Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad"

Sindre Enoksen
8 år siden
Visninger:

1 Trondheim Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

2 Tenkeskriving Hva bruker du skriving til?

3 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving FAGSKRIVING - lære å skrive - For en leser eller lytter - Teksten må kommunisere - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

4 Læresamtale Hva bruker elevene skriving til i de ulike fagene? Hvor bevisst er du på skrivingas betydning i fagene du underviser i?

5 Hva bruker vi skriving til i skolen? Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

Gjør elevene til strategiske skrivere 4.

6 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

7 Trinn 2: Skrive mye på fagenes premisser

8 Fagskriving Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er annerledes enn å skrive i naturfag og matematikk. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. LK06: Alle lærere er skrivelærere!

9 Skriving i naturfag 90% av skrivingen i naturfag har vært knyttet til skriving av rapporter (Maagerø & Skjelbred) Lite krevende oppgaver som avskrift fra tavla, innfyllingsoppgaver og navnsetting på figurer Ved å koble skriving til de praktiske aktivitetene kan man oppnå økt refleksjon og læring Argumentasjon fremtredende i alle læreplaner naturvitenskapen en naturlig arena for å trene på argumenterende skriving

10 Skriving knyttet til praktisk aktivitet

12 fører til økt refleksjon og læring

14 Skriving i matematikk Fremmer matematisk resonnering Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer de bruker kunnskapen og reflekterer over det de vet og tror (Pugalee). Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt.

15 Oppgaver i matematikk Noen ganger når man skal ta blodprøve i fingeren, suges blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør. Hvor mange kubikkmillimeter blod inneholder et glassrør med en indre diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm? (Faktor 3)

16 «Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger» (LK06 rev). Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasserom

17 Skal elevene skrive i praktiske og estetiske fag?

18 Bruk av modelltekst i kunst og håndverk LK06: dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

19 Hva er skriving i praktiske og estetiske fag? Uformell skriving Formell skriving Oppstart av nytt tema skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening forklare et fagbegrep For å skrive ofte! Presentasjoner Rapporter og logg Dokumentasjon av arbeidsprosess Instruksjoner Viktig del av elevenes forståelse for faget! Trenger støtte. Må læres! Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

20 Prinsipp 2: Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

21 Elevene skal: Forskerspiren årstrinn skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster (LK06) Hva betyr dette for skriveopplæringa?

22 Responsarbeid i en hektisk vurderingshverdag

23 Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering

24 Eksempel på videorespons

25 Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

26 Trinn 4: Gjør elevene til strategiske skrivere

Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som

27 Å undervise i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes tekster (Graham & Perin, 2007) Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006).

29 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?

30 Film: Skrivestrategier

31 Trinn 5: Gi rammer som støtte for elevenes skriving

32 Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Bruke modelltekster som utgangspunkt for samtale om tekst Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer

33 Disseksjon av kalveøye! Dato: Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd. Utstyr: Gjennom det 5x5mm store hullet i netthinnen ut, kan man se inn til glasslegemet. Kalvøye Hansker Skalpell Saks Pinsett Petriskål Rutepapir Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra selve øyet. Her deles øyet i en fremre og bakre del. Fremgangsmåte: Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell, saks og pinsett. Synsnerven bevares. Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen. Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut. Resultat: Man ser på rutepapiret som ligger under at linsen har en forstørrende funksjon. Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener.

35 Snill

37 Skriverammer Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen. Ulike skjema Startsetninger Ordsamlinger

40 Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn sier noe om hva teksten handler om I valgkampen har vi hørt at I media har det den siste tiden vært diskutert Første argument Andre argument Tredje argument Fjerde argument Konklusjon Temasetning: Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram. Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et viktig argument i diskusjonen er Først vil jeg trekke fram argumentet om Det første argumentet jeg vil trekke fram er Et annet viktig argument er Det andre argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et annet viktig argument er Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Et annet viktig argument er Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Konklusjonen er På bakgrunn av argumentene framsatt i denne teksten vil jeg konkludere med

42 Hvorfor bruke skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

43 Trinn 6: Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

44 Å skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving handler om å skape en kultur der de ulike fagenes tekster er utgangspunkt for skriveopplæringa

45 Sett skriving på dagsorden! Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og lesing til en integrert del av undervisninga Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget Å samtale om tekster innebærer å få øye på forfatterhåndverket: Hvordan innledes en fagartikkel? Hvordan skapes struktur og sammenheng? Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?

Like dokumenter

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin