FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no"

Transkript

1 FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

2

3 Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har historisk sett manglet et reelt mål eller formål og kan ofte oppleves som meningsløse Mange skoletekster har ikke noe brukspotensial Det eneste "formålet" er å gjøre oppgaven? Mye fragmentert skriving

4 NORSKE STILER AV L.S.CHRISTENSEN «Fortell om en helt vanlig dag» «Selvtillit, en fordel eller en ulempe?» «Grei ut om FN» Karikert, men vi kjenner igjen utfordringen: kontekstløs skriving uten formål og retning

5 SJANGERFORMALISME Å «treffe sjangeren» er det eneste målet? - oppskrifter og instrumentell skriving? - vanskelig å vurdere sjangerbrudd (i for eksempel noveller) - noen av sjangrene finnes knapt slik de er beskrevet (for eksempel drøftingsartikkel og essay)

6 «Hvis elevene ikke forstår formålet med det de gjør, vil hver aktivitet fremstå som en enkeltstående hendelse, og de vil ikke ha mulighet til å se det langsiktige læringsperspektivet» (Skrivesenteret)

7 MEN ER FORMÅL NOK? «Hvis du har gått deg bort i Jotunheimen, hjelper det fint lite å vite at formålet med turen din er å komme seg til Glitterheim hvis du ikke aner hvordan du skal gå frem for å komme deg dit»

8 EKSEMPEL FRA EKSAMEN 10. TRINN VÅR 2014 Hva vil det si å ha det man trenger? Skriv en tekst til et blad eller et nettmagasin der tittelen skal være Det gode liv i Norge. Teksten skal ha som formål å underholde leseren. (Tidligere har du kanskje blitt spurt om å skrive fortelling, novelle, kåseri eller andre mer kreative, sakpregede tekster. Oppgaven åpner opp for flere typer tekster. Det viktige er at du svarer på det oppgaven spør om).

9 MOTTAKER Redaktør av blad eller nettmagasin

10 ELLER OK, NÅ ER JEG ALTSÅ REDAKTØR I ET BLAD ELLER ET NETTMAGASIN

11 SJANGERANARKI! Alt er lov! - Men er alt like lurt? Dikt? Fortelling? Essay? Brev? Kåseri? Uspesifisert tekst etter innfallsmetoden? En spontan blanding av alle de nevnte?

12 FLERE MOMENTER (ENN FORMÅL) MÅ ALLTID MED: Hvilke sjangre/tekstnormer egner seg i denne teksten? Hva er det reelle formålet (i tillegg til det som står i oppgaven)? Hva er det den faktiske leseren forventer her? Vil det lønne seg med sjangerbrudd? Hvis ja: hvorfor og hvordan?

13 Det å gi elever støtte i form av faste mønstre og eksplisitt vise hva som er typisk i en sjanger, er god gammeldags scaffolding eller stillasering. Det handler om å synliggjøre hvordan man kan lykkes med en tekst, og å få frem de valgene man som skriver alltid har.

14 HVA BØR GODE SKRIVEOPPGAVER HANDLE OM? Fleip eller fakta? Det blir lettere å skrive hvis oppgaven handler om noe eleven er interessert i

15 - Hvis eleven mangler kunnskap om hvordan teksten skal skrives, hjelper det lite med engasjement. -Dersom vi gir elevene oppgaver som er nært knyttet til deres egen ungdomskultur uten samtidig å gi dem mønstre for hvordan de skal skrive, vil de være overlatt til ungdomskulturens språk også i sin egen tekst.

16 Foto: Torbjørn Rønning/Dagbladet

17 Skriv en tekst til et nettmagasin der du drøfter Justin Biebers kvaliteter som et potensielt forbilde for dagens unge. + =?

18 Hvorfor har vi egentlig sidemål? Skriv en informativ tekst der du belyser hvorfor vi i Norge har både hovedmål og sidemål.

19 UANSETT HVA OPPGAVEN HANDLER OM: Synliggjør mottakeren, selv om det er deg selv! Si hva du forventer, si noe om hvordan du kommer til å lese elevens tekst. (VFL)

20 KONKLUSJON GOD SKRIVEOPPLÆRING ER Å: Bevisstgjøre eleven på at tekstene deres skal oppfylle et overordnet formål Få frem at skriving handler om en rekke valg, ulike formål kan oppfylles på mange ulike måter og i ulike sjangere

21 REFERANSER Blikstad-Balas, M. og Hertzberg, F (2015): Fra sjangerformalisme til sjangeranarki? I Norsklæreren (1) 2015 Evensen, L. S. (2010). En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I J. Smidt, I. Folkvord & A. J. Aasen (red.), Rammer for skriving: om skriveutvikling i skole og yrkesliv (s. s.13-31). Trondheim: Tapir akademisk forlag Freedman, A., & Pringle, I. (1988). Why Students Can't Write Arguments. I N. Mercer (red.), Language and Literacy from an Educational Perspective (Vol. II, s ). Milton Keynes: Open University Press Hertzberg, F. (2009). Skolen og grunnleggende ferdigheter. I J. Møller, T. S. Prøitz & P. Aasen (red.), Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009, s ). Oslo: NIFU STEP. Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing: samansette fagtekstar i skulen. Fagbokforlaget. Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Skrivesenteret : Skrivehjulet Skrivesenteret: Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med skriving på ungdomstrinnet. Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Vedlegg 4. Skjelbred, D. &Veum, A. (2013.), Literacy i læringskontekster. Cappelen Damm Akademisk. Utdanningsdirektoratet, Informasjon om eksamen 2014:

FRA SJANGER- FORMALISME TIL SJANGERANARKI?

FRA SJANGER- FORMALISME TIL SJANGERANARKI? 47 FRA SJANGER- FORMALISME TIL SJANGERANARKI? En av de største endringene i eksamensoppgavene tilpasset den reviderte læreplanen i norsk er at sjangrene er borte. Foto: flickr.com/celes MARTE BLIKSTAD-BALAS

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO A person is functionally literate who can engage in all those activities

Detaljer

SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING. Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010

SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING. Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010 SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010 Spørsmålet Hvordan kan forskningsresultater fra læring i alle fag utvikle norsk

Detaljer

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester

Detaljer

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende vurdering Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Disposisjon Utdanningsdirektoratets nettsted, www.udir.no Underveisvurdering og sluttvurdering Karakterstatistikk

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Muntlige ferdigheter i klasserommet Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte

Detaljer

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, September/oktober 2016 Iris Hansson Myran/ Peter Mørk Marthe Lønnum Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for

Detaljer

Skriveutvikling frå tidleg alder. Kva bruker vi skriving og skrift til?

Skriveutvikling frå tidleg alder. Kva bruker vi skriving og skrift til? Skriveutvikling frå tidleg alder Synnøve Matre Høgskolen i Sør-Trøndelag og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Trondheim Kva bruker vi skriving og skrift til? Kommunikasjon og dokumentasjon

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Hva sier forskningen?

Hva sier forskningen? Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående

Detaljer

KVA ER FAGSKRIVING I NORSKFAGET?

KVA ER FAGSKRIVING I NORSKFAGET? #4 2013 31 KVA ER FAGSKRIVING I NORSKFAGET? Det å skrive kåseri, noveller og forteljingar har vore viktige skriveøvingar i norskfaget på ungdomsskolen. Med innføringa av skriving som grunnleggjande ferdigheit

Detaljer

Ressurslærersamling 2 Tema 1

Ressurslærersamling 2 Tema 1 Oslo 04.02.14-05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Dag 1 Innhold på samlinga Vurdering for læring - Funksjonell respons på elevtekster - Gode skriveoppgaver Erfaringsutveksling

Detaljer

Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn)

Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emne GLU2220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:16 Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Regional brukerkonferanse, 12. november 2014 Elin Opheim, forskningsbibliotekar Verdens første kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter

Detaljer

Lokale brukerundersøkelse høsten 2014. fylkessammenligning

Lokale brukerundersøkelse høsten 2014. fylkessammenligning Lokale brukerundersøkelse høsten 2014 fylkessammenligning Hovedspørsmål - Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret 1 536 3 313 2 766 1 523 1 838 1 759 1 521 864 1 029 3 007 2 935

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver?

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Program 23. mai SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Åsmund Møteplassen, 1. etasje: 18.00: Ti tips for betre

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014 Marthe Lønnum Camilla Dahlen Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er

Detaljer

Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12

Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12 Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12 Seksjon for digital kompetanse Uke 46 2012/2013 Øktens emner Stiler Overskriftstil1, 2 etc Sitatstil Innholdsfortegnelse Sett inn/oppdatere

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emne GLU1220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet

Detaljer

Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram-

Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram- Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram- Introduksjon Dette bidraget er ment som en slags idébank for lærere, et supplement

Detaljer

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10) Artikkel Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling,

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Trinn 1. Logg inn. Klikk på Logg inn-knappen

Trinn 1. Logg inn. Klikk på Logg inn-knappen Trinn 1 Logg inn Klikk på Logg inn-knappen Trinn 1 Logg inn Skriv inn brukernavn og passord Tips: Bruk Glemt passord? - funksjonen hvis du ikke husker passordet. Trinn 2 Oppdater profilen Klikk på Profil-fanen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon

Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon FYR-skulering Oslo hausten 2015 15.11.15 lesesenteret.no Innhald Lese i TIP Grunnleggande ferdigheiter Leseprosessen aktivitet og

Detaljer

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 Argumenterende tekster i videregående skole Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 analysere greie ut overbevise resonnere diskutere argumentere drøfte tolke ta stilling til overtale sammenlikne

Detaljer

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid

Detaljer

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall

Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema innen brøk og desimaltall som er viktige for alle som skal undervise i matematikk

Detaljer

NO-910 1 Norsk 2-A Tekst, kommunikasjon og fagdidatikk

NO-910 1 Norsk 2-A Tekst, kommunikasjon og fagdidatikk NO-910 1 Norsk 2-A Tekst, kommunikasjon og fagdidatikk Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave / oppgåve Skriveoppgave Manuell poengsum NO-910 1 Norsk 2-A Tekst, kommunikasjon og fagdidatikk Starttidspunkt:

Detaljer

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Bond University (Bachelor, Master og Study Abroad) Du som skal søke

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

Ofte stilte spørsmål (OSS)

Ofte stilte spørsmål (OSS) Ofte stilte spørsmål (OSS) Innhold Generelt... 2 Hva er en rapport?... 2 Hva betyr * (stjerne) og lynet i tabellen?... 2 Jeg vil vite mer om tallene i rapportene, hvor finner jeg det?... 2 Hva er forskjellen

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.

Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid. Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid. Albert Einstein 1 Vurderingsspråk i møte med eleven Jag vet inte

Detaljer

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning

Detaljer

Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø

Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Språklæring Uformell språklæring foregår i leken, i spontane aktiviteter og i rutinesituasjoner Strukturert

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Skriving i matematikk og naturfag

Skriving i matematikk og naturfag Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen

Detaljer

Bredt som et hav, dypt som et badekar.

Bredt som et hav, dypt som et badekar. Bredt som et hav, dypt som et badekar. Læreplan og vurdering i norskfaget Henning Fjørtoft @hennif Førsteamanuensis i norskdidaktikk/postdoktor i skoleutvikling Program for lærerutdanning, NTNU Blir elever

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Skriving i revidert læreplan i norsk

Skriving i revidert læreplan i norsk Skriving i revidert læreplan i norsk Læreplanene i fem gjennomgående fag skal revideres. Forslag til reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk er sendt på høring med frist

Detaljer

GÅTEN KREATIV TEKST: HVORDAN KAN VI FREMME ELEVENES KREATIVE SKRIVING?

GÅTEN KREATIV TEKST: HVORDAN KAN VI FREMME ELEVENES KREATIVE SKRIVING? 30 N0RSKLÆRAREN TEMA: KREATIVITET I NORSKFAGET GÅTEN KREATIV TEKST: HVORDAN KAN VI FREMME ELEVENES KREATIVE SKRIVING? I den nye eksamensformen er alle eksplisitte krav til sjangere utelatt. I stedet for

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

Skriving som grunnleggjande ferdigheit i plan og praksis

Skriving som grunnleggjande ferdigheit i plan og praksis Eit ukjent mål Skriving som grunnleggjande ferdigheit i plan og praksis n av pernille fiskerstrand Ifølgje læreplanverket Kunnskapsløftet skal elevar i norsk grunnskule få skriveopplæring i alle fag. Tidlegare

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?

Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN? Muntlige bruk av språket 1 HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN? Den formen for kommunikasjon som foregår i skolen er sterkt orientert mot skriftspråklige måter å forholde seg til omverden

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. SKOLE: Ekeberg TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 204/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø:

Detaljer