Bufetat 1. Arbeid i avdeling med høyrisiko familier 2. Utvikling og omsorgsbehov hos de minste barna 3. Barnas tilpasningsstrategier

Transkript

1 1 Bufetat 2. Utvikling og omsorgsbehov hos de minste barna Barne- og familiesentrene, region Øst Synøve Remås Psykologspesialist Biliana Mikova Psykolog Bufetat region Øst 3 - Familieavdelingen 4 - Familieavdelingen Familieavdelingens hovedoppgave Målgruppe Kartlegging og veiledning i familier hvor omsorgspersonene har behov for å styrkes i foreldrerollen. Innebærer å vurdere barnets aktuelle fungering og behov opp mot foreldrenes omsorgs- og endringspotensiale Lov om barnevernstjenester 4-4, frivillig og pålagt hjelpetiltak Gravide og familier med barn mellom 0-6 år, hvor det er knyttet stor bekymring til barnets omsorgssituasjon. Inntakskriterier: krav til egen bolig/ forpliktende plan for å skaffe egen bolig. Eksklusjonskriterier: aktiv rus, psykose, omfattende psykisk utviklingshemming 5 - Familieavdelingen 6 - Faser i behandlingsforløpet Faglig fundament Relasjonen «behandler familie» skal være bærende Mentaliseringsbasert tilnærming Fokus på tilknytning og samspill Familieråd Traumesensitiv forståelse * Barseltid: i saker hvor mor/barn kommer rett fra sykehus, må det legges inn 2-3 uker ekstra barseltid. 1

2 7 8 Fase 2: Kartleggingsfasen Erik, 2 måneder Barna: NBO, ASQ, ASQ-SE, Bayley, ADBB Anonym bekjent sendte bekymringsmelding da barnet ble født Bodde med foreldrene fram til innskrivning på Gullhella Foreldrene Anamnese, familie og nettverk, PDI Vedvarende bekymring, bl.a. dårlig blikkontakt, lite lyd, tidvis passiv. Mor: «Han er spesielt interessert i tak og vegger». Samspillet mellom foreldre og barn: Baby splitscreen, fremmedrom, observasjoner, film På senteret: bekymring ifht sikkerhet, kontakt, hygiene, påkledning, ernæring 9 10 Risikofaktorer Hos barnet: sped- og småbarnsalder, faser der barnet endrer seg raskt, store omsorgsbehov, «trassalder», dårlig utviklet språk Foreldre og det sosiale miljøet: psykiske lidelse hos en eller begge foreldre, noe redusert evnenivå hos en eller begge foreldre, rusmiddelmisbruk, langvarig konflikt, voldsutøvelse, foreldre som er arbeidsledige/ sporadisk knyttet til arbeidslivet/ uføretrygdet, foreldre som selv har vokst opp med omsorgssvikt/ overgrep/ mishandling, foreldre med sviktende omsorgsutøvelse, nåtidig eller tidligere kriminalitet hos foreldre, lite støttende nettverk, belastet nærmiljø med rus/ kriminalitet/ arbeidsledighet, ustabil bosituasjon/ gjentatte flyttinger, ustabilitet i hvem som har omsorgen for barnet (De minste barnas stemme, Mette S. Sjøvold/ Kristin G. Furuholmen) Mentaliseringsevnen til foreldrene Maja, 3 år PDI Parental Developmental Intervju: strukturert intervju som vurderer foreldrenes refleksive fungering Bor alene med mor Lite nettverk, mor uføretrygdet og sliter med angst. PEM Parental Embodied Mentalizing: undersøker møtet mellom foreldre og barn ut fra et kroppslig relasjonelt perspektiv. Videoanalyse av samspill uten lyd. Tidligere rus, barnefar har pågående rusproblematikk Har barnehageplass, brukes i liten grad Grensesetting, Maja bestemmer ALT! Mor fikk COS-P men husker svært lite 2

3 13 - Faser i behandlingsforløpet: Veiledningsfasen 14 - Faser i behandlingsforløpet: Implementering Fase 3: Veiledningsfasen Fase 4: Implementering i eget hjem Mentaliseringsbasert miljøterapi Traumesensitiv tilnærming COS-P Veiledning ved bruk av film Samtaler med foreldre og barn Gruppeaktiviteter med foreldre Formål: Bidra til å sikre at nye foreldreferdigheter fungerer utenfor ens rammer og struktur Forankring i hjemkommunen Arbeide med familiens nettverk; privat og offentlig 15 - Litt tall fra 2010, Gullhella 16 Hvordan går det etter endt opphold? Omsorgsgivers viktigste oppgaver Ca 2/3 flytter hjem med ulike omfattende hjelpetiltak fra kommunen Ca 1/3 avsluttes med akuttpassering eller anbefaling om å legge opp til sak om omsorgsovertakelse Akuttplassering: hovedsakelig spedbarn i kartleggingsperioden fare for at barnet blir vesentlig skadelidende Anbefalt 4-12 omsorgsovertakelse: hovedsakelig begrunnet i at veiledning ikke fører til tilstrekkelig endring innenfor et tidsrom som gagner barnet Intuitiv foreldreatferd Sensitivitet Reguleringsstøtte Mentalisering /refleksiv fungering Tilby følelsesmessig «bonding»/ tilknytning Intuitiv foreldreatferd Sensitivitet Skjer ikke like raskt som en refleksiv handling men raskere enn handling som krever rasjonell vurdering før utføring Utløses av signaler fra barnet Foreldrene tuner seg inn på barnets behov og justerer seg Skjer kontinuerlig fra øyeblikk til øyeblikk Blokkering vs. underutviklet omsorgssystem Foreldrenes kapasitet til å: Fange opp barnets signaler Fortolke og forstå signalene Gi adekvat respons Respondere tidsmessig tilpasset Være forutsigbar over tid i denne beredskap (M. Ainsworth, 1978) 3

4 19 20 Reguleringsstøtte Mentalisering Vansker med tilgjengelighet, sensitivitet og responsivitet Vansker med tilgjengelighet, sensitivitet og responsivitet For lite kontakt: passivitet, fjernhet, selvfokusering For mye kontakt/ feilinntoning: uforutsigbarhet, påtrengende, overstimulering Forstyrret kontakt: desorientert, fiendtlighet, skremmende Fører til affektive feil i kommunikasjon fra foreldre til barnet Video Når barnet ikke i tilstrekkelig grad får dekket sine utviklingsbehov Stressresponser Uregulert Sosial tilbaketrekning Ulike tilknytningsstrategier Ukritisk/ sosialt udiskriminerende Komplekse traumer 4

5 25 26 Sosial tilbaketrekning Film Rene Spitz Barnets naturlige strategi for selvregulering Kan ses når barnet ikke får hjelp til å være i kontakt som samsvarer med dets behov Når dette blir et vedvarende mønster, betraktes dette som et alvorlig tegn på risiko i omsorgsrelasjonen, og barnet er i fare for skjevutvikling Tilpasning på bekostning av egen utvikling ADBB kartlegging av sosial tilbaketrekning 27 - Hva er tilknytning? 28 - Hva er tilknytning? Tilknytning COS sirkelen bildet finnes på nett Den emosjonelle bindingen barnet har til foreldrene. (Ainsworth, Bell & Stayton, 1991) Forventninger til omsorgspersonens tilgjengelighet Barnet vil alltid utvikle tilknytning til noen Tilknytningsstiler A: Utrygg/ unnvikende tilknytningsstil A. Utrygg/ unnvikende (15%) B. Trygg (60-65 %) C. Utrygg/ ambivalent (5-10 %) D. Desorganisert (15%) (Mary Ainsworth, Fremmedromsituasjonen) Barnet opplever omsorgspersonen som utilgjengelig når barnet er i behov av nærhet og trøst Barnet må håndtere vanskelige følelser på egenhånd Strategien blir å undertrykke følelser og minimalisering av tilknytningsbehov Fremstår som følelsesmessig uavhengig, selvstendig og samarbeidsvillig Ukritiske/ sosialt udiskriminerende tilkytningsatferd Strategien hindrer foreldrene i å forsvinne helt dette må til fra barnets side for å beholde foreldrene nær 5

6 31 32 A: Utrygg/ unnvikende A: Utrygg/ unnvikende Barnet feilsignaliserer og presser seg opp på sirkelen Fremstår tilsynelatende følelsesmessig uavhengige og selvstendige Skal lite til for at barnet føler seg invadert Tiltak: Vis respekt, ikke press på, men tilby vennlig omsorg Være tydelig på at du tilbyr trøst/ støtte Det kan ta litt tid å nå inn til barnet, men ikke gi opp C: Utrygg/ ambivalent C: Utrygg/ ambivalent Barnet feilsignaliserer og presser seg ned på sirkelen Foreldrenes utilgjengelighet har vært tilfeldig og uforutsigbar For barnet lite sammenheng mellom hva det gjør og hvordan forelderen reagerer Barnet blir klamrende, krevende, kan provosere, kraftige uttrykk, vanskelig å roe, hjelpeløst Utforskning og selvstendighet har ikke fått nok støtte og spillerom Barnet må ofte skru volumknappen på maks styrke for å få foreldrene til å reagere øke deres tilgjengelighet og forutsigbarhet C: Utrygg/ ambivalent D: Desorganisert når kilden til trygghet er kilden til fare Fremstår ofte uselvstendig/ klengete Tiltak: Barnet skal ikke pushes i utforskningen før det er klart til det. Barnet trenger trøst, men trenger ekstra støtte og oppmuntring til å greie seg selv, til å utforske. Viktig å ikke ta over mer enn nødvendig, men støtte barnet tilstrekkelig til å klare seg selv Omsorgspersonen er uforutsigbar, skremmende eller selv skremte Barnet opplever frykt uten løsning, står i et uløselig dilemma: omsorgspersonen som skal beskytte utgjør fare Barnets forsøk på å utvikle en organisert tilknytningsstrategi til omsorgspersonen kollapser Kaotisk uttrykk hos barnet Høy risiko for utvikling av psykiske lidelser, atferdsvansker og store vansker med å inngå i nære relasjoner 6

7 37 38 D: Desorganiserte Desorganiserte barn: har ingen strategi, de virrer rundt i sirkelen Barnet framstår som forvirrende, skremt, vanskelig å forstå fordi det gjør motsetningsfulle ting Tiltak: Trenger forutsigbarhet i hverdagen Trygghet få voksne å forholde seg til Tydelig kommunikasjon, innramming i lek/aktivitet Støtte i overgangssituasjoner Støtte i sosiale settinger Sosialt udiskriminerende tilknytningsatferd Tilknytning basis for videre utvikling og helse Barn som søker sosial og fysisk nærhet til voksne de i liten grad/ ikke kjenner Mangler et indre hierarki for hvem som er de betydningsfulle nære Forbindes med både utrygg/ unnvikende og desorganisert Barn med tilknytningsmønstre som er utviklingshemmende mindre rustet til å møte motgang senere i livet, dårligere fysisk og psykisk helse Barn med tilknytningsmønstre som er utviklingsfremmende emosjonell resiliens, sterkere immunforsvar mot de problemer og belastninger de vil møte senere i livet. Stødig grunnmur! 41 TAKK FOR OSS Kontaktinfo Korpåsen 172, 1386 Asker Telefon: Leder: og_/ 7