MARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene"

Transkript

1 - 1 - MARTE MEO STUDIET 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene Informasjon om studiet Utstyr: kamera Mal: Skriftlige rapporter Mal: Veiledning. Basis 1 Mal: Veiledning. Basis 2 Eks. kommunikasjonselement Prosessene og eksamen Studie ansvarlig: Fra Alderspsykiatrisk Enhet, Hjelset Marte Meo supervisor: May- Britt Storjord Marte Meo veileder: Kristin Steffenssen

2 - 2 - INNHOLD 1. Hva er Marte Meo? Informasjon om studiet Studiet- Prosessene Viktige momenter i veiledningen Film- Kamera 7 6 Redigeringsprogram Overskrift til rapportene. (Prosessene) Veiledning av personal. Basis film Veiledning av personal. Basis film Grunnelementene Analyse- Vurdering. Forutsetning for samhandling(eks) Analyse 1: Relasjonell oppvarming Analyse 2: Felles oppmerksomhet/ Bekreftelse av initiativ 14 Analyse 3: Rytme. Aksjon- Reaksjon.. 16 Analyse 4: Benevning.. 17 Analyse 5: Anerkjennelse Forslag til litteratur.. 19 VEDLEGG 1: Informasjon om filopptak

3 Marte Meo Marte Meo, er en behandlings og veiledningsmetode utviklet i siste halvdel av 70 tallet av Maria Aarts i Nederland. Begrepet Marte Meo er hentet fra latinsk og betyr av egen styrke eller av egen kraft. Metoden er en relasjons og kommunikasjonsorientert metode som bruker filmopptak av samspill som veiledningsverktøy. Metoden baserer seg på utviklingspsykologi og studier av naturlig kommunikasjon mellom foreldre eller voksne og barn, der relasjonen ikke er preget av problemer eller skader. Marte Meo video veiledning brukes i arbeid med familier, barnehager, habilitering, barne- og ungdomspsykiatri, barnevern, skoler, PPT, lederutvikling, par-terapi, behandling av fødselsdepresjon, og nå etter hvert også i demensomsorgen. Filmveiledningen i demensomsorgen fokuserer på de øyeblikkene hvor kommunikasjonen, samspillet eller interaksjonen mellom omsorgsgiver og personen med demens lykkes. Filmopptakene er korte filmsnutter på 3-10 minutter fra daglige samhandlingssituasjoner. Film er kun et verktøy for å avdekke pasientens behov, oppdage pasienten kroppsspråk, reflektere over hva det kan bety og studere effekten av å bruke funksjonsstøttende elementer i kommunikasjon. Kommunikasjonselementene utgjør selve behandlingen og er kjernen i tilnærmingen. Erfaringsmessig internaliseres kommunikasjonselementene og behovet for å filme interaksjonen reduseres etter hvert. Metoden benevnes som ett av satsingsområdene i Helsedirektoratet sin Rapport Glemsk, men ikke glemt! og er ett av prosjektene i Direktoratets i Miljøbehandlingsprogram.

4 INFORMASJON OM STUDIET OPPSTART AV GRUPPE 6. JANUAR 2012 Varighet : 1½ til 2 år Målgruppe: Helsepersonell med universitets eller høgskoleutdanning Organisering: Gruppe med maksimum seks deltagere. 18 dags-samlinger á seks timer. Totalt 108 timer med veiledning. Utdanningen innebærer gjennomføring av fem prosessvideoer basert på fem ulike pasientutfordringer i samspill. Til hver prosess lages et skriftlig notat. Innhold i de 18 veilednings dagene med supervisor: Lære grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon. Lære interaksjonsanalyse. Utvikle veiledningsferdigheter Sette seg inn i aktuell litteratur Gjennomgang av aktuelle kartleggingsverktøy til dokumentasjon Mellom veiledningene: Filmopptak, analyse av film, tilegne seg kunnskap om grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Trening på teknikk-ferdigheter Veiledning av personalet Orientering om metoden til avdelinger og til pårørende Være forberedt til veiledningene Evt. utvikle egne kartleggingsverktøy for å dokumentere effekt Arbeid med Marte Meoprosessene. Utstyr: Digitalt filmkamera, fjernkontroll, filmer. Tilgang til TV med fjernkontroll eller PC..

5 STUDIET - PROSESSENE 1. 5 prosesser (a 3 filmer 3 veiledninger som filmes)(uten redigering, student plukker selv ut hva de vil vise angitt på tellerskritt) 2. Skriftlig problemstilling/ utfordring, ressurser, mål, vurdering og tiltak. Følg skjema: Overskrift til de skriftelige rapportene. 3. Vurdering av prosessene: utvikling for seg selv: hva ble erfart.., hjelper og pasient. Utfordring videre. 4. Ferdig med 1 prosess = 3 filmer 3 filmet veiledninger; skriftliggjøre leveres inn. 5. Individuell veiledning: studentene veileder kun hjelper, slipper å veilede i gruppe 6. Siste veiledning (film 3 i prosessenene): felles for ansatte 7. Analyse. : Øve på elementa. Dokumentere f.eks pas initiativ i fht relasjonell oppvarming. Hvor vises det på tellerverket? Hvordan finne det igjen under veiledningen? 9. Eksamen foregår i 1 time hvor studenten viser /veileder fra egne prosesser som han/hun har plukket ut på forhånd. 14 dager før skal supervisor ha overskriftene til de skriftelige rapportene.

6 VIKTIGE MOMENTER I VEILEDNINGEN 1. Problemformulering. Tydelig problemstilling hva de vil ha hjelp til 2. Beskrivelse av pasientens funksjonsnivå og utfordringer. Ressurser 3. H a pasienten i fokus. Beskriv det som skjer via pasienten. Ansiktsuttrykk Empati: hvordan har han det her? Hvordan oppleves det? 4. Vis om igjen, bruk slow motion forsikre at personal har sett det du vil ha frem 5. Veiled/ Kommenter kun det som vises på filmen. 6. Bruk sløyfe årsakssammenheng. 7. Ha fokus på det som fungerer bra i samhandlingen: positiv tilbakemelding til hjelper gjennom pasientens perspektiv. Hva får Gudrun her..? Gudrun er så heldig som har en hjelper som. 8. Ikke for lange sekvenser i filmopptakene. Begrens til 30 sek til 1 2 minutt

7 FILM -KAMERA. Fjernkontroll Kobles til flatskjerm og PC Fungerer også som projektor Spole med synlig telleverk Telleverket må vises på TV eller projektor. INN/UT funksjon. Ledning fra PC til TV/ Flatskjerm. Uttak til flatskjerm Slow funksjon NB: At fjernkontrollen virker i forhold til spoling, slow-motion. NB: Med chips minne- kamera: utfordringer i forhold til spoling, viktig at telleverket vises ved visning på skjerm, slow- funksjon. 6. REDIGERINGSPROGRAM Quick Time Media Player VLC- råfilm uten tellerskritt Vegas Movie Studio HD: kan lastes ned gratis?

8 OVERSKRIFTENE TIL DE SKRIFTLIGE RAPPORTENE Pasienten (alder, diagnose, funksjonsnivå og lignende) Bestillingen (hva er problemet/utfordringen/utviklingsønske) Hva har blitt prøvd? Arbeidsprosessen Analyse av film Hva er pasientens behov? Hvilke initativ tar pasienten Hvordan blir pasientens initiativ møtt? Hvilke mulighetsklipp velger du å benytte? Hvilke funksjonsstøttende elementer blir viktig å benytte for å møte pasientens behov? Hvordan har veiledningen vært? Hvem og hvor mange har deltatt? Hvordan har du startet og avsluttet veiledningen? Hvordan har du fått gruppen til å være aktivt med? Hvilke utfordringer har du støtt på? Hvordan har det vært å være veileder? Hva har du ønsket at personalet skal lære? Hvilke tiltak endte dere opp med? Hvordan ble arbeidspunktene skrifteliggjort? Hvordan ble bestillingen løst? Avslutning Utvikling for pasient Utvikling for hjelper Utvikling for meg selv Hva må jeg jobbe videre med?

9 VEILEDNING AV PERSONALET. BASIS FILM 1 Dato: Pasient: Bestilling/problemstilling: 1 Basis: situasjon Sekvens tellerstand Fra - til Pasientens behov Pleiers tilnærming Element/kommentar VEILEDNING: Hva skal hjelperne forstå? Hvordan mener du at du: Har pasient i fokus? Bruker bildene for å skape innlevelse og for å formidle informasjon? Pauser ved hver sekvens? Spoler tilbake? Begrunner pasientens behov, atferd, initiativ og reaksjon Begrunner pleiers handlinger ut fra pasientens behov? Lar deltagerne reflektere over det som skjer på filmen Hvordan er du fornøyd med: Lokaliteter? Deltagernes plassering? Deltagernes initiativ og bidrag? Dokumentering og videreformidling av tiltak (hvilket/hvilke element de skal jobbe med) Avbrytelser? Lederdeltagelse? Tiltaksplan: Hvem er ansvarlig for skriftliggjøring og formidling av Marte Meoinformasjonen (elementer og tiltak)?

10 VEILEDNING AV PERSONALET. BASIS FILM 2 Dato: Pasient: Bestilling/problemstilling: 2 Basis: situasjon Sekvens tellerstand Fra - til Pasientens behov Pleiers tilnærming Element/kommentar VEILEDNING: Bruker pleier Marte Meo informasjonen (elementer) fra forrige veiledning? Ser du endring på pasient? Hvilken endring? Hvordan mener du at du: Har pasient i fokus? Bruker bildene for å skape innlevelse og for å formidle informasjon? Pauser ved hvert initiativ og respons av betydning? Spoler tilbake? Begrunner pasientens behov, atferd, initiativ og reaksjon Begrunner pleiers handlinger ut fra pasientens behov? Lar deltagerne reflektere over det som skjer på filmen Hvordan er du fornøyd med: Lokaliteter? Deltagernes plassering? Deltagernes initiativ og bidrag? Dokumentering og videreformidling av tiltak (hvilket/hvilke element de skal jobbe med) Avbrytelser? Lederdeltagelse?

11 GRUNNELMENTENE

12 ANALYSE- VURDERING VIKTIGE FORUTSETNINGER: POSITIV OG TYDELIG LEDELSE Positiv og tydelig ledelse Positiv ledelse innebærer at pleier tar ansvar for hvilken kommunikativ støtte (hvilke elementer)pasienten trenger i den gitte situasjonens. Tilpasset kommunikasjon og handling Personer med demens har pga kognitiv utfordringer vanskeligheter med å opptre sosialt og med å organisere egne handlinger. Derfor må pleier vektlegge individualisert positiv ledelse ut fra pasientens personlighet, sammenhengen samhandlingen skjer i, personens emosjonelle tilstand og grad av kognitiv svikt. Det er pleiers oppgave å tilpasse sin kommunikasjon og sine handlinger på en måte både som både ivaretar pasientens behov i situasjonen (eksempelvis å spise frokost) samtidig som personens autonomi blir respektert. ANALYSE: Hvordan utrykker pasienten sitt behov for ledelse? Hvilke elementer vektlegger pleier? Hvordan reagerer pasienten på pleiers initiativ? Registrering av situasjon Dato Pas behov tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Pasientens reaksjon VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?

13 ANALYSE 1: RELASJONELL OPPVARMING 1. Behovet for å bli møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte Kontaktetablering: ved å bli møtt med et smil, blikkontakt og et engasjert kroppsspråk, kan pasientens utrygghet og angst for å mislykkes dempes og forventninger om å lykkes styrkes. Gjentas under handlingsforløpet. (Relasjonell oppvarming). Viktige For forutsetninger å skape et godt for samspill etablering mellom av dialog pleier og og samspill, personen (relasjonell med demens, oppvarming) trenger personen å Oppleve trygghet og ha tillit til pleier. Kroppsspråk, nærhet og avstand, øyenhøyde, kontaktøyeblikk, berøring, stemmeinntoning, informasjonen og rammebetingelser, påvirker kvaliteten i kontaktetableringen mellom pasient og pleier. Den kognitive svikten påvirker personens evne til å forstå det som skjer og skal skje. For at personens behov for støtte til å forstå og til å få tillitt til pleier er det en forutsetning av at pleier har sin oppmerksomhet rettet mot pasienten. Ved å være oppmerksomt tilstede (nærværende), fanger pleier opp pasientens signaler, hva pasienten er opptatt av (oppmerksomhet) og forsøker å forstå det pasienten utrykker. Pasienten viser tillitt eller mistillit på ulike måter (Verbalt, ikke-verbalt, berøring,) ANALYSE: Hvordan viser pasienten tillit eller mistillit? Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis 1,2,3 Ikke verbalt: Verbalt: Berøring: Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar

14 VURDERING: ANALYSE 2: FELLES OPPMERKSOMHET og BEKREFTELSE AV INITIATIV 2. Felles oppmerksomhet og bekreftelse av initiativ Omsorgspersonen er oppmerksom på hva pasienten er opptatt av (felles oppmerksomhetsfokus) og initiativ. Omsorgspersonen benevner og bekrefter dette med ord, lyder eller mimikk. Omsorgspersonen legger til rette for at pasienten skal reagere tilbake. ANALYSE : Oppmerksomheten kan være rettet mot forhold i omgivelsene eller indre opplevelser. Personens aksjon vil avhenge av disse forholdene. Hva er pasienten opptatt av? Det personen ser på (oppmerksomhet) Det personen gjør (handling) Det personen sier (lyder eller ord) De følelsene personen viser (glede, trygghet, usikkerhet, angst, smerte, redsel, sinne, apati, annet) Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?

15 ANALYSE: Blir pasientens oppmerksomhet, initiativ, signal, sett, fulgt og bekreftet av pleier? Hvordan? verbalt, ikke- verbalt, handling, annet? Når pasienten er blitt bekreftet, blir det så tatt en liten pause for å avvente pasientens reaksjon? Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?

16 ANALYSE 3: AKSJON- REAKSJON. RYTME 3. Hjelp til å være i rytme og oppleve å være i kontakt Omsorgspersonen tar hensyn til og avventer og bekrefter pasientens reaksjon slik at det blir en vekselvirkning eller rytme i samspillet. (Turtaking) Turtaking kan være verbal, ikke verbal, inneholde, pauser, gjentagelser av ord, lyder og speilig av bevegelser. Det kan virke kontakt skapende for pasienten når pleier og pasient er i rytme. Rytme og turtaking: Aksjon. reaksjon Mennesket er skapt som et sosialt vesen og lærer tidlig i livet at samhandling innebærer en rytme mellom eget initiativ, andres respons på initiativet slik at det oppstår en turtaking mellom personene. Barnet lærer rytmen i turtaking før det lærer språk. Personer med demens kan bevare evnen til turtaking selv ved alvorlig språksvikt. Handlinger preges også av rytme, der en avslutter en handling før en begynner neste. Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Hvordan foregår turtakingen? Får personen tilstrekkelig tid til å utføre en handling før neste starter? Får pasientens respons på sine ytringer? Pas initiativ/handling tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Pasientens reaksjon VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?

17 ANALYSE 4: BENEVNING 4. Informasjon om det som skjer og skal skje Omsorgspersonen skaper trygghet og forutsigbarhet gjennom trinnvis benevning av handlinger og opplevelser i samspillsituasjonen. (Jobbe i nuet). Sette ord på det som skal skje på en kortfattet måte For personer med demens reduseres etter hvert evnen til å tenke abstrakt. Informasjonen de får må være tilpasset deres kognitive svikt. Informasjonen må etter hvert være mer konkret og forankret i selve situasjonen. Informasjonen må avpasses slik at den gis umiddelbart i forkant av det som skal skje. Det innebærer at pleier setter ord på eller benevner det som skal skje på en kortfattet måte..for mye informasjon, for lang tid i forveien eller i etterkant kan virke forvirrende. Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Hvordan foregår informasjonen? For lange beskjeder? Benevning av handlinger og lignende Som spørsmål? Avventer pleier pasientens respons? Pleiers benevning tellerstand Pasientens respons/initiativ tellerstand Kommentar

18 VURDERING: Hvordan mestrer pasienten oppgaven? ANALYSE 5: ANERKJENNELSE 5. Anerkjennelse underveis i handlingsforløpet, steg for steg Omsorgspersonen bekrefter pasienten og gir anerkjennelse verbalt i form av utsagn som fint, bra, takk og lignende eller i form av smil, nikk og andre positive ikke-verbale signaler. Opplevelse av mestring Handlingssvikt er et økende problem for personer med demens. En av årsakene kan være at personen glemmer hvor han eller hun er i et handlingsforløp. Anerkjennelse fra pleier underveis i forløpet kan bidra til en opplevelse av mestring og av å være på rettvei. Det kan gi energi til å fortsette handlingen. Navn: Registrer ing av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Får pasienten anerkjennelse? Verbalt? Ikke-verbalt? Reagerer pasienten? Avventer pleier pasientens respons? Pleiers anerkjennelse tellerstand Pasientens respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING:

19 Hvordan mestrer pasienten oppgaven? VEDLEGG 1 Informasjon om filmopptak Legges i pasientdokumentasjonssystemet Pasientens navn: Fødeselsdato: Formål med opptaket: Å øke pasientens opplevelse av trygghet og mestring. Individuelt formål:.. Jeg er informert om at filmopptakene: Kun vises til helsepersonell som har pleie og behandlingsansvar for pasienten Slettes når veiledningen er gjennomført Er fra dagligdagse samhandlingssituasjoner Avbrytes og slettes dersom pasienten viser ubehag ved å bli filmet Hva tror du din ektefelle/ mor/ far/ søsken/ annet. hadde ment dersom han/hun var frisk og blitt spurt og forsto hensikten med filmopptaket?. På bakgrunn av mitt kjennskap til.mener jeg tiltaket er hensiktsmessig ( ) uhensiktsmessig ( ) Dato: Underskrift Ektefelle/ samboer Barn Søsken Hjelpeverge Andre nære pårørende Informasjon om filmveiledning: Marte Meo filmveiledning er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Veiledning er basert på korte filmopptak av sekvenser av samspill mellom omsorgsperson og pasient. Metoden fokuserer på hensiktsmessig og støttende kommunikasjon.

20 Pasientfilmer brukes for å styrke og utvikle pleiernes kommunikasjonsferdigheter og derved øke pasientens livskvalitet.

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.

Detaljer

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode

Detaljer

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne

Detaljer

Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens?

Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens? Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens? Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Monica Alvheim, MSc, Marte Meo veileder, psykiatrisk sykepleier, Haukeland

Detaljer

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens

Detaljer

Marte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt

Marte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt Marte Meo-veiledningsmetode Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt Marte Meo veiledningsmetode Bygger på grunnleggende prinsipper for mellommenneskelig samhandling; behovet

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens. Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU

Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens. Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU Innhold Kort om hvilke konsekvenser kognitiv svikt har for kommunikasjon

Detaljer

Marte Meo-metoden. Marianne Munch - MSc. Lic Marte Meo supervisor -

Marte Meo-metoden. Marianne Munch - MSc. Lic Marte Meo supervisor - Marte Meo-metoden Marianne Munch - MSc Lic Marte Meo supervisor - NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk Hukommelsesklinikk Huntington

Detaljer

Marte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012

Marte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012 Marte Meo Utviklingsstøttende kommunikasjon Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012 Marte Meo Opprinnelse og forankring Trondheim kommune - og Marte Meo Ulike kompetansenivå Kollegaveilederutdanning

Detaljer

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art. Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli, RKBU/NTNU Barn med særlige behov hvordan møte gråsonebarna, 7/10-2014 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013)

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Velkommen medarbeidere!

Velkommen medarbeidere! Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene?

Hvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene? Hvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene? Lene Dieserud Ertner, Marte Meo-veileder 11.05.17 Kjennetegn ved hjemmetjenesten og utfordringer de har 1 De møter personer som ikke slipper dem inn Motsetter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

Noen tips til håndtering av utfordrende atferd

Noen tips til håndtering av utfordrende atferd Julie Krutå og Mette Kvernmoen, 2011 Noen tips til håndtering av utfordrende atferd Foto: Geir Hageskal Tanker rundt? Kvalitetsstandarden https://intranett.trondheim.kommune.no/ content/1130923098/fagligkvalitetsstandard-for-arbeid-medutfordrende-atferd

Detaljer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Sammen Barnehager. Mål og Verdier Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere

Detaljer

Pårørendeskole vår 2015

Pårørendeskole vår 2015 Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,

Detaljer

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom

Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom 1 Under et opphold for jenter med Retts syndrom på Frambu laget vi et opplegg som skulle forsøke å ivareta disse

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/ Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet

Detaljer

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste!

Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste! Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste! Materiell: Være sammen Du og jeg og vi to, Truls og Trine Fantorangen Draco og Drusilde Bø og Bæ o.l. Gjennom benevning er

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT Tove Flack Universitetslektor Universitetet i Stavanger uis.no 01.11.2017 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet?

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

GRØNNPOSTEN NOVEMBER 2014

GRØNNPOSTEN NOVEMBER 2014 GRØNNPOSTEN NOVEMBER 2014 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: I oktober hadde vi ekstra fokus på lek og vennskap. Vi hadde fine turer i nærmiljøet i både oppholdsvær og regn. Vi hadde også besøk av «trommemannen» Bacaré

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

Hvis dine ører henger ned!

Hvis dine ører henger ned! 2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,

Detaljer

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Bra Br V a o! V «Bra voksne» BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker

Detaljer

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna Periodeplan september oktober 2017 Avdeling Kruttønna Hei alle Kruttforeldre! Dette barnehageåret er vi en flott gjeng på Krutt med 18 vakre barn, 13 skolestartere og 5 fireåringer vi er så heldig å ha

Detaljer

Over hav og fjell Avstand ingen hindring. Videokonferanser for pasienter med demensdiagnose deres pårørende og helsepersonell

Over hav og fjell Avstand ingen hindring. Videokonferanser for pasienter med demensdiagnose deres pårørende og helsepersonell Over hav og fjell Avstand ingen hindring Videokonferanser for pasienter med demensdiagnose deres pårørende og helsepersonell Omsorgstjenesten Jadeveien Spesialsykehjem for personer med demens Sykehjemmet

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for barn før opplæringspliktig alder Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning

Detaljer

SIMuleringstrening på AKU, Ahus

SIMuleringstrening på AKU, Ahus SIMuleringstrening på AKU, Ahus Oppstart januar 2017 SIM hver 14 dag kl 14 15 6 fasilitatorer som rullerer, min 2 pr trening En deltager fra hver seksjon Ca 70 har gjennomført SIM så langt Mail sendes

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Ser du meg? Liker du meg?

Ser du meg? Liker du meg? Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Halvårsplan for Vår 2017

Halvårsplan for Vår 2017 Halvårsplan for Vår 2017 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal Handlingsplan mot mobbing For Egga og Tollmoen barnehage Barnehagens hovedmål: Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer