Oppgave 2A: Tekstanalyse Av Per Martin I. Olsen HiVolda

Transkript

1 Oppgave 2A: Tekstanalyse Av Per Martin I. Olsen HiVolda

2 Innhold Innledning... 3 Hva handler oppgaven om... 3 Teorier og faguttrykk Drøfting... 4 Denotasjon... 4 Konnotasjon... 5 Videre drøfting... 6 Konklusjon

3 Innledning Hva handler oppgaven om Det denne oppgaven skal ta for seg, er en tekstanalyse av et medium som er tilgjengelig for allmenheten. I dette tilfellet er det en reklame film Netcom «Hvem vil du invitere?» (2012). Akkurat denne analyseoppgaven ble valgt, siden det var her jeg følte det var mest rom for faglig utfoldelse. Denne teksten er delt opp i tre deler. Første er den innledningen som forekommer nå. Neste punkt på listen, er en introduksjon til de anvendte teoriene og faguttrykkene. Etter dette blir selve hovedinnholdet introdusert, da altså den praktiske tekstanalysen. Før det helt tilslutt vil bli gitt en konklusjon, basert på de øvrige punkter. Teorier og faguttrykk. Tekst som et begrep forteller Larsen (2008:18) mer utdypende om. Tekst som et mediet begrep forteller om den en sammensatt tekst. Dette vil si flere medier knyttet sammen til ett. Larsen forteller i denne sammenheng om ordet tekst, at det stammer fra latinske «textum». Som i seg selv betyr «vevd stoff». Derav stammer bruken av begrepet Tekst, i mediesammenheng. Den første teorien som jeg ønsker å presentere er Semiotikk. Slik som Gripsrud (2011:119) forklarer oss. Er dette et todelt teori, som omfatter hvordan vi oppfatter det når vi får en tekst presentert. Den første delen det blir snakket om er denotasjon, som vil si det vi ser. Det vill si det du som et individ ser foran deg, helt uten tolkning eller analyse. For eksempel et bilde av en mann. Den andre delen er konnotasjon. Dette omfatter da tolkning av den teksten du har foran deg. Som at individet som får presentert teksten legger mer betydning i det eventuelle medium, en det som, helt konkret, er der. Ta det samme eksemplet som tidligere. Det er et bildet av en mann, men da med en konnotativ tolkning. Så ser man kanskje at han er trist, eller fattig. Ut i fra signalement, man plukker opp i bildet. Det er samspillet mellom denotasjon og konnotasjon, som danner den Semiotiske teorien. Etter at radio og senere TV fikk sitt gjennombrudd. Har dette vært med på å drastisk forandre identitet bygningen. Fokuset har blitt byttet fra et lokalt perspektiv, til et mer nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dette har gjort at dagens medier har en mye kraftigere innvirkning, en det det hadde før. Helt til det punktet hvor vi har et «forestilt felleskap». (Gripsrud 2011:19,289) 3

4 Konvensjoner, er en ide om at noe er på en best måte. Dette kan være etablert gjennom symbolikk, tidligere erfaringer, eller kulturell bakgrunn. (Larsen 2008: 21) Et siste begrep jeg ønsker å omtale, er da en kommunikasjonsmodell. Mer bestemt Chatmans narrative kommunikasjonsmodell. Denne modellene består av flere deler, den første er Empirisk forfatter. Dette vill si den «virkelig» forfatteren av teksten. Den eller de, som har laget teksten. Det neste trinnet er en implisitt forfatter, dette er den forfatteren som leseren forestiller seg. Så kommer fortelleren. Dette er den narrative stemmen man hører, eller den personen man ser foran seg når historien bil fortalt. Fortelleren er igjen sterkt knyttet til tilhørerne, som er den i historien som hører på hva fortelleren har å si. Etter dette kommer den implisitte leseren. Dette er den personen som den empiriske forfatteren forestiller seg, når teksten blir laget. Helt til slutt har vi da den empiriske leseren, som da er den faktiske leseren. Den som sitter på andre siden og mottar det hele. (Larsen 2008: 54,55) Drøfting Denotasjon Når reklame filmen begynner å spille. Så er det første man ser, jeg vil alltid begynne fra toppen: Himmel, fjell og vann. Deretter ser man noen bygninger, og en gate som går ned mellom dem. Helt nederst i venstre hjørne står teksten «Harstad, tirsdag 26. juni 2012». I neste scene ser vi en person, med langt hår, denne personen forteller oss «I dag har jeg vært på kino, med det beste selskapet jeg kunne ha tenke meg». Før vi blir ført vider til et nytt klipp, hvor en ny person blir introdusert. «Vi stormade et aktivitetssenter, fult med gamla menisjor. Suprise!». Vi får da se, flere mennesker gå i samlet flokk inn i et rom. Hvor det sitter flere personer, som alle sitter rundt flere bor med bestikk på. Så får vi se en konstant klipping mellom, flere personer. Før man får se et klipp, hvor man ser de intervjuede menneskene møtes. Man ser dem prate til hverandre, og at de kler på seg mer klær. Før man får se en bygning det står kino på, og man får se de tidligere sette personene gå ned en trapp. Så går det tilbake til flere runder med intervjuer. Av både de personene vi først ble introdusert for, og av de som vi senere fikk møte. Det blir deretter klippet hurtig mellom, de intervjuede og andre fyllklipp. Før teksten «2 for 1 på kino» «For alle med (logo) NetCom hver tirsdag», kommer opp. Vi får da presentert et nytt utsnitt. Man får se flere mennesker som sitter i et rom. Det er et skarpt lys øverst i høyre hjørne, og midt på skjermen står det 4

5 «Hvem vil du invitere?» «(logo) NetCom». Etter dette går skjermen i svart, og reklamen er slutt. Konnotasjon Jeg ønsker å begynne denne delen av analysen fra starten av, ved å gå gjennom selve reklamen relativt trinnvis. For å så gå tilbake igjen å trekke konklusjoner av dette. Grunnen til dette er at jeg tror det vil skape et mer helhetlig bilde av min fremgangsmetode, og det vil gi et mer konkret innblikk i min arbeidsprosess. Som nevnt tidligere, så er det første vi ser et utsnitt av et tettsted. Det kommer tydelig frem i dette tilfellet, at dette er Harstad. Samtidig som de understreker at dette er på tirsdag den 26 juni. Noe som har en stor betydning for selve reklamen, men dette skal jeg komme tilbake til. Vi blir så introdusert til flere ungdommer som forteller om en opplevelse, som de har deltatt i. Ut i fra hvordan de går kledd og hvordan de snakker. Så er det så er det ikke ukonvensjonelt å tenke seg at de kommer fra forskjellige kretser, om ikke fra forskjellige plasser. Vi blir så introdusert til de eldre, vi får se litt hvordan de lever på dette angitte aktivitetssenteret. Det virker som om det overrasker de fleste av dem, at det plutselig kommer en gjeng med ukjente ungdommer på besøk. Det er som om man kan se et lys skinne i øynene deres, når de får høre at disse fremmede ungdommene vil ta dem med på kino. Ytterklærne blir da tatt på, og du ser flere av dem som pynter seg. Samtalene som blir holdt mellom den yngre og den eldre garden. Er nødvendigvis ikke fremhevet hele veien, men det blir fremstilt som en koselig og varm sammenkomst. Når så de eldre begynner å snakke om hvor positivt overrasket de ble av denne hendelsen og hvilket inntrykk dette gjorde på dem, så fremhever dette den allerede etablerte følelsen videre. Når de da ankommer kinoen, og de alle går hånd i hånd. De yngre så nært at de kan støtte de eldre. Så blir dette samholdet, og det at man skal ta vare på hverandre videre understreket. Til slutt så ser man dem alle samlet i kino salen. Dette er basert på den samlede symbolikken i bildet. Sete radene i rommet, det skarpe lyset øverst i høyre hjørne og hvordan de alle ser ut som om de føller med på den samme tingen. 5

6 Videre drøfting Denne delen kommer til å flette mye av konnotative og denotative sammen. Jeg tror at hoved grunnen til at NetCom har valgt akkurat Harstad som lokasjon, og ikke for eksempel Oslo, er at det gir et mer jordnært preg. Hadde man plassert hendelsen i tidligere nevnte Oslo, eller Bergen, Trondheim og Stavanger. Så har jeg en formening om at det ville ha «ødelagt» litt av sjarmen. La meg utdype dette. Det at alt er satt til en mindre plass, med så mange forskjellige mennesker. Gir det hele en litt mer oppnåelig status, noe jeg formener at NetCom går helt konkret for. For om det hadde blitt satt til en av de før nevnte storbyene, så er jeg rimelig sikker på at det ville ha virket for kaldt, for fremmed, for mange. Det er noe med det at de også har brukt så mange konvensjoner når det kommer til ungdommene og. Nå skal det kanskje sies noe om, at selv om de har vært flinke til å få inn et mangfold av ungdommer. Så fremstilles de eldre som «en enkel masse», de mangler det særpreget som de unge blir fremstilt med. Noe som ikke stemmer med virkeligheten. Det at de har valgt å putte den største delen av fokuset på ungdommene, kan være et strategisk valg fra Netcom sin side. For det viser seg nemlig det, at ungdommer på er de som hovedsakelig går på kino (SSB 2013) Den samme demografien, er i tillegg den definitivt ledene innenfor privat telefon bruk. Hele 95% sier de buker mobiltelefonene på et daglig basis (Vaage 2005) Jeg vil også tørre å påstå, at den «norske samfunnsånden» blir brukt aktivt. Det at vi skal ta vare på hverandre, passe på de eldre og forsørge oss om at alle får være med. Dette kommer tydelig frem i hvordan de ønsker å fremstille samholdet mellom aldersgruppene. Når det da kommer til oppbygningen av selve reklamen. Så er det interessant hvordan de hele tiden, prøver å bygge opp under den varme følelsesladede stemningen. Fokuset er kraftig plassert på hvordan samholdet mellom individene er. Alt fra et intervju som sier «Jeg vill ikke skilles fra deg, kavaleren. Sa ho. Før hun tok tak i armen min, og kyssa meg på kinnet. Da, kjente jeg. Det her, det ble sterkt» Til hvordan utsnitt dem har valgt. Det at det er den samme musikken som går igjennom det hele, er også med på å lage en rød tråd. Så skal det merkes, at når de intervjuede begynner å snakke om sin følelsesmessige reaksjon på det hele. Så blir det lagt til plystring. Noe som kan gi assosiasjoner til lykke, og mer nærhet siden det er en menneskeskapt lyd. En annen ting som lager en tydelig rød tråd, er bruken av tirsdag. Vi blir, som nevnt, fortalt i starten at dette foregår på tirsdag 26 juni Noe som er av stor betydning, men som ikke kommer frem før på slutten av reklamen. Hvor vi får vite at det er to 6

7 for en på kino hver tirsdag, om du har et NetCom abonnement. Ettersom dette er noe av det aller siste vi får se i reklamen, så er det med på å binne det hele i sammen. Den påfallende kommunikasjons modellen, for akkurat denne NetCom reklamen mener jeg at er som følger: Empirisk forfatter Implisitt forfatter Forteller Tilhører Implisitt leser Empirisk leser NetCom, det store kapitalistiske telefirmaet. NetCom, de som bryr seg om nestekjærlighet og medmenneskelighet. Ungdommene og de eldre. Intervjuer/ journalist. Ungdom og eldre, som ønsker å holde kontakten med hverandre. Alle som så på tv, i den perioden som reklamen gikk. Konklusjon Det er tydelig at NetCom har gått igjennom tidligere publiserte markedsundersøkelser (SSB 2013), før de gikk i gang med å lage denne reklamen. Jeg vill også tørre å påstå at de har jobbet hardt med å bygge sin egen identitet, gjennom dette produktet. For meg virker det som om de ønsker å fremstå som et jordnært selskap. Et selskap hvor ingen blir glemt, og det er like viktig med de eldre som de unge. Noe som kanskje er litt utradisjonelt for et teleselskap, etter som den største demografien av mobil brukere er under 70 år (Vaage 2005). På den andre siden er dette i tråd med NetComs egen filosofi (Netcom u.å.), «Det handler ikke om teknologi, det handler om mennesket». Et budskap jeg føler de har lykkes i å frembringe. Derimot er jeg litt usikker på om de egentlig har klart å tydeliggjøre det egentlige budskapet i reklamen. Nemlig det at det er «2 for 1 på kino». Personlig sitter jeg mer igjen med følelsen at jeg kanskje burde ha ringt besteforeldrene mine. Enn «Det hørtes lurt ut, jeg ønsker å bytte til NetCom». Etter min mening, har de fokusert så mye på det mellommenneskelige at hoved budskapet i reklamen drukner. Ikke at dette nødvendigvis gjør det til en dårlig reklame, men for meg virker det som om det er støy i kommunikasjons modellen. Alt i alt, vil jeg like vel påstå at det det er godt gjennomtenkt reklame, som er med på å bygge opp identiteten til NetCom. Selv om det er litt skurr her og der. 7

8 Litteraturliste Gripsrud, J Mediekultur, mediesamfunn. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Larsen, P Medievitenskap: Medier tekstteori og tekstanalyse, bind utgave. Bergen: Fagbokforlaget. NetCom Hvem vil du invitere?. < [Lesedato 02. oktober 2014] NetCom. u.å. Selskapet. < [Lesedato 02. oktober 2014] SSB Norsk kulturbarometer < [Lesedato 02. oktober 2014] Vaage, O, F Norsk mediebarometer 2004: To av tre bruker mobiltelefon per døgn. < [Lesedato 02. oktober 2014] 8