Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Transkript

1 Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

2 Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om funksjonell respons Arbeide med å gi respons på en elevtekst

3 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving Fagskriving - lære å skrive - For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

4 Tenkeskriving- tankens fotspor Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord) Umulig å gjøre feil/ alt er lov Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer Hold blyanten i bevegelse Dere får kun 3 minutter Stikkordet er:.. Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

5 Når kan vi bruke tenkeskriving? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å bearbeide tanker og følelser For å få til hyppige skriveaktiviteter Læringslogg I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære tekster og fagtekster - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

6 Skriveopplæring og stilbunker Hvordan kan vi gi elevene funksjonell respons uten vi retter oss i hjel?

7

8 Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg)

9 Etablere formål

10 1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Må gi elevene mulighet til å revidere teksten teksten blir bedre følelse av mestring Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprossesen

11 2. Respons må være selektiv All veiledning er selektiv. Det gjelder også skriveveiledning. Må gi eleven respons på det vi mener han er tjent med Respons som viser vei Balansere positive kommentarer og respons som viser vei

12 3. Respons må være en dialog Ikke ta kontroll over elevteksten Læreren er en kvalifisert veileder Still spørsmål til teksten Hva mener du her? Er det mulig å se saken fra en annen side? Unngå sjangerløs, ufokusert respons Bra flyt! Godt språk Respons kan gjerne være muntlig Snakk om teksten med eleven: For å få innsikt i elevens ståsted og vekstpotensial kan man bygge på elevens egen vurdering av teksten.

13 Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!

14 4. Respons må motivere for revidering Effektivt så lenge eleven ikke oppfatter tekstbearbeiding som en straff (forklarer kanskje hvorfor sluttkommentarer ikke er effektive blir oppfattet som kritikk, ikke hjelp) En elev som reviderer sin tekst skifter mellom rollen som skriver og leser Eleven står i et dialogisk forhold til sin egen tekst og oppnår metaperspektiv på egen skriving

15 5. Respons må være forståelig og læringsfremmende Kommentarene må være forståelige Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke effektiv respons (kan ikke kalles veiledning, fungerer som grunngiving for karakter) Læreren som korrekturleser dreper skrivelysten (dansk studie: lærere retter 65% av kommafeilene, 95% av stavefeilene)

16 Praktisk arbeid med en elevtekst: 1. Finn positive trekk og vekstområder i teksten 2. Hva mangler denne eleven? + -

17 Referanser Kunnskapsløftet: O. Dysthe, F. Hertzberg, T.L. Hoel (2010): Skrive for å lære, Abstrakt forlag Lorentzen, R. og Smidt, J. (red.)(2008): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, J. (red.)(2010): Skriving i alle fag innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Hattie, J & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of Educational Research, Vol. 77, Haugaløkken O.K., L.S. Evensen, F.Hertzberg og H. Otnes (2009) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget Hertzberg, F. (1994): Lærerrespons i Norsklæreren 1, s Rosenberg, A (1997): Ret rimelig!- om skriftlige kommentarer til danske stile. Upublisert speciale, København Universitet. Straub, R. (2000): The student, the text, and the classroom context: A case study of teacher response i Assessing Writing s