Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Transkript

1 Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi

2 Hvordan kan miljøterapi forstås? En klassisk definisjon A scientific manipulation of the enviroment, aimed at producing changes in the personality of the patient. (En vitenskapelig manipulasjon med miljøet med det for øye å skape forandringer i pasientens personlighet.) Cumming,J. og Cumming, E. (1963) Ego And Milieu: Theory And Pracitice Of Enviromental Therapy.

3 En klassisk norsk definisjon En systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøets psykologiske, sosiale og materielle/fysiske betingelser i forhold til individets og gruppens situasjon og behov. Hensikten med dette er å fremme deres mulighet til læring, mestring og personlig ansvar. Larsen, E. og Selnes, B. (1975) Fra avvik til ansvar En miljøterapeutisk tilnærming til ungdom i institusjon

4 Alt utviklings- og forandringsarbeid må organiseres Dette gjelder: Forholdet mellom mor (omsorgsperson) og spedbarnet Mellom foreldre og barn Mellom lærer og elev(er) Mellom terapeut(er) og klient(er)

5 DEN MILJØTERAPEUTISKE ORGANISASJONEN Den formelle organisasjonen Den dynamiske organisasjonen De formelle rollene De dynamiske rollene

6 NEVROPSYKOLOGISKE REAKSJONER PÅ TRAUMER, PROVOKASJONER OG TAP FIGHT FLIGHT FREEZE

7 Hvordan kan en relasjon forstås? Relasjonens strukturelle side Relasjonens innholdsmessige/tematiske side Hva betyr dette for ulike typer av barn og ungdom, og for hvilke grupper av barn og unge som trenger miljøterapi?

8 INTEGRERTE, DESINTERERTE OG DÅRLIG INTEGRERTE (BARN) OG UNGDOMMER INTEGRERTE UNGDOMMER De kan forstå sammenhengen mellom følelser, tanker og atferd DESINTEGRERTE UNGDOMMER De har forbigående mistet evnen til å se denne sammenhengen Dette på grunn av dramatiske og traumatiserende opplevelser som død, ulykker etc. Disse barn og unge trenger et miljøterapeutisk De kan profitere på poliklinisk (ambulant) terapi

9 DÅRLIG INTEGRERTE (BARN) OG UNGDOMMER Disse ungdommene forstår ikke sammenhengen mellom følelser, tanker og handlinger Disse ungdommene pendler mellom lengselen etter tilknytning og kontakt, og angsten for tilknytning og kontakt De mangler begreper for sitt indre (liv) De har et uklart selvbilde De har uklare grenser mellom fantasi og «virkelighet» De har fastlåste «virkelighetsbilder», som de ikke har kapasitet til å undersøke De strever grunnleggende sett med et overlevelsestema

10 HVA KJENNETEGNER EN EFFEKTIV MILJØTERAPI? Personalens upplevelse av inflytande, stöd och krav i den psykosociala arbetsmiljön visade ett systematiskt samband med det genomsnittliga utfallet för patienterna på enheten Slutsatsen av studien är att vård på behandlingshem kan ha effekt på patienternas förändring, men effekten är beroende av vilka man väljer att behandla, vilken behandling som erbjuds och vilken vårdkultur som finns på behandlingshemmet. (Armelius, 2002)

11 Hva betyr dette for den gode miljøterapeutiske organisasjon? Det reiser spørsmålet om differensiering, inklusjons- og eksklusjonskriterier -Det gir ikke mening å spørre om evidens uten en tydelig differensiering Det reiser spørsmål om kvaliteten på det miljøterapeutiske arbeidet Det reiser spørsmål om organisasjonskulturen

12 Organisasjonskultur Bang (2013) definerer organisasjonskultur slik: «De sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikles i en organisasjon når medlemmene samhandler med hver andre og omgivelsene, og som kommer til uttrykk i medlemmenes handlinger og holdninger på jobben». Larsen (2012) har følgende definisjon: «De verdier og grunnleggende antagelser som oppleves som så sanne og som er så viktig for organisasjonen at nye medlemmer sosialiseres til dem». Eksempler på verdier kan være at det er lov og nødvendig å snakke sant om hvordan man har det i organisasjonen, og at men viser respekt for andre ved at man for eksempel kommer tids nok til møter.

13 Organisasjonskultur fortsetter Eksempler på grunnleggende antagelse kan være at miljøterapeutene må være nysgjerrige (undersøkende) og sjenerøse for å kunne stimulere utviklingsog forandringsprosesser. En god nok miljøterapi har obligatorisk veiledning (supervisjon) som er forankret i strukturen hva gjelder tid og sted.

14 Organisasjonskultur fortsetter En viktig grunnleggende antagelse er at god nok miljøterapi er avhengig av en levende kollegial dialog. Landmark, Ness og Olkowska (2016) : «Hvis man sammen etablerer en kultur der det er mulig å tenke høyt, betrakte seg selv uten fra, sette ord på sine erfaringer i praksis, kan man oppnå at den miljøterapeutiske praksisen er i utvikling og forbedring, både for den enkelte miljøterapeut og for gruppen av miljøterapeuter. Den enkeltes refleksjoner over egne erfaringer bringe med seg nye tanker og ny kunnskap også til fellesskapet».

15 Organisasjonskultur fortsetter Schjødt og Heinskou (2016) konkluderer slik: «Kulturen i det terapeutiske miljø har med andre ord afgørende betydning for, om emotionelt korrigerende erfaringer kan opnåes, og sunde og udviklende tilknytningsforhold kan etableres».

16 TILLIT (Andersen 2014). Hva er tillit?. Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på Hva gjør tillit? Tillit medfører en overføring av makt til en person eller et system, makt til å handle på den/de andres vegne til denne/deres beste

17 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN