Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære."

Transkript

1 Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

2 Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen (2000) hevdet at norske skoleelever skåret lavt på læringsstrategier. Elever med godt utviklede læringsstrategier har høy grad av skolefaglig mestring (Pisa, Criss). Læringsstrategiene er tenkt bygd på hverandre år for år, slik at elevene ved utgangen av barnetrinnet har en rekke innøvde strategier å velge fra når de starter ungdomskolen. Vi ønsker elever som er metakognitive, det vil si elever som: Vet hva de skal lære Vet om de forstår Vet hva de ikke forstår Vet hva de skal gjøre for å forstå Læringsstrategiene gir: effektive lesere støtte til utvelgelse av informasjon støtte til organisering av informasjon overføring av informasjon til langtidsminnet Læringsstrategier brukes for å: Aktivisere den enklests bakgrunnskunnskap som igjen forsterker innlæringen Organisere kunnskap på en oversiktlig måte, som gir økt læringsutbytte.

3 Hvorfor trenger vi læringsstrategier: Kunnskap er ikke alltid lett å overføre Må utvikles av den som skal lære Du bygger i stor grad opp din kunnskap Opparbeider dine ferdigheter og holdninger Læring skjer bare hvis du vil det skal skje For å lære må du være aktiv Å være aktiv vil si at du selv har lyst til å lære Du må være aktiv i forhold til å bestemme deg for hva, hvordan og hvorfor du skal lære Noe av kjernen i "Lære å lære" er at elevene blir bevisst på egen læring og læringsstrategier gjennom at de uttrykker på mange forskjellige måter hva de kan, hva de har lært og hva de gjorde for å lære. Kan du ikke uttrykke hva du har lært - har du heller ikke lært det! Synliggjøring i klasserom: Heng opp beskrivelser av de ulike læringsstrategiene som oppslag. Etter hver ny strategi henges den opp. Elevene kan etter hvert se når det passer å bruke de ulike strategiene, og velge hvilken strategi de ønsker å bruke. De må altså ta bevisste valg, basert på erfaring. De ulike strategiene er laget på hvert sitt ark, slik at de bare er å printe ut og henge opp i klasserom.

4 Mål for denne planen: Ved skolene i Krødsherad ønsker vi at læringsstrategiene som blir beskrevet her skal være en del av arbeidet i hverdagen i de fleste fag. Strategiene bør bli integrert i årsplanene, og ligge i bunnen for arbeidet ved skolen. Vi ønsker at elevene skal beherske læringsstrategiene i første rekke, deretter vil kunnskapen tilegnes på kjøpet. Ikke motsatt! Læreren bør minne elevene om læringsstrategiene hver gang de skal lære nytt stoff og for eksempel spørre hvilken læringsstrategi de har tenkt å bruke. Målet er at læringsstrategiene blir en integrert del av elevenes tenkemåte, slik at de nærmest ubevisst velger en passende strategi for et gitt lærestoff. Jfr. utviklingsmålene for skolen i Krødsherad og læringsplakaten. Formidling av læringsstrategier 1. Innføring og modellering. Læreren begynner vanligvis med å fortelle elevene hva strategien er, og hvorfor den er viktig. Neste steg er prosedyrekunnskap der læreren modellerer og snakker om når og hvordan strategien skal gjennomføres. Det er norsklærer som innfører strategien tidlig på høsten. Strategien følges så opp av lærerne i de andre fagene. 2. Støtte og videreføring. Læreren rettleder elevene mens de bruker strategien på et stykke. Når elevene forstår hvordan strategien skal gjennomføres, øver de. Husk: Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

5 Vi har satt opp hvilket klassetrinn strategiene skal innføres. Hver innlærte strategi skal tas med og videreutvikles på de neste trinnene, men noen faller ut naturlig med alderen (f eks tegnekart). Hvilke strategier på hvilke trinn: 1.trinn: Tegnekart (tankekart) 2.trinn: Tankekart 3.trinn: Tokolonne 4.trinn: BISON- overblikk 5.trinn: VØL, nøkkelord 6.trinn: Læresamtalen, sammendrag 7.trinn: SAM- diagram (Venn-diagram) samt bygge ut de strategiene som allerede er innlært, velge strategier. Ungdomstrinnet: Nye strategier: Strukturert tankekart Styrkenotat Ordkunnskap Felles for ungdomstrinnet: Automatisere tidligere lærte strategier, samt jobbe med at elevene blir mest mulig bevisst på egen læring i forhold til optimale strategier - i ulike fag/situasjoner. Ha læringsstrategiøkter i løpet av året, der de tvinges til å repetere strategier og bli kjent med nye. I tillegg er det viktig at lærere oppfordrer til og trekker inn bruk av strategier i ULIKE fag, som hjelpemiddel for læring, samt for å få kontinuitet i strategiinnlæringa. Pensum for læringsstrategier på u-trinnet er kapittel 2 i Basisboka.

6 Tegnekart Tegnekart er et tankekart der elevene tegner stikkordene i stedet for å skrive dem. Tankekart Tankekart hjelper elevene å visualisere forståelsen sin. Å lage et slikt kart, gjør det enklere for dem å illustrere overordnede og underordnede deler av et begrep. Det er nyttig før, under og etter lesing, og som framgangsmåte for å organisere/disponere opplysninger når elevene skal skrive rapporter. Tankekart er en strategi som fungerer særlig godt med stoff som mangler sammenhengende struktur, og der ideer omkring et emne finnes spredt rundt omkring i stykket. få oversikt få frem hovedpunkter skape sammenheng organisering av tenking TANKEKART finne ut hva du kan og kunnskap om emnet fra før omforme samle ideer repetere Skjære korn Laget av tre og flintbiter Mødding 1800 f kr f. kr sigd Bronsealder bronse Kobber og tinn Langhus Leire, strå Ard Lave vegger

7 Kolonnenotat Når vi leser en tekst og skal organisere opplysningene kan vi bruke mange ulike former for to-kolonnenotater. Denne formen for to kolonnenotat hjelper eleven å organisere hovedideer og detaljer i tekster fra ulike fagområder. Elevene deler inn arkene i to kolonner og skriver hovedideer i venstre kolonne og detaljer i høyre. Hovedmomentene kan skrives i form av spørsmål eller som stikkord. Deretter bruker de notatene som rettledning når de skal lære seg teksten. Ved å dekke til opplysningene i høyre kolonne kan de prøve seg selv i viktige ord eller hovededidé-spørsmål fra venstre kolonne. Eksempel: FAKTA Bronsealderen: Bronse FORKLARING Fakta om den: - Viktigste metallet - Første gang brukt i Norge for 4000 år siden - Består av tinn og kobber Bronsealderhuset - Kalt langhus - Lave vegger, stort høyt tak - Bodde både mennesker og dyr

8 BILDER OG BILDETEKSTER INNLEDNING SISTE AVSNITT OVERSKRIFTER NB-ORD, ORD SOM SKILLER SEG UT Ved å ta et BISON-overblikk får du oversikt over teksten uten å lese den i sin helhet. BISON punktene fokuserer på viktige ord, setninger og begreper. Dette kan brukes på flere måter: - FØRLESINGSAKTIVITET, øker førforståelsen og får frem forkunnskapene - REPETISJON, etter at teksten er lest i sin helhet. (se også læreveiledning til Zeppelin 5 s. 33)

9 V-Ø-L Et VØL-skjema brukes før og etter lesing av en tekst. Det får fram forkunnskapene (dette Vet jeg fra før), stimulerer til lesing (dette Ønsker jeg å vite) og fører til refleksjon over egen læring (dette har jeg Lært) VØL Dette Vet jeg Dette Ønsker jeg å vite Dette har jeg Lært

10 NØKKELORD En liten nøkkel kan låse opp døra inn til et stort skattkammer. Et lite nøkkelord kan låse opp døra inn til hukommelsen. Å finne nøkkelord er en av de eldste og mest kjente læringsstrategiene i norsk skole. Den er ikke lett å beherske, ettersom mange elever strever med å finne de innholdsmettede ordene. De ender ofte opp med å notere altfor mange ord. Derfor kan det være lurt å begrense antall nøkkelord som elevene får bruke. Tips: På kopier og i egne bøker: Strek under og skriv i margen I skolebøker går det an å skrive nøkkelordene på selvklebende lapper og lime dem inn i margen SLIK SKRIVER DU NØKKELORD Finn de aller viktigste ordene i teksten Ikke ta med for mange ord! Skriv nøkkelordene under hverandre

11 Læresamtalen Før læresamtalen: Les teksten. Skriv gjerne nøkkelord eller lag tankekart mens du leser. Forbered deg på de fire rundene i læresamtalen. Selve læresamtalen: Gå sammen to og to. Snakk etter tur. Begge må si noe i hver runde. Samtalen har fire runder. I hver runde skal begge si en setning eller stille et spørsmål som begynner med et bestemt startord. 1. runde: - Startord: Jeg har lært at 2. runde: - Startord: Jeg mener den viktigste setningen er. 3. runde: - Startord: Mitt faktaspørsmål er.. 4. runde: - Startord: Jeg lurer på. I 3. og 4. runde skal den andre prøve å svare på spørsmålene.

12 Trinn for trinn oppskrift. Sammendrag En gammel og velbrukt læringsstrategi. Ta et BISON overblikk over teksten Nærles hele teksten Skriv nøkkelord til hvert avsnitt Bruk nøkkelordene og skriv en setning for hvert avsnitt. Bruk dine egne ord! SAM skjema SAM skjema bygger på Venn diagrammet som er mye brukt ved sammenligninger Navnet SAM assosieres lett med det skjemaet skal brukes til, nemlig SAMmenligning. SAM skjemaet gir god plass til å skrive i alle tre feltene. LIKT Sammendrag En gammel og velbrukt læringsstrategi. Trinn for trinn oppskrift.

13 Strukturert tankekart Et strukturert tankekart (utvidet tankekart) skiller seg fra et vanlig tankekart ved at det rydder opp i begrepne. Stikkordene er sortert i undergrupper og samlet under hovedoverskrifter. Det gir en bedre oversikt over fagstoffet. (4) Sprint (4) Lengdehopp (4) Høydehopp (4) Lengdehopp (4) Hockey (3) Friidrett (3) Skøyter (2) Sommeridrett (1) Idrett (2) Vinteridrett (3) Vannsport (3) Ski (4) Roing (4) Padling (4) Seiling (4) Hopp (4) Utfor (4) Alpint (4) Langrenn Styrkenotat En måte å videreføre tankekartet på er å lage et styrkenotat. I dette notatet ordner du begreper i et system som gjør at du skiller mellom det som er overordnet, og det som er underordnet. Ord og begreper får styrke avhengig av hvilke nivåer de tilhører. 1: Idrett 2: Vinteridrett 3: Skiaktiviteter 4: Langrenn Alpint Utfor Hopp

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

For lærere på 1. til 7. trinn

For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn) LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte Lese- og læringsstrategier på Et informasjonshefte for foreldre/foresatte 01.02.2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hva er læringsstrategier?... 2 Strategiplan for... 2 Læresamtale... 3 Tankekart...

Detaljer

- - gode muligheter for læring og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER MYKLERUD SKOLE

- - gode muligheter for læring og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER MYKLERUD SKOLE - - gode muligheter for læring og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER MYKLERUD SKOLE Innhold VISJON... 3 HVA ER LÆRINGSSTRATEGIER?... 4 MÅL MED ARBEIDET... 5 MÅL FOR SKOLEN, LÆRERNE OG FORELDRE... 6 ORGANISERING...

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Læringsstrategier. ved Vikersund skole

Læringsstrategier. ved Vikersund skole Læringsstrategier ved Vikersund skole INNHOLDSFORTEGNELSE: LÆRINGSSTRATEGIER s. 3 Innledning s. 3 Mål for arbeidet s. 4 Tiltak s. 5 GJELDENDE FOR ALLE TRINN s. 6 Læresamtalen s. 6 LÆRINGSSTRATEGIER s.

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Leseplan for Hundvåg skole

Leseplan for Hundvåg skole Leseplan for Hundvåg skole INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen 2. utkast: 2009 1 Innhold Bruk av PC i skolesammenheng...3 Struktur og orden...3 Mapper...3 Lagre arbeidet i Word...4 Oversiktlig

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR

Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR INFORMASJONSHEFTE FOR FORELDRE/FØRESETTE Fedje kommune 2015/2016 Læringsstrategiar handlar om å lære seg å lære! Innleiing "Læringsstrategiar er framgangsmåtar elevane brukar

Detaljer

Leksehjelp for foresatte

Leksehjelp for foresatte Leksehjelp for foresatte Her forklarer vi noen ting som elevene kan få i lekser, ting som du kanskje ikke lærte da du gikk på skolen eller ikke husker. Listen er alfabetisk. Argumenterende tekster: En

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL Verdal kommune Alle barn og unge i Verdal skal utvikle sine evner ut fra sine forutsetninger i et helhetlig oppvekstmiljø (Strategiplan for oppvekstsektoren

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10) Artikkel Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling,

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune Valgfritt STRATEGI FØR UNDER ETTER TRINN lesing lesing lesing BISON X 8. Begreper/ord/Begrepskart X X X 8. Tankekart med 2 farger X X 8. Strukturert tankekart X X X 8. Faktasetninger X X 8. Nøkkelord X

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Sånn har me gjort det

Sånn har me gjort det Sånn har me gjort det Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole 19.11.2012 informasjon fra Haugesund kommune 1 Skåredalen skole 1. 10. skole Ny januar 2003 Ny bydel 460 elever 2 paralleller

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011

Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011 Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011 Kjært barn har mange navn. Dette gjeld også omgrepet lesestrategiar. Medan det tidlegare vart snakka om studieteknikkar, lesemåtar og metodar, er det no stort

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Å skrive brev. Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt

Å skrive brev. Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Å skrive brev Oppgave 10 og I mål-oppgave i kapittel 1 «Send en hilsen» Å skrive kort og brev Skrive sted, tid, åpningshilsen og underskrift Skrive en innledning, en hoveddel og en avslutning Jeg greier

Detaljer

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark. Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er

Detaljer

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Lære å lære! At vide hvad man ikke veder og en slags allvidenhed! Piet Hein Sammen skaper vi kunnskap for livet! 1 Innhold: Læreplanen -06 s.3 Lese-

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Tilpasset opplæring i praksis. Kultur for læring. Lærerutfordringer: Hva og hvordan?

Tilpasset opplæring i praksis. Kultur for læring. Lærerutfordringer: Hva og hvordan? Tilpasset opplæring i praksis Hva og hvordan? Kultur for læring Kunnskap om læring Språk for læring Refleksjon om læring Arbeids- og mestringsglede Modellering - læring i flere lag Kultur- og læringsbevissthet

Detaljer

Tilpasset opplæring i praksis

Tilpasset opplæring i praksis Tilpasset opplæring i praksis Hva og hvordan? Kultur for læring Kunnskap om læring Språk for læring Refleksjon om læring Arbeids- og mestringsglede Modellering - læring i flere lag Kultur- og læringsbevissthet

Detaljer

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Tips til aktiviteter du kan bruke

Detaljer

Å holde en læresamtale

Å holde en læresamtale Å holde en læresamtale Oppgave 3 i kapittel 1 «Lær å lære», I mål-oppgave 1 i kapittel 2 «Ord i klasser», I måloppgave 1 kapittel 5 «Intervju» Å forberede og holde en læresamtale Du er i gang Du er på

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1, Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning Uke:36 og 37 Info: - Viktig at alle leverer alle lapper som skal være levert og at karakterkortet kommer tilbake. - Vi gjennomfører kartleggeren i uke 37 og 38. - 9.9 blir det foreldremøte, eget skriv

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER,

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om

Detaljer

Arbeidsplan for uke 3 og 4, 5. trinn

Arbeidsplan for uke 3 og 4, 5. trinn Arbeidsplan for uke 3 og 4, 5. trinn MÅL FOR PERIODEN: DU SKAL KUNNE/VITE AT FAG EMNE PERIODENS MÅL SOSIALT MÅL SELVKONTROLL Elevene skal kunne tilpasse seg ulike situasjoner. NORSK SPRÅK/ KULTUR OG SKRIFTLIGE

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra. Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for

Detaljer

Veiviser til vilbli.no for rådgivere

Veiviser til vilbli.no for rådgivere Veiviser til vilbli.no for rådgivere Hva inneholder vilbli.no? en innholdsfortegnelse til denne veiviseren Hva er vilbli.no? vilbli.no er søkernes hovedkilde til informasjon om videregående opplæring.

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 17 FORESATTE! Husk at fristen for å være med på Brukerundersøkelsen er 30.april. Vi hopper tau også denne uka. TORSDAG har vi planlagt MATEMATIKK- DAG hele dagen.

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

- Navn på utdanningen, lærested og hvilke år du brukte på å ta utdanningen.

- Navn på utdanningen, lærested og hvilke år du brukte på å ta utdanningen. CV, eller Curriculum Vitae, betyr en kort beskrivelse av eget livsløp og skal gi arbeidsgiver en oversiktlig, stikkordsmessig og kronologisk gjennomgang av deg og din bakgrunn. CVen skal fortelle hvem

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring?

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? Grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet 2006 Nytt rammeverk for

Detaljer

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Tips og råd for deg som student Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Motivasjon Tenk deg studiet som en arbeidsdag (hvor du av og til må jobbe overtid Bli nysgjerrig hva skal du lære? Skumme

Detaljer

Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret

Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret Anita Nyberg Presentasjon av prosjektet Metoder og rutiner Erfaringer med prøvemuntlig Anita Nyberg Begrunnelse for prosjektet Muntlig

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader Begrepsforklaring A-Å Artefakter Artefakter er redskaper og gjenstander. Språk, økser, datamaskiner og slikkepotter er noen eksempler på artefakter. La elevene bruke artefakter i undervisningen der det

Detaljer

Tema: Lesing i fag i teori og praksis.

Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Sentral ide: Lesestrategiar kan lærast på ein god måte gjennom praksis. Tid: 60 min. Lesestoff: Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole s. 8 Sentrale områder

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

LESESTRATEGIER OG LESETRENING I FAGTEKSTER

LESESTRATEGIER OG LESETRENING I FAGTEKSTER Frode Gilje og Sven Haugland LESESTRATEGIER OG LESETRENING I FAGTEKSTER Hefte Kopieringsoriginaler Bokmål Arbeid med ord læremidler A/S Copyright Skoler som kjøper hefter i serien Lesestrategier og lesetrening

Detaljer

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK FAG: TRINN: Engelsk 1 og 2.trinn KOMPETANSEMÅL: - Finne ord og uttrykk som er felles for engelsk og eget morsmål. MÅL FOR AKTIVITET: Elevene skal repetere

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet 2014. Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet 2014. Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet 2014 Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp Eksamensdag: Torsdag 18. desember 2014 Eksamenstid: Kl. 09:00 kl.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Arbeidsplan 7. klasse

Arbeidsplan 7. klasse Arbeidsplan 7. klasse Melding fra lærer UKE 51 & 52 Gratulerer til Julie som ble 12 år søndag 13.12 og Isabella som blir 12 år mandag 21.12! Dette er siste arbeidsplan for 2009! Det blir lite hjemmelekse

Detaljer

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer