Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Transkript

1 1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en person. Nedenfor er noen hovedområder nevnt samt en mer detaljert oversikt over tiltak for styrking av selvtillit og selvfølelse. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet. Interesse den indre lysten man har til å gjøre noe bare fordi det er morsomt. Det kan være handlingen i seg selv som er morsom, eller forventingene om at det morsomme kommer senere, når man får noe til øving gjør mester! Self-efficiacy er Banduras begrep, som vanskelig lar seg oversette direkte, fordi det handler om en persons mer nøkterne tanker om hva som vil være mulig å få til på et område, og som dermed også er med på å avgjøre hva denne personen faktisk vil prøve på. To personer med samme ide om hva de kan komme til å klare på et område, kan imidlertid vurdere dette ulikt og dermed ha ulik selvoppfattelse, selvtillit, påvirket av uttalte forventninger fra andre. Selvtillit og pågangsmot troen på at noe nytter, at er mulig å gjøre framgang og at man er bra nok for andre uansett, er en forutsetning for motivasjon. Nedenfor er det listet opp en del tiltak for å styrke nettopp dette med tanke på å fremme selv-efficacy og selvtillit og samtidig nedtone sammenligninger på tvers, prestasjoner og utilsiktet konkurranse innenfor skolens læringsmiljø.

2 2 Hovedkilder til utvikling av «self-efficacy» og selvtillit 1. Relle mestringserfaringer 2. Observasjon av og sammenligning med andre personers handlinger og resultater 3. Tilbakemeldinger og verbal støtte fra andre andre personer 4. Egne forklaringer og attribusjoner 5. Fysiologiske reaksjoner Hver person tolker og avbalanserer informasjon fra alle disse fire kildene, og bruker summen av dette til å avgjøre egne ressurser og muligheter for framtidige mestring på ulike områder. Personlige tolkninger av det som skjer og egne attribusjoner vil spille inn i disse vurderingene slik at en persons selvtillit er formet både av informasjoner utenfra og indre kognitive slutninger om egne muligheter: hva jeg kan klare. I en opplæringsplan kan punktene nedenfor integreres med det som skal læres, eks, å lese, skrive, regne, fortelle noe, delta sammen med andre, mestre et skolefag eller en aktivitet.

3 3 1. Sørg for reell mestring i opplæringen Undervise og tilpasse opplæringen slik at alle elevene kan mestre, og samtidig legge vekt på at det å yte innsats og utvikle seg fra eget ståsted er viktigere enn å hevde seg overfor andre. Oppgavene må kreve noe innsats for at de skal gi en opplevelse av mestring. For enkle oppgaver gir ikke samme opplevelse av å mestre, som når man må streve og anstrenge seg først. Fokuser på i sikre utvikling av god selvtillit som en integrert del av det å undervise i grunnleggende ferdigheter og skolefag. Ha en bevisst strategi for hvordan elevenes selvtillit skal styrkes innenfor hver undervisningsøkt eller læringsperiode se punktene under.

4 2. Hjelp til å takle motgang 4 Hjelp elevene til å tolke situasjoner som er vanskelige slik at et nederlag kan brukes til å styrke en positiv oppfattelse av egne muligheter det å attribuere til strategier og framgangsmåter, sammen med hjelp til å gjøre justeringer og prøve på nye måter, kan støtte et positivt syn på egne muligheter. Man kan lære av feil, alle som lærer må feile for å kunne utvikle seg, osv.

5 3. Modellèr selvtillit og egen bruk av selvregulerende strategier i timene. 5 Som lærer er det bra å vise elevene at man av og til trenger å justere det man har bestemt seg for å gjøre, og løse problemer som oppstår underveis. Selv en lærer gjør feil av og til, og det gjør ingenting. Vis en optimisme, positiv holdning og demonstrer selv- tillit i forhold til ting som skal gjøres i klassen.

6 4. La elevene observere hverandre på mest mulig gunstige måter 6 Sørg for at elever som passer sammen faglig kan stimulere hverandre til innsats fokuser på at de kan hjelpe hverandre med framgangsmåter og strategier Unngå relative sammenligninger av produkter og legg vekt på at det er individuell utvikling og personlig måloppnåelse som gjelder. Fokuser på hver enkelt elevs kapasitet og unngå konkurranse elevene imellom. Vær nøye med gruppeinndelinger, varier grupper og forklare hva som ligger til grunn for valgene hver gang. Pass på at alle er delaktige og jevnbyrdige i sine grupper, selv om de er forskjellige.

7 5. Bruk ros og tilbakemeldinger på bevisste måter 7 Gi konkret og reell ros uten å overdrive. Sjekk at det ligger en innsats bak dersom det gis tilbakemelding på et resultat eller et produkt. Rosen må oppleves som ekte ment. Ros innsats, framgangsmåter og utholdenhet framfor evner og resultater, særlig når noen roses høyt foran alle. Pass ellers på alt som sies høyt i rommet barn hører og vurderer det de hører! Vær spesielt oppmerksom på utilsiktede kommentarer, noen barn er spesielt sårbare overfor ting de hører, også når det ikke handler om dem selv, fordi de vil ta det med i sine sammenligninger med andre. Gi elevene også ros privat det gir dem full oppmerksomhet, og man kan rose produkter og resultater uten at andre hører på, og sammenligner med de selv har gjort.

8 6. Hjelp elevene til å tolke egne følelsesreaksjoner 8 Når man opplever nervøsitet eller angst blir man mindre selvsikker. Hjelp elevene til å forstå slike reaksjoner når de oppstår, slik at de ikke tenker at det skyldes at de ikke er flinke til det de skal gjøre.

9 7. Ta tak i problemer med lav selvtillit 9 Personer med lav selvtillit og uheldige måter å attribuere på har en tendens til å opprettholde dette synet på seg selv, gjennom egne slutninger og handlinger. Ta tak i dette ---- før det utvikler seg til lært hjelpesløshet. Lav selvtillit kan hindre faglig framgang, mer enn svake forutsetninger. Snakk med elevene om deres syn på egne muligheter, slik at de blir mer bevisst hva de tenker om seg selv, og kan øve seg på å tenke optimistisk i forhold til egne muligheter. Vær realistisk, med la gjerne elevene overvurdere seg selv til en viss grad, fordi det viser seg å ha best effekt på elevens innsats og resultater.

10 10 8. Identifiser selv-beskyttende handlinger Legg merke til når lav innsats eller forstyrrelse kan være et resultat av selvbeskyttende motiver. Man er mindre sårbar i forhold til forventet nederlag, dersom man gjør minst mulig for å få det til. Vis realiteter overfor elever som har utviklet lært hjelpesløshet de undervurderer seg selv og tror alle andre tar feil når de sier at det vil gå bra. Dette må jobbes med og bevises over tid.

11 9. Styrk elevenes metakognisjon og 11 selvregulerende strategier a) Ha en tydelig struktur på læringsarbeidet b) Trekk elevene med i planleggingen av læringsarbeidet: 1) Læringsmål produkt og prosessmål 2) Motivering (forventninger og verdi) 3) Valg av mulige læringsstrategier 4) Bestemmelse av tidsbruk i perioden 5) Bruk av egne forkunnskaper og ressurser 6) Bruk av kilder og andre ressurser 7) Overvåke, evaluere og justere eget arbeid c) Hjelp elevene til å unngå forstyrrelser utenfra d) Hjelp elevene til å kontrollere egne følelser e) Trekk elevene med i evalueringer av arbeidet f) Hjelp elevene til å attribuere til innsats og strategier g) La elevene komme med forslag til neste læringsøkt

12 Gi instrumentell hjelp Gi veiledning som styrker elevenes bruk av strategier og selvstendige løsninger, i stedet for ferdige svar og løsninger. Kombiner instrumentell støtte til elevene med øvelser i selvrefleksjon og evaluering av læringsarbeid og resultater. Betrakt elevene som kapable og sterke individer, fordi det synet man har på en elev merkes.

13 Skap et læringsorientert skolemiljø Fokus på individuell utvikling og prosesser som fører til bedre læring, mer enn relativ vurdering og prestasjoner for andre. Engasjering i dypere bearbeidende strategier, framfor overfladisk hurtigarbeid Engasjement, innsats og utholdenhet verdsettes på linje med gode produkter Fokus på positive attribueringer

14 14 Drøft hvordan disse elleve punktene kan ivaretas systematisk gjennom måten undervisingen: 1. planlegges? 2. gjennomføres? 3. evalueres?

15 15