Tromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Transkript

1 Tromsø Ny GIV Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

2 Program dag 1 Innledning og presentasjon Grunnleggende ferdigheter og læreplanrevisjonen 5 prinsipper for god skriveopplæring Førskrivefasen med fokus på lesestrategier Komme i gang-fasen

3 Ny GIV Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og frafall i videregående opplæring Gir de 10% svakest presterende elevene i 10. klasse en ny sjanse slik at de kan få fag- /svennebrev eller vitnemål i vgo. Tett oppfølging i 10.klasse og oppfølging i videregående opplæring og i alle overganger Skolering av lærere (Grf., læringsstrategier, VfL mm.)

4

5 Hva viser filmen? Samtale to og to Tydelig klasseledelse og lærer som ser hver enkelt elev Variasjon Mestring Motivasjon Fokus på læringsstrategier Tilpassa undervisning Klasserom preget av dialog og samarbeid

6 Samtale Mye tyder på at mange elever faller av faglig og mister motivasjonen rundt 4. trinn. Hva kan være årsakene til dette? Diskuter med sidemannen

7 Mulige årsaker Arbeidsplaner som forventer ansvar for egen læring Mindre grad av veileda lesing Bøker som ikke er på elevenes mestringsnivå Læreboka styrer opplæringa Les side Gjør oppgavene på side 45 Lite eksplisitt arbeid med lese- og skrivestrategier

8 Elevene må vises vei fra der de er Kan

9 Hvordan sikre at elevene har så gode lese- og skriveferdigheter at de kan mestre å ta en utdanning, og at de kan være aktive deltakere i samfunnet?

10 St.mld. Nr 30, : Kultur for læring 2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr , Kultur for læring): å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale ferdigheter De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i kompetansemålene i fagene

11 Grunnleggende ferdigheter = literacy «De grunnleggende ferdighetene [ ], er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese» (St.meld. nr Kultur for læring) «Literacy-begrepet samler nye tendenser i samtidens tenkning om utdanning»

12 Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket ( ). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Kjell Lars Berge 2005) En ny forståelse av kunnskap: Kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene: å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

13 Fra læreplanmål til kompetansemål L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om: - jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon

14 Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen? OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO) Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke Å handle autonomt Å fungere sosialt i heterogene grupper Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

15 Evalueringer av LK06 viser: at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen til

16 To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: 1 2 Tverrfaglig samarbeid Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

17 Læreplanrevisjonen Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk Målsetting: - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene - Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

18 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjonen i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Utgangspunkt for gjennomgangen av læreplanene Redskap i læreplanarbeidet nettopp for å integrere de grunnleggende ferdighetene i hver fagplan og for å sikre god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i de ulike fagene

19 Regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt.

20 Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.

21 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

22 Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

23 Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis? Hver enkelt faglærer kjenner sitt eget fag best og faglæreren er den som best kan drive opplæring i de grunnleggende ferdighetene på det enkelte fags premisser Når vi skriver forsøksrapport i naturfag, må vi definere oss som skrivelærere Når vi leser om «hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg» i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere Når vi vurderer, reflekterer over og kommuniserer om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk i norsk, må vi definere oss som regnelærere

24 Hvorfor er arbeidet med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter så viktig? Vi vet lite om hvilke kompetanser og ferdigheter vi trenger i framtidas samfunn Langt på vei kan vi si at vi utdanner elevene til å møte et samfunn vi ikke kjenner Men: Vi vet at tekstliggjøringen av samfunnet stiller økte krav til lese-, skrive- og regneferdigheter og at den teknologiske utviklingen stiller høye krav til digitale ferdigheter

25 Hvorfor satse på skriving? Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

26 The Writing Revolution New Dorp (en amerikansk High School med svake resultater): Eksplisitt opplæring i skriving med vekt på god skriftlig argumentasjon i alle fag. Strykprosenten på nasjonale prøver sank fra 33% til 11% Antallet elever som droppet ut av skolen ble halvert

27 «So God, let s stop acting like they should just know how to do it!»

28 Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger (Dysthe mfl., 2000).

29 Hvordan kan vi legge til rette for at elevene skal utvikle seg til kompetente skrivere?

30 Det finnes ikke ett tiltak som er svaret på god skriveopplæring, det er mange elementer som må virke sammen!

31 FEM PRINSIPPER FOR GOD SKRIVEOPPLÆRING 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

32 Effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål

33 Prinsipp1: Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke skriving som et verktøy for utforsking, læring og refleksjon i alle fag Eksplisitt opplæring i fagspesifikk skriving! Tverrfaglig samarbeid

34 Å skrive i alle fag To hovedretninger i den internasjonale litteraturen rundt fagskriving: Writing Across the Curriculum (WAC) eller Writing in the Diciplines (WID). WAC fokuserer på skriving som prosess og har et sterkt innslag av det å skrive for å lære. Prosessorientert skrivepedagogikk. WIC fokuserer på det enkelte fagets spesielle skrivekultur (fagterminologi, språkstil, kriterier for tekstoppbygging). Å lære å skrive i et bestemt fag. Den australske sjangerskolen.

35 Fagskriving Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er annerledes enn å skrive i naturfag. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. LK06: Alle lærere er skrivelærere!

36 Å skrive rapport i naturfag En film fra Vikhammer ungdomsskole

37 Prinsipp 2: Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

38 Prinsipp 3: Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006). Å undervise i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes tekster (Graham, 2007)

39 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Komme i gang - fase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?

40 Prinsipp 4: Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Bruke modelltekster som utgangspunkt for samtale om tekst Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer

41

42 Rammer for skriving kan være bruk av modelltekster Bruk av modelltekster der samtalen rundt tekstene er sentralt Bruk av elevtekst for å modellere hvordan tematiske koblinger brukes for å skape sammenheng i tekst:

43 Skriverammer Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen. Ulike skjema Startsetninger Ordsamlinger

44 Eksempel på skriverammer

45

46 Hvordan klassifisere syrer og baser? Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Brosjyren som skriveramme Oppsummering Oppsummering av den viktigste informasjonen i brosjyren Kan du argumentere og konkludere på spørsmålet på side 2? Syrer og baser Undertittel Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Bildetekst/figurtekst Her beskriver du et forsøk du har deltatt på for å klassifisere sure og basiske stoffer. Vær tydelig på argumentene du bruker for å understøtte konklusjonen din. Det du har observert må knyttes til teori om syrer og baser, slik at konklusjonen blir godt faglig fundert. Referanser Finstad H. S. & Kolderup, J. (2008). Trigger el/vis.html?tid= Referanse 3 Osv. Bildetekst/figurtekst Forfatternavn 5 6 1

47 Syreskade på tennene Fleip eller fakta? Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Egenskaper ved syrer og baser På side 3, 4 og 5 kommer hovedbudskapet i brosjyren. Husk at disse punktene må være knyttet til introduksjonen din på side 2 i brosjyren. Egenskaper ved syrer og baser fortsetter. Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Bildetekst/figurtekst Surt og basisk på kjøkken og lab. Definisjon på syre og base Bildetekst/figurtekst Du tenker kanskje ikke over det til vanlig, men syrer og baser er ikke bare noe du bruker på laboratoriet. Det er også et vanlig innslag i alle hjem, både i matskap og vaskeskap Når leseren åpner brosjyren, er dette den første teksten de vil se. Dermed er dette en god plass å gi en oversikt over informasjonen du vil presentere. Gjør teksten interessant og viktig, slik at leseren ønsker å lese resten av brosjyren. Kjennetegn ved syrer og baser En tekstboks er en fin måte for å synliggjøre tekst og grafikk. Syrer Baser Begrepsavklaringer vil være aktuelt: IndikatorpH- Alkalie

48 Maler og undervisningsopplegg til brosjyre

49 Prinsipp 5: Skape et klasserom der en diskuterer tekster og skriving Dette prinsippet står i dialog med prinsippet «Å gi rammer som støtte for elevenes skriving» Å skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving handler om å skape en muntlig kultur der de ulike fagenes tekster er utgangspunkt for skriveopplæringa

50 Sett skriving på dagsorden! Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og lesing til en integrert del av undervisninga Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget Å samtale om tekster innebærer å få øye på forfatterhåndverket: Hvordan innledes en fagartikkel? Hvordan skapes struktur og sammenheng? Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?

51 Ny GIV og ungdomstrinnsatsingen Et viktig ledd i å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom variert, praktisk og relevant undervisning Et viktig ledd i det å gi elevene den literacy-kompetansen som kreves for å være en aktiv deltaker i samfunnet

52 Film: Skrivestrategier på ungdomstrinnet Filmen viser en helhetlig skriveprosess der elevene tar i bruk ulike skrivestrategier ved skriving av fagtekst i samfunnsfag. Snakk med sidemannen: Hvilke strategier tak elevene i bruk i denne filmen? Er dette hensiktsmessige verktøy du kan ta i bruk i din skriveundervisning?

53 Førskrivefase Tenkeskriving Lesestrategier/emnehjelp

54 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving SKRIVE FOR Å LÆRE - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving FAGSKRIVING LÆRE Å SKRIVE - For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

55 Tenkeskriving å samtale med arket Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil alt er lov Hold blyanten i bevegelse Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer Dere får 3 minutter Stikkordet er.. Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele. Del med alle

56 Skriv ned alle tanker: Hva bruker du skriving til?

57 Hva kan tenkeskriving brukes til? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å bearbeide tanker og følelser For å få til hyppige skriveaktiviteter I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære tekster og fagtekster - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

58 Tenkeskriving/læringslogg Mål: Redskap for vurdering av egen læring og utvikling. Prøve ut og reflektere over det de har lært med fokus på læringsmålene som er satt for økta eller dagen. - Hva var artig i dag? - Hva har jeg lært i dag? - Var det noe jeg syntes var vanskelig? - Er det noe jeg behøver å øve mer på? - Hvilke erfaringer har jeg gjort meg? I følge John Hattie er egenvurdering noe av det som har størst effekt på læring

59

60 Intensjonen med lesing Kose oss For å lære For å skaffe informasjon For å bli flinkere til å lese Elevene må vite at det er forskjellige måter å lese på «Hvor mange ord i minuttet?» Hva er lesing? Avkoding Forståelse - Å finne informasjon - Å forstå og tolke tekster - Å reflektere over og vurdere teksten Elevene må vite hvordan og hvorfor de skal lese (mål)

61 Kjennetegn på gode lesere Kan utnytte bakgrunnskunnskapen sin Er aktive og metakognitive (overvåker egen læring) - bevisste sin egen læring - har kontroll over sin egen læring - kan styre sin egen læring - har ulike strategier for å forstå og lære Bearbeider og organiserer stoffet Skriver i tilknytning til lesing Snakker om det de leser Leser på eget initiativ Hva kan du som lærer gjøre for å sikre at elevene blir gode lesere?

62 Hvordan jobbe systematisk med fagtekster? Integrere lesing som en naturlig del av undervisningen Skape engasjement for lesing Lesestrategier før, under og etter lesing Modellere arbeid med tekster Jobbe med begreper

63 Begrepsforståelse Ikke nok med tekniske lese- og skrivestrategier Generell bakgrunnskunnskap og begrepskunnskap er avgjørende i faget Å arbeide med ord er å arbeide med fag!

64 Lese med forståelse. (Fra Ny GIV v/ Kristine Gilje Skjæveland, Lesesenteret)

65

66 Når får elevene problemer med forståelsen? Vi sjekker ord og begreper 1 Stryk ut faglige begrep du tror elevene vil ha problemer med Co2, fossile brensler, Co2-utslipp, infrastrukturer, globale klimaforandringer, klimaforskere, nedsmelting, EU, FN

67 Vi sjekker ord og begreper 2: Stryk ut geografiske steder du tror elevene vil ha problemer med å plassere på kartet Polene, landene i Afrika som ligger sør for Sahara, landene i Øst-Asia, Kina, Bangladesh, de fattige landene i Asia

68 Vi sjekker ord og begreper 3 Stryk ut språklige bilder du mener elevene vil ha problemer med å forstå: «vil dette bety slutten» «vil bli drevet på flukt» «forsøke å endre kurs» «lang vei å gå» «stenge sine porter» «å bukke under» «begynne å herje»

69 Vi sjekker ord og begreper 4 Stryk ut andre skriftspråklige ord du mener elevene vil ha problemer med å forstå: Nedsmelting, stabilt, akutt, humanitære, medlemslandene, næringslivet, fortære, effekt, generasjoner

70

71 Tydelige leseoppdrag! Eleven bør få spesifikke mål og instrukser som hjelper dem til å fokusere på viktige sider i teksten Eleven må få veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses Eleven må få hjelp til å finne hva som er sentralt i teksten Elevene må oppfordres til å bryte av lesingen for å reflektere underveis Å lese med fokus!

72 «Ingen dum gjøk» Les teksten Strek under ord og setninger som beskriver gjøkens strategier når den legger egg Strek under ord og setninger som beskriver hvorfor fostermor lar seg lure Finn naturfaglige begreper i teksten egg, reir, ruge, klekke, fostermor (vert), art, tilpasning, kamp (Wenche Erlien)

73 Lag en tabell over innholdet Gjøkens strategier når den legger Hos hvilke fuglearter legger gjøken egg? Heipiplerke, hagesanger, rørsanger, jernspurv Hvilke strategier bruker gjøken? Finner aktuell fostermor Følger med når den egg Erstatter et av eggene Nyfødt gjøkunge kaster ut de andre eggene Hvis gjøken blir avslørt, finner den ny fugleart som fostermor Hvorfor lar fostermor seg lure? Ser ikke gjøken Gjøkens egg ligner egne egg Antall egg stemmer Gjøkungen klekkes først og kaster ut de andre eggene

74 Sammendrag 1. Skriv nøkkelord på «gule» lapper 2. Skriv sammendrag på eget ark. Prøv å bruke egne ord. Legg bort boka

75 «7 tanker om lesing i klasserommet» Hvordan jobbe med artikkelen? 1.Samarbeid to og to. 2. Les og si noe: Én leser, den andre oppsummerer. Bytt etter hvert avsnitt. 3.Skriv sentrale punkter på gule lapper. 4. Del med alle til slutt. Lag gjerne nye overskrifter som viser god leseopplæring.

76 Tipsheftet og film Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighetene hos elevene dine Få til variert undervisning for å ivareta elevenes sterke sider Motiverte elever!

77

78 Komme i gang-fase Samskriving Rammer for skriving Ressurshefte

79

80 Å la elevene skrive sammen

81 Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

82 Skriveoppgave Skriv til sjefen din og argumenter for hvorfor akkurat du fortjener høyere lønn. Tre ulike innledninger: Den saklige Den kreative Den som starter med et sitat

83 Sitater Lik lønn for likt arbeid (Arbeiderpartiet) Opp alle jordens bundne treller (Internasjonalen) Det er med penger som med møkk - de gjør bare nytte for seg når de blir spredd (Francis Bacon) Det nytter ikke å ha penger på bok, dersom Golfstrømmen endrer retning (Thorbjørn Berntsen) Penger regjerer verden (Bertholt Brecht) Penger er ikke alt, bare man har nok av dem (Skrue McDuck) Penger er et argument. Og til og med ikke det dårligste (Werner Mitsch)

84 Rammer for skriving Elevene møter stadig større faglige krav og økende krav til skriveferdighet. Eksplisitt skriveopplæring er derfor helt nødvendig og må inngå i alle fag. Å motivere for skriving handler om å målrette skriveoppgavene, gi gode rammer for skrivinga og bruke skriving i faglig relevante sammenhenger. Å lære seg å skrive er med andre ord en kontinuerlig prosess som fortsetter etter at den første skriveopplæringen er avsluttet Rammer for skriving vil si at vi gir elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling

85 Modelltekster En modelltekst er en tekst man bruker som utgangspunkt for å for å diskutere tekstoppbygging og typiske kjennetegn ved teksten med elevene. Samtalen om teksten er svært viktig for at elevene skal utvikle et metaspråk om tekst og skriving. Modelltekster kan også brukes som inspirasjon og slik motivere for egen skriving Gode elevtekster er særlig nyttige som modelltekster fordi de relevante å strekke seg etter Mangler man gode modelltekster, kan læreren konstruere modelltekster for det enkelte skriveformål

86 Undersøk et øye Hensikt: Hensikten med forsøket var og få et innblikk i hvordan øyet ser ut på innsiden. Utstryr: Skalpell Pinsett Saks Et kalveøye Hansker Petriskål Fremgangsmåte: Vi startet med å finne fram alt utstyret, deretter begynte vi å fjerne kjøttet/fettet som ligger rundt øyet men skalpell og saks. Også skjærte vi et hull på baksiden av øyet som var 5x5 mm stort, deretter prøvde vi å se inn i hullet på baksiden av øyet, da skullle vi se ting opp ned som vi gjorde. Så delte vi øyet i to så fikk en fordel og en bakdel, deretter skulle vi finne linsen som var bak noe gele lignende stoff. Resultat: Jeg fant ut at inni øyet var det gele lignende væske, og at linsen var satt fast med mange små tråder.

87 Disseksjon av kalveøye! Dato: Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd. Utstyr: Gjennom det 5x5mm store hullet i netthinnen ut, kan man se inn til glasslegemet. Kalvøye Hansker Skalpell Saks Pinsett Petriskål Rutepapir Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra selve øyet. Her deles øyet i en fremre og bakre del. Fremgangsmåte: Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell, saks og pinsett. Synsnerven bevares. Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen. Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut. Resultat: Man ser på rutepapiret som ligger under at linsen har en forstørrende funksjon. Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener.

88 Teori: Kalveøye og menneskeøye Et kalveøye og et menneskeøye er ikke så forskjellig, det er derfor vi gjør dette med et kalveøye og ikke et hvilket som helst øye. I tillegg til størrelsesforskjellen, er det noen andre ulikheter: Kalveøyet har grønne netthinner, for å få bedre nattsyn. Og menneskene har røde. Det er derfor vi får røde øyne på blider, fordi lyset blir reflektert tilbake til kameralinsen. Kalveøyet har primært fire muskler som styrer øyet, som gjør at det bare kan bevege seg opp, ned, til venstre og til høyre. Menneskets øye har to muskler til, som gjør at øyet kan bevege seg mer fritt. Det kan vandre over alt. «Tapetum Lucidum» ses som en grønn hinne på veggen inne i øyeeplet. Dette er et cellelag som reflekterer veldig mye lys og gjør at kalven har veldig bra nattsyn. Dette cellelaget mangler menneskeøyet, noe som gjør at mennesket ikke ser særlig godt i mørket. Øyets ulike deler På utsiden av øyet er det flere sener og muskler som gjør at kalven kan bevege øyet. Hornhinnen er en hinne som beskytter øyet. Den er der for å hindre at gjenstander kan komme inn i øyet. På hornhinnen ligger det væske, som da er tårer. Denne væsken dreper insekter og andre små dyr som kan komme på øyet. Hvis man skjærer i hornhinnen kommer det en mørk væske ut, som kalles «Kammervann». Kilder: Trigger Bilder fra egen telefon Hvis man skjærer et hull i netthinnen, kan man se gjennom øyet. Hvis du ser veldig nøye etter, kan du se at det kalven ser egentlig er opp-ned. Det kalven ser opp-ned sendes til hjernen, som «snur» bildet slik at kalven ser rett. Midt i netthinnen kan man se «Den gule flekken». Det er et punkt i øyet der alt man ser kommer til. Linsen som er foran den gule flekken, styrer lyset slik at alt lyset treffer flekken. Her spiller rengbuehinnen en rolle. Den styrer hvor mye lys som kommer inn i øyet ved å trekke seg sammen slik at pupillen blir mindre.

89 Modellering Modellering vil si at læreren modellerer skriving for elevene sine Elever og lærer forhandler om hvordan teksten skal bli Gjennom modelleringsprosessen synliggjøres at det å skrive handler om å foreta en rekke valg

90 Rammer for skriving kan være å bruke konkrete støttestillas Skriverammer, startsetninger og tekstbinderarkiv er eksempler på ulike støttestillas eleven kan ta i bruk i skrivinga. Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen.

91 Hvorfor bruke skriverammer? Rammene gjør det lettere å komme i gang med skrivinga Rammene gjør det lettere å se for seg hvordan teksten skal bli til slutt (gir et «bilde» av teksten Rammene gir hjelp til å finne ord som kan uttrykke innholdet og slik gir rammene kognitiv avlastning Rammene gir erfaring med ulike måter å strukturere tekst på, både på heltekstnivå og avsnittsnivå Rammene gir forslag til måter å skape sammenheng i tekst på.

92 We think that.. We have some reasons for this. Our first reason is because Our second reason is Although We think we have shown

93 Setningsstartere som støtte

94 Skriveramme for strukturering av innhold (tematiske avsnitt)

95

96 Det er mye diskusjon om hvorvidt Genteknologi er farlig De som mener at genteknologi er farlig, hevder at Genteknologi er ny teknologi innenfor bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene av enda De mener også at Genteknologien analyserer og foretar endringer på DNA-et til en organisme og dette kan få uante konsekvenser Et annet argument de bruker er at Genteknologi kan misbrukes om det kommer i gale hender Genteknologien kan gi oss svar vi egentlig ikke ønsker å vite Men det er også sterke argumenter eller dokumentasjon i mot disse synspunktene. Disse er at Menneskene har brukt kunnskap om biologi i gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner Genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein som produseres av genmodifiserte bakterier DNA-analyser av blod og hår fra åsted kan oppklare kriminalsaker Gentester kan finne ut om du er bærer av arvelige sykdommer som kan bryte ut senere i livet De hevder også at Genmodifisert mat kan være løsningen på framtidas stor matutfordring «Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og grønt kan fraktes over store avstander uten at det råtner (Wellington og Osborne, 2001) Teksten med logiske koblinger Det er mye diskusjon om hvorvidt genteknologi er farlig. Motstanderne av genteknologi, hevder at dette er farlig fordi dette er ny teknologi innenfor bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene av enda. De sier også at genteknologien analyserer og foretar endringer på DNA-et til en organisme, og dette kan medføre uante konsekvenser. Dessuten kan kunnskapen misbrukes om det kommer i gale hender, samtidig som og vi kan få svar vi egentlig ikke ønsker å få. Men det er også sterke argumenter i mot disse synspunktene. Menneskene har brukt kunnskap om biologi i gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner og genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein som produseres av genmodifiserte bakterier. I tillegg kan DNAanalyser av blod og hår fra et åsted, være med på å oppklare kriminalsaker. På samme måte kan analyser av blod også finne ut om du er bærer av arvelige sykdommer som kan bryte ut senere i livet. Genteknologi kan samtidig være løsningen på framtidas store matutfordring. «Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og grønt kan fraktes over store avstander uten at det råtner. Skriveramme for argumenterende skriving om Bioteknologi Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (LK06 revidert): - Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse Rammen kan og bør utvides/ tilpasses elevenes skriveutviklingsnivå. Gode skrivere kan løsrive seg helt fra rammen: Hvilke etiske problemstillinger ser du for deg ved kloning av dyr? Hvordan kan vi forvalte den nyvunne genteknologien på en god måte? Hvilke fordeler og ulemper er det knyttet til bruk av genmodifisert mat? Hvis det ble aktuelt ville du tatt en gentest for å undersøke om du er disponert for en sykdom senere i livet eller som barna dine kan arve? Hvorfor/ hvorfor ikke? Samme opplegg kan brukes på andre kontroversielle temaer som Bjørn og Ulv i Norge disse også representert på Viten.no

97

98

99 Når kan vi bruke skriverammer? Skriverammer er et nyttig verktøy for elever som strever med å se for seg hele teksten Skriverammer er kanskje spesielt nyttig i planleggingsfasen Skriverammer må aldri reduseres til skjematiske innfyllingsoppgaver All bruk av skriverammer må modelleres av lærer og elevene bør veiledes i bruken av dem Skriverammer er stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

100 Ferdighetsområde kommunisere Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, 2012

101

102 Grunnleggende ferdigheter i LK06 Tydeliggjøre språkopplæringsperspektivet i fagene

103