur i tilpasningen Sett deg på en benk og studer hvordan barna beveger seg bort for så enten bare å gløtte bort på deg med jevne mellomrom eller komme helt inntil deg for så å gå ut igjen. Barna beveger seg ut, men bare i den grad de er trygge på at det er mulig å gå inn. For de aller minste barna som enda ikke kan komme til deg - du være ekstra oppmerksom på signalene de sender deg. Det kan hende de sier «kom til meg».