Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran

Transkript

1 Skriving som grunnleggende ferdighet Ny GIV v/ Iris Hansson Myran

2 Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring

3 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære - U$orske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving FAGSKRIVING - lære å skrive - For en leser eller ly;er - Formidle tanker - Form og re;skriving er vik<g - Orden Kan alle mestre Behov for mye stø3e

4 Å samtale med arket Ø Ø Ø Utforske og prøve ut tanker Alt er lov: for meg selv, uorden Få fram ideer Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

5 Når kan vi bruke tenkeskriving? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å bearbeide tanker og følelser For å få til hyppige skriveaktiviteter Læringslogg I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære tekster og fagtekster - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

6 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter Å kunne skrive Muntlige ferdigheter Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

7 Fra læreplanmål til kompetansemål L-97 Elevene skal: lære om ulike former for internasjonalt samarbeid, slik som arbeidet i Nordisk råd, Europarådet, EU, og korleis dei verkar på kvardagen vår Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet. bli kjende med, få kunnskap om, høyre om registrere, forklare, beskrive, gjere greie for, presentere, skrive

8 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

9 Hva bruker vi skriving til i skolen? q Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag q Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

10 Meningsfylt skriveopplæring Forskningsprosjektet Skriv viser at formålet med skriving er underkommunisert i norsk skole. Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes? (Jon Smidt)

11 Skrive mye på fagenes premisser

12 Fagskriving q q Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er annerledes enn å skrive i naturfag og matematikk. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. LK06: Alle lærere er skrivelærere!

13 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere Cl å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammensclle informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging?l bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler?lpasset formål og mogaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle ugrykksformer?l gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. DeGe innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kri?sk og variert kildebruk?lpasset formål og mogaker. Teks;yper som har status i faget Skriveprosessen Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig. (s.52)

14 Naturfagsrapport på 1. trinn Jobbe med fagbegreper Hypotesen min er:

15 Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger (Dysthe mfl., 2000)

16 Fagtekst - tema høns Kompetansemål i naturfag: Gjenkjenne og beskrive noen dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Mål: Skrive en beskrivende tekst om høns med ekspertord og avsnitt Bakgrunnskunnskap: Hva vet vi om høns? Emnehjelp: Bøker og felles tekst på smartboard Ekspertord/ begrepsarbeid: Strategier for å lære nye ord Modelltekst og modellering: Lærer viser eksempler og skriveprosessen Skriveramme: Boksskjema hvor ekspertordene klassifiseres Produsere tekst: Elevene skriver egne tekster med utgangspunkt i skriverammen. Her er det viktig med eksplisitt opplæring på ulike områder. Revidering og sluttføring: Lærerrespons/ elevrespons Publisere/dele tekstene med andre

17 Ekspertord som klassen har funnet i teksten:

18 Skriveramme: å sortere ordene

19 Skriverammen brukes som utgangspunkt for egen skriving. Hver rute utgjør ett avsnitt. Art Utseende Adferd

20 Føde Familie Unger

21 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne u3rykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriileg. Det inneber òg å samanlikne og drøie årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriileg. Evne Cl å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne Cl å kunne gje a3 og oppsummere tekstar, Cl å kunne formulere problemscllingar og strukturere drøiande tekst med bruk av kjeldeclvisingar. Oppøving i kri?sk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og scgande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. (s.73)

22 Nytt hovedområde i samfunnsfag Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. (s.72)

23 Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. (Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred)

24 En undersøkelse av fire læreverk i naturfag viser at kun 12 av 173 oppgaver krevde produksjon av sammenhengende tekst. 6 av disse kunne løses muntlig. (Maagerø & Skjelbred, 2010)

25 Å utvikle seg som skriver To og to elever samarbeider om et område Språk An?kken 2014 Arkitektur (demokra?) (demokra?) Demokrati Sport Skole LK06: Finne informasjon om greske og romerske samfunn i an<kken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga 9d. Skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Hvert tema settes sammen til en helhetlig klassetekst.

26 Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. (s.35) Hva er norskfaglige sjangre?

27 Argumenterende skriving i læreplanen Naturfag årstrinn: beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen Naturfag årstrinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

28 Argumenterende skriving «Argument is one of the most powerful genres» Gunther Kress Hvorfor argumenterende skriving? Ø Ø Ø I et demokrati er det viktig å både kunne fremme sin egen argumentasjon og å tåle motpartens argumentasjon. Å argumentere er en ferdighet som må læres! G. Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive argumenterende tekster.

29 Eksempel fra klasserommet Elevoppgave: Skriv et brev til foreldrene dine der du argumenterer for at du fortjener lommepenger/mer lommepenger. Kompetansemål Norsk: skrive argumenterende tekster Samfunnsfag: beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene Gjere greie for kva for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad

30 Hvert argument utgjør e3 avsni3 Utdyping av hvert argument

31

32 Interaktiv skriveramme

33 Skriving som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. (s.41)

34 Skriving i matematikk q Fremmer matematisk resonnering q Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt.

35 Gjør elevene Cl strategiske skrivere

36 Skriving som inspirasjon eller skriving som håndverk?

37 Skrivestrategier «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006)

38 Steve Graham: Writing next (2007) 1. Skrivestrategier (planlegging,revisjon og ferdigstilling) 2. Skrive sammendrag av tekst 3. Samskriving (planlegge, skrive førsteutkast, revidere) 4. Tydelig formål for innholdet og skrivingen

39 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefase Revisjonsfase SluVøringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar Cl? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigsclle teksten?

40 Hensiktsmessige skrivestrategier i de ulike fasene av skriveprosessen

41 Å skrive er å foreta valg Vi må modellere valgene for elevene Eksempel: Skriv ti ulike overskrifter til en tekst Eksempel: Skrive tre ulike innledninger til en tekst: Start med å redegjøre for hva du skal skrive om Start med sitat Start med noe originalt

42 Å la elevene skrive sammen

43 Samskriving q q q q Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

44 Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

45 Skriveopplæring med eksempeltekster

46 Bruk forma?v vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling

47

48 Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

49 Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering

50 Gi rammer som stø3e for elevenes skriving De3e vil Anne Håland og Hege Kjelstad Berg snakke mer om

51 Film: Skrivestrategier q Filmen viser en helhetlig skriveprosess der elevene tar i bruk ulike skrivestrategier ved skriving av fagtekst i samfunnsfag. Snakk med sidemannen: Hvilke strategier tar elevene i bruk i denne filmen? Er dette hensiktsmessige verktøy du kan ta i bruk i din skriveundervisning?

52