Tilknytning eller frakopling?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tilknytning eller frakopling?"

Marcus Johansen
8 år siden
Visninger:

1 Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS

2 Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne

3 Tilknytningsteori God tilknytning: pålitelig og nærværende i sin omsorg Barnets opplevelse av at det betyr noe og er verdt noe. Tilgjengelig omsorgsperson Frakopling : defensiv utelukkelse av bestemte informasjoner. Barnet blir ikke møtt og deaktiverer tilknytningssystemet.

Tilgjengelig omsorgsperson Frakopling : defensiv utelukkelse av

4 To signaler på en gang

5 Redsel - overlevelsesstrategi FRA det du er redd for TIL det som gjør deg trygg Fullstendig åpenbart! Barnet velger uansett en tilknytningsperson

6 r/forskning/vitenskap/helse/utenriks/ /

7 Å gjøre gull til bly (V. Felitti) Krenkede barn blir syke voksne (ACE studie) Adverse Childhood Experiences deltakere

8 Tatt fra

9 Amygdala (mandelhjernen) Introvert Ekstrovert

10 0

11 Donald Woods Winnicott ( ) There is no such thing as an infant

12 Fasiliterende omverden Overgangsobjekter: Hvordan være alene uten å bli ensom? Good enough mothering

13 Speiling Utforskning av den relasjonelle omverden Leken

14 John Bowlby ( ) Tilknytningsteoriens far Barnepsykiater, psykoanalytiker, forsker og teoretiker

15 Indre arbeidsmodeller

16 Mary Ainsworth ( ) Utviklingspsykolog: Mest kjent for sine studier av tidlig følelsesmessig tilknytning hos barn i ettårsalderen, bl.a. i samarbeid med John Bowlby. Ut fra barnets atferd i den såkalte «strange situation», fremmedsituasjonen.

ettårsalderen, bl.a. i samarbeid med John Bowlby.

17 (A) Engstelige-unnvikende tilknytning Barnet nedregulerer følelsene sine og trekker seg unna. Barnet unnlater å søke relevant trøst når det blir utrygg eller redd. Unnlater å vise egne behov. Lite tilgang til egne eller andres følelser. Strategien blir undertrykking av følelser og minimalisering av tilknytningsbehov. Foreldrene har vært konsekvent avvisende. Tydelige følelsesuttrykk fra barnet blir avvist særlig de negative. Omsorgspersonene er insensitive, viser lite følelser og har lite fysisk kontakt med barnet.

Lite tilgang til egne eller andres følelser. Strategien blir undertrykking av følelser og minimalisering av tilknytningsbehov.

18 NB NB NB NB NB Strategien er smart, for den hindrer foreldrene i å forsvinne helt det er dette som må til fra barnets side for å beholde foreldrene nær!

19 (B) Trygg tilknytning Barnet har tillit til at forelderen er tilgjengelig, Barnet har evne til adekvat følelsesregulering. Barnet har en god balanse mellom tanker og følelser. De søker den voksne når de har behov for det, uten å skjule behovene sine. Samtidig forsøker de å løse utfordringene de står overfor selv, helt til kravene overstiger deres kapasitet. Omsorgspersonene er sensitive, de overstimulerer sjelden, og de hjelper barna til å regulere følelser som blir så sterke at barnet mister kontrollen.

Samtidig forsøker de å løse utfordringene de står overfor selv, helt til kravene overstiger deres kapasitet.

20 (C) Utrygg/ambivalent tilknytning Barnet pleier å ikke regulere egne følelser for å få respons fra foreldrene. De må ofte skru volumknappen på maks styrke for å få foreldrene til å reagere. Barnet blir svært opptatt av relasjoner, og reagerer veldig sterkt følelsesmessig uten å klare å tenke fornuftig rundt dette. Foreldrene er i sin tur uforutsigbare og vekslende i sin responsivitet (ofte mangel på svar). Foreldrenes svar er inkonsistent med de behovene som barnet signaliserer (feil svar). Barnet blir klamrende, men vanskelige å roe. Dette er en smart strategi for barn som har foreldre som ofte ikke er der for dem hvis de klamrer seg fast, kan ikke foreldrene forsvinne.

Barnet blir svært opptatt av relasjoner, og reagerer veldig sterkt følelsesmessig uten å klare å tenke fornuftig rundt dette.

21 NB NB NB NB NB Strategien er smart, for den hindrer foreldrene i å forsvinne helt de klamrer seg fast for å beholde foreldrene nær!

22 (D) Desorganisert tilknytning Frykt uten løsning. Dette stiller barnet overfor et uløselig dilemma; hun er i situasjoner hvor hun er redd, og trenger derfor å søke nærhet, omsorg og trøst hos foreldrene sine men samtidig er det foreldrene som faktisk gjør henne redd! Den som skal beskytte, er den som utgjør fare. Vi kan også se et D-mønster ift. én av foreldrene, men ikke den andre. Disse barna kan klare seg fint. Vi må også huske at foreldre ofte kan skremme eller være skremte overfor barn, uten at de blir desorganiserte. Forskjellen er reparasjonen.

23 Forts. Desorganisert tilknytning (D) Når barnets tilknytningssystem er slått på, vil ikke foreldrene bidra til å få slått det av igjen. I stedet for å reparere og roe ned tilknytningssystemet, vil disse foreldrene øke eller til og med forårsake barnets stress Barnet blir sittende igjen med følelsene av å være redd, sårbar og hjelpeløs det finnes ingen løsning for barnet

24 NB NB NB - NB De vil forvente at foreldrene ikke kan beskytte dem og ikke hjelpe dem til å få det bra igjen. Tilknytningsfiguren er på samme tid kilden til og løsningen på barnets stress. Dette paradokset fører til at barnets forsøk på å utvikle en organisert tilknytningsstrategi til forelderen kollapser.

25 Kontaktinformasjon Facebook: stydkommunikasjon

26 For å forstå litt mer Det er ikke nødvendigvis så enkelt Å PLASSERE barn/foreldre i ulike mønster! Personlighet spiller også en stor rolle Husker dere introvert ekstrovert? Sensitiv etc? Se på SAMSPILLET mellom barn & foreldre Snakk med foreldre!

27 Daniel Stern ( ) Æresprofessor på det psykologiske fakultetet ved universitet i Geneve. Professor ved psykiatrisk acdeling på Cornell University Medical Center, New York Hospital. Æresdoktor på Institut for Kommunikation på Aalborg Universitet.

28 Utviklings og tilknytningsteori Interaksjon mellom omsorgspersonen og spedbarnet Taus relasjonell viten

29 Speilnevroner (tar speiling et hakk videre) Nerveceller som utvikles gjennom samspill Følelsesmessig smitte (samhørighet) Inntoning (forløper til empati)

30 Møteøyeblikk (endring i mental adferd) Oj er det sånn det er?

31 En historie fra ulike perspektiver

32 NB! Istedenfor å tenke hvorfor gjør barnet dette mot meg (jeg som bare er snill og tålmodig) til å tenke Hva trenger barnet nå? Hvilket behov har barnet? Hva skjedde nå? Hvordan kan jeg best hjelpe barnet?

33 Grunnmuren Personalet må fremstå samlet Felles plattform Kommunikasjon og strategier som er til barnets beste Ikke stå alene i utfordringene

34 Allan N. Schore (1943-) Kliniske fakultetet i avdelingen for psykiatri og bioatferdsforskning på Universitety of California. Forsøk på å integrere nyere hjerneforskning med utviklings og tilknytningsteorier.

38 Kari Killèn (1934 -) Forsker emeritus, sosionom og dr.philos.

39 Observasjonstilnærmelse Det vi kommuniserer med i samspill med barn, med våre holdninger og det vi sier og gjør, kan deles opp i følgende kategorier: Sensitivt / tilgjengelig / responderende Kontrollerende / invaderende / styrende Passivt / utilgjengelig / uresponderende

40 Care Index 7 elementer Ansiktsuttrykk (åpent, tilgjengelig, imøtekommende osv) Stemme (beroligende, vennlig, synkron) Fysisk plassering og kroppskontakt (passende plassering, nærhet og avstand) Uttrykk for hengivenhet (positivt følelsesmessig engasjement) Turtaking Kontroll (struktur) Valg av aktivitet

41 Monotropi (barn velger) Nærkontakt med minst en voksen som de kan knytte seg til, er det første ettåringene har behov for når de begynner i barnehagen. De har behov for å utforske sin nye verden ut fra en trygg base hvor de kan søke tilflukt når de føler seg truet.

42 Sue Gerhardts (2004) undersøkte stresshormonet kortisol ved mors fravær i barnehagen, og fant at det var fravær av en voksen i barnehagen som kunne svare på barnets følelsesuttrykk som økte barnets stress. Hvis det fantes noen i personalet som engasjerte seg i barnet, økte ikke kortisolverdiene dvs barnets stress. En lignede undersøkelse er gjennomført i Trondheim (NTB 2011).

43 Pluess og Belsky (2010) De barna som tidlig viser negativt temperament, er de som drar mest nytte av et kvalitativt godt barnehagetilbud, og det er de som blir mest negativt påvirket av et dårlig tilbud. Altså: økte problemer med selvregulering Sensitive og påvirkelig i positiv retning

44 Viktig å ta med seg Barnas hjem er av større betydning for barnas utvikling enn det barna erfarer i barnehagen. Det er viktig at FORELDRENE er klar over. (Drugli 2010: 77)

45 Takk for oppmerksomheten Facebook: stydkommunikasjon

Like dokumenter

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten