Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Transkript

1 Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge

2 Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig for flere formål, i flere situasjoner og for flere mottakere enn tidligere I mange sammenhenger skriver man på vegne av andre for eksempel i forbindelse med saksbehandling

3 Viktige forutsetninger for å skrive godt God fagkunnskap. Ingen kan skrive om noe de ikke kan. Tekstkunnskap. Du må vite hva slags tekster det er forventet at du skal skrive, og hvilke krav som stilles til hver av dem. Kunnskap om skriveprosessen og om strategier du kan bruke i ulike faser av skriveprosessen.

4 Varierte undervisningsmetoder Det er ingen automatikk at man lærer knepene i for eksempel sjangeren fortelling ved å få følgende oppgave: Skriv en fortelling fra sommerferien Hvordan undervises det i skriving? Hvilke undervisningsstrategier viser seg å være best egnet for å undervise i skriving?

5 Den som skal lære å skrive må skrive! Barn lærer konstant men de har behov for veivisere De må lære å se hensikten med det de skriver og leser. Uten denne kompetansen blir det vanskelig for dem å sette egne mål for å komme videre i utviklingen Målet: å bli selvstendige meningssøkere

6 Helhetlig lese- og skriveutvikling Metodikken må basere seg på å lære elevene språkferdigheter i en sammenheng Læreren støtter eleven i å utvikle språklig kontroll og i å utnytte den til å få kontroll over språklige detaljer Arbeidet med helhet går foran arbeidet med detaljer Tydelige mål etter seks måneder på skolen!

7 Så blekket spruter Baserer seg på et australsk verk Elevene presenteres for modelltekster i ulike sjangre Boka loser eleven gjennom fasene frem til egenprodusert tekst Elevene utvikler metakognitive strategier som støtter tankeprosessen og skriveutviklingen Til hvert kapittel er det vurderingsark for å se om eleven har nådd læringsmålet for kapittelet

8

9

10 Mål Hovedmål Utforske strukturen og stilen i en faktatekst Skrive en fortelling om et dyr eller en dyregruppe Lese teksten høyt for en liten forsamling Delmål Lære seg å søke og plukke ut informasjon fra forskjellige informasjonskilder Notere støtteord / nøkkelord Skrive egne setninger ut fra støtteordene Bruke mer presise ord

11 Samle gruppen Lærer og elever leser faktateksten sammen Teksten er relativt enkel, sammenlignet med tekster elevgruppen leser til vanlig Dette gjør at det er enklere å visualisere de spesielle sjangerkriteriene som det fokuseres på

12 Skrivemåte Beskrivende verb I modellteksten forekommer det verb som gir leseren presis informasjon, for eksempel kveiler, hugger ned, kaster seg frem, drikker. Disse verbene bruker forfatteren for å gjøre teksten mer levende og interessant. Faktasetninger Setningene påstår noe. Derfor avsluttes de med punktum.

13 Skrivestil og skriveteknikk Elevene skal gå inn i modellteksten og kunne reflektere rundt tekstens innhold. Analysearbeidet kan gjøres i hel klasse, eller i mindre grupper, men alltid med tett veiledning fra læreren. Elever har et behov for lærerens veiledning for å kunne gjennomskue forfatterens bedriftshemmeligheter. Veiledningssamtalene bygger opp viktig kompetanse om at tekstenes struktur, ordvalg og setningsoppbygging og henger nøye sammen med forfatterens hensikt med teksten.

14 Les modellteksten Kjempeslangen Tekstforfatterens hensikt er å beskrive og gi informasjon om et dyr. Hvorfor har tekstforfatteren skrevet denne teksten? Hvordan forstår dere at dette ikke er en fortelling? Er det mulig at en som er ekspert på ormer ville vært interessert i å lese denne teksten? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvor vil vi kunne finne en slik tekst?

15 Hvordan gjorde tekstforfatteren? Innledning I tillegg til å gi et innblikk i hva teksten vil handle om skal innledningen være så interessant at leseren får lyst til å lese videre. Snakk sammen om hvor vidt det stemmer. Avsnitt med undertitler Undertitlene viser hvordan forfatteren har valgt å beskrive anakondaen. Overskriftene gjør inndelingen i avsnitt veldig tydelig for elevene. Hva handler det tredje avsnittet om? Vis elevene at alle setningene i avsnittet handler om hvordan anakondaen ser ut.

16 Hvordan gjorde tekstforfatteren? Avslutning: Denne faktateksten har en avslutning, som gjør teksten enda mer interessant. Mange faktatekster har ikke avslutning de er ganske enkelt bare slutt når det siste avsnittet er slutt. Nåtid (presens): Faktateksten inneholder informasjon som ikke er knyttet til en bestemt tid. Derfor skrives teksten i presens. Eksemplene viser to verb som ofte forekommer i faktatekster: er og har. La elevene finne flere verb i modellteksten.

17 Fakta For å kunne skrive en faktatekst må elevene forstå hva som ligger i begrepene. Snakk sammen om hvordan vi kan finne ut om det som står i teksten virkelig er sant? Led frem diskusjonen til at det er fornuftig å sammenligne informasjon fra flere kilder, for eksempel i oppslagsverk, faktabøker og på Internet.

18 Skrive selv Fortell elevene at før de skriver skal de lese om et selvvalgt dyr. Fra denne teksten skal de plukke ut nøkkelord om alt som er interessant og spennende, og som de selv mener at barn på deres egen alder vil være interesserte i å lese om.

19 Skriveideer Elevboken gir to forslag til emner. De kan velge om de vil skrive om for eksempel hunder generelt, eller en spesiell hunderase, som daks, puddel etc. Illustrasjonene gir ytterligere tre forslag om tre litt mer eksotiske dyr å skrive om.

20 Planlegge Elevene oppfordres til å lage skriveplan Hvordan dyret ser ut Hvordan dyret beveger seg Hva dyret spiser Hvordan dyret tar vare på ungene sine

21 Planlegge Elevene kan benytte overskriftene i hver spalte som undertitler i sin egen faktatekst. Under hver overskrift noterer elevene nøkkelord etter hvert som de finner noe interessant som de vi l ha med i teksten sin.

22 Skrive utkast Skriv en kort innledning som forteller noe som skaper interesse hos den som skal lese. Bruk spaltene som avsnitt i teksten. Omgjør nøkkelordene til setninger. Skriv setningene i riktig avsnitt. Avslutt med noe som du vil at leseren skal tenke over i det du har skrevet. Bestem deg for en overskrift som passer til teksten sin.

23 Tips Les nøye gjennom setningene du har skrevet Du skal bare bruke ord som du forstår selv Setningene skal være skrevet slik at du høres ut som det er dine egne ord

24 Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. Tror han eller hun det du skriver er sant? Hvorfor? Hvorfor ikke? Har du overskrifter på avsnittene dine? Passer innholdet i avsnittene til overskriften? Er det noe i teksten som er vanskelig å forstå? I tilfelle, på hvilken måte er det vanskelig? Gjør forandringer i teksten din dersom du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

25 Sjekkliste flere tips Beskriver verbene du har brukt nøyaktig det du vil understreke? Setningene i en faktatekst slutter med punktum. Sjekk at du har skrevet setningene slik. Begynner du alle setninger med stor bokstav? Har du overskrifter på alle avsnitt? Husk at det ikke er punktum i overskrifter. Hvis du skriver for hånd bør du sjekke at hånskriften er tydelig slik at leseren forstår bokstavene!

26 Forbered deg til framføring Les fortellingen din høyt for deg selv minst tre ganger. Vær sikker på at du leser uten å snuble i ordene du skal lese. Øv deg på å lese slik som du snakker! Det er viktig at du viser engasjement for emnet ditt. Presenter deg for publikum og takk for at du er blitt invitert. Si kort noe kort om innholdet og hva du ønsker at publikum skal få ut av presentasjonen din. Les teksten din, pek på bilder dersom du har noen. Husk at bilder er en viktig strategi for oppfatte nytt innhold og nytt fagstoff. Til slutt bør du la publikum slippe til med spørsmål til det du har presentert.

27 Tips Det er mange måter å fange publikums interesse på ; snakk høyt slik at du er sikker på at alle i rommer hører deg. Bruk blikket, se opp fra teksten før du leser videre. Når du hører på en medelev som leser er det din oppgave å være et godt publikum og vise respekt. Se på den som leser. Vis med kroppsspråk at du er engasjert.

28 Australiaskolens sjangerpedagogikk Cope & Kalantzis 1993 Elevene må få eksplisitt sjangerundervisning Undervisningen må gå på alle tekstnivåer All fokusering på form må være knyttet til sjangerens funksjon Deler av skriveundervisningen må flyttes over i fagene, særlig orienteringsfagene (Frøydis Hertzberg)

29 Den gode skribenten skal forstå at alle tekster har en hensikt, - fortelle for å underholde, informere, instruere, forklare, beskrive, gi kunnskap, påvirke bli oppmerksomme på at tekstenes hensikt bestemmer hvordan den utformes, både med hensyn til ordvalg og grammatikk kjenne igjen likheter og forskjeller mellom tekster

30 Veiledet skriving Ingen elever er på samme utviklingsnivå og de lærer ikke på samme tid Elevene må få skape en egen tekst ut fra sine egen forutsetninger. Underveis gis de konkrete råd som veileder dem gjennom skriveprosessen. Skrivingen kan foregå i mindre grupper (gjerne sammensatt av elever som er vurdert å være på samme mestringsnivå) under veiledning av læreren, individuelt, eller parvis.

31 Skrivekompetanse Å utvikle skrivekompetanse vil si å bli bedre til å gjøre en tekst begripelig og leseverdig, å kunne si det man vil si og ikke bare det man kan si. Eleven lærer å bedømme om informasjonen som er formidlet i en tekst er tydelig nok for mottakeren. Dette er like viktig enten det dreier seg om en skjønnlitterær tekst som om det dreier seg om en faktatekst.

32 Respons på elevtekster For å kunne øke sin vurderingsevne, er elevene avhengige av å få tilbakemelding. Den som gir respons skal berømme styrker, identifisere svakheter og gi gode forslag til hvordan forfatteren kan forbedre teksten. Kjennetegnene for god respons er: positiv, sann, spesifikk og konkret

33 Hvordan motiverer jeg elevene til å bli gode til å skrive? Bruker jeg muntlige fortellinger, høytlesing, bilder, musikk, rollespill, eller andre språkrelaterte aktiviteter? Kan elevene mine planlegge et skriftlig arbeid effektivt? Kan de visualisere og strukturerer hva de har tenkt til å skrive? Bruker de forkunnskapene sine når de får et tema de skal skrive om?

34 Mål for skrivingen hensikt med undervisningen Kan elevene mine forme personlige mål for sine skriftlige arbeider? Gjør jeg mål og forventninger helt klart for elevene? Er elevene mine alltid klar over hva som er min hensikt når jeg modellerer en prosess med dem?

35 Skriveprosessen Forklarer jeg tydelig nok når jeg beskriver en skriveprosess? Får elevene mine jevnlig og tilfredsstillende gjennomgått og rettet opp skrivearbeidene sine? Demonstrerer jeg høyt når jeg opptrer som skriver (forfatter) Gir jeg elevene mine mulighet til å delta i fellesskriving, veiledet skriving, og selvstendig skriving?

36 Tilbakemelding Gir jeg elevene respons på det de skriver mens de arbeider? Spesifiserer jeg hva de får til og hva de ikke får til i de skriftlige arbeidene sine? Tilrettelegger jeg for at de skal komme videre til i utviklingen sin? Hjelper jeg elevene til å sette seg egne mål ut fra den feedbacken de får, og utfordres de til å tenke over hvordan de kan nå disse målene?

37 Dele og feire Gir jeg elevene mine mulighet til å dele og feire det de har skrevet med hverandre og med foreldrene sine?

38 Forfatterens håndverk Når elevene vet hvordan forfatteren strukturerer tekstene sine, kan de lettere forstå og huske det de leser Gode lesere og skrivere vet hvordan tekststrukturen hjelper forståelsen Gode lesere kjenner ulike sjanger trekk og de kan utnytte denne kunnskapen som støtte til forståelse av innhold og enkeltord

39 JA, takk begge deler Modelltekster trengs elevene trenger å lære håndverket Modelltekstene må være tilpasset elevenes nivå Elevene må være aktivt med i analysearbeidet Elevtekster er også et godt utgangspunkt for analyse, det skaper identifikasjon med forfatteren Elevene må skrive alle sammenhenger, arbeid med modelltekster er bare en del av helheten

40 Selvstendige læringssøkere Lærere utgjør en forskjell Læreren må la barna ta egne valg og la dem ta ansvar for egen læring De må få daglig trening i egenvurdering som trener dem i å sette egne mål På denne måten utfordres de til å tenke over hva de gjør og hva de har behov for videre

41 Utvikle skolens plan for den gode skriveundervisningen Kan vi definere hva vi verdsetter i elevenes skriveutvikling? Har vi et felles syn på hvordan barn lærer på vår skole? Hvordan kan vi utvikle elevenes skriveferdigheter i alle fag? Hvordan støtter vi best den enkelte elevens fremgang? Hvordan måler vi den enkeltes fremgang?