Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Transkript

1 Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også lett tilpasses andre trinn. Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering og respons vil foregå underveis i hele prosessen. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: skrive enkle beskrivende og fortellende tekster (LK06) arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing (LK06) samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier (LK06) skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving (LK06) lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler (LK06) Formål: Elevene skal skrive en sammensatt tekst etter samme struktur som eksempelteksten. De skal bruke adjektiv og verb som viser hva dyrene er flinke til å gjøre. Når elevene begynner å skrive litt lengre tekster, er det veldig ofte en utfordring for dem å organisere teksten sin. Den gretne marihøna av Eric Carle er valgt som modelltekst fordi den har en klar organiseringsstruktur. Den gretne marihøna møter ulike dyr på sin vei, og hun spør alle dyrene hun møter om de vil slåss med henne. Til slutt ender marihøna ferden sin der hun startet.

2 Bygge kunnskap I denne fasen av en skriveprosess skaffer lærer og elever seg kunnskap om emnet de skal skrive om. Læreren og elevene kan lage et felles tankekart hvor de skriver ord som beskriver marihøna. Sammen med elevene finner læreren så adjektiv og verb som er relatert til dette dyret. Lærerens oppgave er å stille spørsmål som hjelper elevene til å reflektere, hente frem bakgrunnskunnskap og få ny begrepsinnsikt og fagkunnskap. Hva vet dere om marihøna? Hvordan ser den ut? Hva er marihøna flink til? Samtidig som elevene får fortelle noe de vet om marihøna, vil de også få mulighet til å stille spørsmål. Elevene får snakke sammen to og to. Etter at elevene har snakket sammen, får de fortelle hva de snakket om. Læreren skriver opp elevenes innspill i tankekartet. Underveis samtaler læreren og elevene om utsagn og spørsmål som elevene kommer med. Elevene oppfordres også til å lytte og kommentere det andre elever uttrykker. Dialogen bidrar til å skape et utforskende fellesskap der målet er å skape et miljø som gir rom for å utvikle samarbeid, refleksjon og evnen til å lytte. Skrive og dele Som individuelt arbeid etter tankekartet kan elevene tenkeskrive om alt det de vet om marihøna. Noen skriver av seg selv, mens andre trenger å bruke tankekartet som støtte. Elevene får ca. 10 minutter til denne aktiviteten. Det er fint å legge ut bilder av ei marihøne på bordet slik at de har noe å se etter. Etter ca. 10 min: Alle deler en setning lærer noterer ned setningene. Høytlesing Lærer samler alle elevene for høytlesing av boka. Elevene får i oppdrag å legge merke til hvilke dyr marihøna møter og at dyrene har ulik størrelse.

3 Samtale etter høytlesing Hva skjedde? Hvilke dyr møtte den gretne marihøna på veien? Lærer skriver opp dyrene som blir nevnt, og de samtaler om at dyrene blir større og større. Hvilke dyr ønsker du å ha med i boka di? I modellteksten er fokuset rettet mot klokketimer, men i dette undervisningsopplegget er det organisert etter ukedagene. Det betyr at elevene må velge seg syv dyr de har lyst til å skrive om. Dette kan med fordel gjøres i små grupper. Noen elever vil trenge å se i dyrebøker for å få ideer til hvilke dyr de vil ha med i sin bok. Elevene får utdelt syv post-it lapper hver. De får i oppdrag å skrive en ukedag på hver lapp. Lappene legges så i kronologisk rekkefølge organisert etter ukedagene. Læreren modellerer hvordan dyrene kan sorteres fra minst til størst. Deretter får elevene i oppdrag å skrive navnene på dyrene i kronologisk rekkefølge. Det minste dyret skal være på mandag, det nest minste på tirsdag osv. Elevene får jobbe sammen to og to, og de vurderer hverandres arbeid med tanke på om dyrene er plassert riktig. Under dette arbeidet oppstår det mange interessante faglige diskusjoner når de skal organisere dyra. Hvem er størst av hunden og tigeren? Hvem er minst av rotta og spurven? Hvordan skrives ordene? Slike diskusjoner fører til at elevene må argumentere og begrunne sine valg. Hvordan beskriver vi dyrene? Neste steg i skriveprosessen er å arbeide med kriteriene for hoveddelen. Klassen blir enige om at teksten skal inneholde adjektiv som beskriver dyrene. De ønsker også å ha med noe om hva dyrene er flinke til (verb). Elevene får i oppgave å skrive ned fem adjektiv som beskriver hvert dyr. I læringspar skal elevene så vurdere hverandres adjektiv og gi hverandre respons ut ifra om adjektivene beskriver dyret på en god måte. Deretter skal læringsparene diskutere seg fram til minst to adjektiv som de skal bruke i sin egen tekst. Læreren går rundt for å godkjenne adjektivene til hvert enkelt læringspar.

4 Hva skal boka hete? Sammen finner lærer og elever ord som betyr nesten det samme som det å være gretten (synonymer). Elevene kommer med forslag som lærer skriver ned. Dette kan gjøres både i små og store grupper. Innledning Først modellerer lærer (skriver foran elevene). Så skriver klassen en felles innledning. Til slutt skal alle elevene skrive individuelle innledninger til sin egen bok ved hjelp av tenkeskrivingsteksten de skrev tidligere. Gjennom prosessen er lærer en aktiv veileder. Læreren leser også hele tekster eller utdrag med «gode» ord/setninger, og elevene blir oppmuntret til å låne ideer fra hverandre. Å skrive egne tekster Elevene skal skrive fem adjektiv og en ting hvert dyr er flink til. Det kan være hensiktsmessig å bruke post-it lapper også til dette arbeidet. Hvordan ser dyret ut? Egenskaper? Hva er dyret flink til? Stikkordene leses for hverandre. Elevene kan gi hverandre respons to og to eller i større grupper. Elevene skal så lage setninger ut fra de stikkordene de har skrevet om dyrene sine. De trenger ikke bruke alle ordene. Her er et eksempel: Mus er lita, og den har myk pels. Den er ekspert på å løpe fort, og den gjemmer seg inne i små musehull. Musa elsker å spise ost.

5 Å skrive dialogen I fellesskap skriver klassen en tekst som beskriver dialogen mellom marihøna og dyrene hun møter. Her legges det vekt på repetisjon da marihøna sier det sammen til alle dyrene (akkurat som i modellteksten). Elevene kan velge om de vil bruke hele eller deler av fellesteksten i sin tekst. Noen tar helt sikkert utfordringa med å skrive alt selv. Elevene tegner forside til boka og ei tegning til hvert av dyrene. Det kan være lurt å sette av litt tid til tegning (tegnetimer). Når boka er ferdig kan elevene kan skrive sin vurderinga av hverandres bøker på post-it lapper. I forkant av en slik vurdering kan lærer modellere hvordan respons bør gis. I tillegg til modellering av respons leder læreren vurderingsarbeidet ved å stille spørsmål knyttet til målet med skriveoppgaven. Hva likte du spesielt godt med forsida på boka? Hva likte du spesielt godt med adjektivene? På denne måten blir responsen konkret. Tilbakemeldinger på et ferdig produkt til de yngste skriverne skal utelukkende være positiv. Det forsterker elevenes identitet som skrivere. Eventuelle forbedringspotensial må læreren ta med seg i sin evaluering og forberedelse til neste skriveprosjekt.

6 Presentasjon/ publisering: Siste del av prosessen er å publisere det ferdige produktet. I presentasjonen skal elevene være i sentrum. En slik presentasjon eller publisering kan gjøres på mange måter. Bøkene kan presenteres for medelever, foreldre og eller på en bokutstilling. Tips til tilpasninger eller bruk i andre fag: Kan tilpasses andre aldersgrupper ved å bruke andre typer litteratur som også har fokus på organisering Kan brukes i andre fag, hvor fokuset rettes mot sjangre som har status i det valgte faget Originaltittelen er The Grouchy Ladybug, og denne egner seg til bruk i engelskundervisningen. TIPS til bruk av andre typer bøker som har vekt på organisering: Den lille larven aldri mett Den lille Mulvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans