Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn."

Transkript

1 Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske emosjonelle båndet, og en sosial komponent i form av en relasjon til en annen person. En sentral tilknytningsteori er Bowlby sin etologiske teori, som har preget forståelsen av hvordan tilknytning oppstår. Problemstillinger I. Hva kjennetegner Bowlby sin etologiske tilknytningsteori? Tidlige tilknytningsteorier Forståelsen av Bowlby sin tilknytningsteori avhenger av en forståelse av de tidligste tilknytningsteori. Tidlige tilknytningsteorier som Freud sin psykoanalyse og ulike læringsteorier postulerte at tilknytning oppstår som et resultat av omsorgspersonen sin rolle i tilfredsstillelsen av primærbehov. Denne antakelsen ble utfordret i studier utført av Harlow, der Harlow undersøkte tilknytning hos apebabyer. I studiene ble apebabyer oppvokst med surrogatmødre, der den ene var lagd av mykt stoff men manglet matkilde, og den andre var lagd av hardt stoff men hadde mat. Studiet viste at apene ble mer knyttet til surrogatmoren som var laget av mykt stoff, som tyder på at tilfredsstillelsen av primærbehov ikke er årsaken til at tilknytning forekommer. Bowlby sin etologiske tilknytningsteori Bowlby sin teori beskriver spedbarnets emosjonelle bånd til omsorgspersonen som en evolusjonær respons som promoterer overlevelse. I kontrast til de tidlige teoriene mener ikke Bowlby at det oppstår grunnet tilfredsstillelse av primærbehov, men heller som en årsak av barnets biologiske behov for en sikker base for utforskning og en trygghetsbase i tilfelle negativt stress. Bowlby sin teori har vært toneangivende i mye av forskningen på tilknytning. Bowlby hevder at utviklingen av tilknytning begynner som et sett av medfødte responser som promoterer overlevelse. Disse utvikles gjennom fire faser til å bli et ekte tilknytningsbånd basert på abstrakte konsepter om kjærlighet og tillit, og støttet av emosjonell og kognitiv utvikling.

2 De fire fasene i tilknytningsutvikling Den første fasen kalte Bowlby pre-tilknytningsfase, som beskriver tilknytning fra 0-6 uker. Babyen forsøker her å fremkalle omsorgsresponser fra alle nærværende mennesker, som ifølge Bowlby er en overlevelsesmekanisme. Disse forsøkene kan utarte seg i form av smiling og gråting, altså emosjonelle uttrykk. Spedbarnet viser en tydelig preferanse for lukten og stemmen til moren, men det har ifølge Bowlby ennå ikke oppstått noen tilknytning. Tilknytningsfasen varer ifølge Bowlby fra 6 uker til 6-8 md. Her responderer spedbarnet annerledes til omsorgspersonen enn til andre mennesker, blant annet ved å utvise mer positiv affekt til omsorgspersonen. Eksempelvis kan et spedbarn smile til alle voksne, men smile ekstra bredt ved eksponering for omsorgspersonen. Selv om spedbarnet nå begynner å bli knyttet til omsorgspersonen forekommer det ingen angst ved separasjon fra primær omsorgsperson. Den tredje fasen i Bowlby sin teori kalles for tydelig tilknytningsfase, og foregår fra 6-8 md. til md. Her utvikles det et tydelig tilknytningsband, som illustreres gjennom barnets separasjonsangst. Separasjonsangst beskriver negativ affekt ved separasjon fra primær omsorgsgiver, en mekanisme som ifølge Bowlby bidrar til overlevelse. Tidspunktet for utviklingen av separasjonsangst viser at dette utvikles etter objektpermanens, altså den kognitive evnen til å forstå at et objekt fortsetter å eksistere selv når det er ute av syne. Dette tyder på at tilknytningsutvikling støttes opp av kognitiv utvikling, et viktig poeng i Bowlby sin teori. Den siste fasen i Bowlby sin teori blir kalt for resiproke relasjoner, og forekommer fra md. og videre utover barndommen. En betydelig vekst i språklig funksjon tillater forståelse av separasjon fra primær omsorgsperson, som leder til en redusert separasjonsangst. Eksempelvis kan et eldre spedbarn forstå at moren må dra på butikken for å handle inn varer, som leder til at barnet ikke opplever en separasjonsangst. Det er tydelig at Bowlby fremstiller tilknytningsutvikling som en økende innsnevring, som går fra generelle forsøk på å fremkalle omsorgsresponser til et mer abstrakt forhold til primær omsorgsperson. Bowlby hevdet at tilknytningen som dannes til primær omsorgsperson fungerer som en indre arbeidsmodell, altså et sett av forventninger om tilgjengeligheten til fremtidige omsorgspersoner. Dette beskriver for eksempel forventning om sannsynligheten om å motta emosjonell støtte, og blir ifølge Bowlby en del av personligheten. Dette impliserer også at tilknytning i barndommen bør ha implikasjoner for relasjoner i voksen alder.

3 Ainsworth sin fremmedsituasjon Forståelsen av hvordan andre faktorer kan påvirke tilknytning hos barn avhenger av en forståelse av hvordan tilknytning kan måles. Bowlby fremstiller en teori om hvordan tilknytning utvikles, men ikke hvordan tilknytning kan klassifiseres. En sentral metode for å måle kvaliteten på tilknytning er Mary Ainsworth sin fremmedsituasjon, som har gitt opphav til en distinksjon mellom fire ulike tilknytningstyper: sikker tilknytning, engstelig-unnvikende tilknytning, engstelig-motvillig tilknytning og desorganisert tilknytning. Sikker tilknytning kjennetegnes av god bruk av omsorgspersonen som sikker base, gråting ved separasjon fra omsorgsperson samt ønske om kontakt når omsorgspersonen returneres. Det er tydelig at separasjonsangst er et sentralt moment i målingen av tilknytningen. Engstelig-unnvikende tilknytning kjennetegnes av lite respons til primær omsorgsperson, lite respons ved separasjon og lite tilknytningsatferd ved retur av omsorgspersonen. Engsteligmotvillig tilknytning kjennetegnes av lite utforskning og mye klenging, svært mye gråting ved separasjon og vekslende klengete og aggressiv atferd ved retur av omsorgsperson. Desorganisert tilknytning, som ikke ble målt av Ainsworth men av senere forskere, kjennetegnes av forvirret atferd ved gjenforening, og manglende forsøk på tilnærmingsatferd til omsorgspersonen. Denne typen tilknytningsstil er assosiert med mange negative utviklingsutfall. Målingen av tilknytning bidrar til forskning på hvilke faktorer som påvirker utviklingen av sikker tilknytning, som er assosiert med de fleste positive utviklingsutfallene. Særlig to aspekter av Bowlby sin teori kan bli kritisk evaluert i slikt henseende: antakelsen om en tydelig genetisk komponent og antakelsen om at tilknytning danner en indre arbeidsmodell for senere relasjoner. Evaluering av Bowlby genetisk grunnlag Bowlby postulerer at tilknytning oppstår grunnet et biologisk behov for en sikker base for utforskning og en trygghetsbase i tilfelle ubehag. Dette impliserer at det bør eksistere et tydelig genetisk grunnlag for individuelle forskjeller i tilknytningskvalitet. Dersom et slikt grunnlag eksisterer, gir det støtte til Bowlby sin tilknytningsteori. Noen tilknytningsforskere argumenterer for at individuelle forskjeller i tilknytning utelukkende kan forklares gjennom individuelle forskjeller i temperament. Temperament beskriver en emosjonell og atferdsmessig reaksjonsstil med grunnlag i genetikken, og denne antakelsen postulerer altså at foreldrenes atferd har liten betydning for tilknytning. Flere studier tyder på at temperament har en innvirkning på tilknytningskvalitet, noe som støtter antakelsene i Bowlby sin teori. Dette gjelder spesielt irritabelt temperament, som ifølge noen studier korrelerer positivt med utviklingen av ulike typer utrygg tilknytning. Ifølge en slik tilnærming bør tilknytning ha en tydelig genetisk komponent, da temperament også har en tydelig genetisk komponent.

4 Atferdsgenetisk forskning på temperament indikerer at den genetiske komponenten er svært lav, tilnærmet 0,10 arvelighetskoeffisient. Tvillingstudier viser at eneggede og toeggede tvillinger typisk har like stor grad av likhet, som tyder på at direkte genetiske innvirkningen på tilknytning er minimal. Dette impliserer at miljømessige faktorer har en mer betydelig rolle enn Bowlby antok. En miljømessig faktor som særlig har blitt studert i tilknytningsforskning er morens sensitivitet, altså hvor godt moren responderer på spedbarnets atferd. Flere studier utført i ulike sosioøkonomiske grupper, i ulike kulturer støtter antakelsen om at morens sensitivitet er viktig for utvikling av tilknytning. Umiddelbare, konsistente og korrekte responser på spedbarns atferd har en moderat positiv korrelasjon med utviklingen av sikker tilknytning. Andre studier viser at ulike typer responsivitet også kan predikere utviklingen av usikker tilknytning. Foreldrene til engstelig-unnvikende spedbarn har en tendens til å være for stimulerende, der foreldrene interagerer energisk med barnet når det forsøker å slappe av. Foreldrene til engstelig-motvillige spedbarn har en tendens til å bidra med lite konsistent omsorg og lite stimulering. Disse studiene indikerer at andre faktorer som kan påvirke tilknytning, i tillegg til Bowlby sine genetiske faktorer, er sensitivitet. Evaluering av Bowlby indre arbeidsmodeller Bowlby sin etologiske teori postulerer at tilknytningen i barndommen danner grunnlaget for en indre arbeidsmodell, som har en signifikant innvirkning på senere relasjoner. Siden tilknytning er et emosjonelt bånd som oppstår mellom spedbarn og omsorgsperson, bør de indre arbeidsmodellene til omsorgspersonene ha en innvirkning på utviklingen av tilknytning hos barna. Dersom dette stemmer støtter dette antakelsen til Bowlby om viktigheten av tilknytning for fremtidige relasjoner. Flere studier støtter en viss korrelasjon mellom tilknytningsstil i barndommen og tilknytningsstil i voksen alder. Dette gjelder blant annet en sammenheng mellom sikker tilknytning i barndommen og autonom tilknytning i voksen alder. Den autonome tilknytningen er preget av objektiv refleksjon om tidligere tilknytningsforhold. Imidlertid vil en slik sammenheng eksistere i et kompleks nettverk av andre faktorer som påvirker utviklingen, og Bowlby sin fremstilling av en direkte sammenheng er trolig en forenkling. Indre arbeidsmodeller hos foreldre kan tilsynelatende også påvirke tilknytningsbåndet til egne barn. En autonom indre arbeidsmodell hos foreldre korrelerer positivt med utviklingen av sikker tilknytning hos deres barn. Dette tyder på at indre arbeidsmodeller kan være en viktig faktor for påvirkningen av tilknytning. Det er likevel slik at også andre faktorer vil kunne påvirke utviklingen av tilknytningskvalitet. I tillegg til temperament og foreldrenes sensitivitet vil også faktorer som påvirker relasjonen mellom foreldrenes indre arbeidsmodell og barnets tilknytningsstil være sentrale. Noen studier tyder på at negative livshendelser kan påvirke relasjonen mellom en autonom arbeidsmodell hos foreldrene og en sikker tilknytning hos barna. Dette viser et svært

5 komplisert årsaksbilde for tilknytning, der Bowlby sin teori kun fremhever noen av de mer sentrale faktorene.

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Tilknytning og utvikling

Tilknytning og utvikling Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det?

Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det? Master i Spesialpedagogikk Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det? Av Merethe Helland Vår 2014 1 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Foreldre - barn sensitivitet: Betydning for utvikling av tilknytning.

Foreldre - barn sensitivitet: Betydning for utvikling av tilknytning. Foreldre - barn sensitivitet: Betydning for utvikling av tilknytning. En teoristudie Victoria Berg Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning UNIVERSITETET I OSLO Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

TRYGGHET BETYR ALT! Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave

TRYGGHET BETYR ALT! Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave TRYGGHET BETYR ALT! På hvilken måte viser barnehagelærere at de benytter sin kompetanse til å oppdage og forebygge tilknytningsvansker på småbarnsavdeling? Av Ingeborg

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

Denne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr. 1 2011

Denne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr. 1 2011 Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29 44 38, www.haarklou.no, joachim@haarklou.no Denne artikkelen

Detaljer

Fosterbarns behov for barnehage

Fosterbarns behov for barnehage Fosterbarns behov for barnehage Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av Joachim Haarklou, psykologspesialist Denne artikkelen handler om hvorfor nylig fosterhjemsplasserte barn ikke bør gå i barnehage.

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen

Detaljer

Masteroppgave i sosialt arbeid

Masteroppgave i sosialt arbeid Masteroppgave i sosialt arbeid Mulige konsekvenser av tidlig dagomsorg for barns utvikling av tilknytning, og faktorer som er med å påvirke denne utviklingen Skrevet av: Janne Høvik Kandidat nummer: 8624

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan omsorgssvikt ha for barnets utvikling i forhold til tilknytning, identitet og selvfølelse hos barn i småbarnsalder?

Hvilke konsekvenser kan omsorgssvikt ha for barnets utvikling i forhold til tilknytning, identitet og selvfølelse hos barn i småbarnsalder? Hvilke konsekvenser kan omsorgssvikt ha for barnets utvikling i forhold til tilknytning, identitet og selvfølelse hos barn i småbarnsalder? Alle bærer vi vår barndom med oss og den varer i generasjoner.

Detaljer

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største

Detaljer

Er det en sammenheng mellom utenlandsadopterte barns tilknytning og trivsel i barnehage?

Er det en sammenheng mellom utenlandsadopterte barns tilknytning og trivsel i barnehage? Er det en sammenheng mellom utenlandsadopterte barns tilknytning og trivsel i barnehage? PED-3901 Kirsti Linaker Sylvarnes Mastergradsoppgave i spesialpedagogikk Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Hva påvirker etableringen av en relasjon mellom barn og voksne i barnehagen, og hvordan kan man legge til rette for at det utvikles en god relasjon? Annicken Bistrup Heuch Masteroppgave

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Tilknytning eller frakopling?

Tilknytning eller frakopling? Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne Tilknytningsteori

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S

Tilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S Tilknytning og tilknytningsvansker Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode vs. dårlige

Detaljer

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen KONTAKT Møter foreldre barn i deres verden vil de forståbarns erfaringer og ogsåoppnåen

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling

Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling Foredrag den 15.09.2010. Dag Gården Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling Viktige begrep: interaksjon, transaksjon, dialektikk, samspill. Felles for alle er at de refererer til gjensidige påvirkninger

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 23. mai Eksamenstid

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby

Detaljer

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008

Detaljer

Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert

Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Hvordan høre barnets stemme før det kan snakke? Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Beskyttelse og regulering av frykt Tilknytning

Detaljer

Kari Strømsøe Mæland

Kari Strømsøe Mæland Kari Strømsøe Mæland De yngste barna i baseorganiserte barnehager En kvalitativ studie om trygghet og sosial mestring som utgangspunkt for å forebygge sosiale og emosjonelle vansker Trondheim våren 2012

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren

Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Regional konferanse i Tromsø oktober 2010 Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Siw L. Karlsen Regional koordinator for modellkommunesatsingen i region Midt Bygge

Detaljer

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring

Detaljer

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Barn av foreldre med psykiske lidelser

Barn av foreldre med psykiske lidelser Barn av foreldre med psykiske lidelser Er barn som i dag vokser opp med psykisk syke foreldre i risiko for utvikling av psykososiale forstyrrelser? Masteroppgave i pedagogikk Lena Bratbakken Høst 2009

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Praktisk anvendelse av tilknytningsteori i psykisk helsearbeid

Praktisk anvendelse av tilknytningsteori i psykisk helsearbeid Praktisk anvendelse av tilknytningsteori i psykisk helsearbeid Erik Rudi Trondheim Kommune Barne- og Familietjenesten, Lerkendal tiltak 7004 Trondheim Telefon: 91 67 22 71 Faks: 72 54 16 51 Fordypningsområde

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Trygg base, trygg havn.

Trygg base, trygg havn. Trygg base, trygg havn. På hvilke måter kan tidlige tilknytningsforhold påvirke barnets utvikling? Linda Katrine Gangstad Nilsen Masteroppgave i allmenn studieretning PED 4391 UNIVERSITETET I OSLO Det

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Barnet i barnehagen. Det er vanskelig å forestille seg. Relasjoners betydning for tidlig utvikling Ingunn Størksen, Førsteamanuensis/Dr.

Barnet i barnehagen. Det er vanskelig å forestille seg. Relasjoners betydning for tidlig utvikling Ingunn Størksen, Førsteamanuensis/Dr. Ingunn Størksen er utdannet psykolog, og disputerte til doktorgraden over avhandlingen Parental Divorce: Psychological Distress and Adjustment in Adolescent and Adult Offspring i 2006. Hun arbeider for

Detaljer

Datainnsamling. Are Karlsen

Datainnsamling. Are Karlsen Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter

Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen 09.06.16 Risikovurderinger Barnevernet foretar risikovurderinger som en del av sin undersøkelse

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Overføring fra beredskapshjem til fosterhjem

Overføring fra beredskapshjem til fosterhjem Overføring fra beredskapshjem til fosterhjem Beredskapsmødres erfaringer og vurderinger Helge Skjælaaen MASTEROPPGAVE Masterprogram i barnevern Høst 2013 Det psykologiske fakultet HEMIL Senteret Veileder:

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

TRYGG BASE MODELLEN. Å fremme tilknytning og resiliens hos fosterbarn. Gillian Schofield og Mary Beek

TRYGG BASE MODELLEN. Å fremme tilknytning og resiliens hos fosterbarn. Gillian Schofield og Mary Beek TRYGG BASE MODELLEN Å fremme tilknytning og resiliens hos fosterbarn Gillian Schofield og Mary Beek Trygg base modellen Å fremme tilknytning og resiliens hos fosterbarn av Gillian Schofield and Mary Beek

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer