Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle. Læringsmiljøsenteret.no

Transkript

1 Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle Læringsmiljøsenteret.no

2 Ny Rammeplan 2017 Livsmestring og helse 2

3 Rammeplan om livsmestring Helsefremmende og forebyggende funksjon utjevne sosiale forskjeller Både fysisk og psykisk helse skal fremmes i barnehagen Bidra til trivsel, livsglede, mestring og bygge opp under barnets egenverdi Forebygge, avdekke og stoppe mobbing og krenkelser Barn skal få prøve ut ulike typer sider ved samspill, fellesskap og vennskap Barnets skal støttes i å mestre motgang, håndtere utfordringer Barnet skal få bli kjent med egne og andres følelser Det skal legges til rette for at barnet skal få ro, hvile og avslapping Det skal legges til rette for daglig fysisk aktivitet, som fremmer bevegelsesglede og motorisk utvikling Det skal legges til rette for matglede og sunne helsevaner Være årvåkne for signaler på omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep og vite hvordan dette forebygges og oppdages. Kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, 22, jf. Barnehageloven. (Kunnskapsdepartementet, 2017). 3

4 4 Hva er grunnleggende for å mestre livet?

5 Harvard Center on the Developoing child

6

7 «Behovet for samvær er menneskelig og medfødt, men evnen å omgås andre må vi læres opp til» (Urie Bronfenbrenner)

8 Trygg tilknytning Etter mer enn 50 års forskning vet vi at trygge barn: Oppleve mer glede Føle mindre sinne Søker voksne for hjelp når de har det vanskelig Prøver å løse problemer på egen hånd Går bedre overens med venner, og får langvarige vennskap Får bedre relasjoner med søsken Får høyere selvtillit Vet at de fleste problemer har en løsning Får tillit til at gode ting vil skje Får tillit til menneskene de er glade i Vet hvordan man er god med andre mennesker rundt seg Circle of Security

9 Hvordan satser vi på livsmestring? Kunnskap, øvelse og forpliktelse! Politisk nivå Fylke- og kommune nivå Barnehagelærer-, PPT-, master- utdanningene Barnehager må forplikte seg til satsing Våge å etterprøve kvalitet gjennom forskningsbasert systematisk kartlegging. (Strukturert rammer for samspillsobservasjon og veiledning). 9

10 10 Når vi satser signaliserer vi hva som er viktig

11 Serve and return brain building Bygger et fundament i barnets hjerne for livslang læring, atferd og helse- og gir dem evner til å møte livets utfordringer. Hvordan bygge utviklingsfremmende serve and return samspill: 1. Oppdage serven- og dele barnets fokus og oppmerksomhet 2. Returnere serven med støtte og engasjement 3. Navngi det dere deler felles oppmerksomhet omkring 4. Vent på tur- oppretthold samspillet ved å holde det gående frem og tilbake 5. Vær oppmerksom for når barnet er «ferdig» og vil videre til en ny aktivitet. (Oversatt fra Center on the Developing Child- Harvard University, 2017) De voksnes ansvar!

12 Barnets grunnleggende behov Trygghet- føle seg beskyttet i en tilknytningsrelasjon Forutsigbarhet- rutiner som skaper forutsigbarhet- viktigere enn store prosjekter Stabilitet- stabile samspill og små grupper som opprettholdes over tid (Grossmann, 2012)

13 There is no such thing as an infant -Winnicott 1940 Barnets personlighetsutvikling kan skildres som en reise som finner sted i samspill mellom barnet og barnets omsorgsperson. Under reisen må den voksne ha følelsesmessig oppmerksomhet på barnet. Barnet må ses på som en person helt fra fødselen av, med en intensjon om å bli sett, møtt og forstått. Uten hjelp fra den voksne kan ikke barnet få kontakt med sitt eget selv og sine egne følelser. Barnet blir avhengig av god nok omsorg for å komme i gang med sin begynnende personlighets utvikling (Winnicott,1985). 13

14 Tilknytningsbaserte barnehager Barns behov for trygghet og omsorg må ikke ses på som et konkurrerende behov til læring i utdanningsforløpet heller tvert i mot. Den som er opptatt av læring og utvikling bør være opptatt av barnets behov for trygghet og gode relasjoner. Barnehageansatte må ha kunnskap om tilknytningsteori for å kunne møte barns tilknytningsatferd, være gode nok sekundære omsorgspersoner og kunne se og forstå barnet innen i fra. (Broberg,2014 og Drugli,2015). 14

15 Kritisk fase for tilknytning Barnets to første leveår er en sensitiv periode for etablering av tilknytningsrelasjoner. Når barnets kognitive evner utvikles øker barnets kapasitet til å omgås nye mennesker og «sunn» håndtering av separasjon fra tilknytningspersoner. Trygg tilknytning fremmer barnets emosjonelle selvregulering og er grunnlaget for kognitiv utvikling. Relasjoner til voksne er det viktigste i barnets 1.leveår, i barnets 2.leveår trer viktigheten av relasjoner til andre barn inn. MEN det viktigste først! Behovet for å være trygg og ivaretatt av betydningsfulle voksne!

16 Vær hos meg jeg trenger deg! Abrahamsen, Tilknytning- en relasjons-spesifikk prosess mellom foreldre og barn, som på sikt resulterer i et spesifikt psykologisk «bånd» dem i mellom. Det psykologiske båndet flytter litt etter litt inn i hjernen og utvikler seg til indre bilder/mentale representasjoner/indre arbeids modeller. «Trygge tilknytningsforhold er den beste «livsforsikring» du kan ha» - Bowlby 2012 Tilknytningsatferd- en hver form for handling som har som formål å oppnå og beholde tilknytningspersonenes nærhet og kontakt. Et tent system- som aldri slukkes. Atferden kanaliseres gjennom ulik type atferd, men er basert på samme budskap :Vær hos meg-jeg trenger deg! Damage the attachment- damage the Child Bowlby 1989 (Bowlby,1960,1980,1988). 16

17 Hva skiller nære relasjoner fra en tilknytnings relasjon? Tilknytningsrelasjoner kan sier å være et «spesialtilfelle» av nære relasjoner Hva kjennetegner nære relasjoner: - Det er investert mye tid i relasjonen, og den varer over tid. - Den berører en spesiell annen som ikke er mulig å erstatte. - Den har stor følelsesmessig betydning for individet - Kjennetegnes av at personene søker hverandres nærhet. - Innebærer at personene opplever ubehag ved ufrivillig seperasjon fra hverandre. Hva kjennetegner tilknytningsrelasjon: Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonene- blir først synlig når stress oppstår i form av at barnet føler seg truet eller trenger trøst og omsorg. (Killen, 2011).

18 Tilknytningsrelasjoner Tilknytningshieraki Barnet foretrekker en betydningsfull annen (nr.1 i barnets tilknytningshieraki-ofte mor) før evt en annen betydningsfull annen (nr.2 i barnets tilknytningshieraki- ofte far). Nr.2 blir tatt i bruk som trygg base om ikke nr.1 er tilstede. Er biologisk betinget. Barnet har en indre visshet om hvem som virkelig kan beskytte barnet mot farer- og har ikke tid til å velge. Hvor mange tilknytningsrelasjoner kan et barn ha? Barnet har en begrenset kapasitet- det begrensete antallet viser seg å fra 1 til maksimalt 5. En kan gjøre seg opp en forventning om at et barn skaper en tilknytningsrelasjon til høyst en voksen person i barnehagen. MEN- barnet kan vise tilknytningsatferd også mot de øvrige ansatte. Dette er universelt og gjelder mennesket uavhengig av kultur og sted. Til yngre og nyere barnet er i barnehagen- dess viktigere er det å ha en tilknytningsperson. (Broberg, 2014).

19 Fra fanget- til offentlig omsorg Tryggbase (Bolwby,1989)- Det mest sentrale (sammen med emosjonell tilgjengelighet) innen tilknytningsteorien. 1. Den voksne er en trygg base for barnets utvikling 2. Den voksne skal utgjøre en sikker havn som barnet kan vende tilbake til dersom det opplever noe som en trussel eller fare. Et holdende miljø (Winnicott,1988)- Skape et holdende omsorgsmiljø. Der barnet opplever å bli holdt både fysisk og psykisk. Har to hovedmål: 1. Å møte barnet med innlevelse og identifisering 2. Å holde fysiske og psykiske krenkelser på et minimums nivå. 19

20 Vær hos meg- jeg trenger deg! Gerd Abrahamsen Emosjonell tilgjengelighet innebærer å ha hele barnet i sin oppmerksomhet, både fysisk og psykisk. Grader av emosjonell tilgjengelighet: 1. Følelsesmessig tilgjengelig 2. Skiftende følelsesmessig tilgjengelig 3. Følelsesmessig utilgjengelig 20

21

22 Tilknytning Teorien er ikke ny, men i løpet av de siste årene har den gitt oss omfattende anvendbar kunnskap om ulike samspills- og tilknytningsmønstre mellom foreldre og barn, de forhold som påvirker dette, og hvilke konsekvenser de ulike mønstrene kan ha for barns utvikling. Tilknytningsmønstre kan først observeres når barnet er utsatt for stress. Behovet for en Tilknytningsperson i barnehagen. Trygg tilknytningsforhold i hjemmet- komplementerende tilknytning i bhg Utrygg tilknytning i hjemmet- kompenserende tilknytning (Killén, 2012). Tilknytningsbaserte tiltak i barnehagen for barn i risiko dreier deg ikke om terapi, for dette dreier seg ikke om syke barn. Dette dreier seg om barn som i utgangspunktet er friske, men som kan bli syke om de ikke får den hjelpen den omsorgen de har behov for. 22

23 Tilknytningsstil Det er barnet som tilknyttes den voksne (ikke motsatt) Barnet er fra biologiens side programmert til å knytte seg til den voksne for trygghet å beskyttelse Tilknytning er ikke sterk/stor eller svak/liten- den er trygg eller utrygg alt etter den voksnes ivaretakelse av barnets behov

24 Ti tegn på trygg tilknytning 1. Barnet søker trøst hos voksne og tar i mot trøst. 2. Hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når den voksne tar barnet inntil seg/løfter opp barnet. 3. Gir den voksne klem, vil sitte i fanget o.l. (ikke hele tida, men innimellom) 4. Den voksne fungerer som en "ladestasjon" for barnet (barnet leker, blir sliten/lei/frustrert etc og trenger så nærhet/kos/trøst før det kan leke videre). 5. Vet hvor den voksne befinner seg (barnet følger med, passer på at tilknytningspersonen er innen rekkevidde). 6. Ber den voksne om hjelp. 7. Er glad og fornøyd sammen med den voksne. 8. Barnet samarbeider som oftest med den voksne. 9. Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne. 10. Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen. (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) 24

25 25 Hvordan møter våre barnehager barns tilknytningsatferd?

26 Når barnets tilknytningsatferd ikke blir møtt. Toxic Stress. Vær hos meg- jeg trenger deg! s_response/ 26

27 Omsorg og relasjoners betydning for hjernes utvikling. Barns behov for å bli møtt med kjærlighet, forståelse og respekt.

28 Barnets signaler Hvis barnehagepersonalet skal kunne hjelpe barn må de kunne lese/tolke signal som barn sender om de er i risiko eller omsorgssviktsituasjoner. Hvordan formidler barnet at de befinner seg i en risiko eller omsorgssviktsituasjon? Hvilke signaler sender barnet? Hvorfor er ikke Per i stand til å glede seg over noe?.. Hvorfor trekker Pia seg bort fra de andre barna? Hvorfor er det alltid konflikter rundt Petter?... 28

29 29 Hvem er jeg når samspillet utfordrer?

30 Krever samarbeid og støtte blant kollegiet. Å yte omsorg sammen Voksne må ha kompetanse til å forstå at norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave- hvordan kan ansatte bli «gode nok» i denne sammenheng? Utarbeidet en klar visjon for omsorgsarbeidet- krever at personalet har samme holdninger til begrepet omsorg i barnehagen, samt enighet om innholdet i begrepet. De ansatte deler på omsorgsansvaret for barna på avdelingen på en hensiktsmessig måte. De ansatte har klart å utvikle et godt klima og samarbeid seg i mellom på avdelingen. De voksne må være sensitive og lydhøre for barnets signaler. Strukturert handlingsplan for barn i risiko for utrygg tilknytningsstil. Legge til rette for strukturelle forhold som små barnegrupper, og få barn per voksen (3 barn per voksen). Studier viser at sensitiviteten faller i stor gruppe (Dalli mfl.,2011). Dette krever kunnskap og øving!

31 Forslag til litteratur

32 «Barn er bare så kompetente som deres omgivelser tilbyr dem muligheten til å være» (Pianta, 1999, s.64).

33 læringsmiljøsenteret.no/blogg