Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Transkript

1 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet i PMT-O behandling. Reflekter over utfordringene terapeuten møter i dette arbeidet. Beskriv noen kartleggings- og tiltaksområder i arbeid med barn med autisme og/eller autismelignende tilstander. Diskuter hvordan en best kan tilrettelegge for læring og utvikling for disse barna, med bakgrunn i egne og andres erfaringer. Knytt pensumlitteratur på området til drøftingen. En økologisk utviklingsmodell omfatter samspill og vekselvirkninger. Hvilke faktorer og variabler vektlegger Stubrud (2001)i sin økologiske omsorgsmodell? Diskuter hvordan modellen kan være et nyttig verktøy i arbeidet med mennesker med alvorlige utviklingsforstyrrelser. 1

2 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 6 og 10 Beskriv tre former for datainnsamling som kan danne grunnlag for funksjonelle analyser. Beskriv og eksemplifiser hvordan dere konkret kunne gått frem i hver av datainnsamlingsformene. Helge Folkestad (2000) bruker begrepene Ramme inn og gi handlingsrom Diskuter hva han mener med det, hva som er karakteristisk for arbeidsmåtene, og gi noen eksempler på hvordan vernepleieren kan bruke arbeidsmåtene i ulike situasjoner. Dersom det er slik at alle har rett til et seksualliv, hvorfor skal det da være en rett for fagpersoner å nekte å legge til rette for det? Diskuter dette i lys av at det meste av miljøarbeideres virksomhet handler om tilrettelegging og livskvalitet. 2

3 Sensorer: Hanne Tuntland og Thomas Owren Gruppe 3 og 5 Gjør rede for PLISSIT modellen slik den presenteres i Johansen. Thyness og Holm (1998) Seksualitet på alvor. Diskuter, med utgangspunkt i teori og praktiske eksempler, hvordan modellen kan brukes i miljøarbeid. Per Lorentzen (2003) skriver: I bokas første del beskrev jeg hvordan det å fokusere på utviklingshemmedes problemer og vanskeligheter lett fører til en utvendighet i relasjonen mellom personalet og beboerne. Vektlegging på å skulle ordne opp i andres liv og gjennomføre tiltak som gjør noe med og for den andre, gir en tilnærming til voksne utviklingshemmede som vektlegger prosedyrer, faste regler og håndtering. Uansett om intensjonen er slik eller ikke, får ulike redskaper som tas i bruk preg av å styre og strukturere utviklingshemmedes handlinger. Det kan være dagsplanene, miljøregler og kommunikasjonssystemene (Lorentzen 2003 s. 153). Diskuter hva dere mener om dette sitatet og kom med begrunnelser for meningene deres. Er der noen dilemma knyttet til grundig planarbeid? Hvordan oppnår man ekthet i relasjonen mellom hjelper og hjelpemottaker? For alle brukergrupper vernepleieren har med å gjøre er det viktig å tilrettelegge for mestring av aktiviteter. Hvordan kan vi i henhold til Tuntland (2006) tilrettelegge aktiviteter som er for vanskelige for en person å utføre? Hvilke ulike former for tilrettelegging finnes? Velg og beskriv en konkret aktivitet, og gjør rede for hvordan dere vil tilrettelegge aktiviteten for personen det gjelder. 3

4 Sensorer: Hanne Tuntland og Thomas Owren Gruppe 4 og 9 Beskriv hva Marte Meo metoden er og forklar veiledningsprosessen i Marte Meo metoden. Hvilke fordeler og ulemper ser du i en slik veiledningsprosess? Var det fornuftig å gjøre så mange dagligdagse situasjoner om til kravsituasjoner? På grunn av at så mye av det som skjedde var så formålsstyrt, fikk personalet lett et instrumentelt forhold til beboerne. Når så mye av hverdagen handlet om trening og opplæring, og ikke felles opplevelser, påvirker dette spesielt mulighetene for kommunikasjon på en negativ måte. (Lorentzen 2003: 56) Diskuter sitatet og pek på dilemma mellom selvstendighetstrening på den ene siden og god kommunikasjon på den andre? På hvilket grunnlag bør en i tilfelle iverksette selvstendighetstrening? Lorentzen beskriver også hvordan det faglige blikket kan være hemmende i samspillet med utviklingshemmede. Hva mener han med det og hva beskriver han som alternativ tenkemåte? Hvordan kan de fysiske omgivelsene legges best mulig tilrette i en skjermet enhet for mennesker med demens? Hva er de viktigste prinsippene og hvorfor er dette viktig for de som bor der? 4

5 Sensorer: Margunn Rommetveit og Sølvi Linde Gruppe 7 og 8 Å arbeide for funksjonshemmedes rettigheter og muligheter i skolen, er en av spesialpedagogikkens legitimeringsgrunner. Forklar nærmere under hvilke rammebetingelser og på hvilken måte dette kan gjøres. Gi deretter eksempler med utgangspunkt i ulike brukergruppers behov for tilrettelegging og deres behov for spesialundervisning. Hva er det konkrete grunnlaget for vår forståelse av omverdenen og hvilke dimensjoner mener Kylén / Winlund er sentrale for å forstå virkeligheten? Kylens teori er en stadieteori, nevn hvilke stadier Winlund vektlegger og gi eksempel på kjennetegn ved de ulike stadiene.. Folkestad (2000) er opptatt av den makt en har når en arbeider med mennesker og han anvender tre kategorier som betegner måten vernepleiere anvender makt i relasjonene med beboerne. Hvilke tre kategorier er han opptatt av? Drøft når og på hvilken måte en kan se at de ulike formene for makt blir anvendt? 5

6 Sensorer: Margunn Rommetveit og Sølvi Linde Gruppen med bare to studenter og den første individuelle Den inkluderende skole: Hva innebærer det og hvilke aspekter må være sentrale for at dette idealet skal kunne gjennomføres? Belys i tillegg hva tilpasset opplæring er og hva som menes med spesialundervisning. Agression Replacement Training (ART) programmet er en pedagogisk metode med fast struktur for trening i hver komponent, Redegjør for innhold i sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Drøft styrker og utfordringer ved en slik stram struktur. Knytt drøftingen opp mot ulike brukergrupper 6

7 Sensorer: Margunn Rommetveit og Sølvi Linde Den andre individuelle I artikkelen : Den profesjonelle hjelperen. På talefot med psykisk utviklingshemmede av Bjørn-Eirik Johnsen blir vi kjent med Kai. Han er en mann i 40-årene som har diagnosen psykisk utviklingshemmet og autist. Forfatteren beskriver utførlig forholdet mellom hjelperne og Kai ved frokostmåltidet og når Kai skal drive med vedproduksjon. Hvordan vil dere karakterisere forholdet mellom hjelperne og Kai? Begrunn svaret. Hvilke faktorer er med på å påvirke oss når vi skal forstå og tolke den andre, i dette tilfellet Kai? Dersom dere var hjelperne til Kai, hvordan ville dere ha kommet på talefot med Kai? Drøft utfordringer knyttet til oppdragerrolle og grensesetting for den profesjonelle hjelperen. Linde og Nordlund (2006) er opptatt av at rammer har betydning for utøvelsen av miljøarbeid. Gjør rede for minst tre slike rammer. Bruk teori og eksempler og drøft hvilken betydning endringer i rammene kan ha for miljøarbeidet. 7