«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN»

Transkript

1 «DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» O V E RG R EPSPRO B L EMAT I K K : - H VA S K A L V I S E E T T ER? F O R E L ES NING U T E N S K R I F T L I G E KS AME N A V H E I D I S O LVA N G, S E X O L O G I S K R Å D G I V E R, F I N N M A R K S S Y K E H U S E T HEIDI SOLVANG 1

2 Seksuelle overgrep begått av barn En forståelse vi har er at overgrep mot barn blir gjort av voksne. Stereotypiske: overgriperen er en ukjent voksen mann. Dette har vist seg å stemme i ca. 10% av tilfellene (Finkelhor, 1984). Overgriperen har ofte en relasjon til sitt offer, er ikke nødvendigvis voksen og heller ikke nødvendigvis en mann. Det antas at mellom % av alle seksuelle overgrep blir gjort av barn og unge (Barbaree & Marshall, 2006) HEIDI SOLVANG 2

3 Hva er lek, og hva er overgrep? Barn har et annet forhold til seksualitet. Se på: Hva er aldersadekvat? Ofte nysgjerrig, viser seg i leken. Barn kan leke doktor, ha vis tiss-leken bak skuret i barnehagen eller på andre måter utforske hverandre ved å kikke eller berøre hverandre. Leken er spontan, gjensidig og frivillig uten skam og skyldfølelse. Denne leken sammen med hvordan de blir møtt av de voksne er med på å gi dem et normalt sundt forhold til egen kropp og seksualitet når de blir voksne. For å kunne si om dette er normal lek, eller et overgrep ser man på om det er elementer av tvang, trusler, bestikkelser eller krav om hemmelighold involvert. Man tar også høyde for forskjell i alder eller autoritet som eksempelvis stor forskjell i evnenivå, sosial status osv. Et eksempel på lek kan være: Lars og Trine er 5 år. De kler seg nakne i fortet de har laget av puter og tepper i kjellerstua. Lars viser frem at tissen hans kan av og til stå rett ut. Trine får lov å kjenne på den HEIDI SOLVANG 3

4 Et eksempel på overgrep kan være: Kim er 14 år og er hjemme alene med sin lillesøster Kari på 7 år. De leker. Så vil Kim at Kari skal nusse han på tissen. Kari har ikke lyst, men Kim sier at hvis hun ikke gjør det vil han aldri leke med henne mer. Kari må nusse flere ganger på tissen hans. Etterpå sier Kim at Kari ikke får fortelle det til de voksne. Da kommer hun sikkert på barnehjem. Ingnes og Kleive (2011) lister opp en amerikansk oversikt over hva som anses som en normal uttrykksform blant barn og seksualitet HEIDI SOLVANG 4

5 Normale tanker og uttrykk for seksualitet 2-6 år: Lite bluferdighet. Fryder seg over egen nakenhet. Bruker ord som tiss og bæsj med jevnaldrende. Kan undersøke forskjellene mellom jentekropp og guttekropp. Nysgjerrig på kjønnsorganer Berører egne kjønnsorganer, også offentlig. Viser sexlek med jevnaldrende barn og søsken. Leker doktor. Opplever glede ved berøring av egne kjønnsorganer HEIDI SOLVANG 5

6 Normale tanker og uttrykk for seksualitet 7-12 år. Seksuell lek med barn de kjenner. For eksempel doktor-lek. Interesserer seg for seksuelt innhold i programmer i mediene. Berører egne kjønnsorganer i enerom. Ser på nakenbilder Viser interesse for det motsatte kjønn. Sjenert for å kle av seg. Sjenert/reservert overfor fremmede HEIDI SOLVANG 6

7 Avvikende tanker og uttrykk for seksualitet 2-6 år. Tar munnen mot kjønnsorgan. Putter gjenstander i skjede eller endetarmsåpning. Masturberer med gjenstander. Berører andres kjønnsorganer selv om de har fått beskjed om å slutte. Berører voksnes kjønnsorganer HEIDI SOLVANG 7

8 Avvikende tanker og uttrykk for seksualitet 7-12 år Spør om å delta i andres seksuelle handlinger. Simulerer samleie. Kler av andre. Ber om å få se spesielt seksuelt program på TV Lager seksualiserte lyder HEIDI SOLVANG 8

9 Barn i risiko for å bli overgripere Det er en del manglende forskning på denne gruppen: Økt forekomst rundt årsalderen Puberteten:endringer som skaper stress Fra ungdomsskole til videregående, høyere skolekrav, Endring i vennegjeng Identitetsforvirring osv. De fleste overgrep innad i en familie skjer mellom søsken. En risikofaktor kan være lite emosjonell nærhet i tidligere barneår Ofte har overgriperen selv vært utsatt for overgrep, men det kan også handle om en uønsket nærhet. Et barn som får påtvungne klemmer, eller må sitte i fanget uten at det selv ønsker det lærer at man trenger ikke respektere andres intimsoner og grenser på samme måte som ens egne grenser ikke har blitt respektert. Det seksuelle overgrepet trenger ikke nødvendigvis ha noe med sex å gjøre. Det kan også være at barnet står i en posisjon hvor det føler seg undertrykt eller tillagt lite verd og selvhevder med å bruke styrke og nedverdige noen som er svakere. Antall overgrep overgriperen har vært utsatt for er med på å øke risikoen. På samme måte som hvor mange overgrep som har blitt gjort av overgriperen kan predikere sannsynligheten for nye overgrep HEIDI SOLVANG 9

10 Liten forståelse for andres grenser Barn og ungdommer i dag har i følge Ingnes og Kleive (2011) liten forståelse for hva et overgrep er og hvor grensene går. Og enda mindre hva konsekvensene for offeret er. Typiske eksempler ser vi på ungdomsfester hvor man i alkoholrus kan være overskridende. Mangelen på motstand kan bli tolket som en invitasjon. Det skal være et aktivt samtykke til sex. At man ikke motsetter seg dette er ikke det. Når det gjelder mindre barn har de ofte lite forståelse for hva som skjer ved et overgrep. De protesterer i mindre grad og har mye tillit til de eldre og deriblant overgriperen. Barn og ungdommer i dag har i følge Ingnes og Kleive (2011) liten forståelse for hva et overgrep er og hvor grensene går. Og enda mindre hva konsekvensene for offeret er. Typiske eksempler ser vi på ungdomsfester hvor man i alkoholrus kan være overskridende. Mangelen på motstand kan bli tolket som en invitasjon. Det skal være et aktivt samtykke til sex. At man ikke motsetter seg dette er ikke det. Når det gjelder mindre barn har de ofte lite forståelse for hva som skjer ved et overgrep. De protesterer i mindre grad og har mye tillit til de eldre og deriblant overgriperen HEIDI SOLVANG 10

11 Hvert tredje seksuelle overgrep mot barn begås av et annet barn Spørsmål: Hvordan kan vi forebygge at så ikke skjer? Våre målgrupper er ekstra sårbare, hvem har ansvaret for at riktig opplæring blir gitt? Når begynner opplæringen? Hvordan skal den gis? HEIDI SOLVANG 11

12 Referanser: Bararee, H. E. & Marshall. W. L. (2006). An Introduction to the Juvenile Sexual Offender: Terms, Concepts and Definitions. I: H. E. Barbaree & W. L. Marshal (red.) The Juvenile Sex Offender (s. 1-15). New York: The Guilford Oress. Bullens, R. & Hendriks, J. (1997). Varig forandring. Behandlingsprogram for unge overgripere. Bergen, V27. Finkelhor, D. (1984). Child Sexual Abuse: New Theory and research. New York: Free Press. Ingens, E. K. & Kleive, H. (2011). I Møte med Unge Overgripere. Oslo: Gyldendal HEIDI SOLVANG 12