Sammendrag av artikkel: The biopsychosocial Approach to Cronic pain: Scientific Advances and future directions.
|
|
- Ella Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sammendrag av artikkel: The biopsychosocial Approach to Cronic pain: Scientific Advances and future directions. Kronisk smerte ofte relatert til psykiske helseproblemer. En biopsykososial tilnærming har vist seg å være den mest aksepterte og lovende tilnærming til kronisk smerte. Smerte (i motsetning til nosicepsjon) er en subjektiv opplevelse, et resultat av modulering av sensorisk informasjon. Input er filtrert gjennom en persons genetiske disposisjon, tidligere læringshistorie, nåværende psykologisk status og sosiokulturell innflytelse. Smerte er et resultat av en homeostatisk ubalanse, og konsekvensen av ubalansen er stress. Ulike stressorer vil kunne aktivere en rekke systemer, som det autonome nervesystem og HPA aksen. Forlenget stress har store konsekvenser for kroppen, og setter opp en feedback loop mellom smerte og stressreaktivitet. Gjennom perioder av kortvarig stress og homeostatisk ubalanse vil kroppen aktivere utskillelse av kortisol, som gjør kroppen i stand til fight/flight (forhøyet blodsukker og økt metabolisme). Ved forlenget utskillelse av cortisol vil konsekvensen være svært skadelig; muskelatrofi, manglende reparasjon av vev, nedsatt immunforsvar og endringer i hjernestrukturer, som er involvert i kronisk smerte- kalt allostatic load. Det er voksende evidens for at både emosjoner og kognisjon har betydning for kronisk smerte. Emosjonelt stress kan både predisponere for smerte, utløse og vedlikeholde smerte, og være en konsekvens av kronisk smerte. Onde smertesirkler; Emosjonelt stress er ofte observert hos pasienter med kronisk smerte. Pasientene føler seg ofte avvist og mistrodd av både av
2 helsevesen og familie/nettverk, og oppleve seg som stemplet som hypokondere når smertene ikke responderer på behandling. Pasientene kan oppsøke mange ulike leger og behandlere, ta en rekke laboratoritester og medisinske utredninger i håp om å få en diagnose og riktig medisinsk behandling. Når behandling man forventer skal redusere smerte ikke gjør det, mister personen håp og blir frustrert over det medisinske systemet. Smerten fortsetter og kan få konsekvenser for økonomi og deltagelse i arbeidsliv, redusert deltagelse i hverdagsaktiviteter og gi søvnproblemer. Smertepasienten kan føle fiendtlighet mot det medisinske system som ikke kan hjelpe dem, og frustrasjon i forhold til sine nærmeste som ikke gir nok støtte. De kan også være sinte på seg selv for å la smerten ta over livet. Konsekvensen av kronisk smerte kan bli depresjon, sinne, angst, selvopptatthet og isolasjon. Disse affektive tilstandene vil fortsette å spille en rolle for hvordan smerte til slutt kan influere alle sider ved personens liv. -Angst; det er vanlig for smertepasienter å være engstelige og bekymret, spesielt ved uavklarte smerter. Pasienten kan spesielt være bekymret for å ikke bli trodd på smertene eller at de skal bli fortalt at det ikke er noe å gjøre og at de må lære seg å leve med smertene. Grad av angst har vist seg å ikke bare influere på alvorlighetsgrad av smerte, men også på antall liggedøgn på sykehus og komplikasjoner etter kirurgi. Frykt og angst fører også til unngåelse av aktivitet som personen tror vil forverre smerten, men som i neste omgang fører til ytterligere nedsatt funksjon. Dersom frykt for at sykdommen er progredierende kan få selv lavgradig aversive sensasjoner til å kjennes uutholdelig. I tillegg vil denne frykten kunne øke muskelspenninger og fysiologisk aktivering, som igjen vil vedlikeholde smerten. Smertens trusselverdi stjeler oppmerksomhet i den grad at personen har vanskelig for å avlede seg, og det settes i gang et skred av negative tanker som igjen forsterker smerten. Å forsøke alt man kan for å flykte fra smerten eller sterkt begrense aktivitet for ikke utløse den, kan medføre en hypersensitivitet mot omgivelsene i forsøk på å begrense smerten.
3 Flere studier har vist at frykt for smerte som er drevet av forventning om smerte, produserer en svært negativ forsterkning av unngåelsesatferd og nedsatt funksjonsevne. Unngåelsesatferd blir forsterket ved at smerten på kort sikt kan bli redusert ved unngåelse av visse stimuli. På lang sikt vil det imidlertid føre til begrenset aktivitet og andre fysiske eller psykologiske konsekvenser, som medfører funksjonsfall og vedvarende smerte. Studier har vist at frykt for bevegelse og for ytterligere skade predikerer funksjonsfall mer enn hva biologiske parametre, og til og med smertens alvorlighetsgrad og varighet, gjør. Angstsensitivitet er vist å ha en stor betydning mht til predisposjon og vedlikeholdelse av smerte. Depresjon; Forskning viser at ca. halvparten av pasienter med kronisk smerte lider av depresjon. En rekke studier viser en sterk sammenheng, men antyder ikke hva som fører til hva. Noen studier viser at smerte fører til depresjon og andre at depresjon fantes forut for smerte. Om smerte forårsaker depresjon eller er en konsekvens av smerte har ingen praktisk betydning, da begge må behandles. Majoriteten av studier viser imidlertid at kronisk smerte fører til depresjon. Depresjon er en mye sterkere prediktor for ryggsmerter enn noen andre kliniske eller anatomiske risikofaktorer. Mht beskyttende faktorer fant man at personens oppfatning om hvilken effekt smerten har på livet og oppfatning om hvilken kontroll personen har på symptomene, hadde stor betydning for smerteopplevelse. Personer som hadde en oppfatning av at de kunne fortsette å fungere i livet og ha noe påvirkningsmulighet på smerten, var mindre sannsynlig at ble deprimerte. Sinne; Selv om smertepasienter presenterer seg selv som jevne i humøret, har sterk forekomst av vedvarende sinne blitt funnet i
4 smertepopulasjoner. Sinne er forståelig sett i forhold til manglende opplevelse av hjelp og støtte, og sinne rettet mot seg selv. Noen studier foreslår at smertepasienter er mindre villige til å innrømme at de er sinte, eller i mindre grad er i stand til å gjenkjenne sinne. Undertrykkelse av sinne forsterker opplevelse av smerte, dette forstås dithet at sinne øker fysiologisk arousal som øker smerteopplevelse (økt muskelreaktivitet, noe som ikke ble funnet hos kun deprimerte pasienter). Økt fysiologisk aktivering kan i sin tur svekke kognitive prosesser som påvirker god helse, og resulterer i søvnforstyrrelser, økt kortisol nivå og økt bruk av helsetjenester. Derfor bør klinikere som behandler smertepasienter være oppmerksom på at negativ affekt ofte forekommer, smerte kan ikke behandles med suksess uten å fokusere på pasientens emosjonelle tilstand. Dette gjelder også ved akutt smerte f.eks. etter kirurgi, altså ikke bare ved kronisk smerte. Smerte og kognitive faktorer Appraisal (tilskrivelse av mening) og beliefs (antagelser om smertens årsak, prognose, mulig behandling osv) vil i stor grad påvirke den emosjonelle og atferdsmessige respons på smerte. Oppleves smerten som betydningsløs eller truende? Kan den kontrolleres/påvirkes, eller ikke? Hvis et smertesignal oppfattes som truende og assosieres med potensiell skade i kroppen, oppleves smerte som mer intens og utløser mer unngåelsesatferd. F.eks. ble smerte assosiert med kreft opplevd som mer ubehagelig enn smerte produsert i et laboratorium, selv om selve smerteintensiteten ble rapportert som lik i begge situasjonene. Følgende beliefs (tro, antagelser) har blitt identifisert som spesielt maladaptive når det gjelder smerte: - At smerte er et signal på at noe er ødelagt/skadet i kroppen - At aktivitet må unngås når man har smerter - At smerten fører til funksjonshemming (blir verre og verre) - At smerten ikke kan kontrolleres - At smerten ikke kommer til å gå over
5 Spesielt å tro at smerten er et signal på at noe er ødelagt i kroppen og at aktivitet må unngås, går igjen i mange ulike studier om kronisk smerte. En studie der en stor andel av ryggpasienter trodde at en gal bevegelse ville føre til alvorlige konsekvenser for ryggen, var assosiert med redusert aktivitetsnivå og funksjonsfall. Katastrofetanker Betydningen av katastrofetanker om smerte er overveldende dokumentert i en rekke studier og oversiktsartikler, og spesielt katastrofetanker om at smerte betyr skade og aktivitet må unngås. Katastrofetanker er assosiert med økt smerte, økt sykdomsatferd, og fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse. Katastrofetanker ses også i sammenheng med langsommere tilfriskning etter kirurgisk inngrep. Katastrofetanker er kjernen i at negative sirkler oppstår. En katastrofetolkning av smerte vil føre til kunne medføre fysiologisk aktivering, atferdsmessig unngåelse og kognitiv fryktrespons. Det skjer et kognitiv skifte som snevrer inn persepsjonen (andre elementer og fortolkninger begrenses) og som igjen fører til forøket katastrofe-opplevelse. Slike «Fear-avoidance beliefs» er funnet å ha sammenheng med varighet av smerte, funksjonsfall og langtidssykemelding. Informasjon og undervisning som retter seg mot frykt og unngåelse og oppmuntring om å være fysisk aktiv, har vist seg å redusere funksjonshemming hos ryggpasienter. I tillegg til undervisning må pasienter med høy grad av frykt og unngåelse få individuell oppfølging og terapi, eks, eksponeringsterapi for katastrofetanker. CBT (kognitiv atferdsterapi) vist seg å være effektiv for på å redusere «fear-avoidance beliefs.» Opplevelse av kontroll og «self-efficacy»;har i mange studier vist seg å modifisere smertens varighet, intensitet og ubehagsopplevelse. En stor studie fra 2007 viste at opplevd hjelpeløshet var den sterkeste prediktor for funksjonsfall og opplevd smerteintensitet, og klart relatert til utvikling av depresjon. Det er diskutert hvorvidt det er fruktbart å forsøke å kontrollere smerte som i utgangspunktet ikke
6 kan kontrolleres, eller om en tilnærming av aksept av smerten er mer fruktbar. Det er en del forskning som støtter opp under bruk av aksept-basert behandling. En opplevelse at man selv kan gjøre noe for å påvirke smerten er funnet å ha stor betydning for utfallet, og motvirker hjelpeløshet og depresjon. Opplevd self-efficacy er også funnet å være relatert til kroppens opioid- og immunsystem. Sårbarhet og beskyttende faktorer Temperament og personlighetskarakteristika i tillegg til læringshistorie (direkte erfaring, modellæring og informasjon fra andre) er av betydning. F.eks. kan temperamentsfaktorer gjøre at noen individer kan være predisponert for maladativ tenkning. Tendens til negativ affekt (ofte arvelig nedfelt og et vedvarende personlighetstrekk i forhold til å oppfatte verden som truende og og stressende), angstsensitivitet og sensitivitet for sykdom/skade er funnet å være sterk relatert til vedvarende smerteproblematikk. Vedvarende negativ affekt er relatert til økt sensitivitet for kroppslige signaler og negativ fortolkning av vage signaler fra kroppen, og fører til lavere toleranse for smerte. Å være sensitiv for å oppleve sykdom/skade er det som best predikerer katatstrofetanker, frykt for smerte og unngåelsesatferd. På den annen side er håp, positivitet og å se det positive i situasjonen, funnet å være beskyttende faktorer.
Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.
Sammendrag på norsk av oversiktsartikkelen The biopsychosisal Approach to cronic pain: Scientific Advances and future Directions. Gatchel, R et al. (2007), Psychological Bulletin, Vol. 133, No.4, 581-624
DetaljerKOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER
KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerDepresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,
DetaljerTil pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.
DetaljerBipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Bipolar lidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER BIPOLAR LIDELSE? Bipolar lidelse er også
DetaljerStressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.
Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerTil pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er
DetaljerRusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
DetaljerPsykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
DetaljerKartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014
Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014 Hva er atferd? All observerbar aktivitet Det et menneske sier eller gjør Defineres
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerGod helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad
God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom
Detaljer6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)
Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerTil pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerMigrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus
Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus Å bo på asylmottak Helsefremmende- og forebyggendearbeid Helsefremmende
DetaljerPsykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
DetaljerFATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM
FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 01.06.2016 Eksamenstid
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerJobbe med stemmer i hodet?
Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerVanlige krisereaksjoner
Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige
DetaljerFritid, venner og familie
Fritid, venner og familie Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Anette Winger Sykepleier Rikshospitalet HF Disposisjon Den normale ungdomstiden Hva de sliter med (case) Ungdomsarenaene Konsekvenser
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerHvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerDIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse
DIAKONHJEMMET SYKEHUS Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse Brosjyren er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Revmatologisk avdeling. Gruppen består av revmatolog Vera Halsaa, ergoterapeut
Detaljer"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!"
"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!" - Et foredrag om psykisk helse på arbeidsplassen Renholdskonferansen- Bergen, 15. juni 2016 Abbas Sharifian / Solveig Norland / Magdalena Krossgått IA, 14.06.2016
Detaljeralle skadelige, uhederlige og umoralske handlinger, det kunst. I alle de hus hvor jeg går inn, skal formålet med
Psykologiske aspekter ved veiledning av overvektige 1 Sentrale problemstillinger i konsultasjonen Hvilken atferd skal endres? Hvor komplisert er det å endre denne atferden? (Ubehag/glede ved endring?)
DetaljerPÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011
PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011 KUNSTEN ER Å HA DEN ENE HÅNDEN VENDT INN MOT MITT EGET HJERTE SAMTIDIG SOM JEG HAR DEN ANDRE HÅNDEN UTSTRAKT MOT DEN ANDRE Når noen blir alvorlig syk. Sjokk
DetaljerEn praktisk samtaleguide og veileder for å kommunisere med en psykisk syk medarbeider. Ved Sara Aarseth
En praktisk samtaleguide og veileder for å kommunisere med en psykisk syk medarbeider Ved Sara Aarseth Psykiske lidelser er årsak til: Hver 5. sykefraværsdag Hver 4. nye som blir uføretrygdet (21,5%) Hver
DetaljerSpørsmål og svar om MS
Spørsmål og svar om MS Noen av de vanligste spørsmålene som dukker opp når man nylig har fått diagnosen MS eller når man har hatt sykdommen over tid. Kan MS helbredes? Nei, det finnes ingen kur for sykdommen.
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.16 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelse: befolkningens helsetilstand
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerVideoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave 11
Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerOm ikke å gå aleine i rusfeltet
Om ikke å gå aleine i rusfeltet Ivar Skeie Overlege/forsker Sykehuset Innlandet/Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO Nidaroskongressen 24. oktober 2013 Hvorfor ikke gå aleine? Avhengighet som
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerPsykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist
DetaljerEksamen. 1.juni 2016. FOT2002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 1.juni 2016 FOT2002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerÅ bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011
Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.
DetaljerEKSAMEN I HLS HELSEPSYKOLOGI
EKSAMEN I HLS HELSEPSYKOLOGI 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a. Dualistisk b. At den er mer opptatt av psykologi enn av helse c. At den er mer opptatt av helse enn av psykologi d. Ser på
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerPsykiske aspekter ved CFS/ME
Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken
DetaljerARBEIDSGIVERLOS. Rådgiver innen arbeid og psykisk helse. Ta grep før problemene oppstår
ARBEIDSGIVERLOS sykisk helse Rådgiver innen arbeid og psykisk helse Ta grep før problemene oppstår Hva er en arbeidsgiverlos? En arbeidsgiverlos har en særskilt kompetanse innen psykisk helse og arbeid,
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
DetaljerInflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus
Inflammasjon og frailty Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Hva er frailty (skrøpelighet)? Er pasienten frail? Sammenheng mellom frailty og inflammasjon ulike teorier Intervensjon
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerSamlingen vil fokusere på
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerDen vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO
Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den «vanskelige ryggpasienten» Vi må ha en strategi for å møte alle pasienter Vi må ha en strategi for å møte alle ryggpasienter
DetaljerHÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING RETNINGSLINJER
HÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING RETNINGSLINJER Vedtatt AMA 14.12.2009 1.Innledning Som arbeidsgiver er Nordland fylkeskommune opptatt av trivsel og godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Det
DetaljerSurgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection
Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -
DetaljerTilleggsmateriell: Svært ubehagelig Meget stresset og urolig «Må bare komme meg ut av situasjonen»
VELKOMMEN Barnevernet overtar hvert år omsorgen for barn som av ulike årsaker ikke lengre kan bo hjemme. Noen plasseringer er med samtykke fra foreldre, andre uten samtykke. Mange plasseringer eller flyttinger
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerRus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012
Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerFrisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege 29.9.16 psykologspesialist Elin Fjerstad ENHET FOR PSYKISKE HELSETJENESTER I SOMATIKKEN 1. Akutttjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk
DetaljerTiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten
Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten Utarbeidet i læringsnettverk for Buskerud, Vestfold og Telemark 2015 Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon «En
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerTverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29.
Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29. april 2016 Jeg husker, forstår og kan videreformidle den biopsykososiale
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.
22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerKARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE
KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE Til bruk før/ved henvisning til PPT Skjemaet er en hjelp i barnehagens arbeid i forkant av førhenvisningsmøte og eventuelt i førhenvisningsmøte. Ved henvisning
DetaljerPsykoser hos mennesker med utviklingshemming
Psykoser hos mennesker med utviklingshemming NAFO, 2009 Foreleser: Anne Gro Innstrand Spesialist i klinisk psykologi/habilitering Tilknyttet: Ridderne, Oslo medisinske senter og Engen psykologsenter. Stress-sårbarhetsmodellen
DetaljerEvaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune
Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Husbanken 26.04.16 Ellen Andvig, ellen.andvig@hbv.no Høgskolen i Sørøst-Norge Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge 26.04.2016
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør
ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi
DetaljerHENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE
HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE Til bruk før/ved henvisning til PPT Skjemaet er en hjelp i barnehagens arbeid i forkant av førhenvisningsmøte og eventuelt i førhenvisningsmøte.
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
Detaljer