UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Transkript

1 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, høst 2015 Iris Hansson Myran Marthe Lønnum

2 Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet er Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og Vurdering for læring Modellere og vise metoder for erfaringsdeling og refleksjon Vise hvor ressurser om skriving utarbeidet til Ungdomstrinn i utvikling finnes

3 Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Ressurssenter lokalisert ved lærerhøyskolen i Trondheim Arbeider for å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving, fra barnehage til og med videregående opplæring

4 Vår rolle i Ungdomstrinn i utvikling Utarbeide bakgrunnsdokumenter Utvikle pedagogiske nettressurser Ansvar for ressurslærerskolering Bidra på skoleeier- og skoleledersamlinger Bistå høyskole- og universitetssektoren

5

6

7 The Writing Revolution «So God, let s stop acting like they should just know how to do it!» New Dorp: Eksplisitt opplæring i skriving med vekt på god skriftlig argumentasjon i alle fag. Strykprosenten på nasjonale prøver sank fra 33% til 11% Antallet elever som droppet ut av skolen ble halvert

8

9 Normprosjektet Prosjektet har som mål å utvikle eksplisitte forventningsnormer for skriving og prøve ut disse som grunnlag for skriveopplæring og vurdering. Klare normer for tekstkvalitet, mye og variert skriving i alle fag, samt tydelige tilbakemeldinger til elevene er kjernen i undervisningsoppleggene elevene har vært gjennom. De første resultatene fra prosjektet peker mot at tydelige forventninger til tekstkvalitet og individuelt tilpasset undervisning, gjør at elevene skriver oppsiktsvekkende bedre enn kontrollgruppene.

10 Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

11 Det finnes ikke ett tiltak som er svaret på god skriveopplæring, det er mange elementer som må virke sammen!

12 Fem prinsipper for god skriveopplæring

13 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

14 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». Graham & Perin, 2007

15 SKRIV-prosjektet 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter

16 Tenkeskriving

17 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell. Tenkeskriving Presentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Som forberedelse til muntlig aktivitet - For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte Å samtale med arket er en god metode for å mobilisere forkunnskap og koble elevene på tema.

18 Tenkeskriving om Hva bruker elevene skriving til på din skole?

19 Jeg ser en mann som har kjærlighetssorg. Det vises på utsiden at det gjør vondt på innsiden.

20 Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men det var Kristian som fikk Oda til slutt. Jeg skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for. Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er det så ille? Det er jo bare en dame

21 Å samtale med arket - når kan vi bruke tenkeskriving? Som metode i klasserommet Som metode for deling i kollegiet Som utgangspunkt for samtale Som utgangspunkt for refleksjon Som utgangspunkt for erfaringsdeling

22 «Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger.» (Dysthe mfl., 2010)

23 Å skrive på fagets premisser

24 Grunnleggende ferdigheter og Kunnskapsløftet som Literacy-reform «For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket [ ] fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet.» (Berge, 2005, s. 163)

25 Fagskriving Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser. LK06: Alle lærere er skrivelærere!

26 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

27 Ferdighetene skal utvikles gjennom hele skoleløpet

28 Praktisk, variert og relevant

29 Disseksjon av kalveøye! Dato: Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd. Utstyr: Gjennom det 5x5mm store hullet i netthinnen ut, kan man se inn til glasslegemet. Kalvøye Hansker Skalpell Saks Pinsett Petriskål Rutepapir Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra selve øyet. Her deles øyet i en fremre og bakre del. Fremgangsmåte: Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell, saks og pinsett. Synsnerven bevares. Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen. Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut. Resultat: Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener. Man ser på rutepapiret som ligger under at linsen har en forstørrende funksjon. Elevens naturfagrapport som eksempeltekst

30 Hvor finner du ressurser som er utarbeidet til satsingen?

31 Å lede gode skriveprosesser er vurdering for læring

32 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievment, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007)

33 Christensen, L. S. (2012). Norske stiler. Fortell om en tur

34 Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster

35 Eksempel fra praksis Oppgave: Skriv en tekst med vennskap som tema.

36 Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

37 Hvilke konsekvenser får dette for organisering av tentamen? «Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må jobbe videre med til neste gang.» (Elevsitat)

38 Skolebasert kompetanseutvikling

39 Skolebasert kompetanseutvikling på skriving Forankre forståelse for skriving som grf hos hver enkelt lærer Ufarliggjøre ideen om skriving som grf Det handler om å oppfylle kompetansemålene - skriving som grunnleggende ferdighet er et naturlig redskap ikke noe som kommer i TILLEGG

40 «studier som innebærer utprøving i egen praksis gir best uttelling for utviklingen av lærernes undervisningspraksis og elevenes læring» (Læreres læring, May Britt Postholm)

41 Aksjonslæring i praksis Ny praksis Modellering som svar på bestilling Justering av praksis og ny utprøving - Tenkeskriving - Begrepsdefinisjoner - Skriverammer - Læringsfremmende respons - Modellering av lærer Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet Refleksjon Hva gikk bra? Fordeler? Fag? Når i prosessen? Erfaringsdeling på hovedtrinn

42 Spre kompetansen Erfaringsdeling på plenumsmøter Tipsdelingstavler Ta lærerne på fersken når de gjør noe bra

43 Suksessfaktorer Engasjert rektor Motivert ressurslærer Godt samarbeid med UH Filmer som inspirasjon for refleksjon Tenkeskriving som ufarlig innfallsport for å komme i gang med skriving for alle lærere i alle fag Erfaringsdeling på plenumsmøter skape delingskultur Forpliktende mellomarbeid alle måtte være med Informasjon til foresatte Ryddet tid - ingen andre satsningsområder

44 «En viktig nøkkel til å lykkes i å heve kvaliteten på undervisningen, ligger i skolens evne til å utvikle seg og lære som organisasjon. Og nøkkelen til dette er igjen knyttet til god skoleledelse og lærerprofesjonalitet.» (Eirik Irgens) (

45 Spørsmål til refleksjon Hvordan vil du som leder av utviklingsarbeidet motivere alle lærerne til å være skrivelærere? Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre ressurspersoner i personalet? Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt personale?

46 Kafé-dialog Fire - fem personer rundt hvert bord En person velges som vert Hva vil du som leder av utviklingsarbeidet vektlegge? Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre ressurspersoner i personalet? Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt personale? Bruk tusjen og «duken» aktivt Samtalen skal kunne spores på duken Verdenskafè

47 Lenke til Skrivestien

48 Referanser Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Engeström, Y., R. Miettinen, m.fl., (red.) (1999). Perspectives on Activity Theory. Cambridge, Cambridge University Press Graham, S., & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and hihg school - A report to Carnegie Corporation of New York. Washington, D.C. Alliance for Excellent Education. Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo (red.), Læringsstrategier: søkelys på lærernes praksis (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Oslo: Hentet fra Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Kvithyld, T., Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S ). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Møller, J., Prøitz, T. S., & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009). Oslo: NIFU STEP. Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Utdannings-, & forskningsdepartementet, o. ( ). Stortingsmelding 30 Kultur for læring. Oslo. Udir.no. Vurdering for læring. Hentet fra