Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag"

Transkript

1 Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

2 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted Rolle i satsinga En fritidsinteresse

3 Tenkeskriving Hvorfor er det viktig å satse på språk?

4 Når vi skal arbeide med elevene sin læring og utvikle kunnskap, forståelse og ferdighet i fagene, må vi også arbeide med språk.

5 Å være lese- og skrivelærer En pakke med 3 økter: 1. økt: Å være lese- og skrivelærer i eget fag 2. økt: Kunnskapsutvikling gjennom samtaler 3. økt: Kartlegging av egen og skolens praksis

6 Til den som skal lede arbeidet: Sentrale spørsmål Bruk av pakken Være forberedt og kjenne innholdet godt Ha med utstyr (kopier, pc/prosjektor m. lyd) Sette av tid: 3 økter over tid eller alle samlet? NB! Tid til refleksjon og sluttoppdrag

7 Spørsmål til filmen 1. stopp: Hvordan får praksisfilmen fram at arbeid med språk handler om lesing og skriving i fag? Samtal i grupper

8 Spørsmål til filmen På hvilke måter tenker du at filmen kan utfordre eksisterende praksis i skolen? Samtal i grupper

9

10 Det er mellom øktene utvikling skjer... Hva må til for at dette oppdraget blir gitt verdi og gjennomføres til neste samling?

11 Mellomarbeid Fagsamling Erfaringsdeling og refleksjon

12 God leseopplæring 1. økt: Hva er lesing? 2. økt: Å utvikle engasjement for lesing

13 Lesing er Avkoding X forståelse (Gough & Tunmer, 1986) Reading literacies er evnen til å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet. (Kjærnsli & Olsen 2013)

14 Noen fellestrekk ved spesielt dyktige (lese-)lærere SYSTEMATISK OG KONTINUERLIG ARBEID I KLASSEROMMET God planlegging med klar sammenheng mellom mål, tekst og arbeidsmåte Høy kvalitet på klasseromssamtaler og diskusjoner ved bruk av åpne spørsmål Bredt tekstutvalg, kobling mellom ulike tekster og bruk av tekster Eksplisitt undervisning og modellering i lesestrategier Utvikle ordforråd og aktivere forkunnskaper Lesing som sosial prosess Anmarkrud, Ø. (2007): Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I Bråten, I. (red): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag og Roe, A. (2014): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.

15 Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Oslo: Utdanningsdirektoratet.

16 Oppdrag til neste samling: Ta for deg et fag du underviser i, velg ut 2-3 elever du tenker har forskjellig lesekompetanse og som er representative for klassen. Inkluder en av fokusgruppene. Du skal følge disse nøye i en periode. Legg spesielt merke til hva de gjør når de leser. Hva gjør de før, under og etter at de har lest?

17 God skriveopplæring

18

19

20

21 Hva vinner vi på å sette av tid til å lese og diskutere fagartikler i personalet?

22 Tenkeskriving og presentasjonsskriving

23 Fagspesifikk skriving Hvordan er skriving forskjellig i ulike fag? Hvilke erfaringen har dere med fagspesifikk skriveundervisning? Økt 2: «Skriving på fagenes premisser» Refleksjonsoppgaver Utprøving av fagspesifikk skriving i egen praksis Erfaringsdeling

24 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen 2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

25 Lag en morsom tegneserie på to bilder som forteller om noen som tester ut noe som ikke går så bra.

26

27

28 Å la elevene skrive sammen Å la elevene skrive sammen

29 Lag et dikt uten rim som advarer mot noe og beskriver litt usannsynlige konsekvenser hvis rådet ikke følges.

30 Hal Sirowitz Deformert finger Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk.

31 Hal Sirowitz Deformert finger Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk.

32 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling

33 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens

34 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens

35 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens, Ubehagelig og overdreven løsning

36 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon

37 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon Ubehagelige og sørgelige følger

38 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon Ubehagelige og sørgelige følger Lag en passende tittel

39 Drit i det Ikkje stikk fingeren i jorda, sa Mor. Den kan gro fast og den kan verte skapt om til ei gulrot, og du blir nøydt til å vente til haustinga før du kan trekkje han opp. Og far din vil ete den som råkost til kvelds, og du lyt leite etter restane av fingeren i avføringa hans. Det kan dessutan vere ubehageleg å gå rundt med ein illeluktande finger resten av levetida di, og det hjelper lite å vise resten av verda fingeren, sa Mor. Du kan dessutan drite i å få deg dame.

40

41

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Fem prinsipper for god skriveopplæring Trondheim, 6. februar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fem prinsipper for god skriveopplæring Peter Mørk 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen.

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted

Detaljer

LESING OG SKRIVING I YF

LESING OG SKRIVING I YF LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk FYR-skolering * Oslo 30.11.2015 Ingeborg M. Berge og Rolf Jarl Sjøen * Lesesenteret, UiS og Karmsund vgs Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program tirsdag 20.september Språkløyper Hvordan ta i bruk kompetansehevingspakken? IGP Hva kjennetegner godt språkarbeid i barnehagen?

Detaljer

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta: Skisse over innholdet i pakken: Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner Formål med økta: - Få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS

LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL Skolemøtet for Rogaland, 16.11.18 Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG PLAN FOR ØKTA Hva er lesekompetanse og hva

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018 TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Innhold. Vedlegg

Innhold. Vedlegg Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Stine Guttormsen og

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Foreløpig studieplan. A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Leseopplæring 2 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert XX XX 5. Ikke relevant

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2012-13 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Bruk av LeseLos;

Detaljer

Lesing er... - referanseliste

Lesing er... - referanseliste Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet

Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet Ny nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Strategiens målgrupper Strategiens målgrupper er alle barn og elever, men med et særlig

Detaljer

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole» «Jakten på 2- eren, et godt utgangspunkt for gode og gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom» MAMMA!!!!! Innlegg på rådgiversamling i Bergen 16. april 2013 YES!!! BRYR MEG IKKE! Hvilke faktorer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse

Detaljer

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Dagen i dag Kartlegging Tilrettelegging i klassen:

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk -

Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk - Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk - Bakgrunn I det videre arbeidet med språklig utvikling i Kristiansunds skoler og barnehager har man valgt lærende nettverk som arbeidsmetode og struktur. Om

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen

Detaljer

Fort ferdig eller lurt lest?

Fort ferdig eller lurt lest? Fort ferdig eller lurt lest? En undersøkelse om lekselesing i ungdomsskolen av siri hovda ottesen og aasfrid tysvær En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen

Detaljer

Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43

Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43 INNHOLD Kapittel 1 Hva er norskdidaktikk?... 15 Norskfaget, eleven og norsklæreren... 15 Mellom humaniora og literacy... 16 Hva er fagdidaktikk?... 20 Elevsentrert og læringssentrert undervisning... 24

Detaljer

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Leseopplæring 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner á 15 studiepoeng og kan

Detaljer

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016 TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2012-13 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne

Detaljer

«DET ER STRUKTURANE SOM SKAPER TRYGGLEIK»

«DET ER STRUKTURANE SOM SKAPER TRYGGLEIK» KARI LEIKANGER BUSET «DET ER STRUKTURANE SOM SKAPER TRYGGLEIK» Om leiing av skolebasert kunnskapsutvikling i spenningsfeltet mellom styring, struktur og prosess CARL FREDRIK DONS «VÅR SKULE» 05.02.2019

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2013-14 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Planlegging, prosess & produkt

Planlegging, prosess & produkt MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Leseopplæring 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner á 15 studiepoeng og kan

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Tema Mål fra Skolens strategisk plan Tiltak Elevenes læring -nytt 2015-2016 Elevene er bevisste egen læringsprosess og progresjon. Elevene kan snakke om egen læring og progresjon. Elevene har god egenvurderingskompetanse

Detaljer