Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Transkript

1 Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

2 Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med spesifikke sansemessige vansker eller prosesseringsvansker.( Zero to tree) 2

3 Kan innebære Hyposensitivitet Hypersensitivitet vansker med å organisere motorisk aktivitet modulering av affekt 3

4 Barnet kan ha vansker med å gi adekvat oppmerksomhet til sine omgivelser (atferdstilstand) Mestre emosjonelle utrykksformer 4

5 Emosjonell regulering I kjernen til det som ligger i en fleksibel utvikling i spedbarnsalder Linket til vansker med Soving Mating Oppmerksomhet Affektregulering Raseriutbrudd kolikk 5

6 Å lære seg å regulere emosjoner skjer først og fremst i første leveår, Men også fortsetter 2 og 3 leveår. 6

7 Relatert til ubalanse mellom reaktive og reguleringsprosesser Mis-match mellom foreldre -barn 7

8 8

9 Innebærer At det er mulig å etablere en meningsfull sosial samhandling mellom barnet og andre personer. Klar sammenheng mellom affektregulering, sosial samhandling og selvutvikling 9

10 Reguleringsvanske Klinisk nyttig konstruksjon som gir forståelse av emosjonell utvikling hos små barn. Utviklingen av karakteristiske atferdsmønstre har rot i: evnen til å regulere emosjonell atferdstilstand evnen til å organisere en atferdsrespons til erfaringer 10

11 Utvikles På bakgrunn av gjentatte interaksjoner mellom barnet og omsorgsgiver i forbindelse med opprettelse av både fysisk og senere emosjonell homeostase. 11

12 Må sees i sammenheng med interaksjon mellom barn og omsorgspersoner og ikke bare barnet 12

13 Omsorgsgivers rolle sentral da det er de som finner strategier for å regulere STATE som etter hvert blir internalisert hos barnet. Dersom denne selvregulerende kompetanse slår feil, kan det være med å forklare utviklingen av atferdsvansker, oppmerksomhetsvansker, raseriutbrudd og sosial interaksjon 13

14 Utvikling av affektregulering er knyttet til ytre prosesser Den voksne tolker og regulerer barnets emosjonelle uttrykksform. Når foreldrene forsøker å forstå hvorfor barnet gråter og gjennom det å treffe tiltak som gjør at barnet slutter å gråte og dermed endrer barnets emosjonelle tilstand. 14

15 I vår verden ønskelig å dempe emosjonelle uttrykksformer, særlig negative. Demper barnets reaksjon gjennom avlede oppmerksomheten 15

16 Indre prosesser Barnet blir etter hvert i stand til å mestre situasjoner som vekker emosjonelle reaksjoner, f.eks trekker seg bort fra personer det reagerer på 16

17 Skjer mye i andre leveår og barnet blir mindre avhengig av omsorgspersonen. Voksne viktig for å opprettholde balanserte uttrykksformer 17

18 I starten hjelper foreldrene barnet til å regulere affekter blir etter hvert erstattet med selvregulering Store individuelle forskjeller mellom barn (Tilbøyelig til å reagere forskjellig på hendelser 18

19 Kontingent stimulering Vil ha en stabiliserende effekt på barns emosjonelle tilstander. For eksempel deprimert mamma som er lite emosjonelt tilgjengelig for barnet Kan disponere for depresjoner eller atferdsproblemer 19

20 Tilknytning av stor betydning Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Dette båndet binder dem sammen og varer over tid, og kommer til uttrykk i forskjellige former for tilknytningsatferd (Ainsworth, Bell og Stryton, 1991) 20

21 Barn med trygg tilknytning har sannsynligvis bedre evne til affektregulering enn barn med utrygg tilknytning. 21

22 Risikobarn-risikoforeldre Risikobarn unormalt høy terskel for stimulering Effekt på foreldre: Foreldrene har vanskelig oppgave mht modulere stimulering Unormalt lav terskel for Stimulering Kortere aktivitetsspenn for oppmerksomhet Resultatet blir: For mye/lite stimulering Usensitiv timing 22

23 Forts Svakere affektiv responsivitet Svakere til å bearbeide informasjon Mer tilbaketrekning Vi vet at de: Bruker mindre tid på å studere ansikter Mindre tid til interaksjon Smil og kontingent vokalisering sjeldnere Hyppigere forekomst av negativ atferd Interaksjonen oppleves som stressende 23

24 Risikomødre/fedre Eks.: depressive, passive Manglende variasjon i ansikts uttrykk og øvrig stimulering affektive effekt: Barn Forskning viser: Barnet har tendens til å speile mors uttrykk Effekt barn: Manglende uttrykk Mangel på kontingent resp * Mangel på synkrone atferdsmønstre * Mangel på fysiologiske rytmer 24

25 STATE(Prechtl) 1. Øynene lukket, dyp søvn, regelmessig pust, ingen bevegelser 2. Øynene lukket, uregelmessig pust. Små bevegelser 3. Døsig 4. Våken og oppmerksom. 5. Øynene åpne, store bevegelser 6. Gråt 25

26 TI kan være viktig for å forhindre at barna avviser foreldrenes initiativ Å gi foreldre kunnskaper om barnet og måten det reagerer på Sensitivisere foreldre Gi foreldre oppgaver 26

27 Smith, Ulvund og Lindemann: Kvaliteten på omsorgsmiljøet for barn i biomedisinsk risiko er sannsynligvis er den enkeltfaktoren som har størst betydning for prognose. 27

28 Den viktigste kompetanse i det direkte samspillet med barnet er: SENSITIVITET Å kunne være oppmerksom på barnets signaler Å være i stand til å fortolke barnets signaler riktig Å kunne svare adekvat på barnets signaler Å være rask til å svare på barnets signaler slik at felles oppmerksomhet finner sted 28