Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
|
|
|
- Ludvik Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013
2 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Line Tyrdal 2013
3 Mål Tenkning, refleksjon, læring Kriterier/ kjennetegn Line Tyrdal 2012
4 Bevis på læring Når? Hvordan? Hvorfor? Line Tyrdal 2013
5 Bevis på læring Spørsmål som stilles Dialog i klasserommet mellom elever og mellom lærer og elever Kroppsspråk Underveistester (Trude Slemmen) Utsjekk og innsjekk Logg Oppsummeringer Prøver og andre vurderingssituasjoner ( eks. foredrag, innleveringer) Line Tyrdal 2013
6 Elevinvolvering i vurdering Pakke ut mål sammen, hva betyr dette egentlig? Hvilken vurderingsform egner seg ( hvordan kan du vise at du kan dette)? Hva skal vi øve på og hvordan? Hva trenger vi kriterier for? Egenvurdering og kameratvurdering Line Tyrdal 2012
7 Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland Line Tyrdal 2013
8 Hvor kommer målene våre fra? fra LK 06? fra den lokale læreplanen? fra læreboka? Line Tyrdal 2012
9 LK 06: - å kunne samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Læreboka: - å lære om alkohol, narkotika og tobakk Line Tyrdal 2012
10 Elevinvolvering i mål gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom Hva betyr dette for oss, akkurat nå? Hva vet vi om dette fra før? Er det ukjente ord og begreper? Pakke ut målene sammen.
11 Ulike mål-ulike vurderingsformer Kan forklare fotosyntesen. Kan skrive fagartikkel.
12 Variasjoner i vurderingsformene Tekster i ulike sjangre Film Rollespill Fagsamtaler Deltakelse i diskusjoner Framlegg en eller flere i gruppe Tegneserie Fotofortelling Bygge en modell Hva skal vurderes? Hva skal vi ha kriterier for? Line Tyrdal 2013
13 For å vise at jeg kan har jeg lyst til å -skrive en rapport -lage en fotofortelling -samle en utklippsbok -bygge en modell -lage en dans -lage et tankekart -snakke inn på bånd -lage en tegning (Se for eksempel Armstrong, Thomas (2003): Mange intelligenser i klasserommet, Abstrakt forlag, Oslo) Line Tyrdal 2013
14 Veien til målet Line Tyrdal 2013
15 Hva øver vi på og hva vurderer vi? Line Tyrdal 2012
16 Kan fortelle om Roald Amundsen. Line Tyrdal 2012
17 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Line Tyrdal 2010
18 OPPGAVE På gule lapper: Skriv 3 eksempler på læringsmål til et tema du holder på med nå. Line Tyrdal 2012
19 Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn riktig kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : -enten så kan du eller så kan du ikke - uttrykker ikke kvalitet - kan ikke forbedres kontinuerlig Line Tyrdal 2013
20 Åpne læringsmål kan skrive en fagartikkel kan drøfte årsakene til at det ble revolusjon i Frankrike kan gjennomføre en undersøkelse og framstille resultatet i et diagram Line Tyrdal 2013 Kjennetegnes av : -kan alltid bli enda bedre - kan nås med ulik grad av kvalitet - viktig å se eksempler
21 I grupper: Sorter lappene i to grupper, en med åpne og en med lukkede læringsmål. Line Tyrdal 2012
22 Noen feller - Kunne bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet. ( LK 06, samf. etter 7.trinn) for mye fokus på innhold framfor ferdigheter og læringsstrategier for detaljert? for mange? kvantitet framfor kvalitet? Line Tyrdal 2013
23 Kriterier... beskriver hva som må til for å nå et mål beskriver hva som er viktig nå beskriver av hva som kjennetegner god kvalitet skal være synlige og kjente for elevene uttrykker mestring og forventninger Line Tyrdal 2013
24 Hva er hva? Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn? Kriterier: snakker høyt og tydelig tar pauser har øyekontakt med publikum snakker fritt fra stikkord har relevante stikkord i presentasjonen Sjekkliste: overskrift marg nummer på alle oppgavene mellomrom Lav grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å sette inn i formler Middels grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å omforme enkle formler Høy grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å omforme formler Line Tyrdal 2013
25 Kriterier med utgangspunkt i eksempler se flere eksempler på arbeider i samme sjanger som de jobber med gjerne flere ulike måter å løse samme oppgave på, men samme kvalitet eksempler på gode og mindre gode diskutere med utgangspunkt i eksemplene. Hva gjør at noe er bedre enn noe annet? Line Tyrdal 2013
26 Vise med modellerkriterier blir mer enn ord Line Tyrdal 2013
27 Innholds- eller kvalitetskriterier? Jeg ser på publikum Jeg viser respekt for andres meninger. Jeg har med et flagg Jeg får fram flere argumenter som belyser flere sider Teksten har overskrift Jeg har med minst 3 opplysninger om personen jeg har valgt Innledningen gjør leseren nysgjerrig Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv. Teksten er delt i avsnitt. Line Tyrdal 2012
28 create nowhere to hide in order to get high quality information ( Dylan Wiliam ) (Skøyen skole) Line Tyrdal 2011
29 To ting jeg har lært: Et spørsmål jeg har: Utsjekk HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Trafikklys som avslutning på timen Line Tyrdal 2013
30 Spørsmål som fremmer refleksjon De planlagte spørsmålene er ofte de beste Åpne spørsmål fremmer refleksjon i større grad enn lukkede spørsmål 10 sekunder tenketid Think-pair-share No hands Line Tyrdal 2013
31 Effekt av å vente lenger Rowe (1974 i Black mfl 2006:33) studerte effekten av at lærere ventet lengre på svar når spørsmål blir stilt i klassen og hun observerte følgende: Svarene ble lengre Frykten for å svar feil ble mindre Elevene ble mer sikre i sine svar Elevene utfordret eller forbedret svarene til andre elever Flere svaralternativer kom frem Line Trude Tyrdal Slemmen
32 Elever som læringspartner for En fast samarbeidspartner i en periode ( 1-2 uker) Faste par/grupper som skal diskutere og løse oppgaver sammen Ha kriterier og vurdere hverandre som læringsvenn Forandre grupper/par ofte hverandre Line Tyrdal 2013
33 Line Tyrdal 2012 Eks. fra Skøyen skole
34 Eks. fra Kringsjå skole Mål: Jeg kan lage en tegneserie. Line Tyrdal 2012
35 Eks. fra Hasle skole Line Tyrdal 2012
36 KAMERATVURDERING FORTELLING, 1.UTKAST Kriterier: Kameratvurdering: Bevis: Innledningen gjør leseren nysgjerrig. Noen ytre og indre trekk ved hovedpersonen. Leseren vet hvor handlingen foregår og hvordan det ser ut der. Fortellingen har et høydepunkt. Mitt mål: Alle ord med dobbeltkonsonant er riktig skrevet. ( bare egenvurdering) Hva lurer du på etter å ha lest innledningen? Hva vet du om hovedpersonen etter å ha lest teksten? Beskriv hvordan det ser ut der handlingen foregår. Sett strek under høydepunktet i fortellingen med en farge. Line Tyrdal 2012
37 Det kan gjøres enkelt... Hvilken bokstav er finest? Hvorfor? Foreslå et adjektiv som kan gjøre teksten bedre. Still et spørsmål som du mener bør besvares i teksten. Sammenlikne svarene på mattestykkene. Hvilken setning liker du best? Hvorfor? Line Tyrdal 2012
38 Feedback: Highlightning og prosess Elevene har skrevet en tekst som lærer har vurdert. Læreren fokuserer på 2-3 kriterier som gjelder for skriveoppgaven i sin vurdering. Vurderingen blir gjort ved å markere positive sider ved elevteksten med en farge og deler som kan forbedres med en annen (markeringspenn). Elevene sitter i grupper og vurderer hverandres tekst med hjelp av lærerens "highlighting". Der begrunner de den positive merkingen fra læreren og gir hverandre tips om hvordan teksten kan bli bedre der læreren har markert dette Line Tyrdal 2012
39 Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter Eks. fra Ullevål skole Line Tyrdal 2012
40 Lærerens tilbakemelding På et tidspunkt der det fortsatt er mulig å gjøre endringer Spesifikk både på det som er bra og det som kan bli bedre Etter elevens egenvurdering Beskrivende eller vurderende? Skriftlig eller muntlig? Utsette karakteren? Line Tyrdal 2013
41 Vurderingens konsekvenser læreren kan endre sin undervisning eleven kan endre sine strategier hva kan jeg gjøre når du ikke forstår? hva kan du gjøre når du ikke forstår? Vurdering som ikke får konsekvenser, er ikke vurdering for læring. Line Tyrdal 2013
42 Line Tyrdal 2013
Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,
Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
Vurdering for læring
Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
Vurdering for læring. 2.desember 2013. Kongsvinger. Line Tyrdal
Vurdering for læring 2.desember 2013 Kongsvinger Line Tyrdal Agenda 2. og 3. desember Dag 1 Hva og hvorfor vfl? Gode mål Sjekklister, kriterier og kjennetegn Dag 2 Vurderingsformer Oppgavetyper og spørsmål
Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11
Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
Vurdering for læring Line Tyrdal
Vurdering for læring 23.01.2013 Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra VFL kjenner dere igjen her? Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie) Lekser Nivådelte
22.01.2013 v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
Vurdering for læring
Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters
Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverk sted Trinn:4 Tidsramme: 2t. x 4 ganger ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn:Marit
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at
GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring
GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring Organisatoriske og pedagogiske eksempler fra klasserommet, 6. trinn Egne erfaringer Mål Du går herfra med kunnskap om hvordan du kan komme i gang med VFL i klasserommet.
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013
Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.
Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger
Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process
Vurdering for læring. 3.desember 2013. Kongsvinger. Line Tyrdal
Vurdering for læring 3.desember 2013 Kongsvinger Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Agenda 2. og 3. desember Dag 1 Hva og hvorfor vfl? Gode mål Sjekklister, kriterier og kjennetegn Dag 2 Vurderingsformer Oppgavetyper
Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1
Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING Gyldendal/Duesund 1 (Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs fire prinsipper) Vurdering for læring i klasserommet (barnetrinnet) Faglige og sosiale forventninger
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar
NORSK 1.periode Ukene 34-40
NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
Aktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING
ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING Vurdering for læring Pulje 6 17. januar 2017 4 prinsipper ( udir.no) 1.Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2.Elevene får tilbakemeldinger
Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning
Uke:36 og 37 Info: - Viktig at alle leverer alle lapper som skal være levert og at karakterkortet kommer tilbake. - Vi gjennomfører kartleggeren i uke 37 og 38. - 9.9 blir det foreldremøte, eget skriv
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen. Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag
Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag Elevinvolvering Bjørn Helge 2011 Bjørn Helge 2007 Hva er forutsetninger for elevinvolvering?
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING
2012/2013 HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING Mosvik skole Inderøy kommune Målsetting Mosvik skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med læring som
Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.
Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne
Læringssamtalen. Sarpsborg 21. oktober. Grete Sevje. Grete Sevje
Læringssamtalen Sarpsborg 21. oktober 1 Innhold Innledning Fokus på elevenes læring Vurdering Tilbakemelding Læringssamtalen Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn Samtalen i starten av et undervisningsforløp
Det enkle er ofte det beste
Det enkle er ofte det beste Vurdering for læring i andrespråksklasserommet praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg PLAN FOR DAGEN Hva er vurdering for læring? Erfaringsdeling underveis
UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter
Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013
Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-
Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
Standpunktvurdering ved ------------ skole, skoleåret2013/2014
Standpunktvurdering ved ------------ skole, skoleåret2013/2014 Fag: Standpunktvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget, og eleven skal ha mulighet til
Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering
Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Brobygging - byggkonstruksjon Trinn: 4. trinn Tidsramme: 2-3 uker à 2 timer pr uke -----------------------------------------------------------------------------
Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)
Artikkel Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling,
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse
Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker
Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen
Vurdering for læring i praksis Magdalene Storsveen Demp karakterjaget Så lenge du gjør ditt beste er det godt nok for meg. Det er lov å tryne litt på veien, børste av seg og reise seg igjen. Ikke planlegg
UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9
UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9 FAG TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL Side i boka Norsk Bokuke Kunne presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne og ungdomslitteratur
Telle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
VURDERING FOR LÆRING
VURDERING FOR LÆRING 1 Du som foresatt og elev skal kjenne til skolens satsing på vurdering for læring slik at du kan støtte opp om ditt barns læring. Alle skolene i Tinn Kommune er i disse dager i gang
Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14
Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Uke KL Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-36 Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funn og følge regler for nettvett og
LIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk/naturfag temabasert undervisning. Tema: Fremføring av sammensatt tekst (plakat). (Teknologi og design med fokus på plast som materiale) Trinn: 8.trinn Tidsramme: To
Lokalt arbeid med læreplaner
Lokalt arbeid med læreplaner Fagplanløftet Glåmdalsregionen 09.04.14 Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 4 prinsipper ( udir.no) Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får råd
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,
Å utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen
Alle teller - en introduksjon Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Håndbok - for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen Forfatteren: Professor
Det er en egen del i boka som heter «Everyday Practice». Det er emner som går igjen, og som elevene må øve på gjennom hele året.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 4. trinn 2015/16 Læreverk: Quest, Aschehougs engelskverk for barnetrinnet. Det er viktig at elevene øver seg litt hver dag på leseleksa i engelsk.
Læringsmiljø Hadeland -----------------------------------------------------------------------------
Fag: Norsk Tema: Fortelling: Slik gikk det til - Avsnitt Trinn: 3. Tidsramme: uke 6 ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole
Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene
Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning
HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur
HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE
LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID
JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND
Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser
Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne
Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?
Muntlige bruk av språket 1 HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN? Den formen for kommunikasjon som foregår i skolen er sterkt orientert mot skriftspråklige måter å forholde seg til omverden
LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer