GÅTEN KREATIV TEKST: HVORDAN KAN VI FREMME ELEVENES KREATIVE SKRIVING?

Transkript

1 30 N0RSKLÆRAREN TEMA: KREATIVITET I NORSKFAGET GÅTEN KREATIV TEKST: HVORDAN KAN VI FREMME ELEVENES KREATIVE SKRIVING? I den nye eksamensformen er alle eksplisitte krav til sjangere utelatt. I stedet for oppgaver som ber om bestemte sjangre, sier oppgavene hva slags teksttyper elevene skal skrive og hvilket formål elevenes skriving skal oppfylle (Blikstad-Balas & Hertzberg, 2015). Selv om endringen har solid faglig forankring og gode intensjoner, er det ikke til å komme unna at spesielt dette med kreativ tekst har vært litt av en nøtt for mange norsklærere. I denne teksten, som tar utgangspunkt i et foredrag jeg holdt på LNUs landskonferanse i Tromsø i mars 2015, vil jeg forsøke å belyse noen av de mulighetene som ligger i det gåtefulle «kreativ tekst», og jeg vil se på hvordan vi som norsklærere kan fremme elevenes kreative skriving. MARTE BLIKSTAD-BALAS Førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO marte.blikstad-balas@ils.uio.no Det kom klart frem på LNU-konferansen at flere norskdidaktikere er litt skeptiske til selve begrepet «kreativ tekst». I stedet for å dvele ved dette vil jeg bare understreke at det jeg selv oppfatter som mest problematisk med sekkebetegnelsen «kreativ tekst», er at det å skille de kreative tekstene fra «de andre» ikke er så lett, fordi kreativitet kan være en vesentlig del av skriveprosessen også innenfor de andre teksttypene. Men kanskje det heller ikke var intensjonen med endringen å etablere noe klart skille mellom den kreative skrivemåten og «de andre»? Selv om de kreative tekstene er og blir litt gåtefulle og i hvert fall for meg litt vanskelige å få tak på, har de også noen klare fordeler. Mange elever liker best å skrive tekster der de kan finne på ting, slippe å gjengi fakta og heller «slippe kreativiteten løs». Som lærer i videregående skole opplevde jeg rett som det var at elever uttrykte skuffelse over alle de sakpregede tekstene de måtte skrive, ikke minst hvis de ikke kunne spille (mye) på egne meninger, men heller forholde seg til for eksempel tekster som skulle analyseres, drøftinger av ulike standpunkter eller andre mer «trauste» skriveoppgaver. Dette samsvarer for øvrig godt med funnene i KAL-studien, som med all tydelighet viste at dersom ungdomsskoleelever får velge, velger de noe annet enn sakpregede tekster (Berge, Evensen, Hertsberg & Vagle, 2005). I lys av dette kan det virke som en velkommen endring at eksamensoppgavene i norsk nå eksplisitt ber om kreativ skriving, ved at teksttypen kreativ tekst sidestilles med informerende, argu-

2 # Foto: Flickr/Kersten A. Riechers menterende og resonnerende tekster. En annen styrke ved denne inndelingen er at den får frem at en saktekst som for eksempel et essay kan være en kreativ tekst. Et spørsmål som er langt bedre enn hvorvidt begrepet «kreativ tekst» fungerer, er hva vi kan gjøre i klasserommet for å fremme elevenes kreative skriving. For at elevene skal kunne skrive gode, kreative tekster, er det noen premisser jeg tror det er viktig å sørge for å ha på plass. 1 Jeg vil først gjennomgå disse kort, før vi ser på flere helt konkrete skriveoppgaver som kan fremme den kreative skrivingen. HVA MÅ VI PASSE PÅ NÅR ELEVENE SKAL SKRIVE KREATIVE TEKSTER? For det første må vi passe på at de kreative oppgavene ikke blir for vage. Det er selvsagt viktig at en skriveoppgave kan løses på flere måter. Samtidig gir alle gode skriveoppgaver elevene noe å forholde seg til som kan angi retning for skrivearbeidet. Å gi elever helt åpne oppgaver der vi ikke sier noe som helst om hva teksten skal inneholde, hva slags form den kan ha eller hvem som kan være en intendert målgruppe, kan gjøre skrivingen vanskeligere. Jeg vil nok også påstå at det gjør vurderingsarbeidet nærmest umulig. Gode skriveoppgaver har et tydelig formål og en tydelig mottaker. Betydningen av klare forventninger og rammer understrekes både i SKRIV-prosjektet (Smidt, 2010) og i Normprosjektet (Solheim & Matre, 2014). Tydelighet ligger også som et premiss i de reviderte eksamensoppgavene. Hva som er poenget med oppgaven, og hva formålet med teksten er, må altså komme tydelig frem også i de kreative oppgavene. For det andre må vi passe på at elevene behersker relevante norskfaglige sjangere. I en artikkel i forrige utgave av Norsklæreren har Frøydis Hertzberg og jeg argumentert for at god skriveopplæring ikke kommer utenom systematisk opplæring i sjangere fordi eleven må forholde seg til tekstnormer og ha noen sjangere å 1 Disse premissene er momenter som jeg anser som spesielt viktige når det gjelder kreative tekster. For mer generelle prinsipper for god skriveopplæring anbefales kapittel 6 i Henning Fjørtofts bok Norskdidaktikk, spesielt de avsluttende rådene for god skriveopplæring som finnes på side Også Trude Kringstad og Trygve Kvithyld skriver godt om dette i artikkelen «Fem prinsipper for god skriveopplæring», i Bedre Skole nr. 2, 2013.

3 32 N0RSKLÆRAREN TEMA: KREATIVITET I NORSKFAGET velge mellom også når oppgaven ikke stiller eksplisitte sjangerkrav. Selv om «alt er lov» til eksamen, er ikke alt like lurt. I de fleste situasjoner vil det være nyttig for eleven å ha forankring i en sjanger. Det å bevisst bryte sjangerkrav krever for øvrig også god sjangerkunnskap, så det er viktig å passe på at elevene har et repertoar av sjangere å bruke i møtet med den store friheten de får til eksamen. En slik opplæring i sjangere trenger ikke å innebære at elevene drilles i sjangertrekk på en formalistisk måte. Vi kan også legge vekt på grenser mellom sjangere, vise atypiske eksempler innenfor en sjanger og «Norsktimene vil bli preget av mye dødtid dersom vi skal vente på at tretti elever blir grepet av kreativiteten.» få frem at også dersom eleven har valgt seg en sjanger de vil skrive innenfor, er det likevel massevis av valg de må ta stilling til. Videre må vi passe på at eleven får se spennet og mulighetene som ligger i kreativ tekst. Det kan nok være overveldende å få beskjed om å skrive en kreativ tekst dersom man ikke klarer å se for seg hva dette kan være. Dette handler ikke bare om å modellere skrivingen av enkelte tekster, men om å vise hvordan ulike valg kan realiseres i ulike sjangere. En god måte å gjøre det på kan være at læreren viser frem ulike tekster i ulike sjangere skrevet til samme oppgave. La oss ta utgangspunkt i at elevene har fått i oppgave å skrive en kreativ tekst om Det gode liv i Norge, der formålet er å underholde leserne av et nettmagasin (hvilket var tilfellet på 10. trinns eksamen i hovedmål, vår 2014). En mulig måte å starte denne skriveprosessen på er å vise frem eksempelinnledninger til denne teksten, skrevet i ulike sjangere. Kanskje har du noen gode innledninger fra tidligere elever, kanskje må du lage dem selv. Uansett tror jeg det kan være en fordel å vise elevene at denne teksten kan skrives som for eksempel et kåseri, et (morsomt) essay, et moderne eventyr eller kanskje også et festlig brev eller en underholdende dagboktekst typisk for personlige blogger. En annen variant kan være at du ber elevene om å skrive flere innledninger til den samme teksten, i flere ulike sjangere. Sist, men ikke minst, er det viktig å passe på at elevene lærer å planlegge skrivingen sin også når de skal skrive kreativt. Vi har liten grunn til å tro at det å «skrive i vei på en litt kreativ måte etter innfallsmetoden» vil være en god fremgangsmåte for å lage gode tekster. For noen få, sterke skrivere kan det være tilfellet, men de fleste elever er på et nivå der de vil ha stort utbytte av å planlegge teksten sin. Dette trenger slettes ikke å innebære at alle må ha en stram disposisjon de følger slavisk, men kanskje elevene kan jobbe med skriverammer, snakke om innholdet i tekstene de planlegger, skrive ned noen momenter de vil ha med eller diskutere innledninger og få kommentarer underveis som de kan bruke i videre skriving? Grunnen til at dette er ekstra viktig når det gjelder de kreative tekstene, er at disse gjerne assosieres med en romantisk idé om skriveren som plutselig får «ferdige tekster» som kreative innfall. Selv om alle nok kan oppleve at inspirasjon og skrivelyst kan variere fra en dag til den neste, er det en urealistisk forestilling at kreativitet er noe som plutselig «skjer» med noen få utvalgte elever. Norsktimene vil bli preget av mye dødtid dersom vi skal vente på at tretti elever blir grepet av kreativiteten. Dessuten er det ikke nødvendigvis slik at tekster som er rablet ned i raptus, er de beste tekstene (det kan være tilfellet for den erfarne forfatteren, men for de fleste elever er det ikke slik). De gode tekstene i skolen og til eksamen er som regel skriving der eleven har lagt en slags plan. Her kan det kanskje være nyttig å trekke inn at også mange veletablerte forfattere som lever av å skrive kreativt, understreker betydningen av å planlegge skrivingen sin. For eksempel har Lars Saabye Christensen i et intervju med Hans Olav Brenner i boken Om å skrive (2011, s. 15) sagt at han ikke tror på forfattere som sier de ikke aner hva som vil skje i deres egen roman: «For det å skrive handler hele tiden om å ta valg. Hvert eneste ord er et valg, noen er enkle, noen er mer eller mindre usynlige, og noen valg må du faktisk ta før du begynner å skrive». Jeg liker dette sitatet (og har brukt det en del i undervisning), fordi jeg kan bli litt oppgitt over forfatterne som forteller at de aldri planlegger noe som helst, de bare venter på at handlingen skal komme til dem (fra et eller annet sted?). Noe jeg finner en slags smålig trøst i, er at de som velger denne metoden, gjerne innrømmer at det ikke er spesielt behagelig å sitte med pennen i hånda og vente. I den nevnte boka til Brenner (2011) er det for eksempel et intervju med Per Petterson, som ikke skriver et ord før underbevisstheten hjelper ham. Når Brenner spør hva Petterson gjør mens han venter, sier han: «Nei, jeg veit da faen, jeg. Noen ganger prøver jeg å skrive, men jeg blir bare veldig lei meg av det». Jeg tipper de fleste elever ikke har ubegrenset med tid de kan bruke på å vente på noe som kanskje aldri kommer. Dessuten mener jeg noe av det viktigste en norsklærer kan gjøre, er å vise elever at de kan skrive ting, uavhengig av om de har fått et slags krea-

4 # tivt innfall av inspirasjon eller ei. Vi kan nemlig gjøre en god del for å sette i gang kreative skriveprosesser og hjelpe elevene med å skrive også kreative tekster, og det er nettopp dette resten av denne teksten skal handle om. Her kommer nemlig fire konkrete tips kan bidra både til å fremme elevenes kreative skriving og til å gjøre dette arbeidet morsommere. TIPS 1: GI ELEVENE KORTE, KREATIVE SKRIVEOPPGAVER «Press-skriving», eller «hurtigskriving», innebærer at elevene får en tidsramme og en eller annen form for skriveinstruksjon, og at de så må skrive non stop «Det finnes mange gode oppgaver en kan gi elevene for å sette i gang pressskriving tilpasset kreative tekster. En av mine favoritter er å la elevene trekke et bilde som de kan skrive til.» til tiden er ute. Denne formen for skriving tvinger elevene til å sette i gang (de får ikke lov til å bruke Petterson-metoden og sitte og vente!). Dysthe, Hertzberg og Hoel (2010) forklarer at fordelene med press-skriving er at skriveren kommer over skriveterskelen, setter sin indre kritiker ut av spill og våger å skrive dårlig (en rekker jo ikke å vurdere kritisk når poenget er å skrive videre non-stop!), at språket blir personlig, samt at en kan få ideer til skriving videre. Dessuten understreker de at slik skriving utfordrer myten om inspirasjon, som vi allerede har vært inne på. Jeg liker selv å gi press-skrivingsoppgaver ganske ofte, både for å sette alle i gang med skriving om bestemte faglige temaer, som en overgang mellom ulike undervisningsoppgaver eller for å la elevene skrive så kreativt som mulig og deretter følge det opp systematisk videre. Det finnes mange gode oppgaver en kan gi elevene for å sette i gang press-skriving tilpasset kreative tekster. En av mine favoritter er å la elevene trekke et bilde som de kan skrive til. Når jeg bruker denne oppgaven, har jeg klippet ut og laminert en rekke bilder fra diverse blader, fotobøker og aviser. Noen ganger får elevene konkrete krav til oppgaven (for eksempel hvilken sjanger, synsvinkel eller stemning de skal fokusere på), andre ganger får de bare et bilde og frie tøyler. Hvis jeg ikke bruker bilder, kan det hende jeg ber elevene trekke lapper i ulike farger, for eksempel en grønn lapp med et subjekt (for eksempel skilt lektor, 36 / hjemløs flyktning, 14 /pensjonert fisker, 79) og en gul lapp med et sted (for eksempel Slottsparken / nattoget / en nedlagt flyplass). Så får de gjerne noen rammer om hva slags litterær stil de skal prøve å skrive innenfor. Spesielt vellykket har denne metoden vært i mine videregåendeklasser når elevene får beskjed om å skrive så modernistisk eller postmodernistisk de bare klarer. En annen form for press-skrivingsoppgave er å gi elevene en situasjonsbeskrivelse som de skal skrive innenfor. For eksempel oppgaven jeg straks skal presentere, som er lånt og omarbeidet fra tips 14 i boka Take Ten for Writers, som er full av slike oppgaver. Først kommer det en slags situasjonsbeskrivelse: «En annonse er en kort tekst der du forklarer hva det er du har behov for, enten det er en maler, en spesiell utgave av en bok eller kanskje noen som kan bli med på en romantisk date. Mange annonser er korte, men denne gangen skal du skrive så detaljert og utfyllende som mulig. Du skal starte med å beskrive hvem du er og hva du søker og avslutte annonsen din med en appell som gjør at leseren tenker at han eller hun ikke kan la være å gi deg det du annonserer etter. Teksten din skal altså være både beskrivende og argumenterende. Velg et tall fra 1 til 10 for å finne ut hva det er annonsen din skal skaffe deg.» Så kan du la elevene velge et tall og skrive det ned, og vise dem en liste som avslører hva det er de søker etter. For eksempel kan det være (dette er eksempler hentet direkte fra Take Ten for Writers): (1) Noen du kan være mentor for (2) En barnevakt for slangene dine (3) En danseinstruktør (4) Et slott i Frankrike hvor du kan ha et slektstevne (5) En skrivepartner (6) En illustratør til barneboka di (7) Noen som kan skrive selvbiografien din for deg i all hemmelighet (8) En som kan lære deg russisk flytende (9) En partner som kan hjelpe deg med bygging av en tidsmaskin (10) En velstående person som kan ta alle regningene dine mens du følger kunstnerdrømmerne dine En annen morsom oppgave som ikke er en press-skrivingsoppgave per se er å gi elevene et dikt som er klippet opp i enkeltord i «helt feil» rekkefølge som elevene så skal forsøke å lage et nytt dikt av. Det mest praktiske er å skrive diktet i Word med litt stor skrift, ha god linjeavstand og så klippe ut ord for ord fra utskriften, som du så kan lime på et ark i tilfeldig rekkefølge

5 34 N0RSKLÆRAREN TEMA: KREATIVITET I NORSKFAGET 5a Klokka slår, søvnen består Drømmene farer, som år og dager Du tror at ingen kan se det, der du ligger lat i redet Men stolen din er tom, i det store hvite rom Rektor så myndig, ser at du er syndig I framtida ingen frelse du vil få, det hvite rom vil du aldri nå For der du ligger og drømmer om slanger, satan vil ta deg med sine lange armer Din skjebne kommer snart, om jeg var dig ville jeg opptrådd vart På slutten av året, det triller en tåre, For forseint du alltid kom, og du skal lide din dom For du er på vei ned, for å hogge satans ved (gjerne rotete strødd rundt på arket!) og kopiere opp ett ark til hver elev. Da slipper du å klippe opp det samme diktet fryktelig mange ganger. Jeg gir elevene kort frist (gjerne ti minutter), og det er ikke sjelden vi alle blir overrasket over hvor gode dikt elevene klarer å produsere på kort tid med stramme rammer. En ekstra bonus med denne oppgaven er at interessen for det originale diktet øker. Mange elever vil gjerne vite hvordan ordene de selv har brukt, står i det opprinnelige diktet. TIPS 2: KONVERTER TEKSTER FRA EN SJANGER TIL EN ANNEN Dette er en type skriveoppgave som kan bidra til elevenes kreative skriving, samtidig som det kan øke sjangerbevisstheten deres. Oppgaven går rett og slett ut på at eleven skal gjøre en adaptasjon fra en bestemt sjanger til en annen. Et eksempel på en slik oppgave har jeg lånt fra lærer Marthe Moe, som jobber på Kristiansand Katedralskole Gimle. Hun ga sine elever i oppgave å skrive deler av ordensreglementet på skolen som en barokksalme, med utgangspunkt i konkrete modelltekster. For å mestre en slik oppgave må eleven både forholde seg til et konkret innhold som skal formidles, og eleven må kunne nok om den aktuelle nye sjangeren til å klare å «konvertere» innholdet. Her er en tekst som to av elevene, Marie Alexandra Flåt Gjeruldsen og Peter Rochlenge Hartvigsen, skrev i løpet av norsktimen. De tok utgangspunkt i skolereglementets innhold om fravær/forsentkomming og brukte Petter Dass tekst «Det Siette Bud» som modelltekst (se over). En annen variant av samme oppgave er å la elevene skrive nyhetsartikler eller rapporter (saktekster) med utgangspunkt i skjønnlitterære tekster. For eksempel kan elevene skrive nyhetsartikler med innhold hentet fra noveller eller eventyr de kjenner godt. Her er starten på nyhetsartikkelen «Mystisk forsvinningssak ryster lokalsamfunnet» som tar utgangspunkt i eventyret om Snøhvit: (Forest, England): Det vesle lokalsamfunnet er fremdeles i sjokk over at den unge piken ved navn Snow White ikke våkner. Det var de syv andre beboerne i Whites kollektiv som sammen fant henne tilsynelatende livløs i hagen sent onsdag ettermiddag. Flere leger har undersøkt White uten å kunne si sikkert hva som feiler henne. I følge politiets pressekonferanse torsdag dreier det seg sannsynligvis om en forgiftningsak. Vi kan bekrefte at det er funnet et eple med ukjente kjemikalier på åstedet. Hva slags stoffer det er snakk om, og om det er disse som har forårsaket komatilstanden til White, er det imidlertid ikke mulig å si sikkert på nåværende tidspunkt, opplyser politiet. I avhhør har de øvrige beboerne i kollektivet gitt hverandre alibi. De syv var nemlig sammen på jobb i en gruve flere kilometer unna åstedet, fra tidlig om morgenen til omtrent solnedgang (...). En litt annen vri på en slik adaptasjonsoppgave er å gi elevene et helt konkret innhold teksten deres må inne-

6 # holde, men samtidig oppfordre dem til å være så kreative de bare kan i valg av sjanger. Selv har jeg ofte gitt en slik skriveoppgave til nye klasser. Eleven blir bedt om si noe om hvem de er som elev i norskfaget og hva slags forventninger de har til meg som lærer. Så ber jeg elevene om å skrive i en sjanger de aldri har skrevet i før, eller som de tror jeg ikke har fått inn elevtekster i før. Resultatet er alltid imponerende: Jeg har blant annet fått inn instruksjoner som beskriver steg for steg hvordan en god norsktime bør gjennomføres, sanger, dramastykker, tegneserier, korte sagaer, starten på romanserien «Min kamp (mot norsken)», postkort, blogginnlegg og leksikontekster, for å nevne noe. TIPS 3 GI ELEVENE SKRIVERAMMER OG STRUK- TURERENDE HJELP OGSÅ NÅR DE SKAL SKRIVE KREATIVT Som Kringstad & Kvithyld (2013) presiserer, kan det å gi elever rammer for skriving gjøres på mange måter, for eksempel ved å lese eksempeltekster og snakke om tekstoppbygging og typiske kjennetegn ved tekstene. Skriverammer kan også være skjema eller startsetninger som hjelper elevene i gang. Skriverammer handler rett og slett om å dele skriveprosessen inn i mindre og mer håndterbare biter. I USA bruker de samlebetegnelsen «graphic organizer», som så vidt jeg kan se, rommer alt av konkrete støttestrukturer eleven får før eller mens de skriver. Mange skriverammer er tilpasset saktekster og for eksempel femavsnittsmetoden, eller argumenterende tekster der det skal argumenteres både for og imot noe. Men også kreative tekster krever en god del struktur og planlegging. Å bygge opp en spenningskurve er et eksempel på noe som gjerne kan skje før selve skrivingen starer. Her kan læreren komme med forslag, eller klassen kan jobbe sammen for å finne på situasjoner der en handling plutselig blir veldig spennende. Å utvide øyeblikket med detaljerte scener knyttet til et vendepunkt er også noe som kan jobbes med i forkant. Dessuten krever ofte teknikker som in-medias-res at eleven faktisk vet noe om det som har skjedd før handlingen plutselig starter, og i mange gode tekster vil tiden beskrives på andre måter enn bare kronologisk. Hvis en elev skal bruke tilbakeblikk og frempek i teksten sin, vil det være nyttig å ha planlagt grovtrekkene i handlingen på forhånd. Det kan også være nyttig at elever som skal skrive noveller eller fortellinger, bruker en del tid på å definere hovedpersonen(e) i teksten. Dette kan gjøres ved at elevene for eksempel får i oppgave å lage en sammensatt hovedperson før de får resten av skriveoppgaven sin. Kanskje de kan bruke et skjema der de skal fylle ut ting som personens navn, ytre trekk, typisk væremåte, hva personen liker å gjøre, hvem personen liker å være sammen med, hva personen frykter, osv. I mange saktekster kan elevene ta utgangspunkt i et (faglig) innhold fra for eksempel Wikipedia eller i læreboka (Blikstad-Balas, 2013; Blikstad-Balas & Hvistendahl, 2013) når de skal skrive. I mange kreative tekster må man derimot starte nærmest uten innhold. Mitt poeng er at det kan være lurt å hjelpe elevene med vesentlige valg knyttet til innholdet tidlig i prosessen, slik at de slipper å konstruere et innhold og konstruere en tekststruktur samtidig som de «skriver i vei». TIPS 4: BRUK TID PÅ REVISJON For at tekster skal bli bedre, må de revideres. Det siste tipset handler derfor om revisjon. Det er vanskelig å finne nok tid til å revidere tekstene sine, og min erfaring er at mange elever heller kaster seg over en helt ny skriveoppgave enn å bruke tid på å revidere sin egen tekst dersom de får valget. Det er også skriveforskning som «Alle skriveoppgaver trenger heller ikke være veldig lange. Det går an å revidere et par avsnitt.» viser at mange tekster aldri blir skrevet ferdig eller lest av noen (Smidt, 2010). Men det ligger et stort potensial for utvikling av skrivekompetansen i revisjonsfasen. For å kunne revidere en tekst må eleven nemlig gå ut av skriverollen og inn i leserollen og forhandle med seg selv (eller medelever) om hva som skal få stå og hva som bør endres. For de svakeste skriverne handler revisjon ofte om ortografiske feil og «retting», men som Kringstad & Kvithyld (2013) understreker, er det svært viktig at vi gir elevene erfaring med å revidere tekstene på et dypere nivå og får dem til å gjøre mer substansielle endringer. Her kan både responsgrupper, samskriving og at læreren kommer med helt konkrete tips til større endringer i teksten, være god bruk av tid. Alle skriveoppgaver trenger heller ikke være veldig lange. Det går an å revidere et par avsnitt. KORT OPPSUMMERT De tipsene jeg har kommet med i denne teksten, er på ingen måte revolusjonerende og det er også litt av poenget: Det vi kan gjøre for å fremme skriving av kreative tekster, handler mye om de gode gamle rådene for

7 36 N0RSKLÆRAREN TEMA: KREATIVITET I NORSKFAGET all skriveopplæring. I bunn og grunn handler det om å gi elevene erfaringer med ulike måter å skrive på, vise dem ulike skrivestrategier de selv kan bruke i egen skriving, og ikke minst få frem hvilke valg vi tar som forfattere når vi skal tilpasse tekstene til ulike formål. De fire tipsene jeg har kommet med, altså å gi (også) korte skriveoppgaver, tilpasse et innhold til flere sjangere, hjelpe elevene med struktur og å bruke tid på å revidere tekstene, kan bidra til å fremme den kreative skrivingen. Mitt håp når det gjelder de kreative tekstene, er at vi som norsklærere også benytter oss av anledningen til å få frem at skriving kan være skikkelig gøy og at hver eneste skriveoppgave kan løses godt på et uendelig antall måter. REFERANSER: Berge, K.L., Evensen, L.S., Hertsberg, F. & Vagle, W. (2005). Ungdommers skrivekompetanse: Norskeksamen som tekst. Bind 2. Oslo: Universitetsforlaget. Blikstad-Balas, M. & Hertzberg, F. (2015). Fra sjangerformalisme til sjangeranarki? Norsklæreren 1, Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T.L. (2010). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. 2. utgave. STED: FORLAG Kringstad, T. & Kvithyld, T. (2013). Fem prinsipper for god skriveopplæring. Bedre skole 1, Neubauer, B. (2009). Take Ten for Writers. Writer s Digests Books. STED: FORLAG Smidt, J., Skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring, & Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. (2010). Skriving i alle fag : innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forl. Solheim, R. & Matre, S. (2014). Forventninger om skrivekompetanse. Perspektiver på skriving, skriveopplæring og vurdering i "Normprosjektet". Viden om læsning, 15, ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN NORSK SPRÅK SOM ANDRESPRÅK Korleis er det for ein innflyttar til Noreg å lære seg norsk språk? Kor mykje har morsmålet å seie for kor vanskeleg det er å lære seg norsk? Nettstudiet i norsk språk som andrespråk tek for seg språktypologi og korleis det moderne norske språket er bygd opp. Kurset er aktuelt for deg som underviser i norsk for barn eller vaksne med eit anna morsmål, og som vil ha betre kunnskapar om norsk språk i eit andrespråksperspektiv. Norsk språk som andrespråk er ein av to delar i nettstudiet Prisme. Les meir og søk plass: uib.no/evu Kontakt Kontor for etter- og vidareutdanning post@evu.uib.no Søknadsfrist: 1. aug 2015