Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak."

Transkript

1 Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil gjennom hele skoleåret, føre en direkte eller indirekte kamp, om lederposisjonen i klassen. Målet for læreren er å vinne kampen ved kamp. Det er bare et fåtall lærere som vil klare å vinne lederrollen ved kamp. Målet er å være klassens leder ved å være grundig og forutsigbar, nær og myndig, tydelig og hyggelig med en god relasjon til elevene og medarbeidere. Tre momenter som er sentrale i møte med seg selv og elever med uartig atferd. 1. Alle elever søker etter en mening i rollen som elev. 2. Når det er elever som har en uartig atferd, vil dette aldri gå over av seg selv. 3. Administrasjonen, lærerne og assistentene konsentrerer endrings arbeid og endrings vurdering der det er mulig å endre atferd. Hva menes med uartig atferd. Uartig atferd i skolesammenheng vil si at elevene i en eller annen form, forstyrrer arbeidsmiljøet i klasserommet eller i det sosiale rom. Det fører til at flere elever og kanskje lærer blir forstyrret i læreprosessen og i prosessen med å danne et godt læringsmiljø. Målet er at ingen elever skal bli forstyrret når de skal lære. Hvor rolig det da skal være vil avhenge av hva og hvordan elevene skal lære. Forebygging Sentralt i arbeidet for å få arbeidsro i klassen er forbygging. Klassens leder må sette sin posisjon som leder raskt fra og med skolestart. Allerede her er det viktig å se tide an. Du er klassens leder. Klassens leder kan tidlig miste sin posisjon som leder eller kanskje vedkommende fikk befestet sin posisjon engang. Hvis lederrollen i klassen i for liten grad fungerer, er det lederes ansvar å søke hjelp først i klasselærerrådet. Når lederposisjonen er tapt og muligheten til å skape et læringsmiljø dermed er borte, vil mest sannsynlig det eneste som hjelper være lærerbytte. Momentene under er ledelsen og lærernes rammeverk for å kunne bygge den gode skole. Mye gjør vi rett, noe gjør vi delvis rett og andre ting må vi begynne å praktisere. Det som gjerne skiller et godt klassemiljø fra et dårlig klassemiljø er graden av systematisk arbeid over tid. Med utgangspunkt i hva forskerne sier om et godt læringsmiljø (hentet fra Udir.), har jeg laget en mal for egensjekk. Sjekklista er et verktøy i den daglige forberedelsen, i klasselærerråd, i møte med kolleger, elever, hjelperne, administrasjonen og i faggruppene. Sjekklista skal brukes som utgangspunkt for egenevaluering i klasselærerrådene skoleåret 2012/2013. Men nå er livet så enkelt at jeg lykkes automatisk om jeg innfrir alle punktene. Og det er vel heller mulig å leve opp til alle punktene. Det som vil være sentralt for å lykkes er de troverdige møtene med elevene. Vi møter elevene med respekt. Vi er voksne ledere som har flere roller i forhold til elevene. Men det er en rolle vi har ingen er elevens kamerat eller bestevenn. Når det er elever eller elevsituasjoner vi vil samtale nærmere om fordi det er utfordrende eller vanskelig, er klasselærerråd, hjelperne, sosiallærer og spes.ped kooordinator og administrasjonen de nærmeste samarbeidspartnerne til den enkelte lærer. Sjekklista er som følger; om læreren Her konkretiserer du het eller uhet

2 Jeg har en tydelig struktur i undervisningsforløpet. Jeg formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. Jeg har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger. Jeg gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt. Jeg bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen. Jeg skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene. Jeg bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid. involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning. Jeg har utarbeidet regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent. Mye Verken eller u Lite u Positive relasjoner mellom elev og lærer Jeg har evne til å inngå i en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev. Eleven opplever trygghet og tillit, og blir sett av læreren. Læreren har tro på at elevene kan lære og nå målene for opplæringen. Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene Lærer og elev har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt. Her konkretiserer du het eller uhet Mye Verken Lite eller u u Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Her konkretiserer du het eller uhet Mye Verken eller u Lite u Elevene har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Blant elevene er det positivt å være aktiv og interessert, det eksisterer negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. Elevene aksepterer ulikheter og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt. Elevene samarbeider og har felles opplevelser.

3 Elevene opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. Elevene forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt. Elevene opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger. Godt samarbeid mellom skole og hjem Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Foresatte og skolen har en felles forståelse av hva eleven skal mestre faglig Foresatte og skolen har en felles forståelse av hvordan eleven skal oppføre seg Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning. Her konkretiserer du het eller uhet Mye Verken Lite eller u u Andre konkrete sjekkpunkter Den uartige oppførselen har vart lenger enn fjorten dager. Alle lærerne har det på samme måte Jeg kontakter Njål når eleven kommer til første time. Foresatte er tatt med på råd allerede første uka eleven viser uartig atferd Jeg vet hvilket faglig nivå eleven har Eleven er tatt med på råd Tiltakene fører til endret atferd etter fjorten dager. Her konkretiserer du het eller uhet Mye Verken Lite eller u u Hvilke konsekvenser skal læreren ha i sitt handlingsrepertoar når elever har uartig atferd, utover bruk av sjekklista. Det er viktig å si at denne lista er å regne som en oppskrift og den skal brukes med klokskap og respekt. Det er også viktig å si at denne lista er i prioritert rekkefølge og den er heller uttømmende. Jeg vil også minne om at konsekvensene for elevene på regelbrudd, skal være kjent. Eksempler på tiltak: Klassemiljøet er et sentralt tema på i klasselærerråd. Sjekklista SKAL følges når annet tilsier det. Finne belønningsaktiviteter som er snakket om i klasselærerråd. Det er viktig at lærerne belønner på en måte som gir klasseskille. Snakke til eleven og vise til klassereglene. Når du snakker til eleven beskriver du fakta og din opplevelse eller andres opplevelse av situasjonen. Snakk så med eleven på tomannshånd.

4 Gjøre en avtale med eleven om hva han gjør når det begynner å koke for han. Det kan være å gå ut en tur. Når da eleven gjør det som er avtalt, skal du fortsette undervisningen som om ingen ting har hendt. Få elevene hvis mulig, til å fortelle for klassen hva som gjør at de er urolige. Samarbeide med foresatte om avtaler og tiltak. Ring gjerne hjem til foresatte sammen med elevene. Elevene kan da fortelle selv hva som har skjedd. Ved krenkende elevatferd kan eleven vises ut for inntil en skoledag av lærer. Vanligvis er det en forhistorie. Normalt skal atferden og skolesituasjonen for eleven, være gått gjennom i klasselærerråd, med mindre dette er en særskilt situasjon. Læreren lager enkeltvedtak som leveres eleven og arkiveres på eleven i det elektroniske registeret. Bryte av undervisningen: o Ta klasseråd sammen med elevene. o Be tolærer/assistenten om å ta over undervisning og samtale med eleven/elevene det gjelder. o En liten oppmerksomhet av en eller annen type etter avtale med elevene. Oppmerksomheten er ment å få eleven tilbake i likevekt o Kontakt administrasjonen så kan en av oss overta undervisningen og du har samtale med eleven eller elevene. Bruk av skolereglementet og bruk av eksterne hjelpere. Stein Abusdal Rektor

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen

Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen Arbeid mot mobbing Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen Denne veilederen har vi laget for deg som er ansatt eller leder på en skole, for å hjelpe deg i arbeidet mot mobbing. Her finner du en oversikt

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

Klasseledelse i møtet med det stille atferdsproblemet

Klasseledelse i møtet med det stille atferdsproblemet Klasseledelse i møtet med det stille atferdsproblemet n av ingrid lund Barn som viser innagerende atferd, kan gi læreren en følelse av usikkerhet og maktesløshet. Likevel er det lærerens plikt å gripe

Detaljer

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt Handlingsplan mot mobbing Røyken videregående skole likeverd REVIDERT HØSTEN 2011 & respekt RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE 2010 2011 Revidert høst 2011 Forord av rektor Her på Røyken videregående skole er vi

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

Kan voksne skape vennskap på nett?

Kan voksne skape vennskap på nett? Elisabeth Staksrud (Ph.d.) Førsteamanuensis, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo Kan voksne skape vennskap på nett? (Klart de kan men det krever litt innsats!) De fleste foreldre

Detaljer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer En artikkelsamling om tilpasset opplæring, inkludering og atferd i skolen 1 Redaksjon: Elin Kragset Vold, redaktør, Lillegården kompetansesenter

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

Fjell kommune BJORØY HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKULE

Fjell kommune BJORØY HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKULE Fjell kommune BJORØY SKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bjorøy skule sin handlingsplan mot mobbing 2011 Forord av rektor Bjorøy skule skal vera ein skule som er prega av tryggleik og trivnad. Arbeidet skal

Detaljer

FLERKULTURELL BARNEHAGE. det starter med foreldresamarbeidet

FLERKULTURELL BARNEHAGE. det starter med foreldresamarbeidet Flerkulturell pedagogikk i barnehagen, 15stp. Fredrikstad 2008 Høgskolen i Østfold FLERKULTURELL BARNEHAGE det starter med foreldresamarbeidet Ann Kristin Amdahl Gøthberg, Rolvsøy barnehage Astrid Kristine

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING NORDLANDET BARNESKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING NORDLANDET BARNESKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING NORDLANDET BARNESKOLE ÅR 2011-2015 Forord av rektor I nasjonalt og lokalt Manifest mot mobbing har jeg som rektor skrevet under på bl.a. følgende: Som rektor vil jeg sørge for

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger

Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger 1. utgave, 1. opplag Senter for atferdsforskning 2003 Unni Vere Midthassel ISBN 82-7578-018-7 Grafisk

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER Anne Marie Sidsel Petrine Terje Trude Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: prøv å gjøre alle fornøyde Sims og Lorenzi

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LARDAL UNGDOMSSKOLE Revidert juni 2013 Forord av rektor Store deler av oppveksten blir tilbrakt i det offentliges regi. Elevenes fysiske og sosiale miljø er derfor veldig viktig.

Detaljer

Hvis konflikten trappes opp. Konflikthåndtering. på arbeidsplassen. - for et arbeidsliv som inkluderer

Hvis konflikten trappes opp. Konflikthåndtering. på arbeidsplassen. - for et arbeidsliv som inkluderer Hvis konflikten trappes opp på arbeidsplassen - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2013 1. opplag 2013 Heftet er utarbeidet av danske Arbejdsmiljøsekretariatet

Detaljer