Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN"

Krister Simensen
5 år siden
Visninger:

1 Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

2 Rett til samvær Barnevernloven 4-19: «Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.» Barnelovens 42 Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

3 FNs barnekonvensjon Artikkel 9 nr 3: «[P]artene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste.»

4 Barnets beste Barnevernlovens 4-1 «Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.» FN s barnekonvensjon Barneloven og Grunnloven

5 Motstridende hensyn Stabil og god voksenkontakt Trygghet og tilknytning (frykt) Kontinuitet i omsorgen Identitet og historie (skam)

6 Spørsmål til samtale Hva legger vi i begrepet stabil og god voksenkontakt? Hva legger vi begrepet kontinuitet i omsorgen? Hvordan bør disse vektes mot hverandre?

7 Hvor står forskningen barnevern? Fra at forskning på sytti, åtti- og tidlig nittitall fremholdt at samvær var ensidig positiv. Fra sent nittitall. Konsekvensen av samvær vil være ulike for ulike barn i ulike situasjoner. Den viktigste prediktoren (den variabelen som forklarer mest) er foreldres psykopatologi, både når det gjelder tilbakeføring OG når det gjelder samvær.

8 Forskning Det som skjer under samværene, at samværene er gode. Barnets forståelse av samværene har betydning.

9 Samvær barnelov I økende grad belegg for at jevnlig kontakt med begge foreldre er et gode fra lav alder Kulturelt en økt forventing om høy samværskontakt I økende grad likedeling av omsorgen

10 Teoribakgrunn Utvikling skjer i et samspill mellom barnet og dets omgivelser (e.g., Bronfenbrenner) Kjennetegn ved omsorgsutøvelsen er viktigere enn ytre forhold, som virker mer indirekte (mediert av omsorgsutøvelsen). Handlingsmønstre er viktigere enn enkelthendelser. Hvor lenge omsorgssvikten har vart, har større betydning enn hvor alvorlig den er.

11 Samværsomfang forts. Det kan unntaksvis avgjøres at det ikke skal være samvær. Det kreves «særskilte grunner» for at samværet skal være så avgrenset som to ganger i året.

12 Formål med samvær Kjennskap til foreldrene Opprettholde kontinuitet i omsorgen Vedlikeholde tilhørighet/tilknytning Bedre foreldrenes evne til å ivareta omsorgen ved tilbakeføring

13 Tema Utviklingsfremmende Utviklingshemmende Innholdet i samværene Mangel på innhold i samværene Reaksjoner i forbindelse med samvær

14 Fordeler Forståelse for plassering og ordning Lette smerten ved plassering/brudd (for barnet) Erfare at foreldrene klarer seg Kjenne at foreldrene bryr seg om dem. Foreldrene opplever seg som part i barnas liv Foreldrene opplever at barna er glade i dem Foreldrene får kunnskap om hvordan barna utvikler seg og har det Sorgen over tapet kan for noen - dempes

15 Forhold ved foreldrene Hva flyttet barna fra / hvilke forhold preger hjemmene? Psykiske vansker Rusmisbruk Psykisk utviklingshemming Psykisk/fysisk mishandling Seksuelle overgrep

16 Vurderinger Må knyttes til relevante problemstillinger Hjelpe barnet å forstå og bearbeide Tilknytning OG identitet Aksept av plasseringen/ordningen/bruddet

17 Vurderingstema ved reaksjoner Retraumatisering. Med retraumatisering menes at samtale om eller minner om traumer, aktiverer sterke emosjonelle reaksjoner eller ødeleggende mestringsforsøk, uten at barnet har metoder for å regulere disse. Symptomer kan være flashbacks, angst, enkoprese, enurese, utagering, opposisjonell atferd, Bør være sikre på at det foreligger traumatisering Men økende fokus på enkle og kompliserte traumer Om det foreligger traumatisering I hvilken grad er barnet og forelderen i stand til å gjennomgå en forsonende samtale

18 Forstår barnet hensikten med samværet? Hvordan er barnets temperament kontra fosterhjemmet/bostedsforelder Mulig reaktivering av desorganiserte tilknytningsmønstre Komplekse traumer vs desorganisert tilknytning

19 Vurderingstema ved reaksjoner Kan kulturell bakgrunn ha betydning I hvilken grad identifiserer barnet seg med hudfarge og eventuelt andre identitetsmarkører knytter til biologisk familie / en av foreldrene Hvilket språk snakker barnet Blir skiftet større fordi barnet kommuniserer / er vant til å kommunisere med familien på et annet språk. Har det blitt tilstrekkelig utredet hvorvidt barnet har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse I hvilken grad støttes det oppunder at barnet/foreldrene kan snakke om tema som opptar dem.

20 Samvær barnelov Selvfølgelig skal du ha (mest mulig) samvær med begge foreldre. Manglende ønske om samvær blir ofte vurdert som «uforståelig». Viktig å ha jevnlig kontakt med begge foreldre Kontinuitet i kontakt trumfer stabilitet i omsorg. Partene er likeverdige. Negative beskrivelser av den andre forelderen blir beskrevet som «foreldrefiendtlighet». «Ankeret» for vurdering er 100 %, alternativt 50 %: 183 dager.

21 Samvær barnevern «Selvfølgelig er det vanskelig for deg å ha samvær.» Manglende ønske om og reaksjoner på samvær blir vurdert som «naturlig». Det viktigste er fosterhjemmet/plasseringen Stabil voksenkontakt trumfer kontinuitet i omsorgen Partene er ikke likeverdige Forsterker bias Negative beskrivelser av de andre foreldrene blir beskrevet som informasjon «Ankeret» for vurdering ligger ned mot null (6 x 4 =24 timer)

22 Hva skaper bedre foreldre? Self-efficacy. Hvordan få foreldre som strever med omsorg/samvær til å bli bedre uten å gi dem dårlig selvtillit. Jobbe med hva som hindrer foreldrene i å utøve den omsorgen de (ofte) ser barna trenger, men ikke klarer.

23 Hva senker tiltroen til egne foreldreferdigheter? Manglende ferdigheter Negative følelser Uprosesserte følelser

24 Hva øker tiltroen egne foreldreferdigheter? Ferdigheter Prosessering av emosjoner for å finne veien Sammen gir disse et kart.

25 Dyremetaforer for forelderskap Lav Følelser i omsorgen HØy Maneten For mye følelser, for lite hjelp STRUTSEN For lite følelser, for lite hjelp. Delfin og St. Bernhardshund Akkurat passe KENGURUEN For mye følelser, sympati og beskyttelse NESHORNET For lite følelser for mye styring og kontroll Lav Foreldreinvolvering Høy

Like dokumenter

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R