ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Transkript

1 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter

2 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å ta med deg noen på kino hver tirsdag, om du velger et bestemt abonnement. Tittelen er Netcom Hvem vil du invitere? (2012). Først skal jeg ta for meg noen begreper og teorier som er nødvendige for analysen. Så kommer selve hoveddelen, altså delen hvor jeg analyserer reklamen ved hjelp av begrepene og teoriene jeg har gått igjennom. Til slutt skal jeg komme med en kort oppsummering, og gi en konklusjon. Å analysere en reklame kan gjøres på mange måter. Jeg har valgt å fokusere på en denotasjon av reklamen, den impliserte leseren, litt om dramaturgien og strukturen, og en konnotasjon av reklamen. Teori De første begrepene jeg vil gå igjennom er denotasjon og konnotasjon. En denotasjon er å beskrive konkret hva man ser eller hører. Det brukes ofte for å analysere et medieprodukt, og en av grunnene til at begrepet brukes er for å tydeliggjøre produktet i forhold til hva man kan forbedre med produktet. Betegnelsen på Denotasjon er den direkte betydningen (Gripsrud 2011:119). Det hører også sammen med konnotasjon som kan ses på som en vidreføring av denotasjon. En konnotasjon er å beskrive hva man tolker ut ifra hva man ser eller hører. Konnotasjon betyr direkte oversatt med-betydning, og i den semiotiske teorien har konnotasjon betegnelsen den indirekte betydningen.(gripsrud 2011:119) Denotasjon og konnotasjon brukes ofte sammen i en analyse av et produkt for å få en oversikt over hva den direkte betydningen av produktet er og hva den virkelige betydningen er, eller hvordan betydningen tolkes. Disse to teoriene kan sammen kalles Semiotikk som Gripsrud (2011:119) skriver, og det handler om hvordan vi oppfatter en tekst vi får presentert. Når noen lager et produkt tenker de på hvem som er mottaker av produktet, og hvem det er de ønsker at skal se eller høre produktet. Så den impliserte leseren er personen forfatteren ser for seg, mens han lager produktet eller teksten. Et annet or som brukes om den impliserte leseren er målgruppe. For å finne ut hvem man ønsker å nå ut til går man igjennom hvilken

3 aldersgruppe, kjønn, nasjonalitet og andre spesifikasjoner den impliserte leseren er i. En annen måte å si det på er at den implisert leseren er de verdier, holdninger eller ideologiske perspektiver man ønsker at mottakeren skal ha.(gripsrud 2011:212) Dramaturgi og struktur er de to siste begrepene jeg skal gå igjennom, og de har mye til felles. Det handler om hvordan et produkt er bygget opp med en historie og skal være et hjelpemiddel sånn at produktet ikke blir rotete. Det finnes mange modeller på hvordan dramaturgien skal være i forskjellige situasjoner, og Hollywood modellen er kanskje den mest kjente. Den modellen starter med et appetittvekkende anslag. Deretter er det en presentasjon av det viktigste innholdet hvor man for eksempel i en film blir kjent med helten og skurken og konflikten mellom dem. Etter det stiger spenningen og konflikten utvikles, helt til det har bygget seg opp til noe som kalles point of no return eller et klimaks som er hvor for eksempel helten vinner konflikten mot skurken. Før det til slutt er en uttoning eller en avslutning, hvor ting roer seg ned og det ofte er en lykkelig ending.(gripsrud 2011:198) Helten og skurken i et produkt er ofte kalt protagonisten som er helten og antagonist som er skurken. (Gripsrud 2011:199). Et annet eksempel er hvis et produkt starter å slutter i samme situasjon eller for eksempel med de samme bildene i en film, skaper det en rød tråd og en helhet. Dette handler også om dramaturgien og strukturen. Hoveddel Denotasjon Reklamefilmen starter med å vise en gate, med hus på sidene av veien, og vann, himmel og fjell i bakgrunnen. Rett etter dette kommer det en tekst nede i venstre hjørne og det er Harstad, tirsdag 26.juni Etter dette kan man høre musikk i filmen og man ser unge mennesker fortelle at de har vært på kino og at de har stormet et aktivitetssenter. Deretter ser man en gjeng unge mennesker gå inn på et aktivitetssenter hvor det er eldre mennesker. Etter hvert ser man flere både unge og eldre mennesker som snakker med hverandre og alene foran kameraet. Både de unge og de eldre forteller om at de eldre ble spurt om de ble med på kino av de unge menneskene. Etter dette kan man se at menneskene går sammen inn på en kino, hvor man også kan se et kinoskilt. Mot slutten av filmen hører man at musikken også

4 inneholder plystring, og i denne perioden ser man menneskene sitte i kinosalen i bakgrunnen mens foran i bildet dukker det opp en tekst hvor det står 2 for 1 på kino og under den teksten står det For alle med Netcom hver tirsdag hvor også logoen til Netcom står. I det siste bildet av filmen ser man de fortsatt sitter i kinosalen, men teksten har endret seg og da står det Hvem vil du invitere? med Netcom logoen under. Implisert leser Netcoms impliserte leser er først og fremst unge voksne, på en alder fra 15 til 35 år. Grunnen til at det er en alder fra 15 til 35 år er fordi det hovedsakelig er den målgruppen som er villige eller er mest interessert i å bytte teleoperatør. Det er også denne målgruppen som går oftest på kino(ssb 2012). De ønsker å nå ut til det norske markedet, dette kan man tolke ut ifra at de snakker norsk, og fordi avtalen de reklamerer for gjelder kun for kinoer i Norge. I tillegg er de likestilte mellom menn og kvinner, de har ikke gjort noe forskjell på kjønn i reklamen og ønsker å nå ut til alle kjønn. Dramaturgi og struktur Reklamefilmen har ikke brukt Hollywood modellen til punkt og prikke i forhold til dramaturgi, men den har en del likheter. Den starter med et anslag som vekker oppmerksomheten din, ved at to intervjuobjekter forteller om at de har vært på kino, men uten om å fortelle med hvem og hvorfor. Deretter er det en presentasjon og oppbygning til klimakset, hvor vi ser de unge menneskene møter de eldre, snakker med de og spør om de vil bli med på kino. Samtidig som de stadig går tilbake hvor noen blir intervjuet. Det bygges videre opp mot klimakset når man ser de er på kino. Frem til teksten kommer frem og da får man vite hva dette egentlig handler om, hvem som er avsenderen og hva budskapet er, altså klimakset. Et annet dramaturgisk virkemiddel de har brukt er at de starter filmen med å fortelle hva som allerede har skjedd, noe som skaper en rød tråd. De går også stadig tilbake til intervjuobjektene underveis i filmen som også hjelper til med denne røde tråden. I forhold til musikken så er den også oppbyggende. Det er en gitar som spiller relativt rolig under oppbygningen av filmen, frem til klimakset hvor det også kommer plystring inn i komposisjonen. Dette skaper også en rød tråd og struktur i reklamefilmen. En siste ting i forhold til dette med den røde tråden gjennom reklamen, er det at en av de første tingene vi får se er at dette foregår på en tirsdag, noe vi ikke vet hvorfor de gjør, før de forteller det i klimakset eller da slutte nav reklamen.

5 Konnotasjon Jeg vil først gi en konnotativ beskrivelse av reklamefilmen fra start til slutt, før jeg går inn og tolker en nærmere betydning og budskap. Det starter med å vise stedet de befinner seg, og viser dato og at det er Tirsdag. Så ser vi unge mennesker som er glade når de forteller om en opplevelse de har hatt. Deretter får vi se menneskene på aktivitetssenteret, litt om hvordan de har det der, og de viser at når de unge menneskene kommer for å be de eldre med på kino blir de glade. Etter dette blir de eldre intervjuet og forteller hvor hyggelig det er å bli tatt med på kino. Videre ser man at de er i kinosalen og det ser ut som alle har det hyggelig. Før det avsluttes med tekst og logo, hvor det blant annet står Hvem vil du ha med?, og på dette tidspunktet i reklamen er mottakeren blitt påvirket av følelsene i reklamen så man blir sympatisk og forhåpentligvis for Netcom ønsker man å bytte teleselskap for å gjøre noe hyggelig mot en annen person. Det ytre budskapet deres er, hvis du har Netcom så kan du gjøre noe hyggelig for noen andre, vise nestekjærlighet og ta med deg noen på kino. Men det indre budskapet deres tolker jeg at er, kjøp Netcom abonnement så tjener vi penger. Den ekstra kinobilletten og følelsene de spiller på er virkemidler for å gi deg en grunn til å velge Netcom istedenfor et annet selskap. Det tydeligste og sterkeste virkemiddelet i denne reklamefilmen er helt klart at de spiller på følelser. De starter med å vise til hvor det er, altså Harstad. Dette er et relativt lite sted i Norge, noe som gjør at vi får assossiasjoner til et samhold fordi det er få personer som bor der, så man kan regne med at de fleste kjenner hverandre. Allerede der begynner de å spille på det med en nasjonalfølelse og en norsk samfunnsånd, som de senere forsterker utover i reklamefilmen. Et eksempel på at de spiller på følelser senere i reklamen er når et av intervjuobjektene forteller om hvor rørt han ble når en av de eldre sa til han Jeg vil ikke skilles fra deg. De viser at man kan gjøre en forskjell for noen andre og vise omsorg selv om unge mennesker har forskjellige sosiale bakgrunner og karakter. Et annet virkemiddel de bruker er kontrasten mellom unge og gamle, og et tema som ofte blir tatt opp er det at eldre mennesker synes unge mennesker er uhøflige og uhyggelige. Så en annen ting de ønsker å vise er at Netcom som firma har disse verdiene, knytter unge og gamle sammen, og at dette er en del av Netcom sin identitet. I forhold til støy i reklamefilmen blir det så mye følelser at det overdøver budskapet om at de skal kjøpe Netcom for å få denne kinobilletten, og at det er det å kjøpe Netcom abonnement som er viktig.

6 Konklusjon og Oppsummering Konklusjon Jeg vil starte med å si at det er en godt gjennomført reklame, og jeg tror Netcom har jobbet lenge med forarbeidet her, det å finne informasjon og de har gjort en god research jobb. Men det de har fått til best her er å bygge sin identitet, ikke å få frem selve produktet. Etter reklamen ser jeg på Netcom som et jordnært og folkelig selskap, som husker på alle, de utelukker ikke noen. De har også spilt så mye på følelser at jeg sitter igjen med en følelse at jeg har lyst til å finne på noe med besteforeldrene mine og gjøre noe hyggelig for deres del, fordi jeg er glad i de. Mens jeg derimot ikke sitter igjen med en følelse av at nå må jeg kjøpe Netcom, fordi jeg ikke vet hvor mye det koster, og hva slags andre fordeler jeg får bortsett fra denne ekstra kinobilletten på tirsdager. Budskapet deres med 2 for 1 kinobillett på tirsdager kommer ikke tydelig nok frem. Så som en konklusjon liker jeg alt i alt reklamen. Hvis de ønsker å ha hovedfokus på å bygge sin identitet så har de gjort det bra, men hvis budskapet deres om dette abonnement tilbudet var det viktigste så synes jeg ikke de har løst det like godt. Oppsummering I denne oppgaven har jeg tatt for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor Tittelen var Netcom Hvem vil du invitere? (2012). Den handler om at du får en gratis billett til å ta med deg noen på kino hver tirsdag, om du velger et bestemt abonnement. Først tak jeg for meg noen begreper og teorier som var nødvendige for analysen. Så kom selve hoveddelen, altså delen hvor jeg analyserte reklamen ved hjelp av begrepene og teoriene jeg har gått igjennom. Til slutt kom jeg med en konklusjon. Jeg har fokusert på en denotasjon av reklamen, den impliserte leseren, litt om dramaturgien og strukturen, og en konnotasjon av reklamen.

7 Litteraturliste - Gripsrud, J Mediekultur, mediesamfunn. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. - NetCom Hvem vil du invitere?. < [Lesedato 02. oktober 2014] - SSB Norsk Kulturbarometer < ome03&kortnavnweb=kulturbar&planguage=0&checked=true> [Lesedato 02. oktober 2014]