Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Transkript

1 Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Are Karlsen

2 Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos oss selv!

3 Hvordan henger det egentlig sammen? Hva er det som gjør at vi gjør det vi gjør? Foranledning Atferd Konsekvens

4 De tre F-fellene Forelesningsfella Forsterkningsfella Forhandlingsfella

5 Forelesningsfella Forelesningsfella er når en gjentar seg selv gang på gang uavhengig av om det har en ønsket effekt eller ikke. Hvor mange ganger har ikke jeg sagt at dette holder ikke, unge mann. Lekser først, og så det gøyale etterpå. Åssen skare gå med deg hvis du ikke lærer, at du aldri. osv osv.osv osv osv!

6 Forsterkningsfella Forsterkningsfella er når en uønsket atferd blir opprettholdt på grunn av at vi gir den oppmerksomhet som virker mot intensjonen med oppmerksomhet. Når vi kjefter eller kommenterer på små ting som heller burde vært oversett kan dette føre til at de små uønskede tingene forekommer oftere og kanskje blir til mer alvorlige ting. Alt vi gir oppmerksomhet har en tendens til øke. Både gode prestasjoner, gode tendenser, men også trass og samarbeidsvansker.

7 Forhandlingsfella Forhandlingsfella er når vi i for stor grad kompromisser og forhandler med barna (vi skal kompromisse og forhandle, men ikke mer enn at vi som voksne fortsatt har kontroll). Noen forhandlinger likner på en labyrint. Vi starter med et krav eller en grensesetting og ender opp på et helt annet sted enn vi hadde tenkt. Stort ansvar for små barn.

8

9 RÅD 1 Gi barnet mye ros, også for dagligdagse ting. Gi alltid minst fem ganger så mange positive som korrigerende kommentarer i løpet av en dag (5 1-regelen).

10 Positive tilbakemeldinger Det mest virkningsfulle verktøyet vi som foreldre besitter. Handlinger barnet gjør som medfører positiv oppmerksomhet fra omgivelsene (for eksempel fra foreldrene), vil normalt forekomme oftere enn alternativet. Det finnes mange ulike former for positive tilbakemeldinger, som ros, smil, tegn, klapp, noe barnet vil ha, med mer. Positive tilbakemeldinger bør gis ofte uavhengig av spesifikke handlinger, etter spesifikke positive handlinger og i læringssituasjoner.

11 Positive tilbakemeldinger Vanlige feil : Løfter lovnader om positive tilbakemeldinger Bestikkelser tilbud om noe som betaler seg i større grad Hva kjennetegner en positiv tilbakemelding som virker? Den som mottar den må oppleve at betaler seg. Den må virke på handlingen Viktig: Være oppriktig Variasjon i hvordan de blir gitt Atferdsspesifikke Riktig tidspunkt - timing Dimensjonering

12 RÅD 2 Gi korrigerende tilbakemeldinger rettet mot den negative atferden, ikke mot barnet. Gi konsekvenser på en rolig og kontrollert måte.

13 Korrigerende tilbakemeldinger Positive tilbakemeldinger skal og må være det mest sentrale i oppdragelsen av barn, men av og til vil det være nødvendig å gi korrigerende tilbakemeldinger til barnet. Korrigerende tilbakemeldinger er en samlebetegnelse for alle de tilbakemeldingene som har til hensikt å korrigere eller stanse handlinger barnet gjør.

14 Korrigerende tilbakemeldinger Vanlige feil Kjefting bruk av høy stemme; Selvforsterkende. Trusler vanskelig å gjennomføre. Leder til tilvenning. Hva kan være smart å gjøre? Brukes parallelt med bruk av positive tilbakemeldinger for alternative atferder. Rettes mot barnets atferd, ikke mot barnet. Formidles rolig og kontrollert. Bør ofte etterfølges av forslag til alternativer for barnet. Om mulig gi heller forklaringer i forkant. FØLGES OPP!

15 RÅD 3 Behold roen når barnet gjør uønskede handlinger for å få oppmerksomhet. I mange tilfeller er ingen reaksjon den beste reaksjon.

16 Ingen tilbakemelding I en del sammenhenger kan det være lurt å unnlate å gi noen tilbakemelding. Alle barn søker oppmerksomhet, og i mange tilfeller vil all oppmerksomhet være bedre enn ingen oppmerksomhet. Tilbakemeldinger som er ment å være korrigerende fungerer ofte som forsterkere for den uønskede atferden.

17 Ingen tilbakemelding Vanlige feil : Negative tilbakemeldinger på for mange handlinger særlig på småproblemer. Ignorerer til det blir ille nok. Hva kan være smart å gjøre? Vi bør ikke alltid gi tilbakemeldinger på ubetydelige negative handlinger hos barnet. Handlinger som ikke medfører noen tilbakemeldinger fra omgivelsene vil ikke forekomme over tid. Når en begynner å ignorere handlinger som tidligere har fått negativ oppmerksomhet bør en være utholdene.

18 RÅD 4 Sett av nok tid til dagligdagse gjøremål sammen med barnet.

19 RÅD 5 Følg opp beskjeder og regler konsekvent, ikke gi etter for å unngå bråk.

20 Beskjeder Vanlige feil Spørsmålsstillinger. For mange beskjeder ofte uten å tenke oss om ender i de fleste tilfeller med å gjøre det selv! Ikke forberedt oss på å følge opp beskjeden. For kompliserte beskjeder. Manglende samsvar mellom det som sies og det som gjøres. Hva kan være smart å gjøre? Få og klar beskjeder. Positiv vinklede beskjeder. Dropp spørsmålene gi konkrete beskjeder. Ansvarliggjør barnet. Gi kun de beskjeder du har til hensikt å følge opp!!!

21 Regler Vanlige feil For mange regler For ukare regler Ingen plan for håndtering av regelbrudd Hva kan være smart å gjøre? Få regler Klare regler Plan for håndtering av regelbrud Håndtering av regelbrudd Snakk rolig og med respekt. Vær kortfattet, og hold deg til saken. Anerkjenn samarbeid hos barnet med en gang det forekommer. Snakk kun når barnet er rolig eller i ferd med å roe seg. Om situasjonen trappes opp: Vent til barnet er rolig før du snakker igjen

22 RÅD 6 Innfør gode rutiner. Det forebygger problemer.

23 Rutiner Gode rutiner gjør dagene oversiktlige og bidrar til at en unngår uønskede situasjoner og handlinger, mens manglende rutiner kan ha den motsatte effekten. Rutiner er viktige helt fra barna er nyfødte til de er nesten voksne. Noen områder det er viktig med rutiner i forhold til: Måltider, soving, morgensituasjonen før barnehage og skole, lekser, med mer. Rutiner baseres på hverdager og ikke fest. Ved fest avviker man fra rutinene men det gjør man ikke på torsdagsmorgenen.

24 RÅD 7 Ansvarliggjør barnet ditt. La barnet få ansvar for enkle oppgaver.

25 RÅD 8 Prøv alltid å avslutte dagen på en hyggelig måte.

26 Hyggelige avslutninger Inntrykket en sitter igjen med fra en hendelse, blir ofte bestemt av hvordan avslutningen var. En gørrkjedelig fotballkamp kan bli husket lenge på grunn av en avgjørende skåring på overtid. På samme måte er det for barn: Noe som blir avsluttet på en positiv måte, blir ofte husket som positivt. Når en fortjener det minst, behøver en det mest. Avslutt dagen rutinemessig gjerne med sang/lesing eller annen aktivitet. Avslutt aktiviteter mens det går som best.

27 RÅD 9 Stimuler barnet til læring. Barn lærer hele tiden, og gjennom stimulering kan du påvirke hva og hvor mye barnet lærer.

28 RÅD 10 Lek og le med barnet ditt, men le aldri av barnet.

29 RÅD 11 Gi barnet gode forklaringer.

30 Forklaringer Forklaringer i forkant av en utfordringer er smartere enn korrigeringer i etterkant. Barn lærer gjennom prøving og feiling, men læring gjennom suksesser er bedre og mer effektivt. Gode forklaringer bidrar til at barna oppnår raskere suksess i mange sammenhenger. Ikke alle ting behøver forklaring. Av og til holder det med fordi jeg sier det. Hva heter hovedstaden i Senegal?

31 Hovedstaden i Senegal = DAKAR

32 RÅD 12 Vær et forbilde. Barn gjør som du gjør, og ikke som du sier.