Hvordan snakke med barn som pårørende. Anne Kirsti Ruud

Transkript

1 Hvordan snakke med barn som pårørende Anne Kirsti Ruud

2 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE

3 Betydningen av relasjon når livet er vanskelig Gi en flik av eget liv Hyggelig eller tydelig Gi håp

4 Sentrale prinsipper for kommunikasjon ser vi samtalen som mulighet eller belastning unnlater vi å kommunisere direkte med barn/ungdom viktigere hva vi sier enn å få barnet til å snakke er det alltid det beste å si fra flere hypoteser i hodet tåle usikkerhet uten å handle orke å dele smerte med barn ikke trøste for raskt hvordan liker vi selv å bli møtt støtte følelser før vi forklarer unngå å øke tabuisering SYNLIGGJØRE BARNET

5 BARRIERER Er det vanskelig å snakke direkte med barn? Hvilke barrierer hos oss Hva er de problematiske temaene?

6 HVORFOR FORTELLER IKKE BARN blir mer virkelig når settes ord på behov for gode objekter trusler ubehaget ved å minne seg selv på tar vare på foreldre ønske om å være vanlig

7 Barns hukommelse recognition memory script memory episodic memory free recall memory (Fundudis)

8 FORHOLD KNYTTET TIL TENKNING egosentrisk tenkning barns oppfattelse av skyld ønsketenkning, minimaliserer traumer forhold mellom fantasi og virkelighet magisk tenkning blander sammen samtidighet med årsak virkning konkret og praktisk begrenset begrepsapparat dissosiasjon

9 Hjelpemidler for samtale Tegning av livshistorien, ulike hendelser Barnets egne tegninger Eventyr Metaforer HEI Verktøykasse fra RVTS Historier om en selv Historier om andre barn STØTTE EVNEN TIL SYMBOLISERING

10 SAMTALE MED BARN OG UNGDOM VURDERE HVORFOR SAMTALE når vi er bekymret støttende samtaler informasjon HVOR SKAL DET BLI AV MEG NÅ HØR PÅ MEG HVA SOM ER VERST HVA SKAL JEG SI TIL VENNENE

11 Ulike samtaler Planlagte Spontane Sammen med foreldre Barn aleine

12 FØRSKOLEBARN Gi en forklaring Ta hensyn til utviklingsnivå Hvem har bestemt Dele opp tiden Konkret språk Lek og atferd

13 Allianse i møte med skolebarn Drømmen om å være vanlig Beholde noe kontroll Støtte mestring og sterke sider Generalisering

14 ungdom Tilhørighet Jevnaldrenes betydning Identitet hvem er jeg Løsrivelse Konflikter med foreldre HVORDAN KAN DU FINNE UT AV OM DU KAN BRUKE MEG? Positiv reformulering

15 Allianse med foreldre Ikke stresse enighet Undring og nysgjerrighet Anerkjenne løsningsforsøk Foreldrerollen sårbar Tydelighet

16 GENERELLE KOMMUNIKASJONSREGLER GI BARNET KOMPETANSE gi samtalen mening ikke presse barnet ta ansvar for samtalen spørrende, utforskende holdning nøytralitet, ikke overinnvolvering godta benekting og andre forsvarsmekanismer håndtering av krav om taushet

17 SAMTALETEKNIKKER gjentakelse av det barnet sier generalisering nå må jeg tenke meg om ta utgangspunkt i det vi vet, det barnet viser oss nå sa jeg visst noe dumt bruk av hypotetiske spørsmål problematisere når vi ikke skjønner METAKOMMUNIKASJON

18 INFORMASJON TIL BARN hva slags informasjon har barn bruk for vurdere hva barnet får vite av andre hva mener foreldrene UNNGÅ FØLELSE AV AVMAKT VISE AT DET ER TIL Å SNAKKE OM STØTTE ØNSKET OM Å GLEMME BRA FOR BARNET Å HA EN AKTIV ROLLE

19 Barns mestringsstrategier ved - østers - balansekunstner - mekler - splitt og hersk - distansering samlivsbrudd - på parti med den ene (Kildehuset, Modum bad)

20 Dødsfall i nær familie Ikke utesteng barnet fra fellesskapet Hjelp til å oppfatte døden som endelig Hva med meg hvis du dør? Kan du dø? Unngå bruk av metaforer Hjelp til en aktiv rolle Snakke om et helt liv Hjelpe til å leve videre med minner Skille mellom traumer og sorg

21 Samtale om selvmord Barn skal integrere ulike følelser Dette er vanskelig å forstå Metafor om tanker som greiner (Raundalen),

22 Barn som vokser opp med rusmisbruk i familien helt syndebukk glemt barn maskot (Wegscheiders teori) Hvordan snakke om rus Erfaringer fra en barnegruppe

23 NÅR FORELDRE ER PSYKISK SYKE - åpen kommunikasjon - gi samtalen mening - hvordan benevne diagnoser - ikke presse barnet - ikke for mye fokus på barnet med en gang - noe materiale å samhandle omkring

24 Voksne må ta ansvar Voksne må si sannheten Voksne må forklare Voksne må avkrefte skyld Anne Kristine Bergem

25 PTSD hos barn Generaliserte angstsymptomer Unngåelse av situasjoner med eller uten tilknytning til den opprinnelige situasjonen Posttraumatisk lek Tap av allerede oppnådde utviklingsmessige ferdigheter Sosial tilbaketrekning Nye frykter og/eller sinne Fysiske smerter

26 Toleransevindu Reflektere Relatere Regulere

27 Stabilisering hjemme Få hverdagen opp å gå Hold flest mulig andre faktorer stabile Struktur skole måltider legging søvnvansker drømmer/mareritt lage ny slutt Pust Safe place Fast bekymringstid Psykoedukasjon med barnet/foreldre

28 RESILIENS Resiliens er en gruppe fenomen som er karakterisert ved positive utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling (Masten 2001) Komplekse samspill mellom en person og situasjoner

29 Kauai-undersøkelsen Individuelle resiliens-faktorer: medfødt robusthet sosiale ferdigheter, lett temperament selvstendighet mestring, følelse av egenverd kognitiv kapasitet opplevelse av mening og sammenheng kreativitet hobbies, interesser

30 Familiemessige resiliens-faktorer bedre foreldre/barn-samspill, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre som tillater hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio-økonomisk status

31 Resiliens-faktorer i nettverket minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt prososiale venner/gruppetilhørighet felles delte verdier individ/samfunn samfunns-strukturer som støtter personens mestringsstrategier

32 SENCE OF COHERENCE Håndterbarhet Mening Forståelse SALUTOGENESE PATOGENESE

33 MENING AVSTAND MESTRING HÅP