MØTE MED VOLDELIG UNGDOM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTE MED VOLDELIG UNGDOM"

Transkript

1 MØTE MED VOLDELIG UNGDOM Dato: FORFATTER: Mette Bengtson Mette Bengtson er utdannet cand.psychol ved ved Universitetet i Oslo i Hun er spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og ungdom. Hun har arbeidet flere år i PP-tjenesten. Videre har hun erfaring fra barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner og voksenpsykiatri. Hun arbeider nå på et prosjekt ved Stiftelsen Alternativ til Vold som gir behandling til ungdom mellom 12 og 20 år med volds- og aggresjonproblemer. Ungdom med volds og aggresjonsproblemer stiller oss overfor spesielle utfordringer utfordringer knyttet til de alvorlige konsekvenser bruk av vold får. INNLEDNING VOLDENS NATUR OG KONSEKVENSER Ungdom med volds og aggresjonsproblemer stiller oss overfor spesielle utfordringer utfordringer knyttet til de alvorlige konsekvenser bruk av vold får. Voldsbruk får selvfølgelig først og fremst konsekvenser for de som er direkte involvert i den aktuelle voldsepisode offer så vel som utøver. Men den får konsekvenser også utover disse. Bruk av vold innebærer å påføre andre mennesker smerte og lidelse. Det innebærer bruk av makt der andre mennesker settes i en avmaktskapende situasjon. Den «sprer seg» i den forstand at vi ser ungdomsmiljøer som utvikler samhold rundt voldsbruk. Vold sprer redsel i samfunnet og det blir utrygt å bevege seg i det offentlige rom. En ungdoms bruk av vold er et uttrykk for eller et resultat av hans eller hennes vanskelige livsbetingelser preget av å ha vært påført avmakt. Voldens natur og konsekvenser gjør at vi i debatten rundt tiltak overfor ungdom med voldsog aggresjonsproblemer møter ulik tenkning innenfor ulike tradisjoner. Vi har den strafferettslige tenkningen knyttet til politi og domstol, mer pedagogisk og sosial tenkning knyttet til barnevern, andre sosiale hjelpetjenester og skole og vi har en psykiatriskpsykologisk tenkning knyttet til behandlingsapparatet. Disse har utviklet seg relativt uavhengig av hverandre ut fra forskjellige historiske forutsetninger og grunnorienteringer til problemene, som for eksempel ulik juridisk grunnlag og administrativ tilknytning. Videre har de forankring i forskjellig praksis og metoder og støtter seg til forskjellige grupper av fagfolk. Voldens natur og konsekvenser gjør altså at vi i møte med ungdom med volds- og aggresjonsproblemer befinner oss i spennet straff disiplinering behandling. Skal vi møte volden på en hensiktsmessig måte, må alle disse forholdene tas med i betraktning. I vårt møte med vold vil vi møte både utøvere av og ofre for volden. Selv om det som regel er utøvere av vold vi som ansatte i hjelpe- og behandlingsapparatet vil møte, er det nødvendig at vi også forholder oss aktivt til de som har vært eller er utsatt for den aktuelle ungdoms utøvelse av vold. Også her vil det være nødvendig med tiltak på mange nivåer; på samfunnsnivå, på gruppenivå så vel som individuelt rettet mot det enkelte offer. Når vi møter ungdom med volds- og aggresjonsproblemer vil sikkerheten til personer rundt ungdommen alltid måtte stå sentralt. Dette kan være foreldre og søsken, ansatte på institusjon eller lærere og medelever. Sikkerhet og sikkerhetsplanlegging vil nødvendigvis måtte være et sentralt tema i samtaler med personene i ungdommens nettverk. Det er i dette landskapet vi befinner oss når vi møter ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Samfunnets samlede innsats overfor denne gruppen må være preget av forebyggende tiltak så vel som tiltak rettet mot å få ungdommen til å slutte å bruke vold,

2 beskyttelse av andre og videre utvikling hos den enkelte ungdom. Det siste er knyttet til forhold vi ofte betegner som behandling. Fokus i denne artikkelen vil være forståelse av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer knyttet opp mot behandling. Hvordan vi tenker rundt forståelse vil nødvendigvis ha konsekvenser for hvordan vi tenker rundt behandling. UTVIKLING SKJER I SAMSPILL Vold ikke medfødt, noe som ligger der og som må bryte frem. For å forstå grunnene til at noen ungdommer utvikler volds- og aggresjonsproblemer er det nødvendig med en utviklingspsykologisk forståelse. Vår grunnforståelse er inspirert av Stern og nyere selvpsykologi (Stern, 1995, Urnes, 1997). Vi er opptatt av at selvopplevelse, oppfatningen og opplevelsen av oss selv, blir preget av hvordan vi fremstår i kontakt med andre. Barn er født med forventninger om å inngå i relasjoner med andre personer og å bli møtt og bekreftet. Et omsorgsmiljø som empatisk og sensitivt retter seg inn mot barnets faktiske kapasiteter og spontane uttrykk, vil skape samsvar mellom forventning og det som faktisk skjer. Det at barnet får gjentatte og kontinuerlige opplevelser av slikt samsvar er viktig for utvikling av persepsjon, tenkning og kognisjon. Opplevelser av samsvar mellom barnets forventninger og det som faktisk skjer kan bare skje innenfor en relasjon. Dette innebærer at utvikling av barnets kognitive evner, dets tenkning, følelsesmessige forståelse og evne til kommunikasjon alltid vil være preget av dets relasjonelle, mellompersonlige erfaringer. Samspill og fellesskap med andre personer er barnets normale livsform. Har man et velfungerende samspill, har man de nødvendige og tilstrekkelige ingredienser for å skape utvikling. Kort oppsummert innebærer en slik utviklingspsykologisk forståelse at den måten vi opplever oss selv på i forhold til andre er det som er avgjørende i alle mellommenneskelige hendelser og det som er med på å forme oss og vår selvopplevelse. Stern (Stern, 1995) tenker seg at barnet utvikler et overordnet nettverk av skjemaer som handler om «å være sammen med andre», eller det Øvreeide kaller «selv/andre - bilder» (Øvreeide, 1995, 1996). Selvopplevelse er altså et relasjonelt begrep. VOLD OPPSTÅR I RELASJON MELLOM MENNESKER OG I EN SOSIAL SAMMENHENG OG ER I PRINSIPPET ALLTID FORANDERLIG En slik utviklingspsykologisk tenkning innebærer at det blir umulig å forstå en ungdoms volds- og aggresjonsproblemer uten å ha en forståelse av hans eller hennes relasjonserfaringer. Volds- og aggresjonsproblemer oppstår i relasjon mellom mennesker og i en sosial sammenheng. Utvikling er et livslangt prosjekt og mennesker inngår stadig i nye relasjoner som vil påvirke våre eksisterende selv/andre-bilder og dermed påvirke vår selvopplevelse. I tråd med dette vil forandring i prinsippet alltid være mulig. UNGDOMMENES BAKGRUNN I ulike studier av barn og ungdom med volds- og aggresjonsvansker eller atferdsvansker som det ofte også betegnes har man funnet ulike risikofaktorer som øker sannsynligheten for å utvikle et vold- og aggresjonsproblem. Man har ikke kunnet påvise enkelte faktorer eller

3 forhold som fører til atferdsvansker eller vold. Man snakker heller om mulige prediktorer og samvariasjon. Ulike studier om dette gir variasjoner over ulike risikofaktorer. De viktigste risikofaktorene er knyttet til egenskaper ved familien (Norges forskningsråd, 1998). Flere påpeker foreldrenes dårlige fremgangsmåte i oppdragelsen med manglende kompetanse til å inngå kompromisser, grensesetting preget av inkonsekvens, mangel på tilsyn med tanke på kontroll, overvåking og undersøkelse. Foreldrene er ofte lite involvert i barnas hverdag. Mange ungdommer har vært utsatt for eller vært vitne til vold. Dette kan ha skjedd ved at vold har vært brukt som straff som en del av oppdragelsen eller ved mishandling av barnet eller ungdommen eller andre familiemedlemmer. Det er verd å merke seg at barns vitne til vold er like skadelig for deres utvikling som om de blir utsatt for vold direkte (Holden, Geffner & Jouriless, 1998). Dersom en eller begge foreldrene viser en antisosial eller kriminell væremåte, eller gjennom holdninger og språk overfor sine barn formidler antisosiale holdninger, er det bare unntaksvis at barnet eller ungdommen unngår å bli det de i disse undersøkelsene kaller antisosiale. Flere av ungdommene har også hatt en historie preget av utstøting eller avvisning fra jevnaldringsgruppen, vært eller er medlem i en avvikende barneeller ungdomsgruppe og har eller har hatt en vanskelig eller mislykket skolekarriere (Norges forskningsråd, 1998). MAKT OG AVMAKT Vi har understreket vår forståelse av bruk av vold som noe som oppstår i relasjon mellom mennesker og i en sosial sammenheng. Når vi ser på historien og bakgrunnen til ungdom med volds- og aggresjonsproblemer ser vi at den er preget av å ha vært utsatt for andres makt og kontroll over eget liv. Noe av det som er vanskeligst å leve med, eller som Axelsen sier, de viktigste problemskapende påkjenningene, synes nettopp å være å bli utsatt for kontroll og makt (Axelsen 1996, 1997). Opplevelse av å bli utsatt for kontroll og makt kan skje gjennom noe man blir tilført så vel som noe man ikke blir tilført. Det kan skje gjennom invadering som fysisk eller psykisk mishandling eller seksuelle overgrep. Det kan også skje ved neglisjering av behov som at man ikke får den nødvendige bekreftelse og tilbakemelding fra andre som oppleves å være i en maktposisjon. For å beholde selvfølelsen blir det viktig å komme ut av opplevelsen av avmakt. Bruk av vold er en måte å motsette seg andres maktutøving overfor en selv. Det er en måte å komme ut av en avmaktsposisjon på og dermed skape muligheter for å endre sin egen situasjon. VOLD OG MESTRING I tråd med den utviklingspsykologiske forståelsen som er presentert her og ungdommens bakgrunn, livshistorie og tidligere relasjonserfaringer forstår vi bruk av vold som en atferd ungdommen viser frem når de skal overleve en situasjon preget av store livsbelastninger (Axelsen, 1996, 1997). Mennesker reagerer på den måten som gir dem mulighet til å klare påkjenninger best mulig. Vold viser seg å være en potent overlevelsesstrategi. De ungdommene vi møter opplever, og har opplevd, at de har liten kontroll og innvirkning på eget liv og omgivelser. De har ofte opplevd at det er det samme hva de sier eller gjør, det som skjer det skjer uten at de kan virke inn på det. Gjennom å bruke vold opplever de å få makt og kontroll over omgivelser de tidligere har opplevd som utrygge. Fra å være prisgitt andre og andres kontroll over seg og livet sitt, opplever de gjennom bruk av vold at andre forholder seg til dem som om de var betydningsfulle og respektert. Ungdommene blir ofte nærmest beruset av den effekten volden har i forhold til det å bli hørt på, få gjennom viljen sin og unngå å måtte gjøre eller bli utsatt for ting de ikke ønsker.

4 Ungdommene opplever at det å bruke vold, eller å true med å bruke vold - etter hvert blir det nok å antyde - også er virksomt i andre situasjoner enn den volden i utgangspunktet var en mestringsreaksjon i forhold til. De kan oppleve at klassekamerater som tidligere hadde oversett dem, slengt dritt til eller plaget dem, nå blir opptatt av å gjøre dem til lags eller lar dem være i fred. De opplever at de ved å gjøre andre mer usikre eller redde enn de selv er, oppnår en snuoperasjon i forhold til egne selv/andre-bilder. Fra å være hjelpeløs og annerledes i en utrygg, uforutsigbar verden, blir de handlekraftige, respekterte - eller mer dekkende - fryktete individer. KONSEKVENSER FOR DET TERAPEUTISKE MØTET Vår utviklingspsykologiske forståelse og forståelsen av vold som mestringsstrategi i en livssituasjon preget av avmakt, innebærer at samspillet mellom oss og de ungdommene vi møter blir sentralt. Hvordan disse møtene skjer er avgjørende for hvordan utviklingen blir og for hvilke muligheter vi gir ungdommene til å arbeide på sin egen utvikling. Vi er opptatt av at vi gjennom en terapeutisk relasjon legger til rette for at ungdommene skal få mulighet til å utvikle nye eller utvide allerede eksisterende selv/andre - bilder. Dersom utvikling handler om å integrere de ulike formene for selvopplevelse eller selvfornemmelse blir relasjonen sentral i det terapeutiske arbeidet. Makt kan ligge nedfelt i premissene for en relasjon slik tilfellet er med foreldre barn relasjonen. Også i forholdet mellom oss som terapeuter og de ungdommene vi møter ligger makt nedlagt i premissene for relasjonen. På samme måte som ungdommene er avhengig av foreldrenes eller andre voksne omsorgspersoners bekreftelse for å få et forhold til seg selv, er de avhengig av terapeutens bekreftelse. Relasjon, makt og avmakt, bekreftelse og akseptering blir derfor begreper det er spesielt viktig å forholde seg til i møtet med ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. FALLGRUVENE FORDØMMELSE AKSEPTERING FORTOLKNING Når vi vektlegger den betydningen relasjonen har i det terapeutiske møtet, er det ikke vår forståelse, oppfatning av eller intensjon med relasjonen som er sentral. Det som er sentralt er hvordan den oppleves, forstås og tolkes av ungdommen. Den betydning opplevelsen av den terapeutiske relasjonen har for endring, understrekes også av andre (se for eksempel Hubble, Duncan, & Miller, 1999). Ungdom med volds- og aggresjonsvansker har opplevd stor grad av fordømming. Som et resultat av sine tidligere relasjonserfaringer er de ofte hypersensitive for stemninger (Holden, Geffner & Jouriless, 1998). Dette gjør at spørsmål eller kommentarer lett oppleves som fordømmelse selv om dette ikke har vært vår intensjon. Spørsmålet om fordømmelse er imidlertid også ofte reelt. Ofte vil ungdommen fortelle oss om, eller vi vil vite om, handlinger som innebærer grove overgrep mot andre mennesker. Når vi blir kjent med disse ungdommene vil de fremtre som noe annet og mer enn bare voldsutøvere. Vi blir kjent med deres offerhistorie, deres opplevelse av avmakt gjennom oppveksten og den livssituasjonen de er i nå. De vil gjennom å fortelle oss sin historie og beskrive sin virkelighet gjøre voldsbruken forståelig for oss. I vår iver etter ikke å fordømme og med vårt ønske om å bekrefte ungdommen, vil vi under disse betingelsene kunne havne i en situasjon der vi oppfattes som om vi aksepterer ungdommens bruk av vold.

5 I vårt møte med ungdom med volds- og aggresjonsproblemer har vi med oss en forståelse av vold som mestringsstrategi i en livssituasjon preget av avmakt. Vi er opptatt av betydningen av ubetinget akseptering. Ikke av klienten med symptomet, av ungdommen som bruker vold, men av ungdommen med de vanskene volden er et uttrykk for og et forsøk på å mestre. Vi har altså en antagelse om vansker som ligger bak volden som uttrykk. Det er imidlertid viktig at vi ut fra vår teoretiske forankring og vår forståelse av vold som uttrykk ikke gir uttrykk for at vi forstår hva ungdommens vold handler om bedre enn han eller hun gjør selv. Ved å gi uttrykk for en slik «bedrevitende» holdning vil vi lett sette disse ungdommene i en posisjon av avmakt, noe som vil bekrefte deres tidligere relasjonserfaringer og eksisterende selv/andrebilder. EN UNGDOMSSENTRERT TILNÆRMING Utgangspunktet for vår kliniske virksomhet er det vi har valgt å kalle en ungdomssentrert tilnærming. Det er tre elementer i en slik tilnærming. For det første er vi opptatt av å få tak i det vi har kalt ungdommens prosjekt. Hvilke temaer er det ungdommen er opptatt av? Hvilke begreper bruker de når de snakker om de situasjonene, vanskene, ønskene eller behovene de forsøker å mestre ved å bruke vold. Vi har beskrevet ungdom med vold- og aggresjonsproblemer som en gruppe som har hatt og har en livssituasjon preget av avmakt. Det andre elementet i en slik ungdomssentrert tilnærming blir derfor å gi ungdommen en opplevelse av å være aktør i eget liv. Det er viktig å bidra til å gi ungdommen en opplevelse av å være en sentral aktør i de valgene som blir gjort og den endring som finner sted. Det tredje elementet handler om å legge til rette for at det skal være mulig å stole på. Først og fremst er det viktig at ungdommen stoler på oss, å utvikle tillit i den terapeutiske relasjonene. Vel så viktig er imidlertid for dem å få en opplevelse av at de blir vist tillit. Vår erfaring er at disse ungdommene er tilgjengelige for terapi i den fortstand at de er i stand til å reflektere rundt eget liv, egne handlinger, muligheter for forandringer og arbeid knyttet til selvbilde og selvopplevelse. Møte med disse ungdommene er spennende, utviklende og lærerike også for oss som terapeuter. REFERANSER Axelsen, E.D. (1996). Når mestringsreaksjoner blir problemer. I S. Reichelt & H. Haavind (Red.), Aktiv psykoterapi. Perspektiver på psykologisk forståelse og behandling (ss ). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Axelsen, E. D. (1997). Symptomet som ressurs. Psykiske problemer og psykoterapi. Oslo: Pax Forlag. Holden, Geffner & Jouriless. (1998). Children exposed to marital violence. Washington DC: American Psychological Association. Hubble, M. A., Duncan, B. L. & Miller, S. D. (1999).The heart & soul of change. What works in therapy. Washington DC: American Psychological Association. Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget. Norges forskningsråd (1998). Barn og unge med alvorlige med alvorlige atferdsvansker. Ekspertuttalelse etter konferansen september 1997 om tilbud til barn og unge som er spesielt vanskelige og utagerende. Oslo: Norges forskningsråd. Stern, D. N. (1995). Barnets interpersonelle univers. København: Hans Reitzels Forlag. Urnes, Ø. (1997). Utviklingspsykologi og selvpsykologi. I S. Karterud og J. T. Monsen (Red.), Selvpsykologi. Utviklingen etter Kohut (ss.64-89). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Øvreeide, H. (1995). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i barnevernssituasjoner. Oslo: Høyskoleforlaget. Øvreeide, H. (1996). Systemterapeutisk arbeid som utviklingsstøttende dialog. I S. Reichelt & H. Haavind (Red.): Aktiv psykoterapi. Perspektiver på psykologisk forståelse og behandling. (ss ). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

6 Wrangsjö, B. (1993). Ungdoms utvikling och ungdomsterapi i ljuset af D. Stern s själv teori. Stockholm: SFPH s monografi serie nr. 36. Mette Bengtson Alternativ til vold ung Korsgata 28 B, 0551 Oslo Tlf.:

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

Ungdommens raseri om ungdom med voldsproblemer

Ungdommens raseri om ungdom med voldsproblemer Ungdommens raseri om ungdom med voldsproblemer Psykologspesialist Per Isdal «Alternativ til Vold» VOLD AVLER VOLD VOLD AVLER VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN Vold inn UTFORDRINGEN

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Hadsel videregående skole

Hadsel videregående skole ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk - 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Last ned Foreldre og fagfolk i samspill. Last ned

Last ned Foreldre og fagfolk i samspill. Last ned Last ned Foreldre og fagfolk i samspill Last ned ISBN: 9788292023679 Antall sider: 302 Format: PDF Filstørrelse:18.47 Mb Et godt samarbeid med foreldrene er en forutsetning for at fagfolk skal kunne være

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Alkoholreklamen du aldri glemmer Alkoholreklamen du aldri glemmer https://www.youtube.com/watch?v=qalnisjfhew 21.08.2015 www.rus-ost.no 1 Rusmiddelbruk i et barne- og familieperspektiv 21.08.2015 www.rus-ost.no 2 Rusmiddelbruk i et barne-

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN»

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» «DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» O V E RG R EPSPRO B L EMAT I K K : - H VA S K A L V I S E E T T ER? F O R E L ES NING U T E N S K R I F T L I G E KS AME N A V H E I D I S O LVA N G, S E X O L O G I S K R Å

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Kommunepsykolog Ingrid Sønstebø. Ringerike kommune Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Høyt åfly.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Last ned Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge. Last ned

Last ned Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge. Last ned Last ned Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge Last ned ISBN: 9788245011937 Antall sider: 278 Format: PDF Filstørrelse:28.53 Mb Denne boka gir en teoretisk og klinisk nær innføring

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013. Greta Marie Skau Førsteamanuensis

Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013. Greta Marie Skau Førsteamanuensis Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013 Greta Marie Skau Førsteamanuensis } Sosiolog, fagbokforfatter } Førsteamanuensis ved Høgskolen i Narvik } Studieansvarlig for tverrfaglig veilederutdanning

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep

Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Marius Råkil Psykologspesialist, leder Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Funderinger Hvordan skal vi håndtere ansvarsspørsmålet

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Plasserte barn som gaver til omgivelsene

Plasserte barn som gaver til omgivelsene Kapittel 4 Plasserte barn som gaver til omgivelsene Intervju med Søren Hertz av Henning Tønnesson Redaktørene har valgt å intervjue Søren Hertz om hans perspektiver på miljøterapi. Søren Hertz har vært

Detaljer

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene

Detaljer