Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon

Transkript

1 Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning i skoleledelse? Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/

2 Stoff for fri nedlas9ng (ar9kler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens

3 Bakgrunn for oppdraget: Kunnskapsdepartementet viser 9l brevet av l landets skoleeiere om invitasjon 9l å delta i pilotering av funksjon som lærerspesialist. I tråd med strategien Lærerlø@et. På lag med kunnskapsskolen skal det gjennomføres en pilotering av funksjon som lærerspesialist i grunnskole og videregående skole fra høsten Pilotene gir grunnlag for å utvikle nye karriereveier for lærere som ønsker profesjonell videreutvikling uten å gå over i administra9v s9lling. Formålet er at dyk9ge lærere skal kunne ha en faglig karrierevei, men sam9dig ha undervisning som sin hovedoppgave. Regjeringen mener at deqe vil bidra 9l å heve læreryrkets status og rekruqere gode lærere. ( Oppdragsbrev nr: 5-15 fra Kunnskapsdepartementet)

4 Rammer (Kunnskapsdepartementet)

5 Oppgaver (Kunnskapsdepartementet)

6 Utlysningstekst: S1lling ledig som lærerspesialist Om s1llingen ü Lærerspesialisten skal bidra 9l å utvikle skolen som en kollek9v lærende organisasjon, knyqet 9l elevenes læring og 9l hva lærerne bidrar med i klasserommet. S9llingen skal bidra 9l faglig styrking, og ikke være en administra9v ressurs. ü Hovedtyngden av s9llingen vil bestå av undervisning. I 9llegg vil lærerspesialistens oppgaver innenfor spesialiseringsområdet knyqes 9l å (skoleeier velger ut fastlagte oppgaver fra listen nedenfor): ü være faglig oppdatert innenfor skoleutvikling, forskning, fagdidak9kk og ny undervisningspraksis ü vurdere behovet for og ta ini9a9v 9l at det gjennomføres faglig skolebasert vurdering ü vurdere behovet for og ta ini9a9v 9l at det gjennomføres skolebasert kompetanseheving og kollegaveiledning ü vurdere behovet for, ta ini9a9v 9l og lede faglige prosjekter ü samarbeide med UH- sektoren i gjennomføringen av faglige prosjekter for å bidra 9l gjensidig kompetanseutvikling og kvalitet i prosjektene

7 Merk: Lærerspesialisten skal bidra 9l ta ini9a9v 9l

8 Med deqe som utgangspunkt: Hva er forutsetningene for at lærerspesialisten skal lykkes? Hvilke organisatoriske forutsetninger er allerede på plass i den enkelte skole? Hvilke er det ikke? Skal lærerspesialisten selv etablere disse forutsetningene?

9 Hva kan vi lære av kompetansestrategien i Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling?

10 Evaluering av piloten Skolebasert kompetanseutvikling (2013) Strekk i laget 1. Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få 1l varige forbedringer 2. Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse 3. Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene 4. Store ulikheter innad i lærerpersonalet Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørto\, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke Hl ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra hqp:// Oslo: UDIR

11 Hva gjør lærerne i skoler som oppnår gode resultater? Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001). I skoler med høy grad av kollek9vt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollek9vt læreransvar og elevers læring Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollek9vt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).

12 Hva gjør lærerne i skoler som oppnår gode resultater? Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001). I skoler med høy grad av kollek9vt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollek9vt læreransvar og elevers læring Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollek9vt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).

13 Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning: forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse 9l det som har vært taq opp 9dligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

14 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

15 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Ny kunnskap, nye ideer, nye tanker.

16 Lære nye ord og modeller 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

17 Overføre 9l egne kunnskaper, erfaringer og umordringer 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

18 Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater 5- trinnsmodellen hos elevene for læringsprosessen

19 Konsekvenser for kollek9v praksis bærekra\ige resultater 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

20 Hva kan gjøres for å redusere filter 5- trinnsmodellen 1? for læringsprosessen

21 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Har lærere og ledelse avstemte forven9nger 9l hvordan lærerspesialistordningen skal fungere? Er ledelse og ATV samstemte?

22 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Er det tenkt gjennom hvilke umordringer lærerspesialisten vil møte i egen skole?

23 Hva kan gjøres for å redusere filter 2? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

24 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Har skolen etablert en systema9kk i hvordan det skal arbeides med å dele og utvikle kunnskap? Er det avsaq felles9d (9l refleksjon, planlegging, evaluering)? Brukes den effek9vt?

25 Hva kan gjøres for å redusere filter 3? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

26 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Har skolen lagt 9l reqe for trening, og for å dele erfaringer eqerpå? Er det et opplegg for kollegaobservasjon og veiledning? Viser ledelsen interesse og følger opp?

27 Hva kan gjøres for å redusere filter 4? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

28 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Hvordan skal ny kunnskap få konsekvenser for arbeidsformer/ ru9ner/prosedyrer/planer/ instrukser? Hvordan skal skolen huske?

29 Planlegg helhetlig - også fra toppen av s9gen og ned!

30 Youtube: hqps://

31 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlas1ng: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori- praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring 1l felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legi1mitet og legalitet i relasjon 1l skoleutvikling er av interesse, kan denne ar1kkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaBonal Theory, Management EducaBon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en ar1kkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Educa1on. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en ar1kkel om 1dsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeBngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et 1l Kunnskapsløjet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Educa1on as Competence Program Providers in a Na1onwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher EducaBon, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspek1v på læring i organisasjoner og betydningen av kon1nuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaBonal learning under conbnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoj, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjers1. (2013) En gavepakke Bl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: htp://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for arbkler og annet materiell)