Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Transkript

1 Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

2 «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger

3 Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer til sin rett i novellen. Det fortettede og det usagt samtidig. Det spesielle og det generelle. Gjenkjennelsen og overraskelsen. Nyheten, vendingen, bruddet. Det uventede. Kort tekst Norsklæreren Hel tekst, ikke utdrag Gir rom for litterære samtaler og for mer fri refleksjon

4 Jeg vil komme inn på Hvordan tilrettelegge for «en systematisk videreutvikling av lese- og skrivekompetansen»? Hvordan oppøve refleksjon i møte med skjønnlitteratur? Hvordan tilrettelegge for at alle opplever mestring og mening i lesing av tekster?

5 Et helhetlig undervisningsopplegg Plan for mål, vurdering og undervisning Læringsstrategier: lesestrategier + skrivestrategier 3. Strategier 1. Målformulering Modellering 2. Vurdering

6 Planleggingsdokumentet Sentral ide Å være menneske handler om å bli sett og forstått av andre. Skjønnlitteratur kan gi oss innsikt i hvor vanskelig kommunikasjon kan være.

7 Planleggingsdokument - mål Prosessmål Prøve ut noen lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovelle. Øve på å tenke selvstendig med utgangspunkt i en skjønnlitterær tekst.

8 Planleggingsdokument - mål Innholdsmål Kunne formulere skriftlig og muntlig egne tanker omkring tema i novellen (innhold). Kunne presentere personene i novellen og uttrykke tanker omkring hva som får oss til å like eller ikke like en person. Kunne gjøre greie for hvem som forteller i novellen (fortellersynsvinkel) og si noe om hvilken effekt den får for forståelsen av teksten (form). Kunne peke på minst tre språklige virkemidler og forklare med egne ord hvilken effekt de får for teksten (form og formål).

9 Arbeid med sentrale ord Kommunikasjon Tema Fortellersynsvinkel Personkarakteristikk ytre og indre trekk Språklige virkemidler Metafor

10 Vurdering Kort refleksjonstekst (RAFT) til godkjenning Fagsamtale i små grupper, vurderes med karakter Egenrefleksjon

11 Læringsstrategier En strategi er en fremgangsmåte for å nå et mål (Elstad og Turmo) Skiller seg fra vanestyrte aktiviteter Gode strategibrukere er aktive, fleksible og effektive og velger bevisst blant mange strategier

12 Lesing og skriving Steve Graham: Det er ett forhold i skolen som opptar meg og der er lesing og skriving. Undervisning i skriving bedrer leseforståelsen bedrer leseflyten bedrer ordavkoding

13 Bruk av strategier Før Under Etter Ikke alle strategier passer til alle slags tekster Hva gir kvalitet i læringsprosessen? Lærer som modellerer! ge, Lesesenteret/Gand

14 Lærerens rolle Når eleven skal lære seg nye strategier, er det viktig med tydelig opplæring i dem, hva en skal gjøre, hvordan og hvorfor Modellering: Mester lærling Å gjøre de usynlige strategiene sine synlige ge, Lesesenteret/Gand Margunn Mossige 2011

15 Bakgrunnskunnskap «Trolig er det ingen annen enkeltfaktor som er så viktig for hva en person husker og forstår av et gitt lærestoff som den bakgrunnskunnskapen han bringer med seg inn i læresituasjonen.» (Elstad og Turmo s. 35).

16 Bakgrunnskunnskap Viktig for hva en forstå hvordan en organiserer kunnskap hva en husker Ingeborg M. Berge, Lesesenteret/Gand vgs 2013

17 Førlesingsstrategier o Tenkeskriving o Litterære begreper/mc-test o Lærer i rolle: Gir en innføring i persongalleriet og deres relasjoner, samt sted og kontekst for handlingen, slik at elevene har tilstrekkelig forhåndskunnskap til å følge med og utvikle forståelse for teksten fra første stund. Vi tester ut

18 Underveisstrategier Felles start, deretter individuell lesing «Relasjonsskala» - personkarakteristikk Vi tester ut

19 Etterlesingsstrategier - ulike kolonnenotat Alene, par, felles Personkarakteristikk Tema Fortellersynsvinkel og språklige virkemiddel Refleksjonsspørsmål (FoSS) AXEL Ytre trekk (kjønn, alder, utseende, sosial status) Indre trekk (personlighet) Sitat fra teksten Virker oppfinnsom»det blir grått på vinduet. Gutten begynner å tegne.»

20 Refleksjonsspørsmål FoSS forholdet spørsmål - svar Fra «pinsettmetoden» til «I hodet spørsmål» «Forfatteren og meg»: Svarene finnes ikke direkte i teksten. Du må være bevisst på hva du allerede vet, hva forfatteren forteller deg og hvordan dette henger sammen. «På egen hånd»: Svaret finnes ikke i teksten. Du kan svare på spørsmålet uten å ha lest teksten. Du må bruke egen erfaring og egne kunnskaper

21 Sluttvurdering norsk vg3 Krav til skrivingen: «Grunngi dine eigne tankar om teksten» «vise evne til sjølvstendig refleksjon». Fra «Kommentar», eksamen i norsk sidemål 2013

22 Eksamensoppgave 2013 «På trikken», novelle av Nina Lykke. Tolk novella. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik vekt på elementene. Du skal gjøre greie for virkemidler og vise hva slags funksjon de har i teksten. Du bør bruke relevant fagspråk, og du bør begrunne dine egne tanker om teksten.»

23 RAFT en skrivestrategi Du er Axel 10 år etter hendelsen Du skriver brev til far og vil uttrykke dine følelser og tanker knyttet til det som hendte den gang. Du er faren til Axel Du skriver til Axels mor for å forklare hvordan du opplevde situasjonen. Du er familieterapeut Du var tilfeldigvis på trikken den dagen. Du skriver en logg der du deler dine tanker om samspillet mellom far og sønn.

24 Fagsamtalen som underveisvurdering Små grupper (3-4) Lærer er ordstyrer Samtale Lytte Reflektere muntlig

25 Vurderingskriterier Kriterium Fremragende Kompetent Under utvikling På begynnerstadiet Refleksjon over innhold, form og formål i teksten Viser svært god evne til selvstendig refleksjon over både innhold, form og formål. Trekker interessante linjer i teksten. Viser evne til selvstendig refleksjon og er innom både innhold, form og formål. Reflekterer i noen grad over teksten, men lite sammenhengende. Reflekterer i liten grad over teksten. Mest gjenfortelling. Tekst-referanse Hvordan eleven trekker inn teksten i diskusjonen Fremragende mange relevante eksempler fra teksten blir trukket fram. Tilnærmingen til teksten er grundig, presis og svært faglig. Gode eksempler, men mangler bredde/dybde i tilnærmingen til teksten. Noen/få gode/ relevante eksempler fra teksten. Ingen/få gode eksempler.

26 Egenrefleksjon Se eget dokument

27 Oppsummering Hvordan tilrettelegge for «en systematisk videreutvikling av lese- og skrivekompetansen»? Hvordan oppøve refleksjon i møte med skjønnlitteratur? Hvordan tilrettelegge for at alle opplever mestring og mening i lesing av modernistiske tekster?

28 Om den litterære samtalen «Min påstand er at den litterære samtalen har ei avgjerande rolle å spele i litteraturundervisninga. På sitt beste fungerer han som eit dynamisk utviklingmoment i høve til lesing, både fordi han tvingar oss til å stoppe opp og sjå attende på lesinga, og fordi vi blir tvinga til å møte andre lesingar enn vår eiga.» Nicolaysen og Aase 2005: 106

29 Se Lesesenterets nettside Du finner flere undervisningsopplegg på Lesesenterets nettside.

30 Kilder Kverndokk, Kåre. (2012). 101 måter å lese lekseleksa på om lesing, lesebestillinger og tekstvalg. Oslo: Fagbokforlaget. Elstad, E. og Turmo, A. (2006) Læringsstrategier. Søkelys på lærenes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Mossige, M. (2011). Læringsstrategier teoretisk fundament med noen eksempler. Kompendium. Graham, Steve: Foredrag ved Nationalt Videncenter for Lærning. Professionshøjskolerne Ingeborg M. Berge, Lesesenteret/Gand vgs 2013