Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Transkript

1 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende er barn, ungdom eller voksen

3 Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørende Barn som pårørende Overordnet om innholdet i veilederen Nærmere om barn som pårørende Oppsummering

4 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2013

5 Prosess Bred deltakelse i arbeids- og referansegrupper Litteraturgjennomgang Arbeidsmøter med dialog og diskusjon med mål om konsensus Høring alle kommuner og helseforetak på høringslista

6 Målet med veilederen Ideell praksis, rom for prioritering Forsvarlig God praksis Over minstestandard, men rom for forbedring Uforsvarlig Under minstestandard 6

7 Hovedmålgrupper Ansatte som møter pasienter, brukere og pårørende Ledere og fagansvarlige med ansvar for rutiner og opplæring Elever og studenter innen helse- og sosialfag

8 Andre som kan ha nytte av veilederen Pårørende Pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner Andre som vil ha oversikt over pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter og hva som ansees som god praksis, f.eks. ansatte i NAV

9 Film om pårørende 2 minutter (Youtube)

10 Hva er voksne pårørendes behov? Belastende å være pasientens advokat og koordinator og føle ansvar for totaltilbudet!

11 Hva er vanskelig for mindreårige barn som pårørende? At jeg har så mye å tenke på og ikke noen å snakke med At pappa skifter humør så fort. Først er han sliten og så blir han sur og sint Laget på bakgrunn av Barn som pårørende resultater fra en multisenterstudie Ruud mfl

12

13 Søkefunksjon og utskriftsfunksjon

14 Vi vet nok om hva og hvorfor. Veilederen må si noe om hvordan

15 Viktige begreper Skal og må Bør Kan Lov- eller forskriftsfestet, eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Sterk anbefaling fra Helsedirektoratet. Eksempel eller anbefalt forslag til hvordan man kan handle for å oppnå et lovkrav eller en sterk anbefaling

16 Eksempel på underkapittel: Under hver overskrift er en kort tekst med lovkrav og anbefalinger

17 Henvisning til regelverket - eksempel 17

18 Praktisk veileder - eksempel

19 Jeg tror jeg gir ham styrke

20 Veilederen om involvering av voksne pårørende - temaer Pårørendes ulike roller Taushetsplikten og deling av informasjon Samtykkekompetanse Å innhente samtykke Forutsigbar og tydelig kommunikasjon Pårørendes kunnskap Involvering ved tvang Uenigheter, konflikter og dilemmaer Dokumentasjon Systematikk

21 Veilederen om støtte til voksne pårørende - temaer Forebygging unngå at pårørende blir pasient Kartlegging av belastninger hos pårørende Tilpasset, individuell støtte Oversikt over lavterskeltilbud til pårørende

22 Det tok meg åtte år å skjønne at mamma ikke kom til å bli frisk igjen

23 Veilederen om oppfølging av barn som pårørende - temaer Rutinemessig registering av barna Å innhente samtykke Kartlegging av barnas behov Veiledning av foreldrene Enkle støttetiltak Oversikt over samarbeidspartnere Opplysningsplikten til barnevernstjenesten Dokumentasjon

24 Helseforetak og kommuners plikter Systemer Kompetanse Samarbeid

25 Eksempler fra innholdet i pårørendeveilederen

26 Avklar omsorgssituasjonen for mindreårige barn som pårørende Foreldrenes mulighet og kapasitet til å bistå barnet Følelsesmessig støtte Dagliglivets rutiner Spesielle behov hos barnet hjelpetiltak Praktiske oppgaver Omsorgsoppgaver for den syke Barnets roller og ansvar

27 Avklar hva mindreårige barn som pårørende trenger av informasjon og oppfølging Rutinemessig kartlegging Alt helsepersonell som kommer i kontakt med pasienten skal bidra til å fange opp behov Behov for hvert av barna skal avklares for seg Behov vil variere mellom søsken og over tid Helsepersonell skal vurdere selvstendig - kan skille seg fra foreldrenes Oppfølging etter samtykke

28 Veiledning og hjelp til familien Å støtte til barnet Å snakke om sykdom/behandling Hverdagen i barnehage og på skolen Fritidsaktiviteter og sosialt nettverk Gi mulighet til besøk på institusjonen Snakk om situasjonen til søsken

29 Enkle støttetiltak barn som pårørende Sørg for at barn får møte andre som har opplevd det samme Tilby samtaler hos f.eks. helsesøster Lag en plan for krise eller sykdomsforverring sammen med familien Lytt alltid til erfaringer og bekymringer fra barn/unge som bor alene med en pasient Bidra til å ivareta barnet også når samtykke ikke oppnås

30 Bidra til å ivareta barnet også når samtykke ikke oppnås Når den andre forelderen tar kontakt Når helsepersonell er i direkte kontakt med barnet Når pasienten samtykker til at andre omsorgspersoner kan informeres

31 Snakk med pasienten om åpenhet Helsepersonell bør: lytte til og forstå pasientens grunner til ikke å dele sykdomsinformasjon fortelle om mulighetene til å dele enkelte opplysninger uten å dele alt oppfordre pasienten til selv å informere sine pårørende tilby felles samtale med pasient og pårørende eller å informere på vegne av pasienten

32 Eksempler dilemmaer Når en pasient/ bruker ikke vil at barna skal få informasjon eller oppfølging, mens faglige vurderinger tilsier at barnet har behov for dette Når ungdom mellom 16 og 18 år ikke ønsker å involvere foreldrene i alvorlige helsespørsmål Når helsepersonell opplever at tid og ressurser ikke strekker til

33 Oppsummering Veilederen beskriver god praksis i pårørendearbeidet Hjelpemiddel for tjenestene Kilde til bruk i opplæring og kompetanseutvikling Kilde ved utvikling av rutiner og systemer i tjenesten Målestokk som Fylkesmannen kan bruke ved tilsyn

34 Bruk kommentarfeltet i nettversjonen av veilederen: og gi tilbakemeldinger!

35

36

37 Kontaktperson i Helsedirektoratet Therese Opsahl Holte E-post: therese.opsahl.holte@helsedir.no Telefon: