Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Transkript

1 Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at du har tro på det! Vær tilstede for barnet Gi oppmerksomhet, se barnet 1

2 Hvor et tilliten på vei? Det viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barna at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner. Forståelse Vår forståelse av barnets situasjon er med på å styre våre tanker, følelser og handlinger. Tilknytning Gjennom å erfare en forutsigbar og trygg relasjon med en nær omsorgsperson utvikler barnet det nødvendige grunnlaget for gode relasjoner til andre resten av livet. Gerd Abrahamsen

3 God relasjon =God tilknytning TRYGG TILKNYTNING Et resultat av god nok omsorg, trygg base Foreldre reagerer på barnets signaler, gir stimulering og næring UTRYGG TILKNYTNING Barnet lærer selvregulering og kommunikasjon, tolke verbale og nonverbale signaler % av befolkningen trygg tilknytning Tilknytningsteori TRYGG TILKNYTNING % av befolkningen En trygg base UTRYGG TILKNYTNING Usikre engstelige barn Mishandlede barn Mangler ferdigheter i å danne gjensidige relasjoner Sårbart miljø omkring barnet Utrygg tilknytningsstil Avvisende omsorg Unngående Barnet lærer å Ignorere / avvise egne følelser, relasjoner og kropp Mestrer ved å unngå, avvise eller ambivalent til andre og verden Ambivalent Når foresatte her en inkonsekvent måte å tilnærme seg barnet på. Det blir lite forutsigbart for barnet. Barnet lærer voksnes forandring mellom avvisning og det å bli oversett til overdreven påtrenging i et forutsigbart mønster Mestrer ved å fjerne seg ved første signal Disorganisert Hjelpeløse foresatte som er uten gode mentale modeller for tilknytning Klengete, avvisende, aggressiv Mentale modeller om relasjoner som er rigide og ekstreme Hjelpeløshet pga svik, nederlag, tristhet, oppgitthet Kontroll-atferd pga skyld, avvisning, påtrengende, mistillit 3

4 4 ulike tilknytningsmønstre : A. Unnvikende. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke liker barnets avhengighetsbehov og undertrykker derfor slike følelsesuttrykk. B. Trygge. Barnet har en indre forvissning om at omsorgspersonen er der som en trygg havn når det trengs. YouTube - MARY AINSWORTH: ATTACHMENT AND THE GROWTH OF LOVE ( DAVIDSON FILMS ) C. Ambivalente. Barnet har lært seg at omsorgspersonen er uforutsigbar og i liten grad styres av barnets signaler. Det må derfor vekselvis overdrive sine signaler og forholde seg passivt. D. Desorganiserte. Barnet finner ikke noen fungerende strategi som garanterer en tilstrekkelig beskyttelse når fare truer. Den voksne er både den som utgjør trusselen/er lammet av redsel og den som skal gi beskyttelse. (Main & Solomon, 1990) Ambivalent atferd fra barnet leder lett til at de voksne viser frustrasjon eller sinne» Ref.: Stovall & Dozier

5 Tilknytningsstil D Ingen klar strategi ved stress Fastfrysing Motstridene atferd Gråt/redsel-frykt Kan ha opplevd skremmende atferd fra voksne Tilknytningsstil D Kobler ikke tanker og følelser» Ref.: S. Goldberg 2000 Påvirker hjernes oppbygning Hjelp, jeg tror barnet har tilknytningvansker Observer atferd Diskuter med en annen voksen Hvert barn er unikt, finn nøkkelen inn Systematisk jobbing med å heve den sosial kompetansen 5

6 TILTAKs-kjeder når. det ønskes endring på en utfordring Tiltakskjeden stopper først når problemet er løst Alle barn har krav på: Vite hva som forventes av dem Lov til å prøve og feile Klare tilbakemeldinger på utførte oppgaver Støtte til å utvikle seg Mestre etter eget tempo Sosial atferd Det må være lønnsomt for barna å ta i bruk sin sosiale kompetanse Hvordan legger du som voksen til rette for dette? 6

7 Sosiale mål Etablere positive sosiale relasjoner til jevnaldrende Leve opp til normer og forventninger til akseptabel atferd Formidle og hevde sine ønsker og behov Kan mestre viktige utviklingsoppgaver på ulike alderstrinn Å forstå sine omgivelser, eller til å påvirke dem Indre motivasjon Når vi gjør noe som interesserer oss. Når barnet mestrer,- knyttes det til deg som voksen. Når vi føler at vi mestrer er vi åpen for ny læring Indre mestring gir økt stimulering til å gjøre mer av det samme Sosiale ferdigheterselvhevdelse Gir kompliment Introdusere seg selv Uttale seg positivt om seg selv Starte en samtale Si ifra til voksen om urettferdig behandling Bli med på aktiviteter som er i gang Melde seg frivillig til å hjelpe andre Invitere andre med på aktiviteter 7

8 Selvkontroll: Har lite kontroll over seg selv Trene med få andre. Stoppe sinneutbrudd. Forberedelser ved endring. Visualisering er bra. Sette raske grenser. Avstand og nærhet Etter en hendelse Snakk med barnet om hva som skjedde og hva som kan gjøres annerledes en annen gang 8

9 Alternative konfliktløsningsstrategier Tren barnet opp i alternative konfliktløsningsstrategier. Snakk med barnet om reelle og tenkte konflikter, finn sammen andre måter konflikten kunne vært løst på. Elevskjema: Hvordan tenker jeg? Navn: Dato: Voksen som hjelper meg: Instruksjon: Registrer hendelsen, etterpå kan du se på hvordan hendelsen kunne vært løst. Hva hendte? Hvordan opplevde jeg hendelsen? Mine negative tanker? Hvilke feiltolkninger gjorde jeg? Hva er en mer realistisk måte å tenke om hendelsen på? Hvordan kunne hendelsen vært løst en annen gang? Etter Merrell,

10 Anerkjennelse Den viktigste form for ros er den sosiale oppmuntringen som de voksne gir barna ved å gi dem oppmerksomhet og anerkjenne dem. Hvor anerkjennende er vi? Sjekker ut våre tolkninger Subjekt-subjekt Dialog- samarbeid Anerkjennelse Aktør i eget liv Barn med tilknytningsvansker Vår tolkning av atferden barnet viser Ekspert på fortolkning Subjekt-objekt Eksperten er aktør og den som endrer Tilbaketrekkende passivt Selvregulering Selvregulering innebærer at barnet kan kontrollere egne tanker, følelser og atferd. Legger til grunn kognitive evner som oppmerksomhet, hukommelse og evnen til å styre impulser. marchmallow 10

11 God SFO fremmer= Positiv selvoppfattelse(selfefficasy) og selvregulering Hvis dette stemmer får det noen konsekvenser? Grenser og kontroll; Stort kontrollbehov Argumenterer Stoler ikke på andre Konsekvente voksne Sinneutbrudd Stabile voksne Det begynte med at han slo tilbake. Elev på Møllehagen 11

12 Bekreftelse av følelser Barnet føler seg avvist Gjenkjenner ikke egne følelser Mangler ord Benevne følelser Modell Sosiale historier Velg en situasjon som er vanskelig for deg, så kan vi skrive en sosial historie som kan hjelpe deg til å forstå situasjonen og hvordan du kan føle deg bedre. Hjelpesignaler Snakk med barnet om bruk av hjelpesignaler, finn hensiktsmessige ord, signaler (eller for yngre elever symboler som gult kort) som tegn på at nå gir jeg deg en advarsel og venter at du demper deg /stopper. Snakk om indre stoppe signal - telle til ti sa folk før, hva kan du bruke? 12

13 Selvtillit og selvfølelse De som får minst ros, trenger det mest Barn med lav selvtillit og lav selvfølelse som gjerne kan vise en innadvendt atferd får ofte lite ros, men de trenger mer ros og positiv oppmerksomhet enn andre barn. Ingrid Lund Eksploderer barnet når det ikke mestrer noe, kan det handle om at barnet knytter sin eksistens til det å prestere Positiv selvoppfatning innebærer at man har en fordelaktig holdning til seg selv, og vurderer seg selv som en person som mestrer tilværelsen og som aksepteres og verdsettes av andre. (Nordahl & Misund 1998 s.43) 13

14 Hvordan bygge selvfølelse? Selvtillit Får barnet når han/hun presterer noe og er flink til å få til ting. Prestere, flink til Frustrert når ikke får det til Selvfølelse Anerkjent for den man er. Ros og konstruktive tilbakemeldinger på barnets innsats. Egenverdi Mestring Kjærlighet; Ubetinget Lik strategi Bevegelse og berøring Faste samtaler med barnet Viktig å ha jevnlige samtaler Bekrefte og anerkjenne Sette opp konkrete mål i en trapp Snakke om forrige gangs mål, avtale konkrete nye mål videre Umiddelbar tilbakemelding ved avtalt tegn. 14

15 Mindre grupper Synes virksomt fordi lettere ser barnet Tryggere Lettere å bygge relasjon til jevnaldrende og voksne Fleksibel Hold avtaler Sist men ikkje minst: En liten utfordring: Bygge trygghet og tillit mellom voksen og barn slik at man kan bruke styrken i relasjonen når det kreves 15