Ærlig Modig Troverdig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ærlig Modig Troverdig"

Transkript

1 Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional traumeenhetimidtenorgeetterpasienteogbrukerrettighetsloven 7E2.Vedtaketblefattet administrativtavhelsemidtenorgeogpublisertipressemelding8.april2014.bakgrunnenfor nedleggelsenvarentilsynssakmotdenregionaletraumeenhetenvedbetaniamalviksak2012/1371. LMSOsenderinnenrettighetsklagepåbakgrunnavbruddpåpasientEogbrukerrettighetslovenog saksbehandlingsfeilitilsynssaken. Bakgrunn+ + TilsynssakenblebehandletavStatenshelsetilsynmedtilbakemeldinggittibrevdatert28.februar 2014.LMSOfikkbegrensetinnsynisaken13.mars2014.Sakenomhandleren30årgammelkvinne somtoksittlivettåretteravsluttettraumebehandlingvedbetaniamalvik.kvinnenvarunderlagt tvungetpsykiskhelsevernogvarinnlagtpålukketavdelingpåøstmarkadahuntoksittliv31. desember2011.itidenetteroppholdetvedbetaniamalvikhaddekvinnenkontaktmedflere medpasienterfraoppholdetbådefrapasienterideninnlagtegruppaogpasienterpåpusterommet. NestledereniLMSOkjentekvinnenprivatogharflereisittnettverksomhaddekontaktmed kvinnen.påbakgrunnavdetteharlmsohattmulighettilåutføreengrundigbakgrunnssjekkavde faktiskeopplysningenesomliggertilgrunnfortilsynssaken.lmsoharvurdertkvalitetenpåarbeidet somstatenshelsetilsynharutført.vifinnerflerefeilitilsynssakenderiblantfaktafeilogunndragelse avinformasjon.dettevilvikommetilbaketil. PågrunnavnedleggelsesvedtaketavdenregionaletraumeenhetenvedBetaniaMalvikhar tilsynssakenfåttprinsipiellbetydning.pasientgruppenblirdirekterammetavdevurderingenesomer gjortavstatenshelsetilsynitilsynssaken. Pasientgruppenbeståravmenneskeriensærdelessårbarsituasjon.LMSOrepresentererendelav dissepasienteneogharogsågodkontaktmeddenøvrigepasientgruppa.påvegneavdeberørtei dennesakenvelgerlmsoåklagepånedleggelsesvedtaketsomerfattetpågrunnlagavtilsynssaken frastatenshelsetilsynetterpasienteogbrukerrettighetsloven 7E2. LMSOklageridenneklagenpåbruddavpasientEogbrukerrettighetsloven 2E1a 2E1b 3E1 4E 1 4E2og 4E3. ItilleggvilvigjøreoppmerksompåatLMSOmenerartikkel1artikkel3artikkel22artikkel25i Verdenserklæringenerbrutt.Artikkel4punkt3artikkel16punkt4artikkel25artikkel27punktc ogeifnskonvensjonforrettighetertilpersonermednedsattfunksjonsevneerogsåbrutt. Ærlig Modig Troverdig 1!!

2 Dissenasjonaleføringeneerogsåbrutt Pasienteneharretttilnødvendighelsehjelpfraspesialisthelsetjenesten. Alleskalhaetlikeverdigtilbudavhelsetjenesteruavhengigavdiagnose. PasienteneharretttilåmedvirkevedgjennomføringogutformingavhelseEog omsorgstjenester. PåbakgrunnavatnedleggelsenavdenregionaletraumeenhetenvedBetaniaMalvikeristridmed brukernesrettighetermenerviatsakenharnasjonalogsamfunnsmessigrelevans.viberderforom atklagenoversendestilhelseeogomsorgsdepartementet. Brudd+på+pasient3+og+brukerrettighetsloven+ NårdenregionaletraumeenheteniMidtENorgenånedleggesvildetbetyat Pasientgruppenmottarikkelengernødvendighelsehjelp Pasientgruppenharetstortogtydeligebehovforetbehandlingstilbudmedrammeroginnholdi helsetjenestenesomgjørtraumebearbeidelsemulig.dehariperioderbehovfornødvendig helsehjelpvedspesialisertetraumeenheteriregionensomkantilby E Etsammensattogskreddersyddbehandlingsforløp. E Etlangvariginnleggingstilbudopptiltremånederfordibearbeidelseavtraumatiskeminner krevergodtidforutsigbarhetogtryggerammer. E Etfagmiljøsomerspesialisertpåtraumelidelseretterseksuelleovergrepogsomforstårog gjenkjennerdissosiasjonsproblematikkogharkompetansepåtilknytningseog relasjonstraumer. E Skjermingfrahverdagenfordidetgirromforåkunnebearbeidetraumene. E ForEogettervernstilbud. KommunenshelseEogomsorgstjenestedistriktpsykiatriskesentrepoliklinisketilbudogordinære sykehusavdelingerharikkederammenesomernødvendigforåkunnebearbeidetraumeneidybden (bruddpå 2E1aog 2E1b).IetskriftligspørsmålfraKarianneO.Tung(A)svarerhelseEog omsorgsministerenden at Helse%Midt*Norge%RHF%har%fått%forsikring%om%at%St.%Olavs% Hospital%HF%umiddelbart%vil%kunne%gi%tilbud%til%pasienter%som%er%til%behandling%ved%Betania%dersom%det% er%aktuelt%og%også%ta%hånd%om%de%pasientene%som%venter%på%behandling. LMSOersterktuenigi dette.brukernevedspesialpoliklinikkenfortraumervedøstmarkahosst.olavshospitalrapporterer ombådekapasitetsproblemerogmanglendekompetansepåtraumeretterseksuelleovergrep. HelseMidtENorgeharinformertomoppbyggingavetkorteredøgntilbudfortraumepasientervedSt. OlavHospitalmenrammenepådettetilbudetinnfririkkebehovenepasientgruppaharfor nødvendighelsehjelp(brudd 2E1b).Brukernehargjentattoglangerfaringermedat spesialisthelsetjenestenharfokuspåkorteinnleggelserogkortestmuligbehandlingsforløp.for dennepasientgruppengjelderdetmotsatte;deteretstortbehovforlangvarigeinnleggelser langvarigebehandlingsforløpogspesialkompetansepåtraumer.gisikkedennødvendige helsehjelpenblirpasienteneoftesvingdørspasienter(bruddpå 2E1aog 2E1b). Ærlig Modig Troverdig 2!!

3 Ærlig Modig Troverdig 3! Erfaringerfravirkelighetendokumenterer(vedlegg1)dette VedspesialpoliklinikkenfortraumervedØstmarkaforetokdeenvurderingavenpasient medkomplekstraumelidelseogkonkluderte1.april2014medatdehaddeverkenet hensiktsmessigelleregnetbehandlingstilbudtilpasienten.deskrevatdevurderteat pasientenhaddebehovforetlangvarigbehandlingsforløpsomgikkutoverdetsomdekunne tilby.dehenvistepasiententilnidarosdps. VedNidarosDPSvedØstmarkafikkpasientenennyvurdering.Dekonkluderteden14.april 2014påbakgrunnavprioriteringsforskriften 2ogaktuellveiledermedatenutredningog behandlingvedpoliklinikkenikkevarisamsvarmedkravene.desaatpasientenikkehadde vistvesentligbedringogsøknadenblederforavslått.deanbefalteistedetatpasienten benyttetsegavtilbudi1.linjetjenesten.menpasientenopplysertillmsoatdenne kontakteneravsluttetdadenikkeopplevdessomnyttig. Behandleresomjobbermeddennepasientgruppeninnenforspesialisthelsetjenesteniregionen rapporterertillmsoatdeharbehovforåhenvisepasientertilenregionaltraumeenhetimidte Norgefordirammenekompetansenogkapasitetenideresegettilbudikkesvarertilbehovettil pasientgruppa(bruddpå 2E1b).LMSOerkjentmedatbehandlerevedtraumeklinikkenvedSt.Olav HospitalharhenvistpasientertildenregionaletraumeenhetenvedBetaniaMalvik.Klinikkdirektør TronSvagårdvedModumBadsieratdistriktpsykiatriskesentre(DPS)uttrykkeratdeikkehargod nokkompetanse(an.no ). PsykiaterEllenJepsenharforsketpåtraumepasientervedModumBadiBuskerud.Hunsier at% forskningen%hennes%dokumenterer%at%det%finnes%en%gruppe%pasienter%som%kun%blir%bedre%hvis%de% kommer%inn%i%et%intensivt%behandlingsopplegg%lik%det%modum%bad%har.%hun%mener%at%et%skreddersydd% opplegg%av%og%med%helsepersonell%med%spesialkompetanse%er%det%eneste%som%hjelper%når%pasientene% er%svært%traumatiserte (nrk.no ). DetfinnesfireregionaletraumeenheteriNorgeidag;ettvedBetaniaMalvikettved NordlandssykehusetiBodøettvedModumBadogettvedVikensenter.Nåskaldetoførstelegges ned.nårtoavfireregionaletraumeenheterleggesnedinorgevildeleravdennepasientgruppen ikkelengermottanødvendighelsehjelp(bruddpå 2E1b).LMSOberderforHelseEog omsorgsdepartementetvurdereompasientgruppenharretttilnødvendighelsehjelpiutlandetetter 2E1b. Pasientgruppenmottarikkelengerlikeverdigehelsetjenesteruavhengigavdiagnose Traumeneetterseksuelleovergrepmåfåethovedfokusibehandlingenuavhengigavhvilkenretning lidelsenharutvikletsegidersomrettighetenforlikeverdigehelsetjenesterskalværeoppfylt. Kapasitetenoginnholdetibehandlingstilbudeneerikkeavenslikartatdesomtrengerdetkanfå likeverdighelsehjelp.traumenesinnvirkningpådeforskjelligelidelseneblirikkegodtnokforstått ellertattpåalvoravdetøvrigebehandlingsapparatet.diagnosesystemetharikkegodenok diagnosersomtaroppisegkompleksitetenogalvorlighetsgradenettergjentatttraumatisering (bruddpå 2E1aog 2E1b). NedleggelseavdenregionaletraumeenheteniMidtENorgeførertilatpasientgruppenikkelengekan mottalikeverdigehelsetjenesteruavhengigavdiagnosefordidetoandretraumeenheteneharfor dårligkapasitettilåtainnpasienterfraandrehelseregioner(bruddpå 2E1b).

4 KlinikkdirektørTronSvagårdvedModumBadsierbehovetforinnleggelseerstort. Hvert%år%henvises% 300%pasienter%til%oss%men%vi%må%gi%avslag%til%40%prosent%av%disse%fordi%vi%ikke%har%kapasitet (an.no ).TilNrkuttalteklinikkdirektørTronSvagårdatdereskapasitetforåtaimot traumepasienterfraandreregionererliten.hansierat når%det%gjelder%vår%mulighet%til%å%ta%imot% disse%pasientene%så%er%den%svært%begrenset.%vi%har%en%avtale%med%helse%sørøst%om%at%deres%pasienter% går%foran%i%køen.%ventelista%der%er%på%to%år%og%andre%pasienter%må%stille%seg%bak%dem. (nrk.no ). Ideandredeleneavbehandlingsapparatetbehandlesdetoftebareutfradiagnoserogsymptomer utenfokuspåårsak.brukernefårikkehjelptildetsomskaperogopprettholderlidelsen(bruddpå 2E1aog 2E1b).OmbehandlingpåDPSEnivåsierklinikkdirektørTronSvagårdtilNrkatdetteer svært%avansert%psykiatrisk%behandling%som%svært%få%av%disse%sentrene%har%nok%kompetanse%til%å%tilby.% Det%blir%som%å%be%hjertepasienter%gå%til%fastlegen%sin%og%be%ham%hjerteoperere%deg. (nrk.no ). Brukerneharikkefåttmakttilåmedvirkeiprosessene Brukermedvirkningenskalværedetbærendeprinsippetiorganiseringenavdetpsykiskehelsevernet. BrukernebrukerorganisasjonenebrukerutvalgetvedBetaniaMalvikellerdetregionale brukerutvalgetharikkefåttuttaltsegførvedtaketomnedleggelsenblefattet(bruddpå 3E1). Dettemåutfradenasjonalekraveneombrukermedvirkningværeensaksbehandlingsfeil. ItilleggerviktiginformasjonompasientgruppenikkelagtvektpåavHelseMidtENorge E Enforskningsrapportfra2013fraUniversitetetiBergenvisersignifikantatpasienteneved BetaniaMalvikhar o 1.Alvorligereogflerebelastningerisinbarndomogoppvekstennidengenerelle befolkningenogidetokliniskeutvalgenesomdeersammenliknetmedirapporten. o 2.Etbetydelighøyeresymptomnivåennidengenerellebefolkningenogpasienteri polikliniskbehandling. E EnforskningsrapportavRasmussenogSinkerudvedrørendetraumetilbudetvedBetania MalvikblesatttilsideiettidligerestyrevedtakavstyretiHelseMidtENorgei200.Mange brukerenektetådeltaidenneforskningenfordibrukerneopplevdeforskernesom forutinntatte.detvarbare22av80pasientersomdeltok.forskningenbleomtaltav brukernesometbestillingsverkfraadministrasjonenihelsemidtenorgedermåletvar nedleggelse.flerefagfolkfraulikeholdslaktetrapporten.funneneidennerapportenble likevelvektlagtsomgrunnfornedleggelseni Grove+saksbehandlingsfeil+i+beslutningsgrunnlaget+ ItilsynssakenfraStatenshelsetilsynsak2012/1371erdetettervårmeningfleregrove saksbehandlingsfeilogdeterderforurimeligatsakenbrukessombegrunnelsefornedleggelse. Uenighetrundtforståelsenavøktsymptomtrykketterutskrivelsen Itilsynssakenstårdetat Statens%helsetilsyn%viser%til%epikrisen%fra%BM%til%pasientens%faste%behandler% der%det%angis%en%positiv%utvikling%med%mindre%selvstraffing.%vi%kan%ikke%se%at%denne%beskrivelsen% stemmer%overens%med%at%( )%dagen%etter%utskrivelsen%ble%innlagt%i%døgnavdeling*med*diagnosen* uspesifisert)schizofreni)og)vurdert)til)å)ha)økt)psykose)økt)suicidalitet)økt)selvstraffing)samt)at)( )) følte&seg&avvist&på&bm. LMSOerkjentmedatkvinnenvarundertvungetpsykiskhelsevernog 4! Ærlig Modig Troverdig!

5 Ærlig Modig Troverdig 5! innleggelsenpådøgnavdelingenetterutskrivelsenfrabetaniamalvikvarplanlagt. SchizofrenidiagnosenhaddepasientenogsåførinnleggelsenvedBetaniaMalvik.Statenshelsetilsyn skriver ( )%hevdet%at%( )!fortsatt%var%utsatt%for%aktive%overgrep. LMSOvilpekepåatdetteeren troverdiggrunnforatkvinnenfikkstørresymptomtrykketterutskrivelsen.kvinnensøktesegtilbake tilbetaniamalvikoguttaltetilmedpasienterathunvarfornøydmedoppholdetvedbetaniamalvik. Uenighetrundtdiagnose LMSOerkjentmedatkvinnenetteroppholdetvedBetaniaMalviksøkteutredninghosenspesialist påschizofrenifordihunønsketåfådennediagnosenfjernet.spesialistenkonkludertemedat kvinnenikkehaddeschizofreni.dettedokumentetharikkeblittnevntibehandlingenavsakenhos Statenshelsetilsynnoesommåanseessomengrovsaksbehandlingsfeilnårhovedspørsmåletvar omkvinnenhadderealitetsbrist. Uenighetrundttroverdighet Statenshelsetilsynkonkluderermedatdeter sannsynliggjortatpasientenbleutsattfor( ).Dette er#beskrevet#gjentatte#ganger#i#pasientens#journal#og#på#samme%vis%svært%langt%tilbake%( )!hadde% også%tre%faste%navngitte%stemmer%som%plaget%og%som%kan%settes%i%sammenheng%med%disse% hendelsene. MenStatenshelsetilsynsieratdeikkekanutelukkeatkvinnenfikkfalskeminneretter etledendespørsmål. Spørsmåletblestiltunderetmonodrama.IdetpåfølgendegirvikvinnennavnetBente.Bentespilte rollensomsinmor.mensbentevaridennerollensahunat kroppen%til%bente%tilhører%oss.og psykodramaterapeutenspurteda Har%du%også%misbrukt%Bente?.IrollensomsinmorsvarteBente japådette.dagenetterfortaltebenteomomfattendemisbruk.sakkyndiguttalertilstatens helsetilsynatutsagnet kroppen%til%bente%tilhører%oss kantolkesiulikeretninger.den$sakkyndige$ påpeker&at&dette&er&i&motstrid&til&psykodramaterapeutens&egen&uttalelse&om&psykodrama&som& metode"det%er%alltid%pasienten!sjøl%som%gjennom%framstillingen%må%komme%med%svarene". LMSOerenigiatdeteruheldigatspørsmåletblestiltmeneruenigiattemaetblebraktpåbanen avterapeuten.vimeneratutsagnet kroppen%til%bente%tilhører%oss måforståssomombente snakkeromovergrep.detervanskeligåtolkeutsagnetannerledes.bentebraktederforselvnye overgrepogovergriperpåbanenførspørsmåletblestilt. Uenighetrundtvurderingavselvmordsfare Statenshelsetilsynskriverat Da%pasienten%ga%uttrykk%for%sterke%selvmordstanker%og%*planer%ble%det% ikke%gjort%en%vurdering%av%selvmordsrisikoen. Detteerdirektefeil.Itilsynssakenframkommerdetat BM#skriver#at#de#er#en#liten#enhet#der#det#hele#tiden#foregår#utveksling#av#informasjon#og# gjennomføres%kontinuerlige%evalueringer. Vurderingavselvmordsrisikoenblevurdertdøgnet gjennommenutenatdettebledokumentertgjennomjournalføringen.lmsomenerkritikkenskal rettesmotmanglendejournalføringogikkemanglendevurdering.siden2011harbetaniamalvik innarbeidetrutinersomnåivaretarkravomdokumentasjonoglmsoertryggepåatenhetendriver forsvarligidag. Uenighetrundtoppfatningavbrukerstyrtetilbud Statenshelsetilsynsieratde er%av%den%oppfatning%at%et%slikt%brukerstyrt%tilbud%med%nedprioritering% av%spesialistintervensjoner%og%dokumentasjon%driver%med%høy%grad%av%risiko%for%svikt. Deterdirekte feilatbehandlingstilbudetvedbetaniamalvikerbrukerstyrt.ordet brukerstyrt blirbruktforskjellig avstatenshelsetilsynogbetaniamalvik.brukernevarsentraleioppbygningsfasenavtilbudetmen

6 Ærlig Modig Troverdig 6! harsidenoppstartenikkeværtinkludertidriftenavtilbudet.idaggispasientenegodemulighetertil åmedvirkeindividueltiegetbehandlingsoppleggogderesekspertisevektleggesavbehandlerne. Detteerbrukermedvirkningpåindividueltnivåsomeretuttaltnasjonaltmålforhelsetjenestene.I tilleggharbetaniamalviketbrukerutvalghvorlmsostillermedenrepresentant. Uenighetrundtspesialistintervensjoner StatenshelsetilsynskriveratBetaniaMalviknedprioritererspesialistintervensjoner.Meni tilsynssakenfremkommerdetat BM%skriver%at%direkte%dialog%skaper%bedre%vurderinger%og%tiltak. LMSOmeneratBetaniaMalvikprioritererspesialistintervensjonermenatdetgjøresgjennom samtalemedpasienten.deunderstreker at%det%er%brukernes%ekspertise%som%er%deres%fokus.lmso oppleverbetaniamalviksometforegangstilbudnårdetgjelderåtapasientenserfaringskunnskappå alvor.detteeretbehandlingstilbudsomnorgeburdelæreavistedetforåleggened. Uenighetrundtbehandlingsforståelse Statenshelsetilsynkonkluderermedat Når%det%gjelder%behandling%av%komplekse%traumer%synes%det% å%være%enighet%i%behandlingsmiljøet%om%at%pasienter%med%store%problemer%med%affektregulering%ikke% skal%konfrontere%traumene%i%terapi%før%de%har%fått%hjelp%til%å%få%på%plass%grunnleggende%ferdigheter%til%å% regulere%egne%følelser%som%skyld%skam%og%sinne%regulere%sine%kroppslige%fornemmelser%og%ha%evne%til% selvomsorg. MenLMSOerfareratenslikreguleringførstkanskjeisluttenavbearbeidelsesprosessen;etterat traumeneerbearbeidetoginnholdetitraumeneerforstått.selvettermangeårmedbearbeidelse avtraumerharmangefortsattstoreproblemermedfølelsersomskyldskamogsinnesamt reguleringavkroppsligefornemmelseroghaevnetilselvomsorg.deterpådetteområdet spesialkompetansepåtraumerernødvendigforåkunneginødvendighelsehjelp.istedetforåfå hjelpblirmangepasientermisforståttogtietihjel.fokusetblirliggendepådempingavsymptomer istedetpåbearbeidingavtraumer.pasienteneharderimotbehovforhelsepersonellogrammersom skapergoderelasjonerogsomgirromforbearbeidelse.opplevelseavgodtidtrygghetogtilliter heltnødvendig.lmsoerderformegetuenigistatenshelsetilsynsinforståelseavtraumebehandling. Regionaltkompetansesenterforvoldogtraumatiskstress(RVTS)støtterLMSOssynpå traumebehandling.dehargjennomsineutdanningsvideoerpåpubliseringskanalentraumenett.no argumentertforatpasientenmåforståtraumereaksjoneneforåkunneregulerefølelser.rvtser underlagtnasjonaltkompetansesenterforvoldogtraumatiskstress(nkvts). Traumebehandling%er%komplisert%fordi%det%berører%hele%menneskets%historie%følelser% tenkning%selvbilde%identitet%og%atferd.%disse%aspektene%formes%og%lagres%i%vår%hjerne%og%i%vår% kropp.%traumebehandling%tar%derfor%i%bruk%en%rekke%spesialiserte%metoder.%felles%er%det% imidlertid%at%et%overordnet%behandlingsmål%er%et%smertefullt%men%nødvendig% hukommelsesarbeid%for%å%integrere%de%inntrykkene%som%angst%redsel%og%smerte%har%splittet.% Uten%en%samlet%og%integrert%erindring%forsvinner%grunnlaget%for%en%helhetlig%identitet%vitalitet% og%relasjonell%intimitet.%en%person%som%ikke%henger%sammen%innvendig%og%i%sine%relasjoner%vil% savne%retning%og%mening%i%livet.%derfor%er%traumebehandlingens%overordnede%sikte%et%integrert% erindringsarbeid%slik%at%den%traumatiserte%opplever%seg%selv%og%oppleves%av%andre%å%være%den% samme%personen%hele%tiden.%dette%kan%høres%uforståelig%ut.%men%det%gir%mening%når%man% husker%på%at%traumatiserte%mennesker%ofte%kun%mestrer%livet%ved%hjelp%av%såkalt%dissosiasjon% det%vil%si%leve%fragmenterte%liv.%med%huller%i%hukommelsen%amnesi%med%nedsatt% oppmerksomhetsevne%på%omgivelsene%som%å%leve%i%en%tåketilstand%med%forvirring%om%egen% identitet%og%selvfølelse%de*personalisering%med%følelse%av%at%omgivelsene%stadig%forandrer%

7 Ærlig Modig Troverdig 7! seg%de*realisering%samt%med%stadig%påtrengende%og%panikkskapende%sansepåminnelser%og% med%fragmenterte%inntrykk%flashbacks.%for%å%nå%behandlingsmålene%bruker% spesialisthelsetjenesten%ulike%metoder%slik%som%emdr%kognitiv%terapi%psykomotorisk% psykoterapi%dbt%samt%en%rekke%estetiske%terapiformer%med%videre%(fra%videoen% Traumer% % en%introduksjon ). % LMSOmenerdetmåstillesspørsmålstegnvedomdetfinnesenslikenighetibehandlingsmiljøet. Uenighetrundtstabilisering Statenshelsetilsynsierat Til%tross%for%en%viss%uenighet%i%fagmiljøet%rundt%hva%som%er%forsvarlig% behandling%av%kompleks%ptsd%synes%det%nå%å%være%klinisk%konsensus%om%at%før%man%igangsetter% konfronterende%og%eksponerende%teknikker%bør%det%gjøres%en%grundig%vurdering%av%den%enkelte% pasients%«tåleevne».%de%fleste%klinikerne%støttet%av%én%randomisert%og%kontrollert%forskningsstudie% anbefaler%at%man%starter%med%stabiliserende%behandling. PasientenesomhenvisestilBetaniaMalvikhariflereårværtigjennompsykiatriskbehandling. BetaniaMalvikskriverisitttilsvaratstabiliseringerendelavderesgrunntenkning.Statens helsetilsynskriverat BM$kjenner$til$RCT*studien(nevnt(av(sakkyndige(der(faseorientert(behandling(er( anbefalt(fremfor(eksponeringsterapi.(de(understreker(at(deres(tilbud(også(har(sterkt(fokus(på( stabiliseringmenatpasientersomønskeråsnakkeomsinetraumeerfaringer%ikke%hindres%i%dette% selv%om%ikke%alle%mål#for#stabilisering#er#nådd. LMSOharerfaringermedatdetikkefinnesetenkeltsvarpåompasienterskalellerikkeskalsnakke omtraumeerfaringerioppstartsfasenavtraumebehandling.nettoppdetåikkefålovtilåsnakkeom overgrepkanmedføreatpasientenfølersegavvist.slikeopplevelservilkunneskaderelasjonenog trygghetentilbehandlingsstedet.iandretilfellerkanpasientenhaandrebehov.lmsokonkluderer medatdeterpasientenogsituasjonenderogdasommåavgjørehvasomermesthensiktsmessig.vi erenigeiatpasientenmåværesterknoktilåtåleendyperebearbeidelseavtraumehistorienmen viunderstrekeratpasientensbehovalltidmåståisentrum. LMSOoppleveratbrukernevedBetaniaMalviknettopprapportereromstortfokuspåstabilisering gjennomheleoppholdet.brukernetryggesdetarbeidesmedtillittilknytningdetskapestillitsfulle relasjonermanharheletidenmulighetforkontaktmedpsykologenesomarbeiderderog/ellermed miljøpersonalet.gjennomrelasjonenesomtilbysibehandlingenvedbetaniamalviklærerdensom erpasientetterhvertselvstabiliseringgjennomerfaringermedegnereaksjonerogaffekter. Gjennomgodttilgjengeligpersonaleforståelsedeltakelseempatiogtiltaksomertilpassetden enkeltesbehovskapesstabiliseringgjennomheleoppholdet.toleransenforegnereaksjonerøkesog blirmindreskremmende.detskapesstabiliseringgjennomrelasjonellkompetanse. TiltrossforalvorligetraumeribarneEogungdomsårhardefleste(ca0%avpasientene)ikkebehov formerenn1e2behandlingsopphold.lmsooppleveratdenrelasjonellekompetansenkompetanse pådissosiasjonogmyndiggjøringavdenenkelteerviktigefaktorerfordepasientenesom rapportereromsterkbedring. Manglendevurderingavsamtykkekompetanse IfølgepasientEogbrukerrettighetsloven 4E1 4E2og 4E3skalpasientenssamtykkeværesentral nårhelsehjelpgis.lovensierat Helsehjelp%kan%bare%gis%med%pasientens%samtykke%med%mindre%det% foreligger%lovhjemmel%eller%annet%gyldig%rettsgrunnlag%for%å%gi%helsehjelp%uten%samtykke. Rundskriv ISE10/2008stadfesteratdeterenmisforståelseatpasientersomertvangsinnlagtmangler

8 Ærlig Modig Troverdig 8! samtykkekompetanse.ivilkårenefortvangsinnleggelsesomframkommeripsykiskhelsevernloven 3E3erdetikkeetvilkåromatpasientenmåmanglesamtykkekompetanseforåkunneleggesinn medtvang.helsedirektoratetpåpekergjennomdokumentet Vurdering%av%samtykkekompetanse at det ikke%er%en%enkel%oppgave%å%vurdere%samtykkekompetanse%og%det%vil%alltid%inkludere% skjønnsmessige%og%moralske%overveielser. LMSOmenerdeteretsentraltpunktomkvinnenhaddesamtykkekompetanseogomhunsamtykket tilbehandlingenvedbetaniamalvik.detkommerikkeframavsakenomsamtykkekompetansenble vurdertavhvemogihvilkenformsamtykketblegitt.statenshelsetilsynharhellerikkevurdert samtykkekompetansentilkvinnenselvometavhovedpunkteneisakenvarspørsmålommulig realitetsbristvrangforestillingogfalskeminner.dettemåsiesåværeengrovsaksbehandlingsfeil. LMSOerfareratpersonerinettverketrundtkvinnenfortellerathunhaddeetsterktønskeomå deltavedbehandlingstilbudetvedbetaniamalvikathunhaddenytteavdetogvarfornøyd.hun søktesegogsåtilbake. Uenighetrundtpårørendesrolle IProp.100L( )Styrkingavpasientersbrukeresogpårørendesstillingm.m.harLMSO (tidligereblålys)uttaltatdepårørendesogpasientens/brukerensinteresserikkealltiderdesamme.i vårhøringsbrevutdyperviat Pårørende%som%har%krenket%et%familiemedlem%seksuelt%vil%derfor%ha%en% egen%agenda%for%å%ødelegge%og%stoppe%behandlingen%den%utsatte%får.%overgripere%kan%legge%mye% arbeid%ned%i%å%holde%overgrepene%skjult. Videreadvarerviomat På%denne%måten%kan% tilsynsmyndighetene%utilsiktet%bli%brukt%som%en%mektig%part%for%overgriper%i%egen%sak.%resultatet%kan% bli%at%pasientsikkerheten%blir%satt%til%side%noe%som%er%tilsynsmyndighetenes%hovedoppgave%å%ivareta.. KvinnenoppgasinmorogsinbrorsomovergriperemenshunvarpåBetaniaMalvikoghunfortalte athunfortsattvarutsattforaktiveovergrep.kvinnenbaomutskriftavsinjournalogutskriften fulgtedødsboetetterselvmordet.damorogbrorlestejournalenopprettetdeentilsynssakmot BetaniaMalvik.DetteframkommeriflereartikleriAdresseavisenhvorbrorenstårfram.Statens helsetilsynfylkesmannenoghelsemidtenorgehargittkvinnensmuligeovergriperemedholdiat kvinnentrolighaddefåttfalskeminnerogkunnehablittutsattforsuggesjonogdeutelukkerheller ikkeatbehandlingenhunfikkvedbetaniamalvikvarårsaktilselvmordet.menågibetaniamalvik ansvarforetselvmordsomfantstedpålukketavdelingvedetannetbehandlingsstedettåretter utskrivelsenfrabetaniamalvikmåsiesåværeurimelig.dettebegrunnerviiattilsynssaken inneholderfleregrovesaksbehandlingsfeilogreiserflerespørsmålenndengirsvar. PåbakgrunnavdetteleggesnådenregionaletraumeenheteniMidtENorgenednoesomresultereri bruddpåpasienteogbrukerrettighetslovenflereartikleriverdenserklæringenogifnskonvensjon forrettighetertilpersonermednedsattfunksjonsevne.itilleggerflerenasjonaleføringerfor helsehjelpbrutt.lmsokonkluderermedatstatenshelsetilsynfylkesmannenoghelsemidtenorge harsatttilsidepasientrettigheteneogdermedogsåpasientsikkerheten. +

9 Brukerne+i+sentrum+ + Statenshelsetilsynsvurderingavbrukermedvirkningsomrisikofyltpekerpåatanerkjennelsenav brukermedvirkningerfordårligideoffentligesystemene.dennegrunntenkningenerbasertpå gammeldagseogutdaterteholdningersomerflerehundreårgamle.nåretbehandlingstilbudharen grunntankeomatbrukernesegenekspertiseerlikeverdigbehandlerensekspertiseblirdettefor skummeltogrisikofylt.dettebunnerutikollisjonmellomtoforskjelligekulturellediskurserderden eneframholderbrukerneserfaringskunnskapsomlikeviktigogdenandreframholderbehandlernes ekspertisesomviktigst.iflereårhundrerharbehandlernesittetmedenfasitihåndenogbruktsin ekspertisetilåunnlateålyttetilbrukerenslivskunnskap.denasjonaleføringeneom brukermedvirkningenssentralerolleerikonfliktmeddennegammeldagsetenkningen. HelseEogomsorgsministerenBentHøiesa at Brukere%og%pårørendes%erfaringskunnskap% må%sammen%med%helsefaglig%kunnskap%være%driveren%for%å%bestemme%tiltak.%pasienter%skal%bli% deltakere%i%egen%situasjon%i%stedet%for%passive%mottakere. Og derfor%skal%pasienter%brukere%og% pårørende%være%like%viktige%som%fagfolk%og%politikere%i%det%endringsarbeidet%vi%er%i%gang%med. sier statssekretærannegretheerlandsenientaleden EnhetfortraumebehandlingvedBetaniaMalvikerkjempetframavbrukerneanerkjennerbrukernes erfaringskunnskapsomlikeverdigoggjørpasientenetildeltakereiegensituasjon.deterinnovativt ogitrådmeddeønskenesomregjeringenharforframtiden. Våre+krav+ LMSOberomatnedleggelsesvedtaketbehandlesavHelseEogomsorgsdepartementetogatdettas envurderingomdenfagligebegrunnelsenfornedleggelsenergodnok.viberogsåhelseeog omsorgsdepartementetvurdereompasientgruppenharretttilnødvendighelsehjelpiutlandetetter 2E1b.DeternødvendigmedenbredprosessderflerefagmiljøNKVTSRVTSogflere brukerorganisasjonerinviteresmedinniprosessen.fylkesmannenisøretrøndelagharallerede konkludertisakenogmåderforanseessominhabiliennyvurdering.viberderforfylkesmannen oversendesakentilhelseeogomsorgsdepartementetsomhastesak. Vibegrunnerhastesakenmedatnedleggelsenerumiddelbarogdeterfareforatetsterktfagmiljø gårioppløsningogatbrukernesrettigheterbrytes.ietskriftligspørsmålfrakarianneo.tung(a) svarerhelseeogomsorgsministerenden at Hovedbegrunnelsen%for%at%helseregionen%ikke% lenger%ønsker%å%finansiere%behandling%ved%institusjonen%er%at%det%sås% betydelig%tvil%om%fagligheten%i% behandlingsopplegget %ifølge%helse%midt*norge.. LMSOvilpekepåat Desomharvurdertsakenioffentligeorganerharfordårligkompetansepåkompleksetraumer. Seksuelleovergrepomgisavsterketabu;desammetabuenepåvirkerutfalletavdennesaken. Deterendypuenighetifagmiljøeneomhvasomergodtraumebehandling.Detmangler nasjonaleretningslinjerogplanerforhvordanpasientermedalvorligeogkomplekse traumelidelseretterseksuelleovergrepskalmottabehandlingihelseforetakene. BetaniaMalvikharimøtekommetStatenshelsetilsynpåallesentralepunktogdeerikkelengeret behandlingstilbudsomerfagligomstridt.tilbudetvedst.olavhospitalerikkebygdutog pasientgruppenstårutennødvendighelsetilbud.formangeutsatteerbetaniamalvikderessiste Ærlig Modig Troverdig!!

10 håp.lmsoerkjentmedatdeterstorfareforselvmordblantflereipasientgruppapågrunnav nedleggelsen.vivilderforogsåbeomethastemøtemedhelseeogomsorgsministeren. ForLandsforeningenmotseksuelleovergrep RenateLyseHalseth HildeSæther styrelederilandsforeningen nestlederilandsforeningen motseksuelleovergrep motseksuelleovergrep Tlf Tlf Vedlegg 1. Dokumenterfrapasientmedkomplekstraumelidelse 2. AvisartikkelmedforskerEllenJepsen 3. AvisartikkelmedklinikkdirektørTronSvagårdvedModumBad 4. AvisartikkelrmedklinikkdirektørTronSvagårdvedModumBad 5. Artikkelfraforskning.no 6. Kronikkomsunnsårbarhet 7. SlakterBetaniaErapporten 8. Avisartikkelommedbrortilkvinnensomtoksittliv.. PressemeldingfraHelseMidtENorge Ærlig Modig Troverdig 10!

11

12

13 http// 1 Traumeekspert+advarer+Helse+Nord+ + Ikke+legg+ned+tilbudet+i+Bodø+ I+morgen+skal+styret+i+Helse+Nord+bestemme+seg+for+om+traumeenheten+ved+ Nordlandssykehuset+skal+legges+ned.+ Publisert kl.125 AvJournalistKariSkeieogJournalistHildeMangsetLorentsen Forslagetharførttilstoreprotesterogstyretharalleredeutsattsakatoganger.Nå kasterenavlandetsfremsteeksperterpådennetypetraumebehandlingseginni debatten. JegsynesdetersværttristdersomtilbudetblirlagtnedsierpsykiaterEllenJepsen. HunhariflereårjobbetmedtraumepasientervedModumBadiBuskerud. Behandlingsstedeterheltiverdenstoppennårdetgjelderenkeltetyper traumebehandling. TraumeenheteniBodøersammenmedModumBadogVikeniTromsetavtrestederi landetsomgirspesialisertbehandlingtilfolkutsattforseksuelleovergrepvoldog omsorgssvikt.eninnleggelsekanvareiopptiltremåneder.menhelsenordmenerat detikkelengererbehovforenegensykehusavdelingibodø.pasienteneskalistedet skalfåbehandlingveddistriktspsykiatriskesentra(dps)nærtderdebor.jepsener skeptisk. Jegmeneratdetfinneseigruppemedsværttraumatisertepasientersomikkeblir bedreavhjelpendefårlokalt. Forsket+på+traumebehandling+ Jepsenerenavfåilandetsomharforsketpådennetypebehandling.Tidligereiår publisertehunsindoktorgrad. DentarforsegbehandlingaavsværttraumatisertepasientervedModumBad.Ien pasientgruppepå0personerhaddealleenbarndompregetavseksuelleovergrepog omsorgssvikt. FørdekomtilModumhaddealleværtgjennomlangebehandlingsoppleggutenresultat. Etter12ukerinnleggelsevistehelepasientgruppabedring. Jegmeneratforskningenmindokumentereratdetfinnesengruppepasientersom kunblirbedrehvisdekommerinnietintensivtbehandlingsopplegglikdetviharher. Hunmeneratetskreddersyddoppleggavogmedhelsepersonellmed spesialkompetanseerdetenestesomhjelpernårpasienteneersværttraumatiserte.

14 http// Skal+styrke+kompetansen+ AdministrenededirektøriHelseNordLarsVorlandvarikketilgjengeligforkommentar idag. HanhartidligeresagttilNRKathanikkeeritvilomatdeterforsvarligåoverføre pasientenetildps.hanleggerogsåtilretteforetkompetansehevingsprogrammed fokuspåtraumebehandlingfordps3ansatte. Deterveldigfintatkompetansenuteipoliklinikkeneskalstyrkes.Deterdetetstort behovforsierjepsen.mendetmåikkeskjepåbekostningavdøgnplassene.vitrenger alledebehandlingsplassenevihar. Vilgihjelptilflere AvdelingsoverlegeKnutKjerpesethvedNordlandssykehusethargjennomFagrådeti HelseNordværtmedogutredetsaken. ÅleggenedtraumeenheteniBodøvilkunnegilangtflerepasienterdenhjelpende trenger. Konklusjonenhanserathvisenhetenleggesnedogpengeneistedetbrukestilåruste oppdedistrikspsykiatriskesentrene såvildetkommeflerepasientertilgode. Jegvilførstpresisereatenhvernedleggelseerettapfordepasientenesomdet konkretangår.menenomleggingkanføretilatflerefårhjelp.deterutentvilslikatden storepasientgruppenidagsomhardennelidelsenogsomfårbehandlingpådps3ene kanskjefårbehandlingavpersonersomikkeergodtnokskolert.dersommanlegger nedtraumeenhetenibodogdissepengeneoverførestildps3nivåkanmanbyggeopp kompetansesomkankommeflerepasientgruppertilgode. +Ingenting+må+legges+ned+ PasientmobudetiNordlanderopptattavatingentingmåleggesnedføretlikegodt tilbuderpåplassveddedistriktspsykiatriskesentrene.detsierpasientombudinger MarieSommerseth ViønskerengarantifraHelseNordogNordlandssykehusetomatdetikkeleggesned noeførtilbudetidistriktenekanivaretadenpasientgruppasomidagfårsinbehandling vedtraumenehetenvednordlandssykehuset. 2

15 http// "Som"å"be"fastlegen"din"om"at"han" skal"hjerteoperere"deg" At"traumeenheten"i"Bodø"nå"legges"ned"betyr"at"Modum"Bad"kan"bli"nødt"til"å"ta" hånd"om"flere"pasienter."men"modum"bad"ble"aldri"orientert"i"saken." "En" avgjørelse"på"leirføtter"sier"en"oppgitt"klinikkdirektør." Publisert kl.1437 AvjournalistHildeMangsetLorentsenogjournalistOleMariusRørstad TiltrossforkraftigeprotestervedtokNordlandssykehusetsstyreenstemmigsistukeå leggenedtraumeenhetenibodø.planenerattraumepasienterihovedsakskaltilbys behandlingveddistriktspsykiatriskesentre. StyretvedtoksamtidigatNordlandssykehusetskalkonsulteresegmedHelseNordforå forsikresegomatallepasienterskalkunnefåetgodttilbud. Istyretsbehandlingstårdetblantannetatpasientersomharbehovforlengre innleggelsepåsykehusnivåvilmåttebenyttetilbudetvedvikensenteritromseller ModumBadiBuskerudsomogsåbehandlersammepasientgruppe. Konsekvensene(for(pasientene(vil(være(bortfall(av(tilbud(om(utredning(og( behandling(i(sengepost(på(sykehusnivå.(de(vil(dermed(ved(behov(for(innleggelse( måtte(benytte(tilbudet(ved(dps(evt(viken(senter(eller(modum(bad(som(også( behandler(samme(pasientgruppe.styrepapirernordlandssykehuset MenklinikkdirektørvedModumBadTronSvagårdsierdeikkevissteatenhetenfor traumelidelseribodøskulleleggesnedogatdeikkefikkviteomdetteførvedtaketvar gjort. Detteeretvedtakgjortpåleirføtter.Deharjoikkeryggdekningforåsiatdisse pasientenekanfåtilbudherhososssierenoppgittsvagård. Lesogså Jegtroddejegvarschizofrenmenholdtdethemmelig Fikkvitedetavinteresseorganisasjon Hansierdefikkviteomnedleggelsengjennomenpressemeldingfraen interesseorganisasjonogerforundretoverfremgangsmåten. Denkomdagenettervedtaket.Førvifikkdenhaddeviingensignalerpåattilbudeti Bodøskulleleggesned.Vifikkhelleringenforespørselomeventuellkapasitetherhos ossfortellerklinikksjefen. 1

16 http// 2 Dette(er(et(vedtak(gjort(på(leirføtter.(De(har(jo(ikke(ryggdekning(for(å(si(at(disse((( pasientene(kan(få(tilbud(her(hos(oss.tronsvagårdklinikkdirektørvedmodum Bad Ifølgestyrepapireneskaldedistriktspsykiatriskesentreovertaflestepartenav pasientenemenvikenogmodumskalogsåkunnebenyttesvedbehov.hvatenkerdu omatdereikkeerblittforespurtomdette? Fordetførsteerdettesværtavansertpsykiatriskbehandlingsomsværtfåavdisse sentreneharnokkompetansetilåtilby.detblirsomåbehjertepasientergåtilfastlegen sinogbehamhjerteopereredeg. Nårdetgjeldervårmulighettilåtaimotdissepasientenesåerdensværtbegrenset. ViharenavtalemedHelseSørøstomatderespasientergårforanikøen.Ventelistader erpåtoårogandrepasientermåstillesegbakdem. Etgrovtovertramp IstyrepapirenetilNordlandssykehusetstårdetatdetskalhablittgjortenrisikoanalyse iforkantavvedtaketomåleggened. Dennerapportenfårverkenpasienterpårørendebrukerorganisasjonerellerandre innsyni. DetharTronSvagårdvedModumBadlitenforståelsefor. Jegtrorjopåfagligåpenhetogskjønnerikkeatsåviktigebeslutningerskaltaspå grunnlagavrapporterderdetikkeermulighetforfagliginnsynfraandreenndemsom harskrevetrapporten. Klinikksjefenreagererogsåpådethanmenerermanglendehensyntildesomberøresi dennesaken. Detteerpasienterhvorvidesiste15årenebådeiNorgeoginternasjonaltharklartå etablereenkunnskapogspesialisertbehandlingsomdeharrettpå.nårmantenkerpå hvasomerårsaktillidelsenederesnemligalvorligetraumerogovergrepiungalderså erdetetgrovtovertrampmotdennepasientgruppen. Ikkenaturligåinformere InformasjonssjefRandiAngelsenvedNordlandssykehusetsierdetikkeharværtnaturlig fordemåinformeremodumbadomnedleggelsenavenhetenfortraumelidelser. Vioverførerpasientenetilbehandlingveddedistriktspsykiatriskesentrene.Modum BadmottaralleredeidagpasienterfraNord0Norge.DetsammegjørVikensentersier Angelsenogfortsetter Derforerdetnaturligatdenevnesidennesammenhengenforåbelysedettotale tilbudetsomdavilfinnestilpasientermedtraumelidelser.

17 http// MenModumBadsierdealleredehar110personerpåventeliste.Burde Nordlandssykehusethasjekketdettepåforhånd? Enhetfortraumelidelserleggesnedfordiatdissepasienteneitrådmednasjonale føringerskalfåsittbehandlingstilbudveddedistriktspsykiatriskesentrene.definnes detflereavivårregionogytterligereflereavihelenord0norge.sådenprimære hensikteneratdeskaloverføresdit. 3

18 http// traumetilbud" Publisert kl Av6Inger6Anne6Lillebø6 Dagen6før6traumesaken6skal6avgjøres6i6Helse6Nord6advarer6pasientombudet6mot6 nedlegging6av6tilbudet6i6bodø.66 Tirsdag6bestemmer6styret6i6Helse6Nord6om6Enhet6for6traumelidelser6ved6 Nordlandssykehuset6skal6legges6ned.66 Liv"og"helse66 Mandag6sendte6PasientQ6og6brukerombudet6i6Nordland6ut6en6pressemelding6der6hun6 advarer6mot6en6nedleggelse6i6bodø.66 Q6Pasientene6bekymringer6dreier6seg6i6korthet6om6at6liv6og6helse6står6i6fare6ved6en6reell6 nedleggese6da6dps6per6i6dag6ikke6er6klare6til6å6motta6denne6pasientgruppen.6pasientq6og6 brukerombudet6deler6denne6bekymtinger6skiver6ingerqmarie6sommerset.66 Innstillingen6til6administrerende6direktør6i6Helse6Nord6Lars6Vorland6er6man6det6ikke6er6 behov6for6et6regionalt6tilbud6til6traumepasienter6i6nordqnorge.66 Det6er6denne6innstillingen6styret6skal6ta6stilling6til6tirsdag.66 Pasienter6fra6NordQNorge6får6også6behandling6ved6Modum6Bad6på6Østlandet6og6Viken6 Senter6for6psykiatri6og6sjelesorg6i6Bardu6i6Troms.66 Avisa6Nordland6har6snakket6med6begge6sentrene.66 De6har6ikke6noe6styrket6tilbud6som6står6parat6til6å6ta6imot6pasientene6i6nord.66 Øker"kapasiteten66 Modum6Bad6driver6det6regionale6traumetilbudet6i6Helse6SørQØst.66 Til6høsten6økes6kapasiteten6for6inneliggende6pasienter6ved6Modum6Bad6opp6til6326 plasser.6i6tillegg6er6det6bygd6opp6et6betydelig6poliklinisk6tilbud6i6oslo6som6også6driftes6av6 Modum6Bad.66 Klinikkdirektør6Tron6Svagård6ved6Modum6Bad6sier6til6Avisa6Nordland6at6det6er6en6grov6 forsømmelse6å6legge6ned6tilbud6til6traumepasienter6i6nord.66 Q6Disse6pasientene6er6svært6dårlige6og6trenger6gode6spesialiserte6behandlingstilbud.6Det6 er6skremmende6at6helseforetak6velger6å6bygge6ned6tilbudet6til6disse6pasientene6sier6 Svagård

19 http// Han6sier6at6distriktpsykiatriske6sentre6(DPS)6uttrykker6at6de6ikke6har6god6nok6 kompetanse.66 Q6Behovet6er6stort.6Hvert6år6henvises63006pasienter6til6oss6men6vi6må6gi6avslag6til6406 prosent6av6disse6fordi6vi6ikke6har6kapasitet6sier6klinikkdirektøren.66 15"års"ventetid66 Modum6Bad6er6under6ordningen6fritt6sykehusvalg6og6har6behandlet6flere6pasienter6fra6 NordQNorge.66 Men6fordi6det6er6Helse6SørQØst6som6har6driftsavtalen6med6Modum6Bad6er6det6pasienter6 fra6sørlandet6og6østlandet6som6prioriteres.66 Q6Nå6har6vi6156års6ventetid6det6kan6være6at6dette6reduseres6noe6når6vi6fra6høsten6kan6ta6 imot6flere6pasienter.6men6pasienter6fra6helse6sørqøst6skal6prioriteres6først6sier6han.66 52"uker"6 Viken6senter6for6psykiatri6og6sjelesorg6i6Troms6har6driftsavtale6med6Helse6Nord.66 De6har66 86plasser6for6traumepasienter.6Viken6senter6har6en6ventetid6på6526uker6og6alle6 plassen6for620146er6fylt6opp.66 Q6Behovet6er6stort6det6er6ikke6tvil6om6det6sier6direktør6Jon6Henrik6Wien6til6AN.66 Ifølge6Helse6Nord6er6det6en6dialog6med6Viken6senter6om6å6utvide6tilbudet.66 Q6Det6er6korrekt6sier6direktør6Wien.66 Q6Vi6har6sagt6oss6villig6til6å6utvide6vårt6tilbud.6Men6vi6har6ikke6fått6noen6konkret6 henvendelse6om6at6det6er6ønskelig6fra6helse6nord6sier6direktøren6ved6viken6senter6til6 Avisa6Nordland

20 forskning.no > Ubevisst traumeformidling http// Ubevisst traumeformidling Traumatiserte klarer ikke å formidle sine traumer med ord men viser dem ubevisst gjennom upassende atferd og destruktive samspill. Runhild Grønlie kommunikasjonsrådgiver Søndag 16. september 2012 kl I samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Aggressivitet mistillit destruktiv atferd og grenseoverskridelser konfrontasjon og isolasjon kan være tegn på traumatisering. Mange relasjonstraumatiserte strever i senere relasjoner både privat og i forhold til behandlere eller andre offentlige yrkesutøvere. Mens selve vanskene er synlige kan de oppleves som uforståelige og svært utfordrende fordi forbindelsen til de traumatiske hendelsene forblir ubevisst og usynlig. Dette sier Åse Wegerif som har skrevet en masteroppgave om hvordan traumatisering i barndommen kan virke inn på traumatisertes nære relasjoner som voksne. (Illustrasjonsfoto Tilpasningsproblemer kan skyldes traumer Wegerifs veileder Sverre Varvin forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NKVTS bekrefter sammenhengen mellom tidlig traumatiske opplevelser og senere problematferd. Ofte er det slik at de plager hjelpesøkeren har ikke blir satt i forbindelse med traumatiske hendelser i fortiden nettopp fordi hjelpesøkeren selv ikke er klar over det. Det gjelder ved kontakt med helse- og sosialvesenet men også ved kontakt med andre hjelpeinstanser sier Varvin. Vi har dessverre ingen gode undersøkelser om omfanget av dette men det er en økende erkjennelse nå at mange psykiske lidelser og sosiale tilpasningsproblemer kan ha sin bakgrunn i traumatiseringen tidligere i livet. Mange skulte lidelser Varvin forteller at undersøkelser i normalbefolkningen i USA har vist at så mange som 60 prosent har opplevd potensielt traumatiserende hendelser i sitt liv og hele 20 prosent har opplevd det det siste året. Vi antar at tallene er lavere for Norge men det er all grunn til å hevde at mange har ikke-erkjente traumerelaterte lidelser som i verste fall kan bli behandlet som om det dreier seg 1 av

21 forskning.no > Ubevisst traumeformidling http// om noe annet sier Varvin. Trenger opplæring Wegerif peker på hvor viktig det er at behandlere i hjelpeapparatet kjenner til og har forståelse for komplekst traumatisertes relasjonelle vansker. Mange i hjelpeapparatet har ikke denne kompetansen ifølge Wegerif. Dersom behandleren ikke er kjent med mekanismene bak vanskene og bevisst unngår å delta i en destruktiv samspillsituasjon risikerer den traumatiserte å miste kontakten med hjelpeapparatet på tross av omfattende hjelpebehov sier hun. Forskning har vist at sosial støtte er avgjørende for forløpet i den posttraumatiske fasen. Gode relasjoner kan virke beskyttende mens dårlige relasjoner kan være en risiko for den posttraumatiske utviklingen. Problemet er at den traumatiserte kan være rammet på en slik måte at han projiserer ut vanskelige følelser og/eller uakseptable deler av selvet som for eksempel en identifikasjon med offer eller overgriper. Dermed har han vansker med å inngå i nære relasjoner. Traumatiserte trenger positive relasjoner og hjelp med sine vanskelige følelser men skaper ofte ubevisst situasjoner som gjør at de ikke får denne hjelpen sier Wegerif. Indre relasjonsskader Wegerif forklarer at barn står overfor et psykologisk dilemma når de forsøker å bevare tilknytningen til en omsorgsgiver som traumatiserer dem. Barna utvikler indre relasjonsskader og en indre sårbarhet samtidig som de er i en konstant beredskap overfor en potensielt farlig verden. Når den traumatiserte inngår i en nær relasjon som voksen kan de indre relasjonsskadene gjøre det vanskelig å stole på andre og den traumatiserte blir utrygg. Dermed iverksettes de selvbeskyttelsesstrategiene som var nødvendige under de opprinnelige traumatiske forholdene men som senere utgjør hindre for å skape en nær trygg relasjon forklarer Wegerif. Skjulte traumer I mange sammenhenger kommer personer fra ulike yrkesgrupper i kontakt med traumatiserte uten at traumet er kjent. Ubearbeidede traumer er ikke som vanlige minner det kan settes ord på. Traumatiserte forstår ofte heller ikke at vanskelige samspill de til stadig havner i har noen sammenheng med det vonde de har opplevd. Som behandler er det derfor problematisk utelukkende å forholde seg til et atferdsnivå. Arbeid med traumatiserte krever mye på et følelsesmessig plan og det er derfor nødvendig å ta utgangspunkt i en dypere forståelse for det som skjer. Forståelsen gjør det mulig å unngå å klandre klienten noe som er helt avgjørende for å skape en helende relasjon. En behandler som forstår overførings-motoverføringsprosessene kan romme klienten unngå å reagere på hans eller hennes ubevisste krav eller tvingende strategier og i stedet tilby 2 av

22 forskning.no > Ubevisst traumeformidling http// korrektive emosjonelle erfaringer. Slik kan relasjonen virke helende og klienten gis mulighet for å erfare nye byggende relasjoner sier Wegerif. Nye redskaper Sverre Varvin sier at fokuset på relasjonen mellom klienten og behandleren eller sosialarbeideren i denne studien gir en forståelsesramme for den kompliserte og til tider meget vanskelige dynamikken som kan oppstå. Dette vil potensielt være til stor hjelp for behandlere og dem som arbeider arbeider sosialfaglig ved at de får nye redskaper både til å forstå og til å forholde seg behandlingsmessig og sosialfaglig til disse klientene sier Varvin. Referanse Wegerif Ubevisst traumatisk samspill En teoretisk undersøkelse av relasjoner etter relasjonstraumatisering masteroppgave ved Universitetet i Oslo Om studien Studien er en masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord rus vold og traumer ved Universitetet i Oslo. I studien benytter Wegerif en gjennomgang av teoretisk litteratur. Metoden er begrepsforskning som i denne studien innebærer å belyse fenomenet «relasjonsvansker etter relasjonstraumer» ved hjelp av det psykoanalytiske begrepet «enactment» og tilknytningsteori. 3 av

23 http// 1 Sunn$sårbarhet$ KronikkiAdresseavisentorsdag20.mars2014 AvRenateLyseHalsethinitiativtakertilEnhetforTraumebehandlingvedBetaniaMalvikogstyrelederi Landsforeningenmotseksuelleovergrep. $ Betania$Malvik$Enhet$for$Traumebehandling$driver$en$praksis$som$er$i$tråd$med$ internasjonal$forskning.$nyere$relevant$forskning$innen$relasjonstraumer$viser$at$ sårbarhet$er$en$viktig$katalysator$for$å$få$det$bedre.$ Detunderliggendesystemetidetnorskehelsevesenetbyggerpåverdiersomleggervekt påsystematiseringogstandardertropåeksperteneseneveldeogobjektivdistanse.det utøveskontrollgjennomdiagnoserogsymptomersomgirbehandlernemakttilå definerebrukeren. HovedfokusetpåBetanialiggerpååstøttebrukernetilåblimerautentiskeutenat behandlernesittermedenfasitpåhvadeter.brukerenblireksperteniegetlivogeier selvdefinisjonsmakten.mennesketsomfinnesbakenfortraumeneløftesfram. Budskapetsomvokserframerduerbranokakkuratslikdueruansetthvasomhar hendtdeg.menforådeltaibehandlingenmåbrukernehakommetlangtiegen bearbeidelseogværesterknoktilåtålesegselv. Brukerneharlengehevdetathelsevesenetbidrartilåskapeopplevelseravåblidirigert ogkontrollertinnenforetrigidsystemsomskallæredetilåblinormale.detskapes rammersomnedverdigerbrukerneogsomstyrkerfølelsenavåværemindreverdige.i dettradisjonellehelsevesenetistoredeleravdetfårbrukernestadigebekreftelserpå atdeternoegaltmeddem;defårmeravdetsammesomdeharfåttsåaltformyeav tidligere.barnsomutsettesforseksuelleovergreplærersegtilåtroatdeermindre verdt;deslutteråelskesegselv.detnorskehelsevesenetbidrarimangetilfellertilå opprettholdemindreverdighetsfølelsen. BrenéBrownforskerogprofessorvedUniversityofHoustonGraduateCollegeofSocial Workharforsketpårelasjoneroverdesiste10årene.Hunharmottattmangepriserog utmerkelserforsittarbeid.gjennomsinforskningfanthunutatmenneskergrovtkan delesinnitogrupperdesomerdårligpåtilknytningogdesomergode.densiste gruppendehelhjertedeleverutfraenfølelseavdypverdighetogutfraentropåatde erverdigetilknytningen.dennegruppenharfellestrekkene1.deharmottilåvære genuine2.deharmedfølelseforandreogsegselv3.deskaperkontaktirelasjonene gjennomåværeekteog4.deomfavnersårbarhetsomnoesomernødvendig. HovedkonklusjonentilBrownervitrengerkraftenisårbarhetenforåfåetbedreliv. Sårbarhetenerkatalysatorenformotmedfølelseogtilknytning.Detertilknytningsom erårsakentilatvierher.vierforhåndsprogrammerttilåknytteosstilandredeterdet somgirlivethensiktogmeningogutendetteerdetlidelse.ibrownsforskningkommer detframatviljentilåværesårbarerdenabsoluttklaresteverdiensomblefremholdtav dehelhjertedesomviktigst.brukernevedenhetfortraumebehandlingvedbetania Malvikharlengehevdetatbehandlingstilbudetharenegenartdeikkefinnerandre steder.hvorfor?heroppleverbrukerneatsårbarhetenderesblirsettpåsomenviktig

24 http// ressursimotsetningtilidettradisjonellehelsevesenethvorsårbarhetenblirsettpå somskadelig.sårbarhetensompasientenebærermedsegpågrunnavsine livserfaringerunderkjennesoghovedfokuseratdenbørmedisineresellertenkesbort. Hvaskjernårsårbarhetenbliranerkjent?DetertilknytningsomskjersierBrown.Hva skjernårmenneskermøtergodtilknytning?deblirmertydeligepåhvemdeersier psykiaterogforskerdanielstern.hansieratvieravhengigavsamspillmedandreforat viskalkunneutviklevårkompetansefulltut.menneskersomingenvirkeligserblir diffusebådeforsegselvogandre. BrenéBrownsforskningviseratdesystemenesomikkeergodepåtilknytningbidrartil åforsterkeskamfølelsenogredselendefårmenneskenetilåkjempeforverdifølelsen sinbådedegodeogdedårligefølelsenenummesutdetskapesendypredselforgleden fordiviblirsåreddeforåmistedenogdetskapesidentitetsforvirring.tilsluttviser Brownsforskningatdissesystemenebidrartilatvifølerosssåforferdeligeatvitrenger overlevelsesstrategierforåmestrehverdagen.systemeneidetnorskehelsevesenetkan bidratiløktskamredselverdiløshetfølelsesløshetogidentitetsforvirring.detskaper svingdørspasienterøktsymptomtrykkoverlevelsesstrategierogselvmordstanker. BetaniaMalvikEnhetforTraumebehandlinggirbrukernestøtteslikatdekan1.være genuine2.hamedfølelsemedsegselvogandre3.skapekontaktirelasjonenegjennom åværeekteog4.omfavneegenogandressårbarhetsomnoesomernødvendig.de følgerbrenébrownsoppskriftpååskapegodtilknytningsomernødvendigforåkunne behandlerelasjonstraumer. Vihartoforskjelligesystemerisving.Detenesystemeterstorforbrukeravmakt.Det andresystemeterforankretiheltandreverdier.nårdetførstesystemetskalmenenoe omdetandresystemetvildetosystemeneikkekunneforståhverandre.hvordankanvi byggeenbrooverkløftaslikatdetikkebareerbetaniamalviksomergodepå tilknytningmenogsåhelehelse^norge? 2

25 Slakter Betania-rapporten Malvikbladet http// Slakter Betania-rapporten Psykiatrispesialist sitter igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha lest NTNU-forskernes evaluering av traumetilbudet på Betania. Publisert kl 0832 Oppdatert kl 0835 Evalueringen av traumetilbudet på Betania Malvik er nesten like omstridt som selve traumebehandlingen. For i Adresseavisen torsdag går spesialist i psykiatri Marianne Jakobsen knallhardt ut mot rapporten fra NTNU-forsker Kirsten Rasmussen og doktorgradsstipendiat Miriam Sinkerud. - Evalueringen av traumetilbudet er ikke forskning men en måling av 22 subjektive erfaringer. Jeg har problemer med å kalle dette forskning sier Marianne Jakobsen som jobber med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun er spesielt kritisk til at det ikke er målt effekt før og etter behandling og gjort en kategorisering av hvilke psykiske lidelser respondenten har før behandlingen. Jakobsen mener Helse Midt-Norge fatter sin beslutning på tynt grunnlag hvis denne rapporten er utslagsgivende for at helseforetaket ikke fornyer kontrakten med Betania. Også biskopen i Nidaros Tor Singsaas har kastet seg inn i Betania-debatten på traumetilbudets - de ansatte og brukernes - side. - Traumesenteret skal ha ros fordi de har sett og tatt på alvor en ekstra sårbar gruppe som har opplevd å bli krenket på det dypeste i sitt liv het det i et brev fra biskopen som ble lest opp under en støttemarkering for traumetilbudet ved Vår Frue kirke i Trondheim onsdag ettermiddag. 1 av

Reviktimisering og sårbarhet

Reviktimisering og sårbarhet Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011

Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 "Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins

Detaljer

Et godt midlertidig hjem

Et godt midlertidig hjem Et godt midlertidig hjem 11.10.2018 Tone Weire Jørgensen Hilde Kjærstad Jensen RVTS Regionalt ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Menneskemøte «Jeg vil forstå verden fra

Detaljer

Når uro er tegn på trygghet

Når uro er tegn på trygghet Når uro er tegn på trygghet Når en ungdom viser følelser som skaper uro hos den voksne, kan det være et tegn på at ungdommen begynner å bli trygg. Da må voksne BLI, understreker fagleder Heine Steinkopf.

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Nordisk konferanse for behandlere som arbeider med traumatiserte flyktninger, Gøteborg 1. desember

Detaljer

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Utvikling av tilknytningstraumer

Utvikling av tilknytningstraumer Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Utvikling av tilknytningstraumer

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...

Detaljer

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest. Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region

Detaljer

«Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt.

«Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt. «Hele meg forsvant» «Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt. TEKST Kristin Alve Glad PUBLISERT 29. februar 2016 Karl, en mann

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31 Innhold 5 Forord.... 9 Del I Flukt Kapittel 1 Hva nå, flyktning?... 13 Helse- og sosialarbeiderens møte med asylsøkere og flyktninger... 17 Eksil og utvikling... 19 Kulturmøtet... 22 Vår hjelpeløshet...

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13 Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Gir hjerneforskning økt innsikt og bedre behandling?

Gir hjerneforskning økt innsikt og bedre behandling? Gir hjerneforskning økt innsikt og bedre behandling? Selv om jeg mener at hjerneforskning er nyttig i mange andre sammenhenger, sitter jeg igjen med en uro etter å ha lest Nils Eide- Midtsands artikler

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

Om å stå i det og å holde ut

Om å stå i det og å holde ut Om å stå i det og å holde ut Lillehammer 17-18 april 2007 Nina Thorbjørnsen, vernepleier Dagrunn Sømme, vernepleier Rusteamet i Botjenesten i Resultatenhet for psykisk helse Sandnes kommune Referansene

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

Den skarpeste kniven i skuffen

Den skarpeste kniven i skuffen Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader

Detaljer

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Kristin Margrete Heggen Sakstype: Vedtakssak Arkivsaksnr: 2017/4525 Vedlegg: Nedleggelse av masterprogrammet i psykososialt arbeid

Detaljer

Seksuelle overgrep. Definisjon:

Seksuelle overgrep. Definisjon: Behandling av utfordrende atferd etter seksuelle overgrep hos kvinne med lett utviklingshemning Marius Bakken NAFO 2019 Seksuelle overgrep Definisjon: «Seksuelle overgrep omfatter enhver form for fysiske

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Terapi fra hjerte til hjerte

Terapi fra hjerte til hjerte Terapi fra hjerte til hjerte - Det er viktig å vite at det er håp. Løpet er ikke kjørt når du er 19-20 år, og det vet de på Hiimsmoen, sier psykolog og kroppsterapeut Barbro Andersen. Barbro Andersen har

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

// Vold i nære relasjoner //

// Vold i nære relasjoner // // Vold i nære relasjoner // Offer- og overgriperdynamikker. Kunnskapsoppdatering for medlemsmøte NKF 27.11.2014 Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader,

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP

DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP Av: Ståle Hansen, Marit Higraff, Ellen Borge Kristoffersen og Anne Vinding NRK Nyheter og NRK

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst 1 Her kan du få svar og råd i forhold til noen av dilemmaene som kan dukke opp når du arbeider med tolk. Dette er fordypende

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Last ned Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling med barn og unge. Last ned

Last ned Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling med barn og unge. Last ned Last ned Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling med barn og unge Last ned ISBN: 9788205421547 Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse:27.83 Mb I denne boken gir ledende norske kognitive atferdsterapeuter

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

ListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal

ListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal ListerLøftet Superbrukere 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal Oppvarming Program for dagen Oppstart Profesjonell kjærlighet Bente Samhandling og kommunikasjon Solfrid Hjemmeleksa/Permen

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer